Besøk som bare snakker med barna

[Liliaceae]

Jeg tror vi er veldig enige

Ja :-))

[Mrs. Wallace]

at du overdriver og hun god mor

Hun er sikkert en god mor, men problemet her er vel at hun ikke fungerer så optimalt som venninne.

[trollemor;o)]

Noen damer glemmer seg selv når de blir mødre...de nærmest utsletter seg selv og sine interesser og behov. Det er trist, for dette gjør de uinterresante og kjedelige. Noen går så opp i oppgaven og tror de er helter fordi de forsømmer seg selv. Noe så missforstått!!

Jeg vet ikke hva en kan gjøre for å få de til å vokne jeg. Når ungene er store får de et problem.. de har ingen venner og ingen interesser. Kjedelig!

[trollemor;o)]

Jeg synes det er litt urealistisk å mene at tre unger under 4 år skal holde på alene mesteparten av tiden, uten at de voksne legger til rette for lek eller kommuniserer med barna.

Når jeg besøker venninner mens deres barna er hjemme, så forventer jeg aldri at vi skal ha noe særlig privat venninneprat mens jeg er på besøk. Jeg prater både med barna og venninnen, og det er en helt annen type besøk enn når det bare er venninnen min og jeg som treffes. Synes begge deler kan være svært hyggelig:

Ja, begge deler ja, men denne dama prata BARE med barna...

[trollemor;o)]

Jeg mener ikke at voksne ikke skal kommunisere med barna men jeg synes barn må kunne klare å leke sammen uten og hele tiden forvente oppmerksomhet fra de voksne. Som jeg skrev så snakker hun for det meste med barna sine når hun er på besøk. Hvis barn skal lære seg til å ta hensyn og lære seg at de ikke er verdens midtpunkt så må også vi voksne kunne sette personlige grenser. Min erfaring er at vi fint kan si til barn at "nå vil vi voksne snakke sammen og nå må dere leke alene en stund". Voksne liker å snakke voksenprat med hverandre og barn må lære å like å leke sammen med jevnaldrende.

ENIG!!!

[trollemor;o)]

Men kjære... Hvorfor skal ikke voksne og barn fungere som en gruppe -sammen-, når de er sammen?

Jeg bruker da heller hjemmetiden på å lære barna mine å underholde seg selv. Når jeg er sammen med andre foreldre og ungene deres, så koser vi oss sammen som to familier.

Leker aldri ungene alene? Det var jo det som bar det morsomme med å dra på besøk!!!

[Glimtipper]

Leker aldri ungene alene? Det var jo det som bar det morsomme med å dra på besøk!!!

Klart de gjør, når de har lyst Men vi legger ikke opp til at de voksne skal kunne prate og drikke kaffe i tre timer mens ungene underholder seg selv.

[200eek]

Er helt enig med deg!

Klart en må snakke med barna innimellom, rydde opp i situasjoner og kanskje underholde litt, så med yngre barn

Men alle foreldre burde lære barna sine at det går å underholde seg selv innimellom, også i selskap med andre barn

[Gjest Tatjana]

Klart de gjør, når de har lyst Men vi legger ikke opp til at de voksne skal kunne prate og drikke kaffe i tre timer mens ungene underholder seg selv.

Jeg er enig med deg, Glimtipper. Jeg syns du har noen gode poenger her.

Jeg husker fra min barndom når vi barna ble tatt med på besøk til folk med barn vi knapt kjente. De voksne skulle prate uforstyrret og forventet at vi barna skulle leke. Jeg var temmelig sjenert, og det var ikke alltid like lett. Disse besøkene føltes av og til ut som om de varte i det uendelige.

Når det er sagt, det er vel viktig å finne en slags balanse. Hverken å ignorere barna totalt eller å gi dem 100 prosent oppmerksomhet hele tiden.

[løvinne71]

Ja, det mener jo jeg også.

Og foreslo derfor at man legger opp til aktiviteter som ivaretar hennes barns behov for mammas tid OG venninnens behov for oppmerksomhet. Om man, i stedet for å danne fronter, ser på seg selv som en gruppe hvor alles behov skal bli møtt når man planlegger formiddagen/ettermiddagen/dagen, så vil alle trives bedre.

Unger roer seg i mye større grad oim de voksne er en naturlig del av aktivitetene og ikke kun observatører.

"Om man, i stedet for å danne fronter, ser på seg selv som en gruppe hvor alles behov skal bli møtt når man planlegger formiddagen/ettermiddagen/dagen, så vil alle trives bedre."

