Besøk som bare snakker med barna

[Gjest ikke noe særlig]

HAr en veninne som jeg treffer noen ganger i året. De gangene vi treffes uten barn prater vi og har det hyggelig. Vi har barn på litt forskjellig alder med fire års mellomrom. Hennes døtre er tre og fire år gamle mens min sønn er 4 år. I går ringte hun og lurte på om hun og døtrene kunne komme en tur og greit nok det, selv om det nesten er det kjedelig. For når hun er på besøk er hun mest opptatt av snakke og til og med leke med barna. Hun snakker omtrent ikke med meg. Jeg ordner mat til alle og prøver og få noen samtaler men barna hennes avbryter ofte og hun gjør ikke noe for å få de til å skjønne at hun vil snakk med meg. Slik er det hver gang vi møtes med barn og jeg synes det er både slitsom og kjedelig. Sønnen min leker litt med barna og det er det enste positive med det.

Jeg får inntrykk av at hun gjør dette for å vise meg hvor flink hun er med barna sine. Men selv synes jeg hun heller burde lære de og leke litt for seg selv når de er på besøk hos andre og la de voksne få snakke litt i fred også. Hva mener dere andre?

[Gjest mener jeg]

at du overdriver og hun god mor

[Glimtipper]

Jeg synes ikke det er greit at barna avbryter. Men forøvrig blir det ofte slik at ungene er i sentrum om man møtes som mødre.

Kanskje du kan arrangere koselig aktiviteter for dere alle sammen neste gang? Som baking, fingermaling eller perling? Så kan dere alle sitte rundt samme bord og småprate som en gruppe, i stedet for å sloss om oppmerksomhet.

[Gjest ikke noe særlig]

Jeg synes ikke det er greit at barna avbryter. Men forøvrig blir det ofte slik at ungene er i sentrum om man møtes som mødre.

Kanskje du kan arrangere koselig aktiviteter for dere alle sammen neste gang? Som baking, fingermaling eller perling? Så kan dere alle sitte rundt samme bord og småprate som en gruppe, i stedet for å sloss om oppmerksomhet.

Da jeg voks opp var det aldri snakk om at de voksne skulle være med oss når vi var på besøk hos noen. Vi barna lekte for oss mens de voksne pratet for seg. Jeg mener at barn må læres opp at de ikke alltid er sentrum. Ikke rart at alle barn skriker om oppmerksomhet hos læreren på skolen når de er lært opp til å være i sentrum hele tiden.

[Gjest ikke noe særlig]

at du overdriver og hun god mor

Jeg synes hun kan leke med barna sine når hun er hjemme hos seg selv og ikke oppholde seg i flere timer hos andre på en slik måte. Når jeg har en fridag så vil jeg jo også selv ha det hyggelig den dagen og ikke være et fristed for foreldre som skal leke med barna sine.

Hva lærer hun så barna sine? Jo, at de er i sentrum hvor og når som helst. Det er å gjøre barna en bjørnetjeneste.

[Glimtipper]

Da jeg voks opp var det aldri snakk om at de voksne skulle være med oss når vi var på besøk hos noen. Vi barna lekte for oss mens de voksne pratet for seg. Jeg mener at barn må læres opp at de ikke alltid er sentrum. Ikke rart at alle barn skriker om oppmerksomhet hos læreren på skolen når de er lært opp til å være i sentrum hele tiden.

Men kjære... Hvorfor skal ikke voksne og barn fungere som en gruppe -sammen-, når de er sammen?

Jeg bruker da heller hjemmetiden på å lære barna mine å underholde seg selv. Når jeg er sammen med andre foreldre og ungene deres, så koser vi oss sammen som to familier.

[BobbyPeru]

Men kjære... Hvorfor skal ikke voksne og barn fungere som en gruppe -sammen-, når de er sammen?

Jeg bruker da heller hjemmetiden på å lære barna mine å underholde seg selv. Når jeg er sammen med andre foreldre og ungene deres, så koser vi oss sammen som to familier.

