Hvem bør oppdra barna?

[Gjest tenk over]

Mange er selfølgelig med å oppdrar barna ved siden av foreldrene.

Er det egentlig dette så bra? Bør ikke foreldrene være såpass mye sammen med barna sine at det er de som oppdrar barna?

Tenker på min egen barndom. Om min mor kjeftet på meg, så lærte jeg litt uten å bli så såret. Men de gangene jeg ble kjeftet på av andre, som f.eks nabomødre eller av læreren så ble jeg forferdelig såret. Læreren var ofte så sint på meg at jeg mistet til slutt respekten. Jeg var flau i flere år etterpå en liten episode hvor en nabomor kjeftet på meg.

Jeg tenker at mine foreldre burde vært litt flinkere til å fortelle meg rett og galt. Da hadde jeg sluppet desse forferdelige skamfølelsene jeg fikk.

[Mirabell]

''Jeg tenker at mine foreldre burde vært litt flinkere til å fortelle meg rett og galt. Da hadde jeg sluppet desse forferdelige skamfølelsene jeg fikk.''

Du tålte ikke kritikk eller kjeft fra andre, og dine foreldre ga deg hjalp deg heller ikke nok med å takle dette. Var det fordi de ikke hadde nok tid sammen med deg? Og hadde det autmatisk blitt løst ved at de var mer sammen med deg?

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg mener barna min lærer oppdragelse overalt hvor de ferdes i samfunnet og godt er det.

[Gjest harikkenickfortiden]

Jeg mener at det er foreldrene sin oppgave å oppdra sine barn. Jeg har også en far som var så sint nesten alltid. Vi var nesten redde ham. Godt var det at han kun var hjemme i helgene.

Jeg hadde et innlegg for en stund siden om det samme, da skrev jeg om siden det er så mange frekke, uhøflige, respektløse barn og ungdommer i landet, om det kan ha sammenheng med at begge foreldre arbeider. og at barna blir slengt i en barnehage fra de er 9 mnd. Da var det vel to som var enig med meg, og resten mente at barna skulle få oppdragelse både hjemme og i barnehagen.

Når så mange var uenige, så har vi kanskje svaret på det jeg lurte på, siden så mange overlater mye av oppdragelsen til barnehagen.

Men til ditt spørsmål, så mener jeg at så lenge vi er så egoistiske og får barn, så må vi ta jobben med å oppdra dem, og gi dem gode og viktige verdier i livet.

[....AV]

Jeg mener at det er foreldrene sin oppgave å oppdra sine barn. Jeg har også en far som var så sint nesten alltid. Vi var nesten redde ham. Godt var det at han kun var hjemme i helgene.

Jeg hadde et innlegg for en stund siden om det samme, da skrev jeg om siden det er så mange frekke, uhøflige, respektløse barn og ungdommer i landet, om det kan ha sammenheng med at begge foreldre arbeider. og at barna blir slengt i en barnehage fra de er 9 mnd. Da var det vel to som var enig med meg, og resten mente at barna skulle få oppdragelse både hjemme og i barnehagen.

Når så mange var uenige, så har vi kanskje svaret på det jeg lurte på, siden så mange overlater mye av oppdragelsen til barnehagen.

Men til ditt spørsmål, så mener jeg at så lenge vi er så egoistiske og får barn, så må vi ta jobben med å oppdra dem, og gi dem gode og viktige verdier i livet.

Du fratar deg selv all seriøsitet i en slik diskusjon når du kommer med uttrykk som: "slengt i en barnehage fra de er 9 mnd. "

''Når så mange var uenige, så har vi kanskje svaret på det jeg lurte på, siden så mange overlater mye av oppdragelsen til barnehagen.''

Når så mange er uenige med deg, bør du kanskje vurdere om du kanskje tar feil.

[....AV]

Vi mennesker er faktisk flokkdyr. Hvis du ser til andre flokkdyr, er det flokken som oppdrar barna. Foreldrene har hovedansvaret, ja, men de andre rundt barna deltar.

Slik bør det være. Hvis du skal unngå at barna skal bli oppdratt av andre, må du aldri la dem være sammen med andre. Oppdragelse eller sosial læring skjer hele tiden når mennesker er sammen.

Jeg tviler sterkt på at du vil få velfungerende barn hvis du skal hindre dem i å være sammen med andre mennesker enn foreldrene til de er ferdig oppdratt.

[Gjest Ulvinnen]

Det er foreldrene som har hovedansvaret for å oppdra barna. Men det er viktig at barn ikke tror de kan gjøre hva som helst så sant foreldrene er ute av syne. Ser man noen barn som gjør noe galt, f.eks. plage andre barn, så gjør man rett i å gripe inn.

Man trenger ikke nødvendigvis å kjefte. Etter min erfaring er det mye bedre virkning om man sier i fra på en rolig, skikkelig måte.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg mener at det er foreldrene sin oppgave å oppdra sine barn. Jeg har også en far som var så sint nesten alltid. Vi var nesten redde ham. Godt var det at han kun var hjemme i helgene.

Jeg hadde et innlegg for en stund siden om det samme, da skrev jeg om siden det er så mange frekke, uhøflige, respektløse barn og ungdommer i landet, om det kan ha sammenheng med at begge foreldre arbeider. og at barna blir slengt i en barnehage fra de er 9 mnd. Da var det vel to som var enig med meg, og resten mente at barna skulle få oppdragelse både hjemme og i barnehagen.

Når så mange var uenige, så har vi kanskje svaret på det jeg lurte på, siden så mange overlater mye av oppdragelsen til barnehagen.

Men til ditt spørsmål, så mener jeg at så lenge vi er så egoistiske og får barn, så må vi ta jobben med å oppdra dem, og gi dem gode og viktige verdier i livet.

''Jeg har også en far som var så sint nesten alltid''

Så godt da at barna oppdras av mange rundt omkring i samfunnet.Tenk om det _kun_ var den sinna faren din som skulle lære deg å oppføre seg?

[Gjest harikkenickfortiden]

Du fratar deg selv all seriøsitet i en slik diskusjon når du kommer med uttrykk som: "slengt i en barnehage fra de er 9 mnd. "

''Når så mange var uenige, så har vi kanskje svaret på det jeg lurte på, siden så mange overlater mye av oppdragelsen til barnehagen.''

Når så mange er uenige med deg, bør du kanskje vurdere om du kanskje tar feil.

min mening er min mening, det går ikke an å si at jeg tar feil, fordi jeg har lov til å mene det jeg vil. en mening kan aldri bli feil.

og jeg kan gjerne omformulere det jeg skrev; "istedetfor å slenge barne i barnehagen når de er 9 mnd, så leverer foreldrene barna i barnehagen fra de er 9 mnd." Bedre det?

[Gjest harikkenickfortiden]

''Jeg har også en far som var så sint nesten alltid''

Så godt da at barna oppdras av mange rundt omkring i samfunnet.Tenk om det _kun_ var den sinna faren din som skulle lære deg å oppføre seg?

Nå var jeg så heldig å ha en rolig, fornuftig mor. Og jeg mener fortsatt at det er foreldrenes jobb å oppdra, ikke barnehagen eller naboene. Selvfølgelig skal en nabo si fra til barnet hvis det gjør noe galt som ikke foreldrene ser. Men det kaller jeg ikke for å oppdra.

[....AV]

min mening er min mening, det går ikke an å si at jeg tar feil, fordi jeg har lov til å mene det jeg vil. en mening kan aldri bli feil.

og jeg kan gjerne omformulere det jeg skrev; "istedetfor å slenge barne i barnehagen når de er 9 mnd, så leverer foreldrene barna i barnehagen fra de er 9 mnd." Bedre det?

''da skrev jeg om siden det er så mange frekke, uhøflige, respektløse barn og ungdommer i landet, om det kan ha sammenheng med at begge foreldre arbeider. og at barna blir slengt i en barnehage fra de er 9 mnd. ''

Dette kan du jo mene i vei om, men det er faktisk mulig at du helt objektivt tar feil. Du kan ta feil om at flere barn er uhøflige nå enn før, og du kan ta feil når det gjelder årsaken.

