Potensiell lekekamerat utviklingshemmet...

[caprice]

Jeg har en datter på 10 som er svært krevende i den forstand at hun ikke evner å gjøre ting på egen hånd som å tegne, lese bok eller andre aktiviteter som involverer kun henne selv. Hun må aktiviseres, eller må ha venner hun kan leke med til stede til en hver tid i våken alder. Hun har vært slik hele livet og slet meg fullstendig ut da jeg hadde barselpermisjon. Forøvrig er hun en kvikk og gløgg jente med drøssevis av venner. Ferie er ofte et mareritt fordi man enten er hjemme og vennene er reist bort, eller feks på hytta hvor det ofte ikke er andre barn å leke med. Er det barn i samme alder til stede tar det 5 min for henne å få nye venner, så hun er enkel sånn. Nå er jenta på hytta hos besteforeldrene en uke, og de begynner å bli ganske slitne av å konstant måtte aktivisere henne (fullt forståelig). Så har min mor sett at det ikke langt unna har sett ut til at det er en jente på hennes alder. Min mor kontakter jentas mor i hagen og nevner at hun har et barnebarn med stort lekebehov, og lurer på om det stemmer at hun også har en datter på samme alder. Joda, det stemmer. Moren virker kjempeglad for kontakten og sier det bare er å komme. Flott tenker min mor. I det hun skal gå sier den andre moren at, forresten er datteren hennes utviklingshemmet, uten å spesifisere dette noe nærmere. Moren min blir litt satt ut og stiller heller ingen spørsmål. Spørsmålet nå er om datteren min bør forberedes på dette på noe vis - eller skal hun få finne det ut selv? Det finnes sikkert mange typer utviklingshemming, kanskje er denne ganske liten og uten betydning, men dersom dette ikke er tilfelle er jeg veldig usikker på hvordan hun reagerer. Hun har ingen erfaring meg utviklingshemmede barn fra før. Jeg vil for all del unngå en evt pinlig situasjon der mitt barn feks blir sint og går (hun har kort lunte også :-( Hva ville dere gjort?

[Gjest togli]

Kanskje moren din bør ringe denne jentas mamma og fortelle om problemene datteren din kan ha og at hun derfor vil forberede henne på vanskene jenta hun skal besøke har? Så kan de to damene få en samtale omkring hvilke hensyn som bør taes osv. Jeg vil tro det er veldig greit med åpenhet omkring dette - til beste for begge parter

[caprice]

Kanskje moren din bør ringe denne jentas mamma og fortelle om problemene datteren din kan ha og at hun derfor vil forberede henne på vanskene jenta hun skal besøke har? Så kan de to damene få en samtale omkring hvilke hensyn som bør taes osv. Jeg vil tro det er veldig greit med åpenhet omkring dette - til beste for begge parter

Det høres lurt ut! Takk Togli!

[Gjest togli]

Det høres lurt ut! Takk Togli!

Fortell gjerne hvordan det går

[EnolaGay]

Jeg må bare si at det er godt å lese at det ikke bare jeg som har barn av den typen! Du beskrev det så inderlig godt... Og jeg har to som er slik, selv om de har hverandre så har de slitt på hele familien med intensiteten og at de må aktiviseres for ikke å ende med destruktiv masing, krangling og ødeleggelse av alt rundt seg...

[adhemar]

Jeg må bare si at det er godt å lese at det ikke bare jeg som har barn av den typen! Du beskrev det så inderlig godt... Og jeg har to som er slik, selv om de har hverandre så har de slitt på hele familien med intensiteten og at de må aktiviseres for ikke å ende med destruktiv masing, krangling og ødeleggelse av alt rundt seg...

Ble helt avsporing her. eldste gutten er slik, han er ikke så gammel enda, men i alle år er det som noe skus av i skallen hvis han ikke får all oppmerksomhet og noen leker med han. Sterk vilje, til tider umulig å nå gjennom med enkle beskjeder som å sitte å spise ved bordet uten å ha med leker etc.

Yngstejenta er komplett motsatt. Elsker å finne på ting selv, selvaktiverende og lever et mye rikere indre liv.

Vi trodde først vi hadde gjort noe seriøst galt, men retrospekt var forskjellene der fra dag 1. I første barnehagen vi hadde mente de vi burde teste han, for enten drev vi en form for veldig feil oppdragelse, eller så var det noe galt med gutten (en eller annen isme).

Vi kjørte full pakke med tester, og resultatet var at han lå langt over snittet på samtlige 'evner', alt fra språk, teknisk forståelse, abstrakt tenking etc. Han leste sine første bokstaver når han var 3, og setninger i en alder av 4. Han 'konverserte' med barnehagetantene mens barn som var eldre ikke kunne si annet enn 'pipip' og peke på en fugl. Han kunne også fokusere mer en nok til at det var snakk om noe adhd eller syndrom.

Vi byttet barnehage, og mye gikk fort bedre. Men han krever fremdeles mye igangsetting, høyt aktivt tempo og utfordringer som ikke kjeder han.

Noen barn er bare ikke som andre barn, og jeg tror ikke lenger på at det bare er foreldrenes 'feil'. Desverre er hele barnehage og skoleverket i Norge lagt opp til et vist løp og en viss norm, og stakkaren vår passer bare ikke inn i det systemet.

Anyway, til trådstarter, umulig å si hva utviklingshemmet er. Kan være alt eller ingenting. Jeg tror jeg ville lat være å si noe, og passet på at mormor er i nærheten og klar til å forklare det 'abnormale'

[illuminatum]

Tror det går helt av seg selv jeg.

Har du gitt datteren din ballast med å takle at folk er forskjellige og skal respekteres uansett er det ikke noe å være redd for.

