å ha barn i bhg der en selv jobber

[Gjest ulanbator]

Fungerer det bra for dere å ha barn i samme barnehage som dere selv jobber, men på en annen avdeling?

[Gjest slik er det med den saken]

Ja, det går fint. min er snart tre år var 2,5 da jeg begynte, var litt klengete og sutrete i begynnelsen. Hvis vi var ute og hun skulle inn eller jeg skulle inn. Men jeg har gjort henne veldig bevisst på at jeg er på jobb når vi er i bhg. og det forstår hun. og da kan ikke vi leke hele tiden, hun skal få leke med mamma når vi kommer hjem osv..

Hun får fortsatt noen byer der hun blir lei seg nå vi skilles, men går fort over, er helst hvis hun har en dålig dag.

Så her er det ikke noe problem. kjenner også mange andre foreldre med egne barn i samme bhg uten problemer. Er og veldig praktisk

[Gjest ulanbator]

Ja, det går fint. min er snart tre år var 2,5 da jeg begynte, var litt klengete og sutrete i begynnelsen. Hvis vi var ute og hun skulle inn eller jeg skulle inn. Men jeg har gjort henne veldig bevisst på at jeg er på jobb når vi er i bhg. og det forstår hun. og da kan ikke vi leke hele tiden, hun skal få leke med mamma når vi kommer hjem osv..

Hun får fortsatt noen byer der hun blir lei seg nå vi skilles, men går fort over, er helst hvis hun har en dålig dag.

Så her er det ikke noe problem. kjenner også mange andre foreldre med egne barn i samme bhg uten problemer. Er og veldig praktisk

Men hvordan er det å delta på foreldremøter når du selv jobber i bhgen? Tror du ditt barn får noen form for "særbehandling" i den ene eller andre retningen siden du selv jobber der? Interessant å høre noenting om.

[Gjest slik er det med den saken]

Men hvordan er det å delta på foreldremøter når du selv jobber i bhgen? Tror du ditt barn får noen form for "særbehandling" i den ene eller andre retningen siden du selv jobber der? Interessant å høre noenting om.

Det er veldig greit å være "innenfor" og få vite alt andre foreldre ikke får vite både av neg og positive ting. Har fått ett helt annet syn på bhg etter jeg fikk vite alt de andre ikke vet. På den positive måten. Gikk masse rykter om dårlig arb miljø osv, men det vet jeg nå at d ikke er f.eks. om økonomi og fremtidplaner. så det synes jeg er veldig greit.

Når det gjelder behandligen av barnet mitt, har jeg ikke merket noe forskjell.

Eneste som kan være litt neg. er bahandlingen av meg som mor, de snakker til meg på en mye mer direkte måte. og sier mye sin mening hvis det skulle være noe. Og hadde jeg ikke jobbet der hadde de lagt litt mer "lavt i terenget" hvis du forstår. Men det er bare å svare og vise hvem som er sjefen

Det skal jo ikke være noe forskjell på meg og andre mødre.

Greit forklart? Noe mer du lurer på? Bare og spørre

[AneM1365380603]

Min eldste datter hadde praksis i vår bhg. Lillesøster okkuperte henne fullstendig og behandlet henne som sin eiendom, og det var visst ikke noe kjekt

En ansatt i bhg har barn der, og det fungerer veldig fint. De har nok langt mer erfaring med å håndtere slikt enn datteren min

[Gjest surreal]

Det har sine fordeler og ulemper dette. Men skal det fungere riktig bra, er det viktig at rollene og forventningene mellom foreldre/pedleder/kollegaer er avklart på forhånd. Faktisk er det viktig og nyttig å ha en samtale ganske raskt etter at barnet har begynt (mellom pedleder, mor og styrer). Her kan potensielle vanskelige temaer luftes, som feks. grensesetting, situasjoner/vansker ved henting og levering osv osv diskuteres. Det renser luften veldig!!! Dette er primært pedleders ansvar, men du bør ta initiativet til en slik samtale dersom du føler det er nødvendig.

