Gå til innhold

Hvordan snur man en dårlig trend?


Glimtipper

Anbefalte innlegg

Synes du har fått gode råd av Liza, og er nysgjerrig på brettspillet hennes:-)

Når jeg leser det du skriver om gutten din, så får jeg tanker om at tilværelsen kanskje er ganske uoversiktlig for ham, da språkvanskene vel også gjør at han har problemer med å forstå ting som blir sagt. Når man ikke har fått språkets ulike elementer på plass, så forestiller jeg meg at verden kan være ganske forvirrende.

Tror det kan være bra at det kommer noen onkler snart:-) De er kanskje mer interessert i en stor fireåring enn babyen...*s*

Jeg har en venninne som har en datter som av ulike årsaker periodevis har gått i lås i oppveksten. Venninnen min har brukt det å besøke familie noen dager av gangen som en måte å snu dårlige trender på. Hun pleier å si at både hun og datteren tar frem sine bedre sider når besteforeldrene er til stede, og at etter et par dager så har de kommet så godt i gang med dette at de kan reise hjem igjen.

Ja, Lizas råd var veldig gode og jeg venter spent på fortsettelsen :)

''Når jeg leser det du skriver om gutten din, så får jeg tanker om at tilværelsen kanskje er ganske uoversiktlig for ham, da språkvanskene vel også gjør at han har problemer med å forstå ting som blir sagt. Når man ikke har fått språkets ulike elementer på plass, så forestiller jeg meg at verden kan være ganske forvirrende.''

Det er riktig. For å illustrere dette: Vi har brukt de siste tre (!) månedene på å prøve og forklare hva "weekend" betyr. Han spør fremdeles "are we going to the weekend" om vi drar ut på noe koselig eller for å handle. Vi har gjort alt vi kan for å oppklare misforståelsen og dette er selvfølgelig bare en av mange slike som gir rom for masse forvirring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 48
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Glimtipper

    17

  • frosken

    6

  • jubalong70

    4

  • UlrikkeE

    2

Mest aktive i denne tråden

Gjest Hilsen en glad mamma

Takk for svar :)

Han må naturligvis tørke opp etter seg, rydde når han kaster ting, vaske bordet når han moser tomater osv osv. Det har dessverre ingen effekt (så langt) :(

Helsesøster har blitt kontaktet, men hun hadde lite å tilby. Det virker som hun stort sett bare veier babyer, i grunnen.

Jeg tror rett og slett at han får ut masse frustrasjon ved å spytte og grise.Og dette kan sikkert ta tid. Han må selvsagt tørke opp osv.....Men jeg tror at dere kanskje skal være glade for at han får fustrasjonen ut. Har vært igjennom det samme med et eldre barn.Fryktelig, fryktelig slitsomt. En lang historie.

I ettertid har pykologer fortalt meg at det var såååå bra at han fikk alt det vonde han hadde inni seg ut på denne måten, i hjemmet hvor han var trygg.Tenk å bære alt vondt inni seg.

I dag er gutten vår verdens kjekkeste og snilleste ungdom:)

Alle mulige lykke til ønsker til deg og fam.Dere har nok en gutt som er veldig trygg på dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Skjønner godt at dere har kommet til et punkt der dere har gitt litt opp. Tror kanskje jeg hadde kommet dit selv... Likevel er det kanskje ikke det lureste - vet ikke.''

Jeg vil da ikke kalle det å gi opp? Det handler mer om at alt blir så negativt at vi ikke kan fokusere på den dårlige oppførselen akkurat nå. Vi snakker og snakker og håper det kommer fram til slutt, men i hovedsak ser vi nå etter grunnen til oppførselen. Vi prøver å finne en bakvei til en stopp på denne negative spiralen, rett og slett ;)

Jeg mente ikke at dere hadde gitt opp, men gitt litt opp å være strikt og konsekvent hele tiden :)

Som dere har det, så er det nok lurt å tenke på en annen måte enn dere har gjort før.

Synes dere er kjempeflinke!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi strever med vår 9-åring. Det går ikke en eneeste dag uten at det er konflikter.

I dag har vi hatt kosedag, med bading og bytur uten stress (ungene ville være lenger i byen enn meg) - men stadig vekk kom hun med stygge kommentarer og stygt snakk som ødelegger stemningen.

Da vi var kommet hjem, nektet hun å hjelpe å bære ut av bilen - og da eksploderte jeg. Sa mye om hvordan jeg opplevde henne og det hun sier og at jeg blir lei meg... Det er som å snakke til en stein.

Er så utrolig tungt å måtte tvinge seg selv til å prøve å være blid mot en unge en egentlig har lyst til å filleriste... (neida, jeg gjør det ikke, bare tenker det.....)