Du kan faktisk også ta feil når det gjelder om det er best for barn generelt å være hjemme med foreldrene i stedet for å gå i barnehage, men du kan selvfølgelig ikke ta feil når det gjelder hva som passer best for din familie.

[Gjest Ulvinnen]

Nå var jeg så heldig å ha en rolig, fornuftig mor. Og jeg mener fortsatt at det er foreldrenes jobb å oppdra, ikke barnehagen eller naboene. Selvfølgelig skal en nabo si fra til barnet hvis det gjør noe galt som ikke foreldrene ser. Men det kaller jeg ikke for å oppdra.

''Selvfølgelig skal en nabo si fra til barnet hvis det gjør noe galt som ikke foreldrene ser. Men det kaller jeg ikke for å oppdra.''

Klart at det er en del av oppdragelsen, å få vite hva som er galt å gjøre! Hva mener du at oppdragelse er da, om det å vite hva som er rett og galt ikke er inkludert?

[laban]

Jeg tror ikke grunnen til at mange barn iblant trenger å få klar beskjed fra lærere, naboer eller andre voksne, er at barnas foreldre ikke har forsøkt å oppdra dem.

Barn kommer i alle varianter. Det finnes litt fryktsomme jenter (sikkert noen gutter også) som bare trenger å få reglene forklart én gang, så holder de seg innenfor dem for evig og alltid.

Og så finnes det mange som tester grensene og reglene, omigjen og omigjen, fra den dagen de forstår at foreldrene faktisk ikke har full kontroll over dem når de er ute av syne. Svært mange av dem skikker seg imidlertid når de oppdager at hele samfunnet - barnehagen, skolen, nabolaget, korpset og idrettslaget - har et regelsett med mange fellestrekk som det er nødvendig å holde seg innenfor. Men de vil ofte trenge noen påminnelser fra f.eks. lærere og trenere. Det er bl.a. dette disse verdifulle voksenpersonene er der for.

Det finnes noen helt grenseløse tilfeller også, noen av disse har kanskje "utydelige" foreldre, men ikke nødvendigvis alle. Men de fleste barn er heldigvis innenfor et normalområde som det går an å takle - om nødvendig ved hjelp av andre voksne som tør gi beskjed når det trengs.

[Gjest tenk over]

Vi mennesker er faktisk flokkdyr. Hvis du ser til andre flokkdyr, er det flokken som oppdrar barna. Foreldrene har hovedansvaret, ja, men de andre rundt barna deltar.

Slik bør det være. Hvis du skal unngå at barna skal bli oppdratt av andre, må du aldri la dem være sammen med andre. Oppdragelse eller sosial læring skjer hele tiden når mennesker er sammen.

Jeg tviler sterkt på at du vil få velfungerende barn hvis du skal hindre dem i å være sammen med andre mennesker enn foreldrene til de er ferdig oppdratt.

Selvsagt skal de få være sammen med andre barn.Mine barn er mye sammen med andre barn og jeg vet at en del foreldre oppfordrer barna sine til å ha kontakt med mine barn fordi de er så greie og høflige å ha på besøk. Men det krever selvsagt tid å oppdra barn. Det krever forklaring osv.

[Gjest Nickløsheletia]

Nå var jeg så heldig å ha en rolig, fornuftig mor. Og jeg mener fortsatt at det er foreldrenes jobb å oppdra, ikke barnehagen eller naboene. Selvfølgelig skal en nabo si fra til barnet hvis det gjør noe galt som ikke foreldrene ser. Men det kaller jeg ikke for å oppdra.

Jeg er så glad for at ungene mine lærer av både venner, andre foreldre, lærere, dama på butikken, bussjåføren og alle andre der ute i samfunnet, siden verken mannen min eller jeg er perfekte.

[Mirabell]

''da skrev jeg om siden det er så mange frekke, uhøflige, respektløse barn og ungdommer i landet, om det kan ha sammenheng med at begge foreldre arbeider. og at barna blir slengt i en barnehage fra de er 9 mnd. ''

Dette kan du jo mene i vei om, men det er faktisk mulig at du helt objektivt tar feil. Du kan ta feil om at flere barn er uhøflige nå enn før, og du kan ta feil når det gjelder årsaken.

