Gå til innhold

Barnevakt til spedbarn?


Anbefalte innlegg

Sikker på at du ikke har barselsdepresjon? Jeg gråt til og med når faren tok med minstemann ut for å gå tur med vogna da han var baby.

Men av alle ting var det greit at dattera mi som da var 11 år så etter ham.

Haha, uff.

Jeg har definitivt ikke barseldepresjon, heldigvis :) Går lett i fra babyen når hun kan være sammen med pappaen også, så jeg har jo litt pause. Men det var den turen ut, da. Sist gang vi var ute sammen var i fjor, på bursdagen min, når Lillesøster ble til ;)

Fortsetter under...

  • Svar 41
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Glimtipper

    8

  • Angustia

    6

  • hidi, the scorpion

    4

  • laban

    3

Ah minner... Jeg hadde aldri gjort det. Ever. Men jeg var jo mer eller mindre gal hund på den tiden. Det hjalp når de var et par år.

Men jeg er helt sikker på at dette går bra. :0) Og så kan du jo ombestemme deg og bare dra å hente henne igjen etter et par timer hvis det kniper for deg.. Det hjelper å tenke på det og.

Haha, uff.

Jeg har definitivt ikke barseldepresjon, heldigvis :) Går lett i fra babyen når hun kan være sammen med pappaen også, så jeg har jo litt pause. Men det var den turen ut, da. Sist gang vi var ute sammen var i fjor, på bursdagen min, når Lillesøster ble til ;)

Da er det på høy tid med en aleinekveld, kos dere med god samvittighet!! Og gratulerer med dagen :-)

Gjest sjøstjerna

Det er riktig at jeg ikke ammer. Hun tar flaske fra hvem som helst og roer seg også med smokk/bæring om hun har magevondt.

Dessverre kan hun ikke passes hjemme hos oss, men jeg sender med moseskurv + saueskinn og bilsetet som hun er vant til, om vi ender opp med å si ja til barnevakt.

Tanten vil definitivt gjøre alt som trengs i forhold til bæring, holding og trøsting. De har vært på besøk og Lillesøster sovnet i armene til Tante. Tante var også flink til å "beskytte" Lillesøster fra de større barna (Storebror og Kusinene).

Det går vel helst på mine følelser, uten at jeg helt klarer å definere hva som plager meg.

''Det går vel helst på mine følelser, uten at jeg helt klarer å definere hva som plager meg.''

Been there, done that! :-)

Du er Mor. Og du er vanvittig betatt av ungene-slik at det nesten er vondt å skulle gå fra dem selv om det bare er for en kveld. Ja, jeg har vært der. Det er veldig vanskelig å beskrive. Men jeg har vært der- og jeg har vært helt oppi ungene- på den måten at alt annet var "irrelevant og mindre viktig".

Etter hvert lærte jeg at ungene har godt at å knytte seg til andre enn meg. At det var en viktig lærdom å se/erfare at andre mennesker også er flotte og at de kan brukes til trøst.

Vel, du må kjenne på hva som blir rett for dere. :-)

Haha, uff.

Jeg har definitivt ikke barseldepresjon, heldigvis :) Går lett i fra babyen når hun kan være sammen med pappaen også, så jeg har jo litt pause. Men det var den turen ut, da. Sist gang vi var ute sammen var i fjor, på bursdagen min, når Lillesøster ble til ;)

Det er bra, jeg var nesten litt sprø jeg altså.

Men jeg tror jeg hadde det med alle ungene, men nå sier dattera mi at veldig mange som får unger med keisersnitt får barselsdepresjon. Men det utartet seg forskjellig på alle tre.

Nei, ha barnevakt og gå ut og kos dere og ikke tenk på det engang. Så lenge babyen har det bra så kan du ha det bra du også :o)

Annonse

Jeg tror i hvert fall ikke jeg avlyser barnevakt-avtalen med det første. Det er tross alt tre uker til, så Lillesøster har tid til å bli enda litt mer forutsigbar og kan møte Tante et par ganger til før den tid.