Ikke for å svartmale situasjonen, men som mor kan man ofte føle veldig på det i mange situasjoner, når man jobber i samme barnehage som barnet går. Det blir mange dobbeltroller, så det gjelder å ha tunga rett i munnen. Du skal være vanlig forelder ovf. de andre foreldre (men det vil du ikke være sett fra deres synsvinkel, fordi du jobber i bhg). Du skal være en vanlig del av personalgruppa, men de andre må kanskje veie litt sine ord i en del situasjoner, fordi du faktisk er mor der også - ikke bare kollega.

Du kan komme opp i en del situasjoner som du vil oppleve som ubehagelig, feks. dersom barnet ditt "stadig" er den som kommer i klammeri med andre barn, eller slår seg vrang i garderoben, stadig tisser på seg, eller er sær på ett eller annet. At du stadig hører slikt i forbifarten i gangen kan skjære ganske mye i hjertet, for du vet hvor frustrerende slike situasjoner kan være når du selv står ovenfor en slik situasjon med et annet barn. Det kan fort skape en ekkel følelse av både skam og flauhet ovf. dine kollegaer at DITT barn er den som skaper "ekstra bry" for dine arbeidskollegaer. Du vil gjerne bli ekstra påpasselig med å følge ukes/månedsplanen, og ha rikelig med skift og GODE klær osv. Viktig at ALT er på stell!

Så er det den delen av det, at man ikke skal favorisere noen barn i barnehagen. Det mener jeg i utgangspunktet nesten er umulig (fordi man naturlig liker bedre enkelte barn enn andre), men er man MOR til et barn, er det veldig vanskelig å ikke favorisere på en eller annen måte - og det kan være på de litt små usynlige tingene, som kan være vanskelig å ta opp for dine kollegaer.

Feks. at barnet får være litt inne fordi h*n fryser litt. (i stedet for at man henter litt ekstra klær som man gjør med alle de andre), at h*n stadig får være med inn å ordne ting - for å følge med deg når du skal ordne ting. At h*n slipper regnbukse, fordi du mener h*n har vanntett dress (mens man ellers ville tatt på alle regnbukse pga gjørme). At h*n sitter MYE på fanget og får kos og blir lest for, når de andre må stå rundt (ville gjerne sittet på fanget) osv osv osv.

Mange slike små ting man ikke tenker over. Det blir fort et lite irritasjonsmoment, som er vanskelig å ta opp for de andre ansatte.

I tillegg så kommer nesten det værste - all den avvisningen du må gjøre ovenfor ditt eget barn i løpet av en dag - en uke. Det å ikke få "lov" å være 100% mamma, og det å ikke skulle få lov å favorisere og kose med sitt eget barn så mye man har lyst. Og så blir barnet gjerne ekstra "klengete" når mamma er i nærheten... Hjelper jo ikke akkurat på.. )

Setter det litt på spissen her, for jeg vet jo at det ofte går veldig fint. Men OM det ikke skulle gå så innmari bra, så er det nesten mer stress for den som jobber i samme barnehage at barnet går der, enn at det gikk i en annen barnehage.

[Persille1365381127]

Jeg har bare hatt barn i bhg jeg eier, og det gikk helt fint. Men vi har hatt flere barn til ansatte - og det er med varierende hell.

I et tilfelle går det helt fint, mor og barn på forskjellig avdeling - og alt fungerer smertefritt såvidt jeg vet.

I et annet tilfelle fungerte det ikke i det hele tatt, far og barn på forskjellig avdeling - og han klare ikke la være å "legge seg oppi" hvordan de jobbet på den andre avdelingen, hvilket etterhvert ble et personalproblem. Da barnet i tillegg hadde noen ting som måtte tas tak i, så ble det helt krise...

I mitt tilfelle synes jeg det var helt greit å være mor i barnehagen, jeg opplevde ikke at de behandlet barnet mitt annerledes. Det eneste som var litt ugreit var at de hadde litt problemer med å snakke med meg om de tingene barnet mitt trengte litt bistand på. Jeg tror det skyldes at de synes det var litt vanskelig å si til sjefen at det var noe "galt" med barnet, men i mine øyne ble det ikke opplevd sånn i det hele tatt - så det gikk seg relativt fort til.

Og for meg som mor var det helt supert å ha full kontroll på alt som skjedde i bhg