Hjelp til samvær!!!!????

[MorTil3små]

Jeg har hovedomsorg til 3 små barn etter 2 harde runder i retten. Det er veldig vanskelig å forholde seg til faren til barna,da han til stadighet ikke forholder seg til avtalte samvær og "krever" både det ene og det andre.

Jeg forlot han etter et langt og vanskelig samliv og det føles som han fortsatt vil straffe meg for dette. Han har en meget bra betalt jobb, mens jeg har vært hjemmeværende i mange år pga vår felles forståelse om at dette var det beste for barna. Nå mener han selvsagt at det beste for barna er 50/50,noe jeg har motsatt meg siden bruddet,da den minste var under ett år og ble ammet. Dette fikk jeg ingen forståelse for. Jeg kunne fortalt mye mer, men nå trenger jeg hjelp til avvikling av samvær.

Far har barna på utvidet helgesamvær,men det er ikke alltid dette passer han pga jobb, og jeg stiller opp.

Han har fått sitt førstevalg for sommerferien,men siden har han meldt ifra at han ikke kan ha barna i 3 uker likevel,pga jobb. Jeg har funnet meg i det også,men nå er det nok! Hans siste sprell er at han ikke kan ha barna på ferie i de 2 ukene heller, men at de må i barnehage og sfo! Jeg har selvsagt meldt ifra i barnehagen om at barna skulle ha ferie de 3 ukene han opprinnelig hadde ønske om,men nå ser det ut til at barna ikke får ferie fra barnehagen. Jeg har ferie de samme 3 ukene som barnas far,noe som er avtalt på min arbeidsplass for lenge siden.

Siden jeg nå skal flytte,tenkte jeg det var godt med noen uker barnefri siden jeg har dem mesteparten av tiden. Og jeg vil jo at barna skal ha jevnlig kontakt med sin far.

Han viser ingen vilje til å forstå at jeg har en jobb å ta hensyn til mtp ferier m.m. Han har alltid gjort som han har hatt lyst til gjennom hele samlivet,da jeg som sagt har vært hjemmeværende med barna.

Vi bor på hans hjemsted,og jeg har ingen familie her som kan støtte meg.

Håper noen andre aleneforeldre kan svare meg på dette.

Vennlig hilsen fortvilt alenemor...

[mariaflyfly]

Har egentlig ikke noe særlig klokt å komme med, annet enn at du må sørge for å kunne dokumentere ALT av e-poster o.l. der den opprinnelige samværsavtalen brytes. Men dette veit du sikkert fra før av...

Hva med å ta en prat med din advokat igjen og høre hans/hennes mening om situasjonen?

[200eek]

Var alenemor til fler i mange, mange år jeg også. Med en mann som var rimelig sær og som skippet samvær og ordnet og styret. Delt til egen vinning, dels på pur faenskap

Jeg hadde heller ikke særlig familie å støtte meg til. Jeg endte opp med å ha dem all tid han ikke hadde dem, selv

Du har veldig små barn, du har ingen familie rundt deg. Er det på tide å bytte beitemarker? Hva med å flytte til et annet sted hvor du har mer familie og venner slik at du kan få flere å lene deg på, og da tenker jeg ikke primært på barnevakt men du trenger støtte, venner, kaffegjester, et eget liv

Et liv som ikke blir veldig forstyrret selv om barnas far er full i faen

Skjønner at dette med jobb gjør ting vanskelig for de fleste men du har jo ikke så dårlig tid. Jeg hadde begynt å gå på arbeidskontoret i blant jeg, sett på jobber der i landet hvor jeg ønsket å flytte, søkt på de jeg synes var spennende

Ja, det er trist når samvær med far ikke kan opprettholdes. Men jeg har lært at noen ganger må vi bare gi litt slipp og tenke på alles beste og ikke bare på far/barn. Barn har det ikke godt de heller når de gjentatte ganger blir "sviktet av far". Tenk på det. Har de ikke større forventninger, så blir de heller ikke skuffet!

[MorTil3små]

Var alenemor til fler i mange, mange år jeg også. Med en mann som var rimelig sær og som skippet samvær og ordnet og styret. Delt til egen vinning, dels på pur faenskap

Jeg hadde heller ikke særlig familie å støtte meg til. Jeg endte opp med å ha dem all tid han ikke hadde dem, selv

Du har veldig små barn, du har ingen familie rundt deg. Er det på tide å bytte beitemarker? Hva med å flytte til et annet sted hvor du har mer familie og venner slik at du kan få flere å lene deg på, og da tenker jeg ikke primært på barnevakt men du trenger støtte, venner, kaffegjester, et eget liv

Et liv som ikke blir veldig forstyrret selv om barnas far er full i faen

Skjønner at dette med jobb gjør ting vanskelig for de fleste men du har jo ikke så dårlig tid. Jeg hadde begynt å gå på arbeidskontoret i blant jeg, sett på jobber der i landet hvor jeg ønsket å flytte, søkt på de jeg synes var spennende

Ja, det er trist når samvær med far ikke kan opprettholdes. Men jeg har lært at noen ganger må vi bare gi litt slipp og tenke på alles beste og ikke bare på far/barn. Barn har det ikke godt de heller når de gjentatte ganger blir "sviktet av far". Tenk på det. Har de ikke større forventninger, så blir de heller ikke skuffet!

Takk for svar!Jeg har allerede prøvd å flytte hjem til sikker jobb og billig bolig,men da stevnet han meg for retten og fikk midlertidig hovedomsorg for alle 3!Jeg måtte så vente i 9 mnd før jeg fikk barna tilbake igjen i lagmannsretten. Mor har visst ingen rettigheter lenger...

Nå gjør han alt så vanskelig for meg igjen for å provosere fram en ny flytting(vet at dette høres paranoid ut,men jeg kjenner han dessverre altfor godt...).

Når han skaper problemer mtp samvær forventer han at jeg skal rydde opp fordi det er jo jeg som har hovedomsorg...

[MorTil3små]

Har egentlig ikke noe særlig klokt å komme med, annet enn at du må sørge for å kunne dokumentere ALT av e-poster o.l. der den opprinnelige samværsavtalen brytes. Men dette veit du sikkert fra før av...

Hva med å ta en prat med din advokat igjen og høre hans/hennes mening om situasjonen?

Takk for svar,jeg må nok bare se på det første året som en test, men fortsetter denne galskapen så må jeg nok flytte for barnas skyld. De forstår mer enn vi voksne antar,selv om jeg aldri har sagt noe negativt om deres far til dem. De finner selv ut en dag hva som har skjedd. Når de blir store nok til å forstå kan jeg ikke lenger dekke over hva deres far har gjort...jeg er redd for at han skyver dem fra seg,men det er faktisk hans problem. Det nytter ikke å snakke med han uten at beskyldningene hagler...

[Gjest togli]

Har dere vært til megling? Uansett ville jeg bedt om megling på nytt (det er gratis) for å få en avtale ned på papiret. Når far evt bryter denne avtalen så har du konkrete bevis for at han ikke følger opp som han skal. Det vil kanskje gjøre det lettere for deg å ha muligheten til å flytte med barna?

[MorTil3små]

Har dere vært til megling? Uansett ville jeg bedt om megling på nytt (det er gratis) for å få en avtale ned på papiret. Når far evt bryter denne avtalen så har du konkrete bevis for at han ikke følger opp som han skal. Det vil kanskje gjøre det lettere for deg å ha muligheten til å flytte med barna?

Jeg har konkrete bevis på at han bryter avtalen. Vi har en dom som har fastsatt hans samvær,men han turer fortsatt fram som om han bestemmer alt. Han sier fra seg samvær og lager problemer,så forventer han at jeg skal rydde opp fordi jeg har hovedomsorg! Så foreslår han delt omsorg,for da kan vi snakke mer om samvær! Jeg har blitt advart av mange som mener han har psykopatisk trekk, men det er selvsagt vanskelig å bevise. Han har terrorisert meg i flere år psykisk,men er for smart til å slå. Det hadde vært enkelere med fysisk vold,for da hadde jeg blitt trodd av barnevernet m.fl. Jeg vet at selv psykiatere vegrer seg for å behandle psykopater,da de er mestere i å manipulere...

[Lillemus]

Liten praktisk ting bare: barnehagen forlanger vel at barna skal ha minst 3 ukers sammenhengende fri i løpet av sommeren?

Utover det håper jeg du har en god advokat å støtte deg til for denne fyren høres ikke ut til å skulle hatt ansvaret for barn overhodet, ikke i en meget kort tidsperiode engang.

[Gjest harikkenickfortiden]

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg og barna, når han lover å hente dem og ikke kommer. Men foreløpig har jeg bare et råd: drit i ham! Bruk energien din til å kose deg med barna, istedetfor å irritere deg over ham! Det virker jo som om du helst ikke ville at han skulle ha dem 50/50, så glem ham.

Husk, du er priviligert som har barn, og du som er den stabile av dere to. Ikke mas på ham, kos deg med barna.

Det er bare mitt råd, en kan ikke tvinge noen til å ha samvær, men en har ikke lov å nekte noen å ha samvær.