Nja - jeg synes ofte det kan være en hyggelig avveksling å snakke med andre voksne - særlig venner. Å slippe å sette unger i sentrum for en stakket stund har de fleste godt av. Denne gruppekosen hørtes overdrevent korrekt ut.

[Glimtipper]

Nja - jeg synes ofte det kan være en hyggelig avveksling å snakke med andre voksne - særlig venner. Å slippe å sette unger i sentrum for en stakket stund har de fleste godt av. Denne gruppekosen hørtes overdrevent korrekt ut.

Det siste jeg er, er korrekt. Men jeg synes det er tid og sted for venneprat. To familier som er samlet er ikke en arena hvor jeg finner det spesielt passende, koselig eller tidsnyttig. Da har jeg det mye hyggeligere om vi handler som en gruppe.

[Gjest ikke noe særlig]

Det siste jeg er, er korrekt. Men jeg synes det er tid og sted for venneprat. To familier som er samlet er ikke en arena hvor jeg finner det spesielt passende, koselig eller tidsnyttig. Da har jeg det mye hyggeligere om vi handler som en gruppe.

Det er da ikke sikkert at de du besøker liker det like godt.De fleste vil jo gjerne være høflig og hyggelig og ikke kommentere det selv om de kanskje syns det er bonn i bøtta. Nå kan det jo hende du og dine veninner er slik begge og da er det jo greit. Men jeg føler det er litt frekt og gå på besøk til noen for så kun og snakke med ungen min. Jeg og min sønn finner på mye hyggelig når vi to er sammen.

[Glimtipper]

Det er da ikke sikkert at de du besøker liker det like godt.De fleste vil jo gjerne være høflig og hyggelig og ikke kommentere det selv om de kanskje syns det er bonn i bøtta. Nå kan det jo hende du og dine veninner er slik begge og da er det jo greit. Men jeg føler det er litt frekt og gå på besøk til noen for så kun og snakke med ungen min. Jeg og min sønn finner på mye hyggelig når vi to er sammen.

Heldigvis er de på linje med meg, så slipper vi å avvise barna i timesvis Vi snakker mens vi går til lekeplassen, snakker mens vi tråkker rundt på skolens loppemarked, snakker rundt bordet mens vi spiser, snakker mens vi baker pepperkaker... Det er ikke slik at KUN barna skal snakke, men det er heller ikke slik at de voksne og barna deler seg.

Hvorfor kan du ikke ta venninnepraten andre ganger? Jeg vet ikke med deg, men jeg liker å snakke om voksentemaer med voksne og det er uansett utelukket med barna tilstede.

[Liliaceae]

Jeg er enig med deg. Når man er sammen flere familier, ønsker man jo også å prate med de voksne. Hvis barnas foreldre primært er opptatt av sine barn og lek med disse, hva er da vitsen med å komme på besøk?

Jeg tenker litt som så at man kan åpne opp for aktiviteter som gjør at barna leker litt på egenhånd.

Kanskje de kan settes igang med noe morsomt på kjøkkenet mens dere sitter i stuen? Eller dere sitter på terrassen, mens de leker ute i hagen? Du kan jo selv prøve å ta føringen litt, slik at alle får det hyggelig.

Kanskje du kan snakke med venninnen din om dette?

Hvis det føles helt feil eller hun ikke imøtekommer deg, kan du kanskje si at det ikke passer når hun foreslår denne type sammenkomster. Foreslå da heller noe som barna ikke kan være med på; kinotur med en kaffekopp etterpå eller lign.

[Liliaceae]

Heldigvis er de på linje med meg, så slipper vi å avvise barna i timesvis Vi snakker mens vi går til lekeplassen, snakker mens vi tråkker rundt på skolens loppemarked, snakker rundt bordet mens vi spiser, snakker mens vi baker pepperkaker... Det er ikke slik at KUN barna skal snakke, men det er heller ikke slik at de voksne og barna deler seg.

Hvorfor kan du ikke ta venninnepraten andre ganger? Jeg vet ikke med deg, men jeg liker å snakke om voksentemaer med voksne og det er uansett utelukket med barna tilstede.

