foreldre som hysjer på barnet sitt

[Gjest trisikvens]

Du har helt rett i at "småbarns-mas" ofte er svært slitsomt for folk som ikke er vant til det. Enten fordi man ikke har barn selv, eller fordi man har større barn som er over den "fasen."

Grunnen til at jeg (vi) regner med at hun ikke har barn selv, er at de aller fleste som har oppdratt småbarn erfarer at det er høyst NØDVENDIG å hysje på skravlete småunger av og til!

Derfor skinner et litt igjennom at hun bare har observert dette utenifra, og ikke helt kan sette seg inn i hvordan det er å forholde seg til en 2-3 åring i timevis hver eneste dag..

timesvis hverdag:sier du? ja hadde det vært såvel "sukk"

da ville jeg forstått litt mer!

[Gjest trisikvens]

Ok...men lytta de til ham selv om de ba ham snakke lavere? Eller ignorerte de ham? Det er der forskjellen ligger synes jeg...

For to og et halvt år siden fikk jeg høreimplantat og tålte lyder veldig dårlig i starten. Lydene skar seg inn i hodet og det kjentes som tortur for en som alltid har vært så og si døv. Da måtte jeg ofte minne ungene på å prate lavere, men jeg hørte selvsagt alltid på dem når de ville fortelle noe

du er en klok varm kvinne :0)

[Gjest trisikvens]

Det spørs nå i hvilken sammenheng de hysjer på barnet da

Men jeg har erfart at hysjing sjeldent hjelper på så små unger hehe

hehe endelig 1 mama hipp hurra som skjønner! Alder og modenhet er helt avgjørende mener jeg! irettesetting med vennlighet egner seg best i den alderen fra mitt ståsted:o)

[løvinne71]

merkelig! så fort noen sier noe kritisk i forbindelse med oppdragerollen, så hjelpe meg så sinna man blir her da? nå har ikke jeg fortalt den opprinnelige grunnen til det hele..for å si det sånn: barn skal sees og høres, og det klarer dessverre ikke alle.man skylder på tidspress! TID-TID-TID burde man egentlig har barn...når man ikke har tid?

bare lurer

Det er nok ingen som blir sinte. Det er nok heller det at det er litt "komisk" når det skinner så tydelig igjennom at man ikke vet hva man snakker om.

Du hadde nok ikke skrevet dette innlegget hvis du selv var mamma. For da hadde du garantert forstått foreldrenes rolle og reaksjoner mye bedre.

Ja, barn skal både sees og høres. Men ikke hele tiden!!

Det gjelder jo når vi er voksne også. Vi må lære at vi ikke alltid kan være i sentrum, at vi må justere oss etter omstendighetene, og at vi må la andre slippe til.

En pratsom 2-3 åring blir aldri "mettet" på oppmerksomhet uansett hvor mye foreldrene lar ham/henne slippe til.

Så det er en del av oppdrager rollen å lære barnet disse "reglene"

Selvsagt er det ikke riktig å konsekvent hysje på barnet, og aldri høre på hva det har å si. Men jeg tolker det som at du enten har vært vitne til en enkelt episode, eller observert dette barnet og foreldrene en begrenset tid. Derfor vet du kanskje ikke så mye om hvordan dialogen/samspillet generellt er mellom barnet og foreldre?

Kanskje det var 50 gangen den dagen at barnet hadde noe viktig å fortelle, og at foreldrene allerede hadde hørt på 49 av dem?

Apropos tid, så er det jo engang sånn i vårt moderne samfunn, at de aller fleste er nødt til å jobbe og/eller ta seg av andre plikter i tillegg til foreldrerollen. De færreste har anledning til å sette "alt annet" tilside selvom man får barn. Foreldrerollen er slitsom og krevende, særlig når barna er små, Så man blir ofte nødt til gjøre prioriteringer og sette begrensninger, både frivillige og ufrivillige.

Jeg tror de aller fleste foreldre av og til føler at tid og overskudd ikke strekker til, og at de burde ha gjort noe bedre, eller prioritert annerledes.

Hvis bare de som følte at de har "nok" tid skulle satt barn til verden, så ville vi nok opplevd en dramatisk nedgang i befolkningsveksten, tror jeg...

[Gjest Tatjana]

merkelig! så fort noen sier noe kritisk i forbindelse med oppdragerollen, så hjelpe meg så sinna man blir her da? nå har ikke jeg fortalt den opprinnelige grunnen til det hele..for å si det sånn: barn skal sees og høres, og det klarer dessverre ikke alle.man skylder på tidspress! TID-TID-TID burde man egentlig har barn...når man ikke har tid?

bare lurer

Det handler ikke bare om tid, skjønner du. Det handler om at vi som foreldre vil at barna våre skal lære seg å bli "gagns menneske" ;-). Jeg vil at mine barn skal lære seg å fungere sosialt, ta hensyn til andre, vente på tur og følge spillereglene.

Hvis man aldri hysjer ned et barn, hva lærer man barnet da? Jo, at barnet og dets behov for oppmerksomhet går foran absolutt alt: gjester, samtaler mellom foreldrene, andre barn, telefonsamtaler... Noen ganger skravler barn _kun_ fordi de vil ha oppmerksomheten, ikke fordi de har noe viktig å meddele. En av mine kunne stå opp igjen om kvelden etter leggetid for h*n "bare måtte si meg noe". Dette barnet måtte tenke _lenge_ for å komme på noe å si da det kom ut på stua.

Jeg har vært borti barn som ikke lar foreldrene snakke med gjestene, men bryter inn og forteller og skravler hele tiden. Av og til må man vente på tur, og når syns du det er på tide at barn lærer det da?

For øvrig er jeg enig med Togli, hvis de bare ber ham dempe seg litt og så lytter til ham er det overhodet ikke problematisk.

[Gjest trisikvens]

Jeg har ei på 4 med munndiare - og i perioder hysjes hun MYE på...

Det er faktisk ikke ALLTID man trenger å prate...

Når hun glemmer seg og prater høyt, så pleier jeg bare å signalisere til henne at hun må snakke litt lavere, så slipper hun å bli avbrutt i det hun sier...

Men selvom hun har rett til å bli hørt, så har jeg rett til å ikke bli snakket til og måtte svare HELE tiden konstant...

og ikke bli snakket til ( skurrer i mine ører) så sant du ikke forklarer barnet,at nå skal mama gjøre noe annet ..så kan du male eller leke litt for deg selv? hun er tross alt 4 år.hvor vanskelig/lett det er har jeg ingen formening om...barn er så forskjellig :0)

[Gjest togli]

du er en klok varm kvinne :0)

Oj, så hyggelig )