Du kan faktisk også ta feil når det gjelder om det er best for barn generelt å være hjemme med foreldrene i stedet for å gå i barnehage, men du kan selvfølgelig ikke ta feil når det gjelder hva som passer best for din familie.

''men du kan selvfølgelig ikke ta feil når det gjelder hva som passer best for din familie.''

Man KAN ta feil om dette også, det finnes jo folk som tar dårlige valg... Men jeg er forøvrig helt enig i innlegget ditt :-)

[Gjest harikkenickfortiden]

''Selvfølgelig skal en nabo si fra til barnet hvis det gjør noe galt som ikke foreldrene ser. Men det kaller jeg ikke for å oppdra.''

Klart at det er en del av oppdragelsen, å få vite hva som er galt å gjøre! Hva mener du at oppdragelse er da, om det å vite hva som er rett og galt ikke er inkludert?

Så hvis du har sagt til din nabo-gutt: ikke slå jenta mi. det har du ikke lov til!

mener du da at du har oppdratt barnet? At du er med og oppdrar?

da har vi forskjellige meninger om det, det er iallfall sikkert. Jeg har en søster som var utrolig pirkete på sine tantebarn. hvis de overnattet der, og feks spurte om de kunne få et glass vann, så ble hun nesten sur, fordi hun mente at det kunne de ta uten å mase på henne. og så hev hun seg på telefonen til den som var mor til barnet og fikk ut sin frustrasjon. hvis barna ikke snakket mye, så var det galt, hvis det snakket mye, så var det iallefall galt. Å mene at hun da var med på og oppdra de barna er jeg ikke enig i. og hun ble heller ingen populær tante tilslutt.

[løvinne71]

Jeg tror de fleste barn oppfatter det mye værre å få kjeft eller tilsnakk av andre voksne enn av sine egne foreldre.

Ihvertfall var det sånn for meg, og mange andre som vokste opp for 30 år siden med hjemmeværende mor de første årene, som ikke gikk i barnehage, og dermed hadde mindre kontakt med andre voksne "oppdragere" da jeg var barn.

Jeg husker også at jeg ble skikkelig flau og skamfull hvis andre voksne snakket til meg.

Men jeg kan ikke skylde på dårlig oppdragelse, eller at jeg ikke visste forskjellen på rett og galt. Jeg hadde (har) fornuftige og snille foreldre. Men jeg var ikke nødvendigvis noe "englebarn" av den grunn.

Barn er jo impulsive. Så selvom man er "godt oppdratt" så kan man jo havne i situasjoner der man gjør eller sier noe dumt.

[Gjest harikkenickfortiden]

Selvsagt skal de få være sammen med andre barn.Mine barn er mye sammen med andre barn og jeg vet at en del foreldre oppfordrer barna sine til å ha kontakt med mine barn fordi de er så greie og høflige å ha på besøk. Men det krever selvsagt tid å oppdra barn. Det krever forklaring osv.

Helt enig! Min ene datter hadde en gang en venninne. Faren til denne venninne likte så godt når de to var sammen, fordi min datter var så rolig, og "roet"ned venninnen. De fant aldri på noe tull, han kunne stole 100% på dem. Dessverre så vokste de fra hverandre, og har funnet hver sin venninnegjeng nå. Han har flere ganger sagt til meg at han skulle ønske de hang sammen ennå

[Sør]

min mening er min mening, det går ikke an å si at jeg tar feil, fordi jeg har lov til å mene det jeg vil. en mening kan aldri bli feil.

og jeg kan gjerne omformulere det jeg skrev; "istedetfor å slenge barne i barnehagen når de er 9 mnd, så leverer foreldrene barna i barnehagen fra de er 9 mnd." Bedre det?

''min mening er min mening, det går ikke an å si at jeg tar feil, fordi jeg har lov til å mene det jeg vil. en mening kan aldri bli feil. ''

Det kan godt være din mening, men det betyr ikke at den ikke kan være feil.

Du kan mene at "Gro Harlem Brundtland vant valget i Norge i 2008", men det du mener er feil. Derimot kan du selvsagt mene det så mye du orker.

At det er din mening er derimot selvsagt korrekt, men ganske irrelevant.