Jeg vil nå jammen si at perling og fingermaling er typiske "barne-aktiviterer." Så jeg kan ikke helt se hvordan dette skal møte "behovet" til en voksen - ( utover det at man kanskje slipper mas og uro fordi barna er engasjerte og fornøyde.)

De fleste voksne, likver vel ærlig talt best å kunne "sitte med kaffekoppen og skravle litt" når man har eller er på besøk hos venner og dette faller jo langt på vei bort når man driver med aktiviteter som setter barna i fokus.

Slike ting er nok hyggelige av og til. Men da blir det etter min mening mere en aktivitetsdag enn et vanlig besøk.

Det finnes selvsagt mye man kan gjøre sammen med venner som arrangerer både de voksne og barna. Enten man er hjemme hos noen, eller reiser ut på et eller annet.

Men poenget er vel at barnas behov ikke nødvendigvis bør ha 1 prioritert bestandig. Og at det må være mulig å omgåes som voksne selv når barn er tilstede. Og barn har ikke vondt av å kunne engasjere seg selv, eller finne selskap i hverandre.

[EnolaGay]

Affff..det der er kjipt ja. Har opplevd det og det er slitsomt. Skjønner akkurat hva du mener jeg.

[Glimtipper]

"Om man, i stedet for å danne fronter, ser på seg selv som en gruppe hvor alles behov skal bli møtt når man planlegger formiddagen/ettermiddagen/dagen, så vil alle trives bedre."

Jeg vil nå jammen si at perling og fingermaling er typiske "barne-aktiviterer." Så jeg kan ikke helt se hvordan dette skal møte "behovet" til en voksen - ( utover det at man kanskje slipper mas og uro fordi barna er engasjerte og fornøyde.)

De fleste voksne, likver vel ærlig talt best å kunne "sitte med kaffekoppen og skravle litt" når man har eller er på besøk hos venner og dette faller jo langt på vei bort når man driver med aktiviteter som setter barna i fokus.

Slike ting er nok hyggelige av og til. Men da blir det etter min mening mere en aktivitetsdag enn et vanlig besøk.

Det finnes selvsagt mye man kan gjøre sammen med venner som arrangerer både de voksne og barna. Enten man er hjemme hos noen, eller reiser ut på et eller annet.

Men poenget er vel at barnas behov ikke nødvendigvis bør ha 1 prioritert bestandig. Og at det må være mulig å omgåes som voksne selv når barn er tilstede. Og barn har ikke vondt av å kunne engasjere seg selv, eller finne selskap i hverandre.

Om man legger opp til å ha masse voksentid når en gruppe med barn samles, så gir det grunnlag for mye skuffelse.

Jeg koser meg med "barneaktiviteter". Perling og fingermaling var bare et eksempel. Man kan lage mat sammen, dra på tivoli, dra på piknik i skogen, dra i svømmehallen osv.

Jeg tror at aktiviteter som setter GRUPPEN i fokus er mye mer tidsnyttig enn et mislykket forsøk på å dele opp i voksne og barn hele tiden, når disse barna og mammaen deres helt klart ikke får til det.

Jeg er "velsignet" med en sønn som aktiviserer seg selv mestparten av dagen - hjemme som borte. (At vi velger å handle som en gruppe når vi treffer andre voksne m/ barn handler mer om hva vi finner mest hyggelig.) Men slik er det tydeligvis ikke for denne kvinnen og hennes små, de er ikke vant til å fungere uten en voksen. Om trådstarter bare ville ha masse "herregud så håpløs hun er" og "ja, nå kan du kose deg med å bli irritert" svar, så er det ikke mye vits i å skrive innlegg. Forutsetningen her er en mamma som tydeligvis VIL fokusere på barna og en trådstarter som vil ha litt oppmerksomhet. Da tror jeg felles aktiviteter er en god løsning

[Gjest Bare barn]

Om man legger opp til å ha masse voksentid når en gruppe med barn samles, så gir det grunnlag for mye skuffelse.

Jeg koser meg med "barneaktiviteter". Perling og fingermaling var bare et eksempel. Man kan lage mat sammen, dra på tivoli, dra på piknik i skogen, dra i svømmehallen osv.

Jeg tror at aktiviteter som setter GRUPPEN i fokus er mye mer tidsnyttig enn et mislykket forsøk på å dele opp i voksne og barn hele tiden, når disse barna og mammaen deres helt klart ikke får til det.

