lar du ungen din hylskrike i butikken?

[Attekattenoa]

Jeg kunne nok vurdert å la han hyle. Hvis vi var på Ikea eller ett annet sted vi hadde reist ett stykke for å handle, så hadde jeg nok ikke reist hjem i første omgang. Først ville jeg selvfølgelig prøvd å godsnakke/distrahere, men hvis det utviklet ser til en maktkamp ville jeg nok latt han hyle, og han ville i hvert fall ikke blitt premiert (ved å gi etter) for slik oppførsel. Jeg ville helt sikkert vært flau, men ønsket om å vinne den kampen hadde nok vært viktigere.

Nå har heldigvis guttungen aldri slått seg vrang i en butikk.

[morsan]

Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hatt hylskrikende unge i butikk, men antar at jeg ville ha roet ned evt forflyttet ungen.

[morsan]

Nå er mine heldigvis ferdig med hylskriking i butikken, men den gang vi hadde det problemet, fjernet vi oss raskt fra åstedet.

Overhørte en mor her forrige uke, som kommenterte at hvis de i butikken ikke orket å høre på unger som skriker så burde de skaffe seg en annen jobb. Det synes jeg var litt respektløst overfor de butikkansatte.

''Det synes jeg var litt respektløst overfor de butikkansatte.''

Enig.

[morsan]

Hei,har opplevd det samme som deg:-) Hvis man er skikkelig streng første gang,da lærer ungen at det ikke nytter å skrike neste gang...

Jeg bryr meg ikke når andres unger skriker,synes det er verre(for barna) at foreldrene gir etter...og stakkars foreldrene NESTE gang de skal i butikken...

Jeg trøster meg med at det ikke er mine barn som skriker:-)

Men hvorfor har ikke flere butikker barnepass her i landet????

Forstår ikke butikkjedene at foreldre vil kjøpe mer dersom de får ro på seg....?

Det samme gjelder for kafeer,Norge er et molboland i så måte...

''synes det er verre(for barna) at foreldrene gir etter..''

Hvis et barn hyler f eks fordi det vil ha godteri: På hvilken måte synes du foreldrene har "gitt etter" dersom de resolutt bærer ungen ut av butikken?

[MorTil3små]

''synes det er verre(for barna) at foreldrene gir etter..''

Hvis et barn hyler f eks fordi det vil ha godteri: På hvilken måte synes du foreldrene har "gitt etter" dersom de resolutt bærer ungen ut av butikken?

Tror du har misforstått meg... jeg mener når foreldrene gir etter og gir barnet det som barnet vil ha.

[morsan]

Tror du har misforstått meg... jeg mener når foreldrene gir etter og gir barnet det som barnet vil ha.

...men det har jo ikke vært nevnt som tema i denne tråden?

[Gjest oversetteren]

Ja,det er et godt triks! Gjør avtaler med barna på forhånd,og hvis de bryter avtalen må du gjennomføre konsekvensen! I mitt tilfelle, går vi rett ut av butikken og kjører hjem = kjedelig for barna....

Fritt oversatt:

Lillaceae har opplevd at barnet slo seg vrang, og måtte bære det hylende ut av butikken.

MorTil3små har gjort det samme, men plages forøvrig ikke av at andres barn står og hyler i butikken. Hun synes det er bedre at de står og hyler, enn at foreldrenen gir etter og gir barnet det det vil ha for at det skal slutte å hyle. For da vil det bli enda verre neste gang.

[Katt-ja]

Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hatt hylskrikende unge i butikk, men antar at jeg ville ha roet ned evt forflyttet ungen.

''Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hatt hylskrikende unge i butikk, men antar at jeg ville ha roet ned evt forflyttet ungen.''

Skriver under på den... Jeg har ikke hatt sånne hylskrikende unger i offentligheten, jeg. Men, nå skal det sies at jeg sjelden dro dem med i butikker med mindre de faktisk trengte å være med....

[jubalong70]

Har du barn selv?