Jeg forstod det slik på trådstarter at det ikke var mulig å komme noe særlig til i det hele tatt.

Jeg gjør også slik som deg, når vi er flere voksne og barn sammen. Det blir jo innimellom-prat da. Men barna hverken tar eller blir gitt all oppmerksomhet. De klarer jo fint å leke litt alene, også kommer de innimellom til oss. Og da snakker vi selvsagt med de, også løper de avgårde igjen.

Men hvis hadde blitt avbrutt støtt i samtale med de voksne, fordi de vier seg _fullstendig_ til barna, synes jeg det blir feil når man er på besøk eller har besøk.

[frosken]

Jeg synes det er litt urealistisk å mene at tre unger under 4 år skal holde på alene mesteparten av tiden, uten at de voksne legger til rette for lek eller kommuniserer med barna.

Når jeg besøker venninner mens deres barna er hjemme, så forventer jeg aldri at vi skal ha noe særlig privat venninneprat mens jeg er på besøk. Jeg prater både med barna og venninnen, og det er en helt annen type besøk enn når det bare er venninnen min og jeg som treffes. Synes begge deler kan være svært hyggelig:

[Glimtipper]

Jeg forstod det slik på trådstarter at det ikke var mulig å komme noe særlig til i det hele tatt.

Jeg gjør også slik som deg, når vi er flere voksne og barn sammen. Det blir jo innimellom-prat da. Men barna hverken tar eller blir gitt all oppmerksomhet. De klarer jo fint å leke litt alene, også kommer de innimellom til oss. Og da snakker vi selvsagt med de, også løper de avgårde igjen.

Men hvis hadde blitt avbrutt støtt i samtale med de voksne, fordi de vier seg _fullstendig_ til barna, synes jeg det blir feil når man er på besøk eller har besøk.

Ja, det mener jo jeg også.

Og foreslo derfor at man legger opp til aktiviteter som ivaretar hennes barns behov for mammas tid OG venninnens behov for oppmerksomhet. Om man, i stedet for å danne fronter, ser på seg selv som en gruppe hvor alles behov skal bli møtt når man planlegger formiddagen/ettermiddagen/dagen, så vil alle trives bedre.

Unger roer seg i mye større grad oim de voksne er en naturlig del av aktivitetene og ikke kun observatører.

[BobbyPeru]

Jeg forstod det slik på trådstarter at det ikke var mulig å komme noe særlig til i det hele tatt.

Jeg gjør også slik som deg, når vi er flere voksne og barn sammen. Det blir jo innimellom-prat da. Men barna hverken tar eller blir gitt all oppmerksomhet. De klarer jo fint å leke litt alene, også kommer de innimellom til oss. Og da snakker vi selvsagt med de, også løper de avgårde igjen.

Men hvis hadde blitt avbrutt støtt i samtale med de voksne, fordi de vier seg _fullstendig_ til barna, synes jeg det blir feil når man er på besøk eller har besøk.

Slik forsto jeg det også.

[Gjest ikke noe særlig]

Jeg forstod det slik på trådstarter at det ikke var mulig å komme noe særlig til i det hele tatt.

Jeg gjør også slik som deg, når vi er flere voksne og barn sammen. Det blir jo innimellom-prat da. Men barna hverken tar eller blir gitt all oppmerksomhet. De klarer jo fint å leke litt alene, også kommer de innimellom til oss. Og da snakker vi selvsagt med de, også løper de avgårde igjen.

Men hvis hadde blitt avbrutt støtt i samtale med de voksne, fordi de vier seg _fullstendig_ til barna, synes jeg det blir feil når man er på besøk eller har besøk.

Du har skjønt riktig.

[Gjest ikke noe særlig]

Jeg synes det er litt urealistisk å mene at tre unger under 4 år skal holde på alene mesteparten av tiden, uten at de voksne legger til rette for lek eller kommuniserer med barna.

Når jeg besøker venninner mens deres barna er hjemme, så forventer jeg aldri at vi skal ha noe særlig privat venninneprat mens jeg er på besøk. Jeg prater både med barna og venninnen, og det er en helt annen type besøk enn når det bare er venninnen min og jeg som treffes. Synes begge deler kan være svært hyggelig:

Jeg mener ikke at voksne ikke skal kommunisere med barna men jeg synes barn må kunne klare å leke sammen uten og hele tiden forvente oppmerksomhet fra de voksne. Som jeg skrev så snakker hun for det meste med barna sine når hun er på besøk. Hvis barn skal lære seg til å ta hensyn og lære seg at de ikke er verdens midtpunkt så må også vi voksne kunne sette personlige grenser. Min erfaring er at vi fint kan si til barn at "nå vil vi voksne snakke sammen og nå må dere leke alene en stund". Voksne liker å snakke voksenprat med hverandre og barn må lære å like å leke sammen med jevnaldrende.

[Liliaceae]

Ja, det mener jo jeg også.

Og foreslo derfor at man legger opp til aktiviteter som ivaretar hennes barns behov for mammas tid OG venninnens behov for oppmerksomhet. Om man, i stedet for å danne fronter, ser på seg selv som en gruppe hvor alles behov skal bli møtt når man planlegger formiddagen/ettermiddagen/dagen, så vil alle trives bedre.

Unger roer seg i mye større grad oim de voksne er en naturlig del av aktivitetene og ikke kun observatører.

Enig med deg der, og tenker som deg når vi er flere familier sammen. Jeg har gjerne noen ting i bakhånd som jeg forbereder, eller vi tar en tur til et sted tilrettelagt for barn.

Men, her kan det nesten virke som om det kanskje ikke hadde hjulpet så mye... Moren er jo helt oppslukt av barna, og blir vel ikke noe mindre interessert selv om trådstarter tilrettelegger..

For meg ser det ut som om det er den andre morens holdninger som kan være problemet her. Hun vier seg helt og holdent til barna og lar de styre hele samværet. Det blir vel litt i overkant?

Noe voksenprat må man klare å få til sånn innimellom, og det klarer vi fint selv om vi er to familier med til sammen 6 barn. Mye avbrytelser selvsagt, men vi ønsker oppriktig også samvær med de andre foreldrene, og motsatt selvsagt.

Sånn innimellom-prat som du sikter til, det går fin-fint. Men begge må jo være interessert da. Ingen samtale uten samtalepartner!

[Gjest mener jeg]

Jeg synes hun kan leke med barna sine når hun er hjemme hos seg selv og ikke oppholde seg i flere timer hos andre på en slik måte. Når jeg har en fridag så vil jeg jo også selv ha det hyggelig den dagen og ikke være et fristed for foreldre som skal leke med barna sine.

Hva lærer hun så barna sine? Jo, at de er i sentrum hvor og når som helst. Det er å gjøre barna en bjørnetjeneste.

hvorfor spør du da???

[Glimtipper]

Enig med deg der, og tenker som deg når vi er flere familier sammen. Jeg har gjerne noen ting i bakhånd som jeg forbereder, eller vi tar en tur til et sted tilrettelagt for barn.

Men, her kan det nesten virke som om det kanskje ikke hadde hjulpet så mye... Moren er jo helt oppslukt av barna, og blir vel ikke noe mindre interessert selv om trådstarter tilrettelegger..

For meg ser det ut som om det er den andre morens holdninger som kan være problemet her. Hun vier seg helt og holdent til barna og lar de styre hele samværet. Det blir vel litt i overkant?

Noe voksenprat må man klare å få til sånn innimellom, og det klarer vi fint selv om vi er to familier med til sammen 6 barn. Mye avbrytelser selvsagt, men vi ønsker oppriktig også samvær med de andre foreldrene, og motsatt selvsagt.

Sånn innimellom-prat som du sikter til, det går fin-fint. Men begge må jo være interessert da. Ingen samtale uten samtalepartner!

Jeg tror vi er veldig enige