[mariaflyfly]

Takk for svar!Jeg har allerede prøvd å flytte hjem til sikker jobb og billig bolig,men da stevnet han meg for retten og fikk midlertidig hovedomsorg for alle 3!Jeg måtte så vente i 9 mnd før jeg fikk barna tilbake igjen i lagmannsretten. Mor har visst ingen rettigheter lenger...

Nå gjør han alt så vanskelig for meg igjen for å provosere fram en ny flytting(vet at dette høres paranoid ut,men jeg kjenner han dessverre altfor godt...).

Når han skaper problemer mtp samvær forventer han at jeg skal rydde opp fordi det er jo jeg som har hovedomsorg...

Jeg kom på en ting: Har du en skikkelig god advokat? Høres ut som om du kan ha bruk for det snart igjen.

[Gjest togli]

Jeg har konkrete bevis på at han bryter avtalen. Vi har en dom som har fastsatt hans samvær,men han turer fortsatt fram som om han bestemmer alt. Han sier fra seg samvær og lager problemer,så forventer han at jeg skal rydde opp fordi jeg har hovedomsorg! Så foreslår han delt omsorg,for da kan vi snakke mer om samvær! Jeg har blitt advart av mange som mener han har psykopatisk trekk, men det er selvsagt vanskelig å bevise. Han har terrorisert meg i flere år psykisk,men er for smart til å slå. Det hadde vært enkelere med fysisk vold,for da hadde jeg blitt trodd av barnevernet m.fl. Jeg vet at selv psykiatere vegrer seg for å behandle psykopater,da de er mestere i å manipulere...

Ikke lett det der :-/

Hva med å ta en skikkelig samtale med barnevernet for å høre hvordan du bør gå fram? Si at du trenger hjelp og vær så ærlig som mulig!

[MorTil3små]

Liten praktisk ting bare: barnehagen forlanger vel at barna skal ha minst 3 ukers sammenhengende fri i løpet av sommeren?

Utover det håper jeg du har en god advokat å støtte deg til for denne fyren høres ikke ut til å skulle hatt ansvaret for barn overhodet, ikke i en meget kort tidsperiode engang.

Hei,barnehagen forlanger ikke 3 ukers ferie,men de anbefaler det for barnas skyld. Jeg skal prøve så godt jeg kan slik at de får iallefall 2 ukers ferie. Har advokat,ja, men denne fyren er ikke god...

[MorTil3små]

Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg og barna, når han lover å hente dem og ikke kommer. Men foreløpig har jeg bare et råd: drit i ham! Bruk energien din til å kose deg med barna, istedetfor å irritere deg over ham! Det virker jo som om du helst ikke ville at han skulle ha dem 50/50, så glem ham.

Husk, du er priviligert som har barn, og du som er den stabile av dere to. Ikke mas på ham, kos deg med barna.

Det er bare mitt råd, en kan ikke tvinge noen til å ha samvær, men en har ikke lov å nekte noen å ha samvær.

Helt enig:-) Men jeg har jo behov for litt alenetid også. Det var ett av hans hovedpoeng for å ha barna slik at "jeg skulle få tid for meg selv"! Haha,han sier hva som helst, men i praksis gjør han det motsatte... er redd for at han faktisk skyver barna fra seg når de en dag forstår hva som skjer...

Det er svært vanskelig for meg å planlegge noe som helst,da han til stadighet sier fra seg samvær på kort varsel...men alt går vel over, jeg kan iallefall håpe på det...

[MorTil3små]

Jeg kom på en ting: Har du en skikkelig god advokat? Høres ut som om du kan ha bruk for det snart igjen.

Ja,heldigvis,jeg må nok ha et møte med han snart.

[MorTil3små]

Ikke lett det der :-/

Hva med å ta en skikkelig samtale med barnevernet for å høre hvordan du bør gå fram? Si at du trenger hjelp og vær så ærlig som mulig!

Barnevernet har vært inne i bildet før,men han er så sjarmerende og kan manipulere hvem som helst. Jeg trodde faktisk at de var trent til å gjennomskue sånne som han,men nei... De kan vel ikke se noe skade i at barna er mer hos meg enn avtalt. Dessuten skal det mye til for at de tror meg,siden vi er i en konfliktfylt situasjon. Men jeg har jo mange e-mail og sms som beviser det jeg sier.

[Gjest togli]

Barnevernet har vært inne i bildet før,men han er så sjarmerende og kan manipulere hvem som helst. Jeg trodde faktisk at de var trent til å gjennomskue sånne som han,men nei... De kan vel ikke se noe skade i at barna er mer hos meg enn avtalt. Dessuten skal det mye til for at de tror meg,siden vi er i en konfliktfylt situasjon. Men jeg har jo mange e-mail og sms som beviser det jeg sier.

Minner meg om en slektning som opplevde noe av det samme mht samlivsbrudd med en mann som siden fant seg en psykopatkjæreste :-/

Hmm, snakke med advokat og ta med alle bevisene dine?

[MorTil3små]

Minner meg om en slektning som opplevde noe av det samme mht samlivsbrudd med en mann som siden fant seg en psykopatkjæreste :-/

Hmm, snakke med advokat og ta med alle bevisene dine?

Ja,det er snart ingen annen utvei,men må nok vente en stund til så jeg ikke blir oppfattet som hysterisk...opplever til stadighet at mødre som kjemper for barna sine er egosentriske,mens fedre blir hedret,uansett sinnstilstand...

[Gjest togli]

Ja,det er snart ingen annen utvei,men må nok vente en stund til så jeg ikke blir oppfattet som hysterisk...opplever til stadighet at mødre som kjemper for barna sine er egosentriske,mens fedre blir hedret,uansett sinnstilstand...

Det er mulig du har litt rett i det...

Jeg står midt i startgropa på en skilsmisseprosess selv og er utrolig glad for at jeg valgte "riktig" pappa til barna mine! Ser ut som vi vil greie å få til et godt samarbeid og det er utrolig viktig akkurat nå!

Lykke til!!

[Gjest harikkenickfortiden]

Helt enig:-) Men jeg har jo behov for litt alenetid også. Det var ett av hans hovedpoeng for å ha barna slik at "jeg skulle få tid for meg selv"! Haha,han sier hva som helst, men i praksis gjør han det motsatte... er redd for at han faktisk skyver barna fra seg når de en dag forstår hva som skjer...

Det er svært vanskelig for meg å planlegge noe som helst,da han til stadighet sier fra seg samvær på kort varsel...men alt går vel over, jeg kan iallefall håpe på det...

du skriver at du trenger alenetid. alenetid kan du ha når barna sover. jeg er gift, og har aldri hatt alenetid. en mor som blir enke har aldri alenetid. har aldri skjønt at noen trenger mer alenetid enn de har når barna sover eller er på skolen o.l. vi får da barn for å være sammen med dem alltid?

kjenner en dame som ble tvunget til skilsmisse av barnevernet. samtidig klarte hun det kunststykket å bli gravid igjen med mannen som hun skulle skilles fra. samtidig som hun er veldig nedfor, går til psykolog og greier.

barnevernet ordnet det så slik at hun får avlastning hver tredje helg, og dekket barnehage til de to eldste, senere tredjemann også. og hun leverer dem så tidlig så mulig, og henter dem i siste liten. jobber ikke, har aldri gjort det. og hun klarer ikke oppdra dem, det sier både broren hennes og de fleste nære. men det er jo ikke rart, for det er ikke mye hun ser til dem.

nei, kos deg alt du kan. vær klippen i dine barns liv, og vær stolt av det!

[Sør]

du skriver at du trenger alenetid. alenetid kan du ha når barna sover. jeg er gift, og har aldri hatt alenetid. en mor som blir enke har aldri alenetid. har aldri skjønt at noen trenger mer alenetid enn de har når barna sover eller er på skolen o.l. vi får da barn for å være sammen med dem alltid?

kjenner en dame som ble tvunget til skilsmisse av barnevernet. samtidig klarte hun det kunststykket å bli gravid igjen med mannen som hun skulle skilles fra. samtidig som hun er veldig nedfor, går til psykolog og greier.

barnevernet ordnet det så slik at hun får avlastning hver tredje helg, og dekket barnehage til de to eldste, senere tredjemann også. og hun leverer dem så tidlig så mulig, og henter dem i siste liten. jobber ikke, har aldri gjort det. og hun klarer ikke oppdra dem, det sier både broren hennes og de fleste nære. men det er jo ikke rart, for det er ikke mye hun ser til dem.

nei, kos deg alt du kan. vær klippen i dine barns liv, og vær stolt av det!

''barnevernet ordnet det så slik at hun får avlastning hver tredje helg, og dekket barnehage til de to eldste, senere tredjemann også. og hun leverer dem så tidlig så mulig, og henter dem i siste liten. jobber ikke, har aldri gjort det. og hun klarer ikke oppdra dem, det sier både broren hennes og de fleste nære. men det er jo ikke rart, for det er ikke mye hun ser til dem.''

Er det så vanskelig for deg å forstå at noen trenger mer alenetid enn andre, og at moren du nevner kanskje ikke makter mer enn hun gjør?