Glimtipper Skrevet 8. juli 2010 Del Skrevet 8. juli 2010 Den originale tråden er her: http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4394084 Vi tok tre skritt tilbake, tok oss selv kraftig i nakken og ble veldig vennlige, positive og kjærlige. Etter kun to dager har vi sett en merkbar forskjell hos gutten. Han utagerer ikke i like stor grad, men lyver fremdeles mye. Vi snakker om lyvingen når den skjer. Her om dagen ba han om en klem, så det var et stort framskritt. Jeg har nærmest måtte tvinge han til å klemme meg de siste ukene. Jeg prøver å fokusere mer på sympati enn formaninger når han blir fortvilet over småting. Han responderer bedre på det så langt. I tillegg har vi begrenset TV-tiden betraktelig, fra nesten to timer dagen ned til 20-30 minutter. I stedet passer jeg på at vi bruker tiden på å snakke sammen mens han leker/spiser og jeg bretter klær eller tar oppvasken. Jeg prøvde å snakke mer om når han var baby, men det gikk ikke så bra. På grunn av språkproblemene ble han bare ytterligere forvirret. Vi får ta det senere, når han er litt eldre. Dessverre har problemene dukket opp på skolen også, fikk jeg vite i går. Så nå krysser vi fingrene for at positiviteten kan spre seg dit også. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Nickløsheletia Skrevet 8. juli 2010 Del Skrevet 8. juli 2010 Så godt å lese. Jeg er ikke overrasket, men kjempebra at det fungerer:-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest togli Skrevet 8. juli 2010 Del Skrevet 8. juli 2010 Så bra at dere ser en positiv utvikling! Mht skolen kan det kanskje være greit å ta opp denne endringen hos gutten og årsaken til den? Da kan skolen følge opp på en god måte før det det går for langt! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Katt-ja Skrevet 8. juli 2010 Del Skrevet 8. juli 2010 Godt å høre at noe har hjulpet! Krysser fingrene sammen med deg - jeg føler med deg,- dere har hatt så mange utfordringer... Jeg hadde aldri noe råd til deg i denne saken,- jeg har vært uforskammet heldig med mine unger,- de har bare blitt greie, kan ikke huske at jeg har kjeftet eller oppdratt dem i det hele tatt... Det kan selvsagt hende at hukommelsen min spiller meg et bittelite puss,- men ikke et stort et. Når det er sagt,- jeg er klar over at gutten din trenger mer attention enn mine har gjort, altså,- så det er ikke sammenlignbart. Men jeg tenker ofte når jeg ser oppdragelsesmetoder diskuteres her - eller i RL - at jeg knapt nok har oppdratt dem, ikke bevisst. De har alltid vært greie (ikke dydsmønstre, men det vil jeg ikke ha heller, da...). Jeg har vært superheldig! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Nickløsheletia Skrevet 8. juli 2010 Del Skrevet 8. juli 2010 Godt å høre at noe har hjulpet! Krysser fingrene sammen med deg - jeg føler med deg,- dere har hatt så mange utfordringer... Jeg hadde aldri noe råd til deg i denne saken,- jeg har vært uforskammet heldig med mine unger,- de har bare blitt greie, kan ikke huske at jeg har kjeftet eller oppdratt dem i det hele tatt... Det kan selvsagt hende at hukommelsen min spiller meg et bittelite puss,- men ikke et stort et. Når det er sagt,- jeg er klar over at gutten din trenger mer attention enn mine har gjort, altså,- så det er ikke sammenlignbart. Men jeg tenker ofte når jeg ser oppdragelsesmetoder diskuteres her - eller i RL - at jeg knapt nok har oppdratt dem, ikke bevisst. De har alltid vært greie (ikke dydsmønstre, men det vil jeg ikke ha heller, da...). Jeg har vært superheldig! Du er visst som meg du:) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
