lar du ungen din hylskrike i butikken?

[MorTil3små]

''Gjør avtaler med barna på forhånd,og hvis de bryter avtalen må du gjennomføre konsekvensen! I mitt tilfelle, går vi rett ut av butikken og kjører hjem = kjedelig for barna....''

*hehe* Leste en gang om en mor som skulle på ferie med sine to barn og _visste_ på forhånd at det kom til å bli krangling i baksetet. Hun ga klar beskjed om at dersom de begynte å krangle kom hun til å snu og kjøre rett hjem!

Bilen ble pakket og de dro ivei. De hadde ikke kommet mange minutter avgårde før krangelen var i full gang, mor snudde bilen og kjørte rett hjem og avlyste tilsynelatende hele ferien.

Det ungene ikke visste var at ferieturen ikke begynte før helga etter. *hehe* Men da var det rolig i bilen også!

Hehe,den var god:-) Skal huske det til neste biltur:-)

[trollemor;o)]

bra å høre !

Ja, jeg hater det når unger (eller i realiteten foreldrene ) ødelegger feks en konsert, en konfirmasjonsgudstjeneste, vielse eller hva det nå måtte være. TA MED DE HYLENDE UNGENE UT!!! ingen er interessert i å høre på de!

Neida, den var ikke til deg, men til alle som forhåpentligvis lar ungene hyle i slike situasjoener;o)

[BobbyPeru]

Ja.

[frosken]

Jeg kan ikke huske sist jeg opplevde en hylskrikende unge i butikken.

De få gangene det skjer, så er jeg vel mest tilbøyelig til å tenke at det er bra foreldrene ikke gir etter for press.

[Sofline]

Jeg kan faktisk ikke huske å ha opplevd en hylskrikende unge i butikken. Og hvis jeg skulle gjort det ville jeg ha syntes mer synd på foreldrene enn meg, og akseptert deres ønske om ikke å gi etter for tåpelige krav, heller ikke på offentlig sted (unger lærer fort).

[laban]

Jeg tror ikke det er noe fasitsvar på hva foreldrene tenker i slike situasjoner. Men jeg tror de fleste ikke er opptatt av å demonstrere noe som helst, bare av å bli ferdige så fort de kan. Det er vel noen ganger man bare ikke kan droppe hele handleturen for å tilfredsstille omgivelsene, men blir nødt til å gjøre seg ferdig. Er man alene med barnet, er det jo ikke alltid bare å gå ut heller, hvis man har kommet omtrent til kassa.

Noen ganger hyles det også nettopp fordi foreldrene forsøker å ta hensyn, f.eks. fordi toåringen ikke får lov til å bruke en halvtime på å legge alle matvarene på båndet siden køen er såpass lang idag, men må nøye seg med bleiepakka og kjeksen. Det kan gå greit mange ganger, men plutselig er det galt den dagen ungen er litt sliten...

Hvis du ser foreldre som ikke forsøker å roe et barn som har "klikket helt", har de nok erfaringer som tilsier at det bare er å gjøre vondt verre hvis de snakker til barnet så lenge anfallet varer.

Hvis jeg ser / hører slike situasjoner selv, er jeg bare glad det ikke er meg. Jeg tåler da å høre både rasende barn og barn som skriker fordi de f.eks. har slått seg, i noen minutter. Jeg slipper jo å ta dem med meg hjem.

Mine egne barn har stort sett bare vært med og kjøpt mat da de var små, og det har gått greit. Ingen av oss betrakter kjøpesentre som noe naturlig utfluktsmål - kanskje bortsett fra tenåringsjenta, som heldigvis har handlet på egen hånd i mange år nå.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg tror ikke det er noe fasitsvar på hva foreldrene tenker i slike situasjoner. Men jeg tror de fleste ikke er opptatt av å demonstrere noe som helst, bare av å bli ferdige så fort de kan. Det er vel noen ganger man bare ikke kan droppe hele handleturen for å tilfredsstille omgivelsene, men blir nødt til å gjøre seg ferdig. Er man alene med barnet, er det jo ikke alltid bare å gå ut heller, hvis man har kommet omtrent til kassa.

Noen ganger hyles det også nettopp fordi foreldrene forsøker å ta hensyn, f.eks. fordi toåringen ikke får lov til å bruke en halvtime på å legge alle matvarene på båndet siden køen er såpass lang idag, men må nøye seg med bleiepakka og kjeksen. Det kan gå greit mange ganger, men plutselig er det galt den dagen ungen er litt sliten...

Hvis du ser foreldre som ikke forsøker å roe et barn som har "klikket helt", har de nok erfaringer som tilsier at det bare er å gjøre vondt verre hvis de snakker til barnet så lenge anfallet varer.

Hvis jeg ser / hører slike situasjoner selv, er jeg bare glad det ikke er meg. Jeg tåler da å høre både rasende barn og barn som skriker fordi de f.eks. har slått seg, i noen minutter. Jeg slipper jo å ta dem med meg hjem.

Mine egne barn har stort sett bare vært med og kjøpt mat da de var små, og det har gått greit. Ingen av oss betrakter kjøpesentre som noe naturlig utfluktsmål - kanskje bortsett fra tenåringsjenta, som heldigvis har handlet på egen hånd i mange år nå.

''Hvis du ser foreldre som ikke forsøker å roe et barn som har "klikket helt", har de nok erfaringer som tilsier at det bare er å gjøre vondt verre hvis de snakker til barnet så lenge anfallet varer''

Plutselig kom jeg på hvordan det var å ta buss med et slitent barnehagebarn:)

[laban]

''Hvis du ser foreldre som ikke forsøker å roe et barn som har "klikket helt", har de nok erfaringer som tilsier at det bare er å gjøre vondt verre hvis de snakker til barnet så lenge anfallet varer''

Plutselig kom jeg på hvordan det var å ta buss med et slitent barnehagebarn:)

Ja, ikke sant? Med bare ståplasser, kanskje.

Det var trikk i vårt tilfelle. Minstemann elsket heldigvis alle slags transportmidler. Men han kunne grine av skuffelse når vi måtte gå av...

[Gjest GA]

Jeg tror ikke det er noe fasitsvar på hva foreldrene tenker i slike situasjoner. Men jeg tror de fleste ikke er opptatt av å demonstrere noe som helst, bare av å bli ferdige så fort de kan. Det er vel noen ganger man bare ikke kan droppe hele handleturen for å tilfredsstille omgivelsene, men blir nødt til å gjøre seg ferdig. Er man alene med barnet, er det jo ikke alltid bare å gå ut heller, hvis man har kommet omtrent til kassa.

Noen ganger hyles det også nettopp fordi foreldrene forsøker å ta hensyn, f.eks. fordi toåringen ikke får lov til å bruke en halvtime på å legge alle matvarene på båndet siden køen er såpass lang idag, men må nøye seg med bleiepakka og kjeksen. Det kan gå greit mange ganger, men plutselig er det galt den dagen ungen er litt sliten...

Hvis du ser foreldre som ikke forsøker å roe et barn som har "klikket helt", har de nok erfaringer som tilsier at det bare er å gjøre vondt verre hvis de snakker til barnet så lenge anfallet varer.

Hvis jeg ser / hører slike situasjoner selv, er jeg bare glad det ikke er meg. Jeg tåler da å høre både rasende barn og barn som skriker fordi de f.eks. har slått seg, i noen minutter. Jeg slipper jo å ta dem med meg hjem.

Mine egne barn har stort sett bare vært med og kjøpt mat da de var små, og det har gått greit. Ingen av oss betrakter kjøpesentre som noe naturlig utfluktsmål - kanskje bortsett fra tenåringsjenta, som heldigvis har handlet på egen hånd i mange år nå.

Jepp, sånn var min eldste som toåring. Snakka jeg til ham hylte han bare enda mer.

Men akkurat i butikken tok jeg ham nok med ut før jeg lot ham hyle seg ferdig.

[Gjest harikkenickfortiden]

da jeg leste overskriften din, så trodde jeg du mente spedbarn. Jeg er så lei av å komme inn på butikker der nesten nyfødte babyer skriker av full hals, uten at moren ser ut til å ha tenkt å trøste dem. Jeg får vondt av slike barn. Og kan ikke skjønne hvorfor de absolutt må dra med disse søte små på butikken, så sant de har en mann hjemme da. Disse mødrene kan umulig tenke over hvor sårt det er for andre å høre denne gråten....

[Gjest winda]

Når barna mine har prøvd å skrike seg til å få ting på butikken har jeg konsekvent båret dem ut og satt dem i bilen. De oppførte seg meget pent etterhvert :-)

[Glimtipper]

da jeg leste overskriften din, så trodde jeg du mente spedbarn. Jeg er så lei av å komme inn på butikker der nesten nyfødte babyer skriker av full hals, uten at moren ser ut til å ha tenkt å trøste dem. Jeg får vondt av slike barn. Og kan ikke skjønne hvorfor de absolutt må dra med disse søte små på butikken, så sant de har en mann hjemme da. Disse mødrene kan umulig tenke over hvor sårt det er for andre å høre denne gråten....

Spedbarn som gråter slik, gråter stort sett etter mat. Om man ammer er det for det første ikke bare-bare å la babyen bli igjen hjemme, da de kan bli sultne brått. For det andre er ikke alle komfortable med å rulle ut puppen midt i grønnsaksavdelingen, så de må vente til de har fått handlet og betalt.

[Liliaceae]

Ja, jeg hater det når unger (eller i realiteten foreldrene ) ødelegger feks en konsert, en konfirmasjonsgudstjeneste, vielse eller hva det nå måtte være. TA MED DE HYLENDE UNGENE UT!!! ingen er interessert i å høre på de!

Neida, den var ikke til deg, men til alle som forhåpentligvis lar ungene hyle i slike situasjoener;o)

Helt enig.

Det er noe av det verste jeg vet og utrolig respektløst av foreldrene å ikke ta barn som hyler og vræler ut.

Foreldrene eller de som er sammen med barnet bør jo så absolutt tenke på at dette ene barnet ødelegger opplevelsen for alle de andre.

[Gjest hyl og skrik]

da jeg leste overskriften din, så trodde jeg du mente spedbarn. Jeg er så lei av å komme inn på butikker der nesten nyfødte babyer skriker av full hals, uten at moren ser ut til å ha tenkt å trøste dem. Jeg får vondt av slike barn. Og kan ikke skjønne hvorfor de absolutt må dra med disse søte små på butikken, så sant de har en mann hjemme da. Disse mødrene kan umulig tenke over hvor sårt det er for andre å høre denne gråten....

Jeg er vel mer lydsensitiv enn andre, så jeg blir nok mer forstyrret av å høre på det. De burde kanskje hatt noe hørselsvern til kundene på samme måte som handlekurvene?

[Glimtipper]

Jeg er vel mer lydsensitiv enn andre, så jeg blir nok mer forstyrret av å høre på det. De burde kanskje hatt noe hørselsvern til kundene på samme måte som handlekurvene?

Jeg kan være ekstremt lydsensitiv, på grunn av PTSD. Men jeg skjønner da at andre folk må leve, selv om jeg blir stressa. Så om det blir for mye bråk så går jeg et annet sted. Om jeg må bli værende av en eller annen grunn, så har jeg alltid øreplugger tilgjengelig i veska.

[Gjest Dolores77]

da jeg leste overskriften din, så trodde jeg du mente spedbarn. Jeg er så lei av å komme inn på butikker der nesten nyfødte babyer skriker av full hals, uten at moren ser ut til å ha tenkt å trøste dem. Jeg får vondt av slike barn. Og kan ikke skjønne hvorfor de absolutt må dra med disse søte små på butikken, så sant de har en mann hjemme da. Disse mødrene kan umulig tenke over hvor sårt det er for andre å høre denne gråten....

Som oftest når spedbarn gråter er det pga de er sultne og vil ha pupp, og ikke alltid så lett å dra frem puppen overalt.

Ikke alle spedbarn vil ta flaske heller.

Jeg stressa veldig med dette da min var liten,

passa på å amme rett før butikken,

hadde med smokk og greier, flaske ville hun ikke ha, men plutselig ville hun ha mer og slo seg skikkelig vrang, hadde vel et snev av kolikk og...

var utrøstelig. Kanskje klarte jeg å distrahere henne noen få minutter, men så slo hun seg vrang igjen, hjalp ikke holde henne oppe og bysse heller!

[Maximia]

Spedbarn som gråter slik, gråter stort sett etter mat. Om man ammer er det for det første ikke bare-bare å la babyen bli igjen hjemme, da de kan bli sultne brått. For det andre er ikke alle komfortable med å rulle ut puppen midt i grønnsaksavdelingen, så de må vente til de har fått handlet og betalt.

Jeg synes det er et hav av mellomting mellom å ta frem puppen mellom grønnsakshyllene og la barnet skrike uten at det ser ut til at mor bryr seg. Jeg tåler å høre spedbarn skrike av full hals, men tåler ikke å se at mor ikke ser ut til å bryr seg. Heldigvis har jeg ikke opplevd det så mange ganger.

[Mrs. Wallace]

De gangene en av ungene min har stått og hylskreket i butikken fordi han/hun ikke har fått viljen sin, har jeg som regel tatt ungen under armen og forlatt stedet. Så står vi utenfor (helst et skikkelig kjedelig sted) og gjør ingenting til barnet har roet seg.

[Gjest håper jeg.]

Ja, mine barn har ettet tur hatt raserianfall i butikken. De vi ha godteri, men jeg gir ikke etter. Er så vant til ungeskrik at det ikke gjør meg noe. Hva andre synes bryr jeg meg ikke om. Det er snakk om to eller tre ganger så skjønner barna at dette ikke nytter og så er det aldri mer.

Jeg handler alene og det med å gå ut med barn i bilen som står langt borte fra handlesenteret, det er ikke aktuelt. Derfor må jeg gjøre meg ferdig med et event. hylende barn.

Babyer som skriker må ofte ha mat, og da nytter ingenting annet der og da. Så det er ikke foreldrene det er noe galt med, omgivelsene må ha tiltro til at man gjør så godt man kan. Du vil ha andre syn på settingen når du selv en gang kommer i samme situasjon.

[tzatziki1365380058]

Jeg synes det er et hav av mellomting mellom å ta frem puppen mellom grønnsakshyllene og la barnet skrike uten at det ser ut til at mor bryr seg. Jeg tåler å høre spedbarn skrike av full hals, men tåler ikke å se at mor ikke ser ut til å bryr seg. Heldigvis har jeg ikke opplevd det så mange ganger.

En venninne av meg som hadde kolikkbarn, som gråt 22 timer i døgnet, sa at å ignorer gråten var den eneste måten å overleve på. De kunne uansett ikke forhindre at babyen gråt.

Det virker jo ubarmhjertig, men jeg skjønner det faktisk. Bedre å ignorere gråten enn å ende opp med å kaste ungen i veggen.

Nå betyr det selvfølgelig ikke at de mødrene du har sett, har vært kolikk-mammaer. Men jeg tenker alltid på min venninne når jeg, en sjelden gang, ser slike "ignorerende mødre". .