:-(

Stor klem til deg! Jeg vet du har hatt det på mye samme måte som meg.

Tror du det er en selvoppfyllende sirkel? Slik at ingen egentlig vet hvor det startet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente ikke at dere hadde gitt opp, men gitt litt opp å være strikt og konsekvent hele tiden :)

Som dere har det, så er det nok lurt å tenke på en annen måte enn dere har gjort før.

Synes dere er kjempeflinke!!!

Takk, det er snilt sagt :) Jeg føler meg som verdens dårligste mor i forhold til gutten min noen ganger og spesielt i disse dager, hvor jeg dras i flere retninger.

Til høsten skal jeg i tillegg studere 60 poeng på ett år... Lurer virkelig på hvordan det skal gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest prust

Stor klem til deg! Jeg vet du har hatt det på mye samme måte som meg.

Tror du det er en selvoppfyllende sirkel? Slik at ingen egentlig vet hvor det startet?

Ja, jeg tror du har noe rett i det. Som du kanskje vet, går vi på familiesenteret en gang i uka, og følger et opplegg som heter PMTO. Vi har satt opp mål for dette prosjektet, og ett av delmålene, er at vi ønsker å ha positive forventinger til jenta. Slik det er nå, har vi erfart såpass mange ganger at det skjærer seg, at vi veldig ofte forventer at det går dårlig, og det er ikke alltid så lett å skjule den negative forventingen....

Jeg har lett for å "leve i nuet" - og kose meg veldig når vi har det fint, og ikke tenke så mye da på at mye ofte gå dårlig. Men dermed er fallet også veldig høyt når kranglingen/konflikten/ surt miljø kommer, og jeg mister den gode føllesen jeg hadde - f.eks om denne dagen, som inneholdt mye fint, men som hun (etter min mening) ødela mye av....

Hun tar også igjen mye, med en "voksen-.til-barn" holdning, og bruker mine ord og mitt tonefall til meg og irettesetter meg. Det er helt forferdelig, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk, det er snilt sagt :) Jeg føler meg som verdens dårligste mor i forhold til gutten min noen ganger og spesielt i disse dager, hvor jeg dras i flere retninger.

Til høsten skal jeg i tillegg studere 60 poeng på ett år... Lurer virkelig på hvordan det skal gå.

Oi, det høres heftig ut, men det man vil - det får man til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nickløsheletia

Jeg respekterer også din mening, jeg er bare helt uenig. :-)

Må også si at vi har hatt noen runder med diverse oppførsel, og hele poenget mitt er vel egentlig konsentrert i Glimtippers tittel på tråden - hvordan snur man en dårlig trend.

For meg er det sånn at man snur en dårlig trend ved å møte den på en helt annen måte enn før. Når spiralen er nedadgående og negativ må noen (de voksne) ta ansvar for å snu den med å møte negativt med positivt, i stedet for å møte negativt med negativt og fortsette den negative spiralen.

Veldig enig i det du skriver her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, smarte Liza, jeg tror du er inne på noe.

For en stund tilbake, i begynnelsen av graviditeten, hadde jeg en tråd hvor jeg nevnte at guttungen hadde sagt til pappaen at jeg ikke likte han og at han måtte gjemme seg for meg når vi var hjemme sammen.

Jeg trodde dette var løgn for at pappaen skulle komme på besøk oftere, men nå slår det meg at det kan være hans egen tolkning av min slitenhet og mange migreneanfall (hvor han ble bedt om å leke på lekerommet og ikke bråke for mye).

Han hadde også en ide om at stepappaen ville slå han her en dag, fordi jeg hadde sagt til sambo at han måtte gå vekk fordi han ble for sint (hevet stemmen). Konklusjonen til guttungen var altså at stepappaen da hadde slått han om jeg ikke hadde stoppet han. Han har forøvrig aldri blitt slått av noen.

Samtalene våre består i stor grad av hans spekulasjoner. Om stepappaen drikker kaffe i stedet for te, kan det utløse mange, mange spekulasjoner hos guttungen.

Om dette er hva som bidrar til at han har det vanskelig akkurat nå - hva gjør vi med det?

Jeg fikk en gang forklart at å ha en språkforstyrrelse var som å se på et teaterstykke på et språk man bare kan enkelte ord fra. Man plukker opp enkeltordene, leser kroppsspråk og forsøker å finne en sammenheng som gir en logisk mening. Kroppsspråk vil derfor vektlegges sterkere enn vanlig. En stor, sint mann kan man godt få følelsen av at vil slå, selv om det ike er tilfelle.

Jeg håper dere får litt avlastning, det høres tungt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...