Hjelp til samvær!!!!????

[Gjest hold ut]

For det første stemmer det at det ikke er noe du kan gjøre med fars uberegnelighet. Man kan som løvinne71 si at han burde føle ansvar, men når han ikke gjør det, hva da? Nekter han å hente barna kan du ikke dumpe dem på trappen hans.

Så innstill deg først som sist på at han er upålitelig, det sparer deg for skuffelser.

Angående ferien så har jeg tenkt litt. Hvis jeg var deg, ville jeg skåret igjennom og tatt barna selv. Kan han ikke gi dem ferie fra barnehage og sfo så kan han ikke ha dem heller. Det er ditt ansvar som barnas hovedomsorgsperson å sørge for at de får ferie. Så ta dem i ferieukene dine, og tilby ham noen andre uker. Han skal jo ikke ha ferie med dem uansett.

Det blir det trøbbel av, sier du? Det blir det nok. Han blir sint. Men hva kan han gjøre? Ingen rett vil gi ham omsorgen fordi han ikke fikk hindret at barna hans får ferie. Så lenge du tilbyr ham like mye tid en annen gang er du trygg.

[Lillemus]

http://www.pbl.no/no/Ofte-stilte-sporsmal/Barnehagedrift/Foreldre-i-barnehagen/Barnas-ferie/

Fant denne, den sier jo det meste

Så den enkelte barnehage kan forlange at barna har fri 4 uker i løpet av året om de nedfeller det i sine egne vedtekter, men det er ikke omfattet av verken arbeidsmiljø- eller barnehageloven. Rart og trist synes jeg, det er da like viktig for de små å ha ferie!

[MorTil3små]

For det første stemmer det at det ikke er noe du kan gjøre med fars uberegnelighet. Man kan som løvinne71 si at han burde føle ansvar, men når han ikke gjør det, hva da? Nekter han å hente barna kan du ikke dumpe dem på trappen hans.

Så innstill deg først som sist på at han er upålitelig, det sparer deg for skuffelser.

Angående ferien så har jeg tenkt litt. Hvis jeg var deg, ville jeg skåret igjennom og tatt barna selv. Kan han ikke gi dem ferie fra barnehage og sfo så kan han ikke ha dem heller. Det er ditt ansvar som barnas hovedomsorgsperson å sørge for at de får ferie. Så ta dem i ferieukene dine, og tilby ham noen andre uker. Han skal jo ikke ha ferie med dem uansett.

Det blir det trøbbel av, sier du? Det blir det nok. Han blir sint. Men hva kan han gjøre? Ingen rett vil gi ham omsorgen fordi han ikke fikk hindret at barna hans får ferie. Så lenge du tilbyr ham like mye tid en annen gang er du trygg.

Takk,nå fikk jeg noe å tenke på. Det er barnas behov som kommer først,så hvis han ikke kan garantere at de får ferie de 2 ukene de skal være hos han,da må jeg ha dem selv.

[Persille1365381127]

Så den enkelte barnehage kan forlange at barna har fri 4 uker i løpet av året om de nedfeller det i sine egne vedtekter, men det er ikke omfattet av verken arbeidsmiljø- eller barnehageloven. Rart og trist synes jeg, det er da like viktig for de små å ha ferie!

Jepp. Og jeg er helt enig.

Men jeg har oppdaget flere ting som dette i det siste, eksempelvis om at det ikke er noen lov om at man skal ha redningsvest i nærheten av vann. Eller hvor mange barn/voksne som skal være i forhold til hverandre på tur. Slik ting som egentlig burde vært regulert.

[PieLill]

Hei og takk for svar:-) Jeg har faktisk ved et par anledninger sagt nei,fordi han sier ifra på kort varsel og jeg har vært bortreist.

Men hans hovedpoeng hver gang, er at jeg har hovedomsorg og at han kan si ifra seg samvær når det måtte passe han... Barna har ikke merket noe ennå,da jeg er flink til å skjerme de. Jeg må bare leve med at han ikke er til å stole på,er bare sjeleglad jeg kom meg ut av forholdet! Barna vil selvsagt forstå mer når de blir eldre, og da kan de jo si ifra selv også.

Han ville jo ta fra meg hovedomsorgen,men klarer ikke å ha dem på utvidet helgesamvær engang! Hvis han hadde fått hovedomsorg,ville han ha brukt meg som barnevakt i tide og utide,og jeg hadde selvsagt sagt ja for å være så mye som mulig med barna! Han selv prioriterer å jobbe framfor å være med barna,det viktige for han er antall overnattinger pga bidrag.

Han ser på bidrag som "lønn" til mitt livsopphold, og det finner han seg ikke i. Han vet ikke hvor mye det koster å ha barn,da jeg alltid har tatt meg av hus og barn under samlivet.

Han har lurt seg unna bidrag siden bruddet,men nå må han heldigvis betale for seg!

''Men hans hovedpoeng hver gang, er at jeg har hovedomsorg og at han kan si ifra seg samvær når det måtte passe han...''

Dette fantastiske standpunktet bør du skaffe deg skriftlig og overlevere til advokat, om du ikke alt har gjort det.

''Barna har ikke merket noe ennå,da jeg er flink til å skjerme de.''

Veldig bra. Pass bare på at du ikke skjermer så mye at du får skylda for det pappa gjør. Barna må ikke tro at du har hindret dem i å treffe faren når det i realiteten er han som har slappfisket ut.

Gjør han dette fordi han ikke bryr seg eller som en strategi i å terrorisere deg under tommelen sin?

mvh

[PieLill]

Takk,nå fikk jeg noe å tenke på. Det er barnas behov som kommer først,så hvis han ikke kan garantere at de får ferie de 2 ukene de skal være hos han,da må jeg ha dem selv.