-På Dol av og til Skrevet 8. juli 2010 Del Skrevet 8. juli 2010 Godt å høre at noe har hjulpet! Krysser fingrene sammen med deg - jeg føler med deg,- dere har hatt så mange utfordringer... Jeg hadde aldri noe råd til deg i denne saken,- jeg har vært uforskammet heldig med mine unger,- de har bare blitt greie, kan ikke huske at jeg har kjeftet eller oppdratt dem i det hele tatt... Det kan selvsagt hende at hukommelsen min spiller meg et bittelite puss,- men ikke et stort et. Når det er sagt,- jeg er klar over at gutten din trenger mer attention enn mine har gjort, altså,- så det er ikke sammenlignbart. Men jeg tenker ofte når jeg ser oppdragelsesmetoder diskuteres her - eller i RL - at jeg knapt nok har oppdratt dem, ikke bevisst. De har alltid vært greie (ikke dydsmønstre, men det vil jeg ikke ha heller, da...). Jeg har vært superheldig! Jeg føler faktisk ofte at jeg må ha vært en dårlig mor når jeg leser på DOL. Utrolig hvor bevisste mange er ang oppdragelse.Jeg var på ingen måte så bevisst. Men ungene fikk masse omsorg og kjærlighet. Mine er også veldig greie. Har nok vært heldig jeg også. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Nickløsheletia Skrevet 8. juli 2010 Del Skrevet 8. juli 2010 Fikk litt daarlig samvittiget overfor deg Glimtipper, for plutselig ble vi flere her som sier vi har vaert saa heldige nesten uten aa ha loefta en finger. Kanskje litt lite passende under innlegget ditt. Egentlig er det vel bare vi gamle moedrene som begynner aa bli litt "senile" og glemsk og kun husker det positive:) Men jeg hadde ikke hoert om Jesper Jul og heller ikke time out. Har bare hoert om husarrest, skjoent det ble aldri tatt i bruk:) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Katt-ja Skrevet 9. juli 2010 Del Skrevet 9. juli 2010 Fikk litt daarlig samvittiget overfor deg Glimtipper, for plutselig ble vi flere her som sier vi har vaert saa heldige nesten uten aa ha loefta en finger. Kanskje litt lite passende under innlegget ditt. Egentlig er det vel bare vi gamle moedrene som begynner aa bli litt "senile" og glemsk og kun husker det positive:) Men jeg hadde ikke hoert om Jesper Jul og heller ikke time out. Har bare hoert om husarrest, skjoent det ble aldri tatt i bruk:) Uff, ja,- det var absolutt ikke meningen å "skryte" av hvor heldig jeg har vært,- det var mer at jeg får litt dårlig samvittighet over hvor lett jeg har sluppet unna... Og som en unnskyldning for at jeg ikke har filla peiling på å gi råd til Glimtipper! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Nickløsheletia Skrevet 9. juli 2010 Del Skrevet 9. juli 2010 Uff, ja,- det var absolutt ikke meningen å "skryte" av hvor heldig jeg har vært,- det var mer at jeg får litt dårlig samvittighet over hvor lett jeg har sluppet unna... Og som en unnskyldning for at jeg ikke har filla peiling på å gi råd til Glimtipper! Jeg skjønte det egentlig, men plutselig så var vi et par stykker til som hang oss på og i sum ble det litt feil:-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest en annen mamma til to Skrevet 11. juli 2010 Del Skrevet 11. juli 2010 Har lest alle innleggene i denne og forrige tråden. Så bra at det går bedre. Kan du lage en bok om han kanskje? Enten m bilder av han. Eller en barnebok. Ellers finnes det kanskje andre fine barnebøker som treffer. Min datter ble storesøster når hun var seks. Jeg angrer på at vi ikke taklet det bedre. Vi var slitne og nyforelsket i den blide babyen. Hun synes babyen lugget og var sjalu. I ettertid syntes jeg vi hadde for mye forventninger til henne .Det er du som er stor tenkte vi. Men hun var nok liten og sjalu. Ikke så rart når man er stebarn. Først var det jeg og henne. Så kom det en mann, også kom det en baby. Hun har også alltid syntes det har vært leit at jeg og far ikke bor sammen. Jeg syntes det var litt vondt å lese at du syntes han minnet mye om sin far. Barn har vel litt fra far og litt fra mor, men aller mest er de vel seg selv Skulle ønske dere kunne få hjelp av Jesper Juul. Synes han ofte kommer med rare svar som jeg blir litt overrasket over, men jammen er det ofte kloke svar. Håper dere får fortsatt med den gode sirkelen. Det er nok viktig at han ikke får stempel som den vanskelige i familien. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Glimtipper Skrevet 11. juli 2010 Forfatter Del Skrevet 11. juli 2010 Har lest alle innleggene i denne og forrige tråden. Så bra at det går bedre. Kan du lage en bok om han kanskje? Enten m bilder av han. Eller en barnebok. Ellers finnes det kanskje andre fine barnebøker som treffer. Min datter ble storesøster når hun var seks. Jeg angrer på at vi ikke taklet det bedre. Vi var slitne og nyforelsket i den blide babyen. Hun synes babyen lugget og var sjalu. I ettertid syntes jeg vi hadde for mye forventninger til henne .Det er du som er stor tenkte vi. Men hun var nok liten og sjalu. Ikke så rart når man er stebarn. Først var det jeg og henne. Så kom det en mann, også kom det en baby. Hun har også alltid syntes det har vært leit at jeg og far ikke bor sammen. Jeg syntes det var litt vondt å lese at du syntes han minnet mye om sin far. Barn har vel litt fra far og litt fra mor, men aller mest er de vel seg selv Skulle ønske dere kunne få hjelp av Jesper Juul. Synes han ofte kommer med rare svar som jeg blir litt overrasket over, men jammen er det ofte kloke svar. Håper dere får fortsatt med den gode sirkelen. Det er nok viktig at han ikke får stempel som den vanskelige i familien. Du har fine tanker Jeg ser at vi har gjort samme feil som dere og er glad vi har tatt oss i det. Mine forventninger til han økte brått det øyeblikk jeg hadde en baby å ta vare på i tillegg. Det skjønner jo ikke han noe av. Før baby har mamma masse tid til å tøyse om morgenen og har ingenting i mot å lese to bøker på senga. Så snur det meste og jeg har ment at han bare skal "henge med". Alt går fremdeles fint her og den positive forandringen fortsetter. Vi har hatt en aktiv helg, men helt uten raserianfall. Jesper Juul har jeg mye til overs for og det er vel den retningen vi prøver å peile oss tilbake på. Vi tar ansvar for stemningen som voksne. Konsekvensene for og reaksjonene på oppførselen hans er i større grad naturlige enn konstruerte nå. Med kommentaren angående faren, så mente jeg ikke at han ikke er seg selv Det er han jo. Men han har noen personlighetstrekk fra pappaen som vi kræsjet så veldig på mens vi bodde sammen og som fremdeles provoserer meg enormt (og det er selvfølgelig mitt problem, ikke hans). Vi har i alle tilfeller fått nærheten vår tilbake og kan kose oss sammen igjen. Og det er deilig 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 11. juli 2010 Del Skrevet 11. juli 2010 Du har fine tanker Jeg ser at vi har gjort samme feil som dere og er glad vi har tatt oss i det. Mine forventninger til han økte brått det øyeblikk jeg hadde en baby å ta vare på i tillegg. Det skjønner jo ikke han noe av. Før baby har mamma masse tid til å tøyse om morgenen og har ingenting i mot å lese to bøker på senga. Så snur det meste og jeg har ment at han bare skal "henge med". Alt går fremdeles fint her og den positive forandringen fortsetter. Vi har hatt en aktiv helg, men helt uten raserianfall. Jesper Juul har jeg mye til overs for og det er vel den retningen vi prøver å peile oss tilbake på. Vi tar ansvar for stemningen som voksne. Konsekvensene for og reaksjonene på oppførselen hans er i større grad naturlige enn konstruerte nå. Med kommentaren angående faren, så mente jeg ikke at han ikke er seg selv Det er han jo. Men han har noen personlighetstrekk fra pappaen som vi kræsjet så veldig på mens vi bodde sammen og som fremdeles provoserer meg enormt (og det er selvfølgelig mitt problem, ikke hans). Vi har i alle tilfeller fått nærheten vår tilbake og kan kose oss sammen igjen. Og det er deilig Jeg blir alltid så glad når jeg leser slike oppdateringer om at ting går bedre :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Glimtipper Skrevet 11. juli 2010 Forfatter Del Skrevet 11. juli 2010 Jeg blir alltid så glad når jeg leser slike oppdateringer om at ting går bedre :-) Rart hvor fort ting kan snu bare man får "snakket av seg" litt Det skjedde spesielt med saken jeg e-mailet deg om. Etter å ha delt det med deg klarte jeg legge det bort og vi kunne gå videre. Ser ut som dette har hatt litt samme effekten. Vi fikk lagt bort litt irritasjon og oppgitthet, og startet på ny frisk. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 11. juli 2010 Del Skrevet 11. juli 2010 Rart hvor fort ting kan snu bare man får "snakket av seg" litt Det skjedde spesielt med saken jeg e-mailet deg om. Etter å ha delt det med deg klarte jeg legge det bort og vi kunne gå videre. Ser ut som dette har hatt litt samme effekten. Vi fikk lagt bort litt irritasjon og oppgitthet, og startet på ny frisk. Det er fasinerende med folk som er så åpne for å vurdere innspill fra andre som du er :-) Håper forresten fortsatt at onklene gjør en real innsats når de kommer! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.