Hvem bør oppdra barna?

[Gjest jajamensan]

min mening er min mening, det går ikke an å si at jeg tar feil, fordi jeg har lov til å mene det jeg vil. en mening kan aldri bli feil.

og jeg kan gjerne omformulere det jeg skrev; "istedetfor å slenge barne i barnehagen når de er 9 mnd, så leverer foreldrene barna i barnehagen fra de er 9 mnd." Bedre det?

Ingen av mine venner og bekjente har barn som har startet i barnehagen når de er 9 mnd. De aller fleste har vært rundt 1 år når de har startet

[Liliaceae]

Foreldrene skal selvsagt oppdrag barna sine.

Men barna har ikke vondt å få tilsnakk av andre heller.

Foreldrene er jo ikke sammen med barna til enhver tid, og da synes jeg det er greit at andre kan veilede og irettesette de når jeg ikke er tilstede.

Dette gjelder både barnehage, skole, fritidsaktiviteter og når de er hjemme hos venner/familie.

Jeg gjør det samme med andres barn, og ser ikke noe galt i det.

[Gjest harikkenickfortiden]

''min mening er min mening, det går ikke an å si at jeg tar feil, fordi jeg har lov til å mene det jeg vil. en mening kan aldri bli feil. ''

Det kan godt være din mening, men det betyr ikke at den ikke kan være feil.

Du kan mene at "Gro Harlem Brundtland vant valget i Norge i 2008", men det du mener er feil. Derimot kan du selvsagt mene det så mye du orker.

At det er din mening er derimot selvsagt korrekt, men ganske irrelevant.

Jeg kan mene at jorda er flat, jeg. fakta er noe annet. jeg kan ikke påstå at jorda er flat.. å mene og påstå er to forskjellige ting.

jeg kan mene at jordbær er bedre enn blåbær. det finnes ikke fakta som sier noe annet. du kan ikke si at det er feil av meg å mene det? du kan ha en mening om at blåbær er best, men du kan ikke si at min mening for meg er feil.

hvis jeg mener at det er feil å levere barn i barnehagen før de er fyllt to år, så er det min mening. ingen kan si at min mening er feil der.

[Gjest Nickløsheletia]

Så hvis du har sagt til din nabo-gutt: ikke slå jenta mi. det har du ikke lov til!

mener du da at du har oppdratt barnet? At du er med og oppdrar?

da har vi forskjellige meninger om det, det er iallfall sikkert. Jeg har en søster som var utrolig pirkete på sine tantebarn. hvis de overnattet der, og feks spurte om de kunne få et glass vann, så ble hun nesten sur, fordi hun mente at det kunne de ta uten å mase på henne. og så hev hun seg på telefonen til den som var mor til barnet og fikk ut sin frustrasjon. hvis barna ikke snakket mye, så var det galt, hvis det snakket mye, så var det iallefall galt. Å mene at hun da var med på og oppdra de barna er jeg ikke enig i. og hun ble heller ingen populær tante tilslutt.

''Så hvis du har sagt til din nabo-gutt: ikke slå jenta mi. det har du ikke lov til!

mener du da at du har oppdratt barnet? At du er med og oppdrar?''

Det er opplagt at det ikke er lov å slå og at det er likegyldig hvem som lærer barna det.

''da har vi forskjellige meninger om det, det er iallfall sikkert. Jeg har en søster som var utrolig pirkete på sine tantebarn. hvis de overnattet der, og feks spurte om de kunne få et glass vann, så ble hun nesten sur, fordi hun mente at det kunne de ta uten å mase på henne. og så hev hun seg på telefonen til den som var mor til barnet og fikk ut sin frustrasjon. hvis barna ikke snakket mye, så var det galt, hvis det snakket mye, så var det iallefall galt. Å mene at hun da var med på og oppdra de barna er jeg ikke enig i. og hun ble heller ingen populær tante tilslutt''

Heldigvis er det slik at barn som oss voksne lærer seg å reflktere over god og dårlig oppførsel og dermed kan gjøre seg egne meninger og se forskjell på rett og galt.