Jeg er "velsignet" med en sønn som aktiviserer seg selv mestparten av dagen - hjemme som borte. (At vi velger å handle som en gruppe når vi treffer andre voksne m/ barn handler mer om hva vi finner mest hyggelig.) Men slik er det tydeligvis ikke for denne kvinnen og hennes små, de er ikke vant til å fungere uten en voksen. Om trådstarter bare ville ha masse "herregud så håpløs hun er" og "ja, nå kan du kose deg med å bli irritert" svar, så er det ikke mye vits i å skrive innlegg. Forutsetningen her er en mamma som tydeligvis VIL fokusere på barna og en trådstarter som vil ha litt oppmerksomhet. Da tror jeg felles aktiviteter er en god løsning

Alt det du nevner er jo barneaktiviteter. Er ikke alle voksne som koser seg med barneaktiviteter. Jeg gjør sånt for ungene kun for deres skyld men skal jeg besøke ei venninne så kan ungene finne på noe for seg selv. Det betyr ikke at jeg ignorerer dem helt.

Jeg har forresten en engelsk samboer som er helt opphengt i å skulle måtte aktivisere ungen sin hele tiden. Jeg blir helt utslitt av det jeg. Hele familien hans får ståpels når ungene mine må smøre seg mat selv f.eks.

[Gjest Elextra]

Skjønner godt hva du mener. Noen har barna i 100% fokus uansett, og det kan bli litt kjedelig for andre å forholde seg til. Synes en bør kunne ha andre tanke i hodet og kommunisere med andre voksne om annet enn barn, selv om en har barn.

Husker dette særlig fra barselpermisjonen. Enkelte venninner (nye og gamle) jeg traff da kunne ikke snakke om annet enn barn. Det syntes jeg ble litt kjedelig... Jeg var i barselgruppe, og der var det naturlig at de nye barna var i fokus, men med venninner forventet jeg også litt annet prat.

Du kan vel ikke forvente at barn på under fire år klarer seg helt selv, uten å forstyrre, men jeg synes en bør bestrebe seg på å finne en balanse her, og i det minste oppmuntre barna til å leke sammen og ikke ha de voksnes oppmerksomhet absolutt hele tiden.

[Maximia]

Når jeg blir invitert bort til noen, eller noen inviterer seg til meg, så forventer jeg å få litt oppmerksomhet. Hvis ikke, kan folk holde seg hjemme hos seg selv. En god del barn er så opptatt av å få mammas oppmerksomhet at det anses som katastrofe at hun vender oppmerksomheten mot noe annet en dem. Det er klart at barna skal få mammas oppmerksomhet, men det er slitsomt når mamma skal fortelle noe og hun blir avbrutt hundre ganger fordi barna skal fullføre historien eller fortelle egne historier innimellom mammas forsøk på å fortelle noe til sin venninne.

Jeg har ikke hatt venninner som har hatt unormalt behov for oppmerksomhet når jeg er på besøk. Det betyr ikke at barna ikke har vært synlig eller fått oppmerksomhet fra både meg og moren.

[Glimtipper]

Alt det du nevner er jo barneaktiviteter. Er ikke alle voksne som koser seg med barneaktiviteter. Jeg gjør sånt for ungene kun for deres skyld men skal jeg besøke ei venninne så kan ungene finne på noe for seg selv. Det betyr ikke at jeg ignorerer dem helt.

Jeg har forresten en engelsk samboer som er helt opphengt i å skulle måtte aktivisere ungen sin hele tiden. Jeg blir helt utslitt av det jeg. Hele familien hans får ståpels når ungene mine må smøre seg mat selv f.eks.

''Alt det du nevner er jo barneaktiviteter. Er ikke alle voksne som koser seg med barneaktiviteter. Jeg gjør sånt for ungene kun for deres skyld men skal jeg besøke ei venninne så kan ungene finne på noe for seg selv. Det betyr ikke at jeg ignorerer dem helt.''

Jeg er glad jeg ikke er så voksen at jeg ikke gleder meg over å lage mat, dra på tivoli eller besøke et loppemarked.

''Jeg har forresten en engelsk samboer som er helt opphengt i å skulle måtte aktivisere ungen sin hele tiden. Jeg blir helt utslitt av det jeg. Hele familien hans får ståpels når ungene mine må smøre seg mat selv f.eks.''

Ser ikke helt relevansen?

[Maximia]

''Alt det du nevner er jo barneaktiviteter. Er ikke alle voksne som koser seg med barneaktiviteter. Jeg gjør sånt for ungene kun for deres skyld men skal jeg besøke ei venninne så kan ungene finne på noe for seg selv. Det betyr ikke at jeg ignorerer dem helt.''

Jeg er glad jeg ikke er så voksen at jeg ikke gleder meg over å lage mat, dra på tivoli eller besøke et loppemarked.