Uten at jeg snakker om din datter så opplever mange som har "overstimulert" barna i tidlig barndom slike konsekvenser som du snakker om. Jeg tror det er viktig å lære barn å kjede seg. Det fremmer oppfinnsomhet og utforskningstrang.

Lykke til og god sommer.

[EnolaGay]

Ble helt avsporing her. eldste gutten er slik, han er ikke så gammel enda, men i alle år er det som noe skus av i skallen hvis han ikke får all oppmerksomhet og noen leker med han. Sterk vilje, til tider umulig å nå gjennom med enkle beskjeder som å sitte å spise ved bordet uten å ha med leker etc.

Yngstejenta er komplett motsatt. Elsker å finne på ting selv, selvaktiverende og lever et mye rikere indre liv.

Vi trodde først vi hadde gjort noe seriøst galt, men retrospekt var forskjellene der fra dag 1. I første barnehagen vi hadde mente de vi burde teste han, for enten drev vi en form for veldig feil oppdragelse, eller så var det noe galt med gutten (en eller annen isme).

Vi kjørte full pakke med tester, og resultatet var at han lå langt over snittet på samtlige 'evner', alt fra språk, teknisk forståelse, abstrakt tenking etc. Han leste sine første bokstaver når han var 3, og setninger i en alder av 4. Han 'konverserte' med barnehagetantene mens barn som var eldre ikke kunne si annet enn 'pipip' og peke på en fugl. Han kunne også fokusere mer en nok til at det var snakk om noe adhd eller syndrom.

Vi byttet barnehage, og mye gikk fort bedre. Men han krever fremdeles mye igangsetting, høyt aktivt tempo og utfordringer som ikke kjeder han.

Noen barn er bare ikke som andre barn, og jeg tror ikke lenger på at det bare er foreldrenes 'feil'. Desverre er hele barnehage og skoleverket i Norge lagt opp til et vist løp og en viss norm, og stakkaren vår passer bare ikke inn i det systemet.

Anyway, til trådstarter, umulig å si hva utviklingshemmet er. Kan være alt eller ingenting. Jeg tror jeg ville lat være å si noe, og passet på at mormor er i nærheten og klar til å forklare det 'abnormale'

Hmm.. det var en tanke. Barnehagen vår har vært en av de bedre, pedleder der er engasjert ut over det vanlige og er veldig kreativ. Så der har vi hatt flaks antar jeg.

Mine er ikke uvanlig begavet på noe vis (tatt i betraktning alt de har ødelagt rundt seg for "morro" skyld, så har jeg tidvis tenkt motsatt...)

Men rent samspillmessig med andre mennesker er de altfor raske til å møte alt og alle som er villig til å være med på leken. På godt og vondt. Ingen filtre. Jeg vet at læreren de får er flink så jeg satser på at skolen skal roe dem litt og gi nok utfordring til at de ikke har så mye energi til overs.

*fortsetter å kuppe tråden*

[Gjest mor til aktiv 10 åring]

Jeg må bare si at det er godt å lese at det ikke bare jeg som har barn av den typen! Du beskrev det så inderlig godt... Og jeg har to som er slik, selv om de har hverandre så har de slitt på hele familien med intensiteten og at de må aktiviseres for ikke å ende med destruktiv masing, krangling og ødeleggelse av alt rundt seg...

Henger meg på og bekrefter samme opplevelsen med min datter på 10 år. Kjenner meg mye igjen. Hun elsker leke og tempoet er høyt. Kjeder seg fort hvis det ikke skjer noe. Første hun spør om når vi foreldre kommer hjem fra jobb, er hva vi skal gjøre. Har vært mye utslitt av dette. Nå er det sommer og lite barn hjemme slik at det merkes ennå bedre. I tillegg med lite familie er avlastningen liten. Men en får håpe det kommer mye positivt ut av slike aktive barn da.

Vedr min jente på 10 år har hun ett søskenbarn på 13 år som er letter PU. Datteren min har lekt med henne av og til. Men i det siste har hun ikke villet fordi forskjellen begynner å bli merkbar i og med at søskenbarnet nå er på et stadige under min datter.

Tror det er lurt å snakke med barna om at mennesker er forskjellige, og at noen har utviklingsproblemer. Har ofte sagt til min jente at alle er like mye verd uansett skavanke. Dette har hun tatt med seg heldigvis.

[caprice]

Jeg må bare si at det er godt å lese at det ikke bare jeg som har barn av den typen! Du beskrev det så inderlig godt... Og jeg har to som er slik, selv om de har hverandre så har de slitt på hele familien med intensiteten og at de må aktiviseres for ikke å ende med destruktiv masing, krangling og ødeleggelse av alt rundt seg...

Det er tydeligvis våre barn som burde leke sammen. Eneste lekekameratene de ikke ville klare å slite ut sannsynligvis...

[Gjest mor til aktiv 10 åring]

Det er tydeligvis våre barn som burde leke sammen. Eneste lekekameratene de ikke ville klare å slite ut sannsynligvis...

He he, det har du nok rett i (0:

[fargeklatten]

Du skal gi ditt barn såpass kreditt at du stoler på henne og hennes avgjørelser i leken med det andre barnet.

Funksjonshemming kan være så enkelt som at det er en muskelsykdom slik at barnet ikke kan løpe rundt i samme tempo som helt friske barn. Det kan også være downs syndrom osv. Uansett så er barn fantastiske til å avpasse leken i forhold til andres sykdommer, diagnoser og lign. De klarer å få kjempefine relasjoner. Du skal slappe av og jeg ville foreslått at bestemor var med på besøk til denne jenta og hennes familie første gangen for en kaffekopp. Da observerer man og kan ta videre stilling til bekjentskapet.