Det er en forutsetning at det er flere rundt barnet.

Barnet hadde ikke lært mye om det hadde vært innesperret med mor og far.

[....AV]

Så hvis du har sagt til din nabo-gutt: ikke slå jenta mi. det har du ikke lov til!

mener du da at du har oppdratt barnet? At du er med og oppdrar?

da har vi forskjellige meninger om det, det er iallfall sikkert. Jeg har en søster som var utrolig pirkete på sine tantebarn. hvis de overnattet der, og feks spurte om de kunne få et glass vann, så ble hun nesten sur, fordi hun mente at det kunne de ta uten å mase på henne. og så hev hun seg på telefonen til den som var mor til barnet og fikk ut sin frustrasjon. hvis barna ikke snakket mye, så var det galt, hvis det snakket mye, så var det iallefall galt. Å mene at hun da var med på og oppdra de barna er jeg ikke enig i. og hun ble heller ingen populær tante tilslutt.

Da må nesten du gi oss din definisjon av "å oppdra" slik at vi kan diskutere samme tema.

Et afrikansk ordtak sier at det kreves en hel landsby for å oppdra et barn, dette er altså ingen moderne norsk oppfinnelse.

[Gjest harikkenickfortiden]

Ingen av mine venner og bekjente har barn som har startet i barnehagen når de er 9 mnd. De aller fleste har vært rundt 1 år når de har startet

jeg vet flere som har levert dem i 9 mnd alder. men det vanlige er nok 1 år.

[Gjest harikkenickfortiden]

''Så hvis du har sagt til din nabo-gutt: ikke slå jenta mi. det har du ikke lov til!

mener du da at du har oppdratt barnet? At du er med og oppdrar?''

Det er opplagt at det ikke er lov å slå og at det er likegyldig hvem som lærer barna det.

''da har vi forskjellige meninger om det, det er iallfall sikkert. Jeg har en søster som var utrolig pirkete på sine tantebarn. hvis de overnattet der, og feks spurte om de kunne få et glass vann, så ble hun nesten sur, fordi hun mente at det kunne de ta uten å mase på henne. og så hev hun seg på telefonen til den som var mor til barnet og fikk ut sin frustrasjon. hvis barna ikke snakket mye, så var det galt, hvis det snakket mye, så var det iallefall galt. Å mene at hun da var med på og oppdra de barna er jeg ikke enig i. og hun ble heller ingen populær tante tilslutt''

Heldigvis er det slik at barn som oss voksne lærer seg å reflktere over god og dårlig oppførsel og dermed kan gjøre seg egne meninger og se forskjell på rett og galt.

Det er en forutsetning at det er flere rundt barnet.

Barnet hadde ikke lært mye om det hadde vært innesperret med mor og far.

Hvem i alle dager har skrevet noe om å være innesperret med mor og far?

[Gjest harikkenickfortiden]

Foreldrene skal selvsagt oppdrag barna sine.

Men barna har ikke vondt å få tilsnakk av andre heller.

Foreldrene er jo ikke sammen med barna til enhver tid, og da synes jeg det er greit at andre kan veilede og irettesette de når jeg ikke er tilstede.

Dette gjelder både barnehage, skole, fritidsaktiviteter og når de er hjemme hos venner/familie.

Jeg gjør det samme med andres barn, og ser ikke noe galt i det.

å få tilsnakk er noe helt annet. du er ikke med å oppdra andres barn fordi om du gir et barn tilsnakk. så jeg er helt enig med deg der.

[Gjest harikkenickfortiden]

Jeg tror ikke grunnen til at mange barn iblant trenger å få klar beskjed fra lærere, naboer eller andre voksne, er at barnas foreldre ikke har forsøkt å oppdra dem.

Barn kommer i alle varianter. Det finnes litt fryktsomme jenter (sikkert noen gutter også) som bare trenger å få reglene forklart én gang, så holder de seg innenfor dem for evig og alltid.

Og så finnes det mange som tester grensene og reglene, omigjen og omigjen, fra den dagen de forstår at foreldrene faktisk ikke har full kontroll over dem når de er ute av syne. Svært mange av dem skikker seg imidlertid når de oppdager at hele samfunnet - barnehagen, skolen, nabolaget, korpset og idrettslaget - har et regelsett med mange fellestrekk som det er nødvendig å holde seg innenfor. Men de vil ofte trenge noen påminnelser fra f.eks. lærere og trenere. Det er bl.a. dette disse verdifulle voksenpersonene er der for.

Det finnes noen helt grenseløse tilfeller også, noen av disse har kanskje "utydelige" foreldre, men ikke nødvendigvis alle. Men de fleste barn er heldigvis innenfor et normalområde som det går an å takle - om nødvendig ved hjelp av andre voksne som tør gi beskjed når det trengs.

En helsesøster sa det så passende en gang til meg: det er forskjell på oppdragelse; det er de som oppfører seg fint hjemme, og er rampete blant folk, og så har du de som gjør omvendt. og de som oppfører seg fint blant folk, og er rampete hjemme; de har skjønt det!

[BobbyPeru]

Det er alltid de i enden av gata som bør oppdra barna.

[Holmes]

Uansett hvem som skal oppdra dem eller ikke, det er de som ikke har barn som er flinkest til oppgaven.

[Gjest Nickløsheletia]

Hvem i alle dager har skrevet noe om å være innesperret med mor og far?

Moren din kunne ha vært som faren din, ikke sant?

Dessuten er hun vel ikke feilfri hun heller og kan aldri være til stede overalt.

Et eksempel: Hvis et av mine barn sitter på en full buss og det kommer en gammel dame inn som er dårlig til beins og mitt barn ikke reiser seg, håper jeg at en annen kan si:- Kan du være så snill og reise den for den eldre damen?

[Liliaceae]

å få tilsnakk er noe helt annet. du er ikke med å oppdra andres barn fordi om du gir et barn tilsnakk. så jeg er helt enig med deg der.

Men hva legger du i å oppdra barn da?

All den tid jeg ikke er sammen med barna mine, og de får veiledning og tilsnakk av andre voksne, så er jo det med på å forme de?

[....AV]

Selvsagt skal de få være sammen med andre barn.Mine barn er mye sammen med andre barn og jeg vet at en del foreldre oppfordrer barna sine til å ha kontakt med mine barn fordi de er så greie og høflige å ha på besøk. Men det krever selvsagt tid å oppdra barn. Det krever forklaring osv.

Men hvis du vil unngå at barnet ditt blir kjeftet på av andre voksne, må du ihvertfall passe på at de ikke omgås andre voksne før de er ferdig oppdratt. Det tar gjerne noen år å bli ferdig oppdratt hvis man i det hele tatt blir det. Du kan jo ikke ha gjennomgått enhver situasjon som barna dine kommer opp i på forhånd, dessuten er det ikke sikkert at dine holdninger er sammenfallende med andre voksnes.

Min sønn er generelt en grei og høflig gutt som er likt av de fleste voksne og barn. Likevel finner han på ting vi foreldre ikke har kunnet forutse og dermed ikke lært han.

[Sør]

Jeg kan mene at jorda er flat, jeg. fakta er noe annet. jeg kan ikke påstå at jorda er flat.. å mene og påstå er to forskjellige ting.

jeg kan mene at jordbær er bedre enn blåbær. det finnes ikke fakta som sier noe annet. du kan ikke si at det er feil av meg å mene det? du kan ha en mening om at blåbær er best, men du kan ikke si at min mening for meg er feil.

hvis jeg mener at det er feil å levere barn i barnehagen før de er fyllt to år, så er det min mening. ingen kan si at min mening er feil der.

''jeg kan mene at jordbær er bedre enn blåbær. det finnes ikke fakta som sier noe annet. du kan ikke si at det er feil av meg å mene det? du kan ha en mening om at blåbær er best, men du kan ikke si at min mening for meg er feil.''

Du kan mene at du synes jordbær er bedre enn blåbær. Det går på din personlige preferanse. Hvis noen spionerte på deg og så at du alltid valgte blåbær kunne det gi grunn til å tro at din mening var feil.

Din mening om dette gjelder kun din preferanse. Når man diskuterer ting som "jorden er flat" så kan selvsagt din mening også være feil. Det er ikke feil at det er din mening, men meningen din om jordens form er feil.

[hoppsideisi]

Det er selvsagt foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen. Andre i barns hverdag må jo også veilede, korrigere, sette grenser= oppdra barn når de ikke er sammen med foreldrene. Alt er jo oppdragelse men retningen på oppdragelsen har foreldre ansvar for. Skolen har ikke hovedansvaret men må bidra i løpet av alle de timene barna er på skolen, sfo eller barnehage. Det som er synd med dagens foreldre er at de ofte blander omsorg og oppdragelse og ikke forstår at barna trenger oppdragelse også og ikke bare omsorg.

[Gjest Nickløsheletia]

Det er selvsagt foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen. Andre i barns hverdag må jo også veilede, korrigere, sette grenser= oppdra barn når de ikke er sammen med foreldrene. Alt er jo oppdragelse men retningen på oppdragelsen har foreldre ansvar for. Skolen har ikke hovedansvaret men må bidra i løpet av alle de timene barna er på skolen, sfo eller barnehage. Det som er synd med dagens foreldre er at de ofte blander omsorg og oppdragelse og ikke forstår at barna trenger oppdragelse også og ikke bare omsorg.

''Det som er synd med dagens foreldre er at de ofte blander omsorg og oppdragelse og ikke forstår at barna trenger oppdragelse også og ikke bare omsorg''

Er ikke oppdragelsen en del av omsorgen da? Det mener ihvertfall jeg.

[løvinne71]

å få tilsnakk er noe helt annet. du er ikke med å oppdra andres barn fordi om du gir et barn tilsnakk. så jeg er helt enig med deg der.

Dette koker jo ned til hvordan man definerer ordet "oppdra."

Noen synes dette ordet omfatter det meste som er med på å forme barnets utvikling mht oppførsel og verdisyn. Mens andre forestiller seg mere konkret læring / konkrete handlinger som "oppdragelse."

I min oppfatning er oppdragelse "alt" som som kan bidra til at barna lærer å bli flinke og selvstendige, og til å bli "gode" medmennesker.

[Holmes]

''Det som er synd med dagens foreldre er at de ofte blander omsorg og oppdragelse og ikke forstår at barna trenger oppdragelse også og ikke bare omsorg''

Er ikke oppdragelsen en del av omsorgen da? Det mener ihvertfall jeg.

Enig. Det er omsorgssvikt å ikke oppdra barna sine.

[Gjest Ulvinnen]

Så hvis du har sagt til din nabo-gutt: ikke slå jenta mi. det har du ikke lov til!

mener du da at du har oppdratt barnet? At du er med og oppdrar?

da har vi forskjellige meninger om det, det er iallfall sikkert. Jeg har en søster som var utrolig pirkete på sine tantebarn. hvis de overnattet der, og feks spurte om de kunne få et glass vann, så ble hun nesten sur, fordi hun mente at det kunne de ta uten å mase på henne. og så hev hun seg på telefonen til den som var mor til barnet og fikk ut sin frustrasjon. hvis barna ikke snakket mye, så var det galt, hvis det snakket mye, så var det iallefall galt. Å mene at hun da var med på og oppdra de barna er jeg ikke enig i. og hun ble heller ingen populær tante tilslutt.

''Så hvis du har sagt til din nabo-gutt: ikke slå jenta mi. det har du ikke lov til!

mener du da at du har oppdratt barnet? At du er med og oppdrar?''

Da har jeg ikke oppdratt nabogutten, men jeg er MED PÅ å oppdra ham, ja. Selvsagt er jeg med på å oppdra nabogutten når jeg forteller ham hvilke regler som gjelder, hva han kan og ikke kan gjøre når han er hos meg.

Jeg spør igjen: Hva legger du i oppdragelse?