''Jeg har forresten en engelsk samboer som er helt opphengt i å skulle måtte aktivisere ungen sin hele tiden. Jeg blir helt utslitt av det jeg. Hele familien hans får ståpels når ungene mine må smøre seg mat selv f.eks.''

Ser ikke helt relevansen?

Selvfølgelig har det relevans, for barn som konstant blir aktivisert og underholdt, blir uselvstendige.

[Glimtipper]

Selvfølgelig har det relevans, for barn som konstant blir aktivisert og underholdt, blir uselvstendige.

Det har ikke relevans at "samboeren hennes er engelsk" og gjør slik og sånn og har en familie som får panikk om ungene smører sine egne brødskiver. Hun konkluderte ikke med noe, hun nevnte det helt ut av det blå.

Det er ikke slik at vi som foretrekker å kose oss sammen voksne og barn når vi møtes som en gruppe aktiviserer barna våre til enhver tid.

[løvinne71]

Om man legger opp til å ha masse voksentid når en gruppe med barn samles, så gir det grunnlag for mye skuffelse.

Jeg koser meg med "barneaktiviteter". Perling og fingermaling var bare et eksempel. Man kan lage mat sammen, dra på tivoli, dra på piknik i skogen, dra i svømmehallen osv.

Jeg tror at aktiviteter som setter GRUPPEN i fokus er mye mer tidsnyttig enn et mislykket forsøk på å dele opp i voksne og barn hele tiden, når disse barna og mammaen deres helt klart ikke får til det.

Jeg er "velsignet" med en sønn som aktiviserer seg selv mestparten av dagen - hjemme som borte. (At vi velger å handle som en gruppe når vi treffer andre voksne m/ barn handler mer om hva vi finner mest hyggelig.) Men slik er det tydeligvis ikke for denne kvinnen og hennes små, de er ikke vant til å fungere uten en voksen. Om trådstarter bare ville ha masse "herregud så håpløs hun er" og "ja, nå kan du kose deg med å bli irritert" svar, så er det ikke mye vits i å skrive innlegg. Forutsetningen her er en mamma som tydeligvis VIL fokusere på barna og en trådstarter som vil ha litt oppmerksomhet. Da tror jeg felles aktiviteter er en god løsning

Jeg er helt enig med trådstrters oppfatning i at denne problemstillingen langt på vei er skapt av venninnen som VELGER å gi barna så mye oppmerksomhet og fokus.

Min erfaring fra jeg var barn selv, og med mine egne og venners barn, er at det ALDRI er noe problem for barna å engasjere seg litt på egenhånd når flere familier treffes!

Ikke fordi de tvinges til det, men rett og slett fordi de foretrekker det selv og synes det er mye mere spennede å være sammen med de andre barna enn med de voksne. Dermed skjer "grupperingen" mellom voksne og barn ofte helt naturlig.

Men det betyr selvsagt ikke at det ikke er noen kontakt mellom barn og voksne.

Litt avhengige av barnas alder og omstendighetene forøvrig, så forholder man seg selvsagt til hverandre som det faller seg nødvendig og naturlig i et barn/voksen forhold.

Men når det foregår i den grad som trådstarter beskriver, så virker det mere som et valg/ønske fra moren sin side, enn som et reellt behov for barna.

Barn blir gjerne som foreldrene gjør dem til.

Og hvis man overstimulerer barna så de blir vant til å "styres" av foreldrene til enhver tid, så sier det seg selv at de også blir mere oppmerksomhetskrevende enn barn som har lært å engasjere seg selv.

I et hjem med både andre barn og leker, så ligger jo også forholdene tilrette for at barna skal kunne aktivisere seg litt selv med "barne-lek"

Og da er det vel ingen rimelig grunn til at foreldrene skal vie all fokus på barna sine og det de driver med?

Det er nesten litt på grensen til uhøflig med tanke på at man har invitert seg selv på besøk til noen og beslagelegger deres tid. For de fleste som tar imot gjester, ønsker vel gjerne å få litt oppmerksomhet fra den som er på besøk?

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg synes ikke det er greit at barna avbryter. Men forøvrig blir det ofte slik at ungene er i sentrum om man møtes som mødre.

Kanskje du kan arrangere koselig aktiviteter for dere alle sammen neste gang? Som baking, fingermaling eller perling? Så kan dere alle sitte rundt samme bord og småprate som en gruppe, i stedet for å sloss om oppmerksomhet.

Akkurat som i en barnehage?

Jeg synes ungene må kunne klare å leke på egenhånd.

Jeg hadde ikke ønsket å dra til en venninne hvis det var for å fingermale eller perle perler, med mindre det er juleverksted eller noe lignende.