Enn så lenge er det nok litt hormoner som snakker heller enn fornuften, så mulig jeg bare må ta meg kraftig sammen. Av erfaring går slike ting mye greiere enn jeg trodde på forhånd :)

Gjest mener jeg her.

Må bare inn og si at jeg synes at dere skulle hatt barnevaktene hjemme hos dere. Så kommer dere hjem til midnatt og får selv kontroll over natten til babyen.

Det ville ha beroliget meg i samme situasjon. Og det har vi også gjort med hell. Jeg er ikke typen til å la de små babyene sove borte en hel natt.

Må bare inn og si at jeg synes at dere skulle hatt barnevaktene hjemme hos dere. Så kommer dere hjem til midnatt og får selv kontroll over natten til babyen.

Det ville ha beroliget meg i samme situasjon. Og det har vi også gjort med hell. Jeg er ikke typen til å la de små babyene sove borte en hel natt.

Det er ikke mulig, så det må bli slik skissert eller ingenting.

Stemmer du for ingenting, da?

Annonse

Men så sanne!

De fleste forbrytere, er såkalte "glemte barn", som ikke føler seg elsket av noen.....:(

Barn som føler seg elsket og verdsatt, har verdier i livet sitt, som på en måte gir dem pågangsmot;)

Så enig, hidi! Og en av metodene er å la dem få knytte seg til fleire trygge voksne og barn :-)

Gjest mener jeg her

Det er ikke mulig, så det må bli slik skissert eller ingenting.

Stemmer du for ingenting, da?

Jeg tviler ikke på at ikke barnet får det bra hos andre, men for at jeg selv skulle ha en prima kveld og slappe av , så måtte jeg ha hatt det slik jeg skrev. Ellers så hadde jeg holdt meg hjemme .

Jeg sier ikke at du skal det samme, men du må også få lov til å kose deg og bare du vet om hva som ville vært best for at din kveld skulle bli en suksess. Det er bare liten vits i utekveld hvis man sitter og tenker på lillegull hele tiden og ikke minst føler savnet gjennom natten.

Det er kanskje heller ikke en mulighet for at dere kunne ha overnattet hos denne familien etter utekvelden ? Man kan jo faktisk fortelle hvordan man føler det og håpe at man blir forstått. Man er ikke hysterisk fordi om man føler savnet etter en så liten baby. Det er helt naturlig og helt fantastisk at man har denne evnen.

hidi, the scorpion

Jeg tviler ikke på at ikke barnet får det bra hos andre, men for at jeg selv skulle ha en prima kveld og slappe av , så måtte jeg ha hatt det slik jeg skrev. Ellers så hadde jeg holdt meg hjemme .

Jeg sier ikke at du skal det samme, men du må også få lov til å kose deg og bare du vet om hva som ville vært best for at din kveld skulle bli en suksess. Det er bare liten vits i utekveld hvis man sitter og tenker på lillegull hele tiden og ikke minst føler savnet gjennom natten.

Det er kanskje heller ikke en mulighet for at dere kunne ha overnattet hos denne familien etter utekvelden ? Man kan jo faktisk fortelle hvordan man føler det og håpe at man blir forstått. Man er ikke hysterisk fordi om man føler savnet etter en så liten baby. Det er helt naturlig og helt fantastisk at man har denne evnen.

Jo, man er hysterisk om man ikke kan overlate en baby til flotte mennesker!

Jo, man er hysterisk om man ikke kan overlate en baby til flotte mennesker!

Hvis man ikke vil ha barnevakt fordi man ikke tror barnevaktene vil klare det eller fordi man ser for seg all verdens ulykker, kan det kalles hysteri.

Hvis man venter fordi man føler det er for tidlig for en selv, og at man vil bli klar litt senere når den mest intense symbiosefasen er over, er man ikke nødvendigvis hysterisk. Man har sterke følelser, men det er ikke hysteri. Man trenger ikke bli den hysteriske typen som ikke tør la barnet gjøre noe som helst når det blir større, selv om man trenger litt tid i startfasen. Særlig første gang man har født (men det gjelder ikke Glimtipper, da).

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...