Jeg trodde faktisk at tre uker sammenhengende ferie var lovpålagt. Mange barnehager ville steilet om man begynte å rote slik.

mvh

[MorTil3små]

''Men hans hovedpoeng hver gang, er at jeg har hovedomsorg og at han kan si ifra seg samvær når det måtte passe han...''

Dette fantastiske standpunktet bør du skaffe deg skriftlig og overlevere til advokat, om du ikke alt har gjort det.

''Barna har ikke merket noe ennå,da jeg er flink til å skjerme de.''

Veldig bra. Pass bare på at du ikke skjermer så mye at du får skylda for det pappa gjør. Barna må ikke tro at du har hindret dem i å treffe faren når det i realiteten er han som har slappfisket ut.

Gjør han dette fordi han ikke bryr seg eller som en strategi i å terrorisere deg under tommelen sin?

mvh

Hei og takk for svar:-)

Han gjør dette for å terrorisere meg,vil fortsatt hevne seg fordi jeg gikk fra han...

Han prøver å vise meg hvor vanskelig det blir for meg å ha hovedomsorg,slik at jeg skal føle at jeg ikke strekker til eller blir så sliten at jeg skal be på mine knær om delt omsorg! Han har ikke forstått at hvis jeg en dag skal VURDERE delt omsorg,så må vi kunne samarbeide! Det er helt uaktuellt slik han oppfører seg...

Jeg har dessverre allerede tatt på meg skylda for ting som skjer/ikke skjer...vil ikke at ungene skal vite hvilken drittsekk pappaen deres er. Jeg regner med at de finner det ut selv når de er gamle nok til å takle sannheten...

Jeg er den kjipe,strenge,oppdragende mammaen, mens pappaen gir dem godteri i hytt og vær... de griner ikke av den grunn, har ennå ikke opplevd at de griner og vil til pappaen...

De kan selvsagt si at de savner han, og da spør jeg om de vil ringe,så er det ok.

[PieLill]

Hei og takk for svar:-)

Han gjør dette for å terrorisere meg,vil fortsatt hevne seg fordi jeg gikk fra han...

Han prøver å vise meg hvor vanskelig det blir for meg å ha hovedomsorg,slik at jeg skal føle at jeg ikke strekker til eller blir så sliten at jeg skal be på mine knær om delt omsorg! Han har ikke forstått at hvis jeg en dag skal VURDERE delt omsorg,så må vi kunne samarbeide! Det er helt uaktuellt slik han oppfører seg...

Jeg har dessverre allerede tatt på meg skylda for ting som skjer/ikke skjer...vil ikke at ungene skal vite hvilken drittsekk pappaen deres er. Jeg regner med at de finner det ut selv når de er gamle nok til å takle sannheten...

Jeg er den kjipe,strenge,oppdragende mammaen, mens pappaen gir dem godteri i hytt og vær... de griner ikke av den grunn, har ennå ikke opplevd at de griner og vil til pappaen...

De kan selvsagt si at de savner han, og da spør jeg om de vil ringe,så er det ok.

Ingen grei situasjon.

''Jeg har dessverre allerede tatt på meg skylda for ting som skjer/ikke skjer...vil ikke at ungene skal vite hvilken drittsekk pappaen deres er.''

Men det har du vel tenkt å slutte med umiddelbart. Greit å pakke ting inn i bomull og blomster, men ikke at barna tror at du er drittsekken. Det du forteller dem bør være ca sant, også med hensyn på ansvar. Mest riktig overfor dem. Dessuten tar du skylda for for mye, vil du til slutt få skylda. Og de tror du er drittsekken.

mvh

[Gjest X-alenemor]

Har vært i nøyaktig samme situasjon, og det er ingenting å gjøre med. Her var det en far som stadig vekk brøt avtaler, som jeg da måtte bøte på for ikke å såre ungene. Noe de etterhvert selvfølgelig gjennomskuet. Han kunne ikke ha dem for han var blakk, da måtte jeg selvfølgelig ut med 500 kr til mat for den helga. Og det sier man jo ikke nei til når han står på døra og ungene gleder seg til samvær. En gang tømte jeg kjøkken og kjøleskapet og satt uten mat selv hele helga, fordi jeg ikke hadde penger selv. Etterhvert kunne han ikke den helga og ikke den helga, fordi JEG krevde så mye bidrag. Dengang var det fastsatt av Staten.

Etterhver skaffet jeg meg en notatbok, hvor jeg skrev ned ALT, med dato og klokkeslett. Inngåtte avtaler og brudd på avtaler, telefonsamtaler, kopi av sms osv, og sendte rekommanderte brev som jeg tok kopi av først o.l.

Til slutt døde samværet ut av seg selv og mine nå voksne barn har ikke sett sin far på mange år.

Skjønner godt behovet for alenetid, man trenger det. Men i mitt tilfelle var det ingen avlastning i det hele tatt på mange år. Du må bare instille deg på å planlegge alt med tanke på at det skal kunne gjøres om på uten for mye "krøll" og ikke gjøre avtaler etter avtaler som dere gjør dere imellom. Trøst deg heller med at du skal være glad og stolt over at du har kommet deg vekk fra denne mannen. Og om noen år sitter du der og savner alt livet med alle ungene rundt deg, og med alt for mye alenetid. Det er tøft mens det står på, men i etterkant er det du som sitter igjen med gevinsten i form av unger som forstår hva du har gjort for dem, og gleden over at du har gjort ditt beste for dine barn. Lykke til.