Gjest desperat for hjelp!! Skrevet 7. august 2010 Del Skrevet 7. august 2010 Jeg har to gutter på 8 og 10 år. Og de krangler som hund og katt. Uansett hva jeg sier og gjør, så går det noen minutter og de er i gang igjen. Føler meg som verdens verste mor... Enda er det nesten 2 uker til skolestart!!! Gud, tror jeg stikker snart, jeg!!! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
EnolaGay Skrevet 7. august 2010 Del Skrevet 7. august 2010 Skjønner deg inderlig godt.. *sukk* har ingen gode råd.. det er bare å holde ut. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest saphira Skrevet 7. august 2010 Del Skrevet 7. august 2010 Om det kan være noen trøst, så var mine gutter også sånn. Kalte dem bare Kain og Abel (for meg selv, altså.) Nesten ingenting av det jeg hadde forsøkt, hjalp, så jeg fant til slutt ut at jeg måtte prøve noe nytt. Jeg var så heldig å ha folk som kunne passe på den ene ungen mens jeg tok den andre med meg ut på tur. Bare vi to. Tok med kakao og nistemat og jeg sa ikke noe om at jeg skulle snakke med ham om tingenes tilstand. Alt "kom av seg selv", mer eller mindre, foruten noen få ledende spørsmål fra meg, da. Innimellom. ;0) Det samme gjorde jeg med den andre ungen. Skilte dem for noen timer og fikk alenetid med dem. Jeg skal si jeg lærte mye, og det om mine egne unger! Lærte dem å kjenne på en helt annen måte enn før. Hvordan de hadde det - sånn egentlig - hva de tenkte om de og de situasjonene, om kranglingen med broren osv osv. Etter slike jevnlige turer begynte ting ganske enkelt å endre seg. Vi har snakket mye om hva som er viktig å bry seg om, og hva som er mindre viktig. Jeg har hele tiden snakket ganske "voksent" med dem og kanskje noen ganger satt ting i et større perspektiv enn unger til vanlig er vant med. Verden er litt mer enn BARE her og nå. Det kan være greit for unger å vite, synes jeg. Forøvrig tror jeg ungene synes det var veldig godt å bli "sett" av meg. Det å være alene med mamma (eller en annen voksen, for den saks skyld) er utrolig viktig. Vi voksne synes jo også det er trygt og godt at noen ser bare oss. :0) Mine unger er jo veldig tett (det er dine også), så det kan hende man ikke er god nok på å se dem som de to forskjellige individene de er? Man regner automatisk med at det den ene liker/mener/føler gjør også den andre? Uansett: De siste 4-5 årene har ungene vært veldig gode venner for hverandre. Uenige kan de være, ja, men de er supergode til å snakke med hverandre nå. Før i tiden var det bare lugging og slåing og spark og gud-vet-hva. Planker og hammer var også inne i bildet til og med. Nei huff. Det var en grusom tid. Oi! Ble langt dette her! Får skynte meg å avslutte før jeg kommer på enda mer. ;0) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest sjøstjerna Skrevet 7. august 2010 Del Skrevet 7. august 2010 Utrolig slitsomt! Helt normalt også skulle jeg tro. I alle fall har jeg ikke hørt eller erfart noe annet. Går det ann å sende de ut en tur? Finne frem tomflasker og dele de pent i to- og la guttene gå i butikken? Kan de få 2 timer hver pr dag til TV-eller videotid? Eller vil du ta de med på kino e.l på en film du bestemmer? Foreslå en fjelltur- hvor du tar med litt tursjokolade? La de ha med hver sin kniv for å spikke litt? Gå til sjøen og kaste flyndre? Hvor mange hopp får de? Litt tiltak å ta de med ut slik, men bråket virker ikke så intens utendørs. Dessuten blir de mer fysisk slitne og kanksje mer innvendig rolige? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sør Skrevet 7. august 2010 Del Skrevet 7. august 2010 Utrolig slitsomt! Helt normalt også skulle jeg tro. I alle fall har jeg ikke hørt eller erfart noe annet. Går det ann å sende de ut en tur? Finne frem tomflasker og dele de pent i to- og la guttene gå i butikken? Kan de få 2 timer hver pr dag til TV-eller videotid? Eller vil du ta de med på kino e.l på en film du bestemmer? Foreslå en fjelltur- hvor du tar med litt tursjokolade? La de ha med hver sin kniv for å spikke litt? Gå til sjøen og kaste flyndre? Hvor mange hopp får de? Litt tiltak å ta de med ut slik, men bråket virker ikke så intens utendørs. Dessuten blir de mer fysisk slitne og kanksje mer innvendig rolige? ''La de ha med hver sin kniv for å spikke litt? '' På hverandre? :skremt: ;-) Med vennlig hilsen 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest sjøstjerna Skrevet 7. august 2010 Del Skrevet 7. august 2010 ''La de ha med hver sin kniv for å spikke litt? '' På hverandre? :skremt: ;-) Med vennlig hilsen He-he. Helst ikke. Kanksje best å ta med en plankebit til dem hver? ;-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Liliaceae Skrevet 7. august 2010 Del Skrevet 7. august 2010 Skille de rent fysisk og få de til å være ulike steder i huset? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest desperat for hjelp!! Skrevet 7. august 2010 Del Skrevet 7. august 2010 Om det kan være noen trøst, så var mine gutter også sånn. Kalte dem bare Kain og Abel (for meg selv, altså.) Nesten ingenting av det jeg hadde forsøkt, hjalp, så jeg fant til slutt ut at jeg måtte prøve noe nytt. Jeg var så heldig å ha folk som kunne passe på den ene ungen mens jeg tok den andre med meg ut på tur. Bare vi to. Tok med kakao og nistemat og jeg sa ikke noe om at jeg skulle snakke med ham om tingenes tilstand. Alt "kom av seg selv", mer eller mindre, foruten noen få ledende spørsmål fra meg, da. Innimellom. ;0) Det samme gjorde jeg med den andre ungen. Skilte dem for noen timer og fikk alenetid med dem. Jeg skal si jeg lærte mye, og det om mine egne unger! Lærte dem å kjenne på en helt annen måte enn før. Hvordan de hadde det - sånn egentlig - hva de tenkte om de og de situasjonene, om kranglingen med broren osv osv. Etter slike jevnlige turer begynte ting ganske enkelt å endre seg. Vi har snakket mye om hva som er viktig å bry seg om, og hva som er mindre viktig. Jeg har hele tiden snakket ganske "voksent" med dem og kanskje noen ganger satt ting i et større perspektiv enn unger til vanlig er vant med. Verden er litt mer enn BARE her og nå. Det kan være greit for unger å vite, synes jeg. Forøvrig tror jeg ungene synes det var veldig godt å bli "sett" av meg. Det å være alene med mamma (eller en annen voksen, for den saks skyld) er utrolig viktig. Vi voksne synes jo også det er trygt og godt at noen ser bare oss. :0) Mine unger er jo veldig tett (det er dine også), så det kan hende man ikke er god nok på å se dem som de to forskjellige individene de er? Man regner automatisk med at det den ene liker/mener/føler gjør også den andre? Uansett: De siste 4-5 årene har ungene vært veldig gode venner for hverandre. Uenige kan de være, ja, men de er supergode til å snakke med hverandre nå. Før i tiden var det bare lugging og slåing og spark og gud-vet-hva. Planker og hammer var også inne i bildet til og med. Nei huff. Det var en grusom tid. Oi! Ble langt dette her! Får skynte meg å avslutte før jeg kommer på enda mer. ;0) Takk skal du ha. Det var fornuftige og gode råd, som jeg skal forsøke. Takk igjen ) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest FruH Skrevet 7. august 2010 Del Skrevet 7. august 2010 Jeg lurte på hvorfor jeg hadde fått tre gutter som bare sloss og kranglet. Det var det også to år mellom hver. I dag er de voksne og verdens beste venner. Og jeg savner bråket og livet med tre gutter i huset. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sør Skrevet 7. august 2010 Del Skrevet 7. august 2010 Jeg lurte på hvorfor jeg hadde fått tre gutter som bare sloss og kranglet. Det var det også to år mellom hver. I dag er de voksne og verdens beste venner. Og jeg savner bråket og livet med tre gutter i huset. ''Og jeg savner bråket og livet med tre gutter i huset.'' Jeg tror det er et par stykker i denne tråden som gladelig låner deg deres i en uke eller to! ;-) Med vennlig hilsen 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest desperat for hjelp!! Skrevet 7. august 2010 Del Skrevet 7. august 2010 Jeg lurte på hvorfor jeg hadde fått tre gutter som bare sloss og kranglet. Det var det også to år mellom hver. I dag er de voksne og verdens beste venner. Og jeg savner bråket og livet med tre gutter i huset. Bråk og liv er greit, men ikke kranglingen, den blir jeg gal av! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest desperat for hjelp!! Skrevet 7. august 2010 Del Skrevet 7. august 2010 ''Og jeg savner bråket og livet med tre gutter i huset.'' Jeg tror det er et par stykker i denne tråden som gladelig låner deg deres i en uke eller to! ;-) Med vennlig hilsen Der har du helt rett ) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest saphira Skrevet 8. august 2010 Del Skrevet 8. august 2010 Takk skal du ha. Det var fornuftige og gode råd, som jeg skal forsøke. Takk igjen ) Lykke til, da! Håper dere alle får det bedre snart. :0) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest saphira Skrevet 8. august 2010 Del Skrevet 8. august 2010 ''Og jeg savner bråket og livet med tre gutter i huset.'' Jeg tror det er et par stykker i denne tråden som gladelig låner deg deres i en uke eller to! ;-) Med vennlig hilsen Hehe, det tror jeg også. ;0) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Tatjana Skrevet 8. august 2010 Del Skrevet 8. august 2010 Mine har heldigvis ikke hatt det så ille som dine, men det hender at det går ei kule varmt her også. Ofte setter jeg dem i arbeid - på hvert sitt sted. De får helt konkrete arbeidsoppgaver å utