lar du ungen din hylskrike i butikken?

[Glimtipper]

En venninne av meg som hadde kolikkbarn, som gråt 22 timer i døgnet, sa at å ignorer gråten var den eneste måten å overleve på. De kunne uansett ikke forhindre at babyen gråt.

Det virker jo ubarmhjertig, men jeg skjønner det faktisk. Bedre å ignorere gråten enn å ende opp med å kaste ungen i veggen.

Nå betyr det selvfølgelig ikke at de mødrene du har sett, har vært kolikk-mammaer. Men jeg tenker alltid på min venninne når jeg, en sjelden gang, ser slike "ignorerende mødre". .

Jeg har også dager med jenta mi, 8 uker, hvor jeg rett og slett bare må ignorere henne for å få handlet mat, hentet gutten min på skolen osv. Det er ingen vits i å ta henne ut av vogna/bæreselen, for hun gråter uansett hva vi gjør.

Tror leksa er at man ikke skal være for rask med å anta. Det er mange faktorer i en situasjon.

[Lula]

''Overhørte en mor her forrige uke, som kommenterte at hvis de i butikken ikke orket å høre på unger som skriker så burde de skaffe seg en annen jobb. Det synes jeg var litt respektløst overfor de butikkansatte.''

Det var sikkert den samme mora som meget fornærmet løp på dør hos meg da jeg høflig opplyste om at ungene hennes ikke fikk løpe rundt omkring i biblioteket... "Da må vi gå vi! Da kan vi ikke være her!" sa hun snurt og borte var de.

Og godt var det, at hun faktisk forlot åstedet. De får holde seg hjemme hvis de ikke kan oppføre seg!

[Gjest hyl og skrik]

Ja, mine barn har ettet tur hatt raserianfall i butikken. De vi ha godteri, men jeg gir ikke etter. Er så vant til ungeskrik at det ikke gjør meg noe. Hva andre synes bryr jeg meg ikke om. Det er snakk om to eller tre ganger så skjønner barna at dette ikke nytter og så er det aldri mer.

Jeg handler alene og det med å gå ut med barn i bilen som står langt borte fra handlesenteret, det er ikke aktuelt. Derfor må jeg gjøre meg ferdig med et event. hylende barn.

Babyer som skriker må ofte ha mat, og da nytter ingenting annet der og da. Så det er ikke foreldrene det er noe galt med, omgivelsene må ha tiltro til at man gjør så godt man kan. Du vil ha andre syn på settingen når du selv en gang kommer i samme situasjon.

Det er en forskjell på babier som må ha mat, enn en treåring som står i andre enden av butikken som hylskriker. Det som provoserer meg mest med det er de foreldrene som ikke forsøker å stanse skrikingen på ungen. Jeg synes de bør vise respekt for de andre kundene i butikken, ved å enten gå ut med ungen eller forsøke å roe ned ungen på en annen måte.

[Gjest konsekvens]

Nei, jeg lar ikke ungen hylskrike i butikken. Jeg gir ham/henne en advarsel: Hvis du ikke tier nå, går vi ut av butikken og ikke kjøper mat i dag. Eller, nå går vi ut av butikken og så må du sitte og vente i bilen. Det pleier å hjelpe.

Hjelper det ikke, lar jeg vognen stå, tar jeg barnet under armen og bærer det ut.

Jeg godtar i veldig liten grad skriking fra barna.

[Gjest hyl og skrik]

Har du barn selv?

Om man som forelder skulle la barnet få viljen sin når det hylskriker i butikken, så er det den perfekt oppskrift på å få barn som hylskriker i butikken hver gang

Var det innlegget til meg? I så fall forstår jeg ikke hva du mener. Jeg stiller bare spørsmål om foreldrene ønsker å demonstrere ovenfor barna at de ikke får det de vil selv om de hylskriker.

Men uansett hva foreldrenes motiv er, så synes jeg det er forferdelig å høre på sånn skriking og hyling uten at foreldrene ser ut til å forsøke å roe ned ungen, eller ta med ungen ut av butikken. Da tenker jeg spesielt på situasjoner hvor ungen står i tjue meter unna og skriker.

[Gjest hyl og skrik]

Kanskje ikke så mange på nærbutikken, men på kjøpesentrene synes jeg at det er en del unger som er lei av butikker....

Jeg bor rett ved siden av en gigantbarnehage og ved siden av den er det en stor butikk. Så det er nok sannsynlig at foreldrene henter barna og handler i butikken på veien hjem