Om man som forelder skulle la barnet få viljen sin når det hylskriker i butikken, så er det den perfekt oppskrift på å få barn som hylskriker i butikken hver gang

[Maximia]

''Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hatt hylskrikende unge i butikk, men antar at jeg ville ha roet ned evt forflyttet ungen.''

Skriver under på den... Jeg har ikke hatt sånne hylskrikende unger i offentligheten, jeg. Men, nå skal det sies at jeg sjelden dro dem med i butikker med mindre de faktisk trengte å være med....

Jeg tror det er veldig vanlig at foreldre ikke tar med barna på butikken med mindre det er tvungende nødvendig. Jeg synes det er lite unger å se på nærbutikken.

[jubalong70]

http://vilduhapose.blogspot.com/2010/01/mer-om-barn.html

Se videoen nederst.

LOL!!! Et godt eksempel på oppførselen til et barn som er vant til å skrike seg til viljen sin

[Katt-ja]

Jeg tror det er veldig vanlig at foreldre ikke tar med barna på butikken med mindre det er tvungende nødvendig. Jeg synes det er lite unger å se på nærbutikken.

Kanskje ikke så mange på nærbutikken, men på kjøpesentrene synes jeg at det er en del unger som er lei av butikker....

[tzatziki1365380058]

Ærlig talt så er dette et konstruert problem. Jeg vanker mye i butikker og på kjøpesentre, og hylskrikende unger opplever jeg så sjelden at jeg har 0 problem med å akseptere foreldres behov for å oppdra ungen, og dermed verken gi seg, bestikke eller stikke av, de få gangene de skjer.

Hvordan skulle barn lære å oppføre seg ute blant folk, hvis de aldre var med ut blant folk, og dersom uakseptabel atferd ble "belønnet" på et eller annet vis?

Mine unger er for store til å lage drama i butikkene nå, og de gjorde det sjelden da de var små også. Husker kanskje en gang for hver omtrent, og grunnen til at det ikke ble fler, var vel at de lærte første gang at jeg ikke gav meg, og det ikke kom noe godt ut av det.

Og nei, jeg tok ikke først og fremst hensyn til folk rundt de få gangene det skjedde. Jeg tok først og fremst hensyn til oppdragerforpliktelsen jeg hadde.

Når det er sagt, jeg har aldri latt ungene skrike uten å forsøke å snakke fornuft med dem, ev. ved å fjerne dem fra "åstedet". Jeg ønsker jo ikke å plage folk. Men jeg har aldri vært panisk, og feks løpt ut med skrikende barn før jeg fikk betalt, eller noe sånt.

Og jeg unngikk å ha med barna i butikkde da de var "på det verste" av trass og utålmodighet.

[tzatziki1365380058]

I stedet for at butikker skal tilby barnepass foreslår jeg at foreldre oppdrar barna slik at det går an å ta dem med på handletur. Det virker som om mange mener at det er alle andres jobb å ta vare på barna deres...

Men for at de skal kunne oppdras til å oppføre seg på handletur, så må de faktisk være med på handletur....

[Gjest hyl og skrik]

Ærlig talt så er dette et konstruert problem. Jeg vanker mye i butikker og på kjøpesentre, og hylskrikende unger opplever jeg så sjelden at jeg har 0 problem med å akseptere foreldres behov for å oppdra ungen, og dermed verken gi seg, bestikke eller stikke av, de få gangene de skjer.

Hvordan skulle barn lære å oppføre seg ute blant folk, hvis de aldre var med ut blant folk, og dersom uakseptabel atferd ble "belønnet" på et eller annet vis?

Mine unger er for store til å lage drama i butikkene nå, og de gjorde det sjelden da de var små også. Husker kanskje en gang for hver omtrent, og grunnen til at det ikke ble fler, var vel at de lærte første gang at jeg ikke gav meg, og det ikke kom noe godt ut av det.

Og nei, jeg tok ikke først og fremst hensyn til folk rundt de få gangene det skjedde. Jeg tok først og fremst hensyn til oppdragerforpliktelsen jeg hadde.

Når det er sagt, jeg har aldri latt ungene skrike uten å forsøke å snakke fornuft med dem, ev. ved å fjerne dem fra "åstedet". Jeg ønsker jo ikke å plage folk. Men jeg har aldri vært panisk, og feks løpt ut med skrikende barn før jeg fikk betalt, eller noe sånt.

Og jeg unngikk å ha med barna i butikkde da de var "på det verste" av trass og utålmodighet.

da handler vi neppe i samme butikk.

[Gjest belønning nok for noen det]

Ja,det er et godt triks! Gjør avtaler med barna på forhånd,og hvis de bryter avtalen må du gjennomføre konsekvensen! I mitt tilfelle, går vi rett ut av butikken og kjører hjem = kjedelig for barna....

Mitt barn hadde syntes det var belønning å dra fra butikken før jeg var ferdig å handle - det er jo kjedelig å være med på å handle mat f.eks. Så å ta ungen under armen å dra hjem er jo en belønning det, de slipper jo å være mer i butikken den dagen.

[løvinne71]

Da barna var små, var vi veldig konsekvente på å ikke la dem skrike eller slå seg vrange i butikker eller andre "offentlige" steder.

Vi har aldri heldigvis sjelden opplevd å ha barn som får direkte "raserianfall"

Men litt trass og sutring har vi selvsagt opplevd. Og vår "strategi" var å bære dem resolutt ut i bilen hvis det var tilløp til at de ble vrange å vanskelige å ha med å gjøre.

Så måtte de vente der til vi var ferdige med ærendet.

(En av oss holdt seg selvsagt i nærheten av bilen, og vi var aldri lenge borte)

Etterhvert holdt det lenge å "true" med å plassere dem i bilen, så tok de seg sammen og oppførte seg greit til vi var ferdige.

Jeg irriterer meg også over illskrikende unger på offentlige steder. Men jeg vet jo at foreldrene ikke alltid har mulighet til å forhindre det, eller gjøre noe med det.

[tzatziki1365380058]

da handler vi neppe i samme butikk.

Eller vi har forskjellig perspektiv...

[Lillemus]

Nå er mine heldigvis ferdig med hylskriking i butikken, men den gang vi hadde det problemet, fjernet vi oss raskt fra åstedet.

Overhørte en mor her forrige uke, som kommenterte at hvis de i butikken ikke orket å høre på unger som skriker så burde de skaffe seg en annen jobb. Det synes jeg var litt respektløst overfor de butikkansatte.

''Overhørte en mor her forrige uke, som kommenterte at hvis de i butikken ikke orket å høre på unger som skriker så burde de skaffe seg en annen jobb. Det synes jeg var litt respektløst overfor de butikkansatte.''

Det var sikkert den samme mora som meget fornærmet løp på dør hos meg da jeg høflig opplyste om at ungene hennes ikke fikk løpe rundt omkring i biblioteket... "Da må vi gå vi! Da kan vi ikke være her!" sa hun snurt og borte var de.

[Lillemus]

Ja,det er et godt triks! Gjør avtaler med barna på forhånd,og hvis de bryter avtalen må du gjennomføre konsekvensen! I mitt tilfelle, går vi rett ut av butikken og kjører hjem = kjedelig for barna....

''Gjør avtaler med barna på forhånd,og hvis de bryter avtalen må du gjennomføre konsekvensen! I mitt tilfelle, går vi rett ut av butikken og kjører hjem = kjedelig for barna....''

*hehe* Leste en gang om en mor som skulle på ferie med sine to barn og _visste_ på forhånd at det kom til å bli krangling i baksetet. Hun ga klar beskjed om at dersom de begynte å krangle kom hun til å snu og kjøre rett hjem!

Bilen ble pakket og de dro ivei. De hadde ikke kommet mange minutter avgårde før krangelen var i full gang, mor snudde bilen og kjørte rett hjem og avlyste tilsynelatende hele ferien.

Det ungene ikke visste var at ferieturen ikke begynte før helga etter. *hehe* Men da var det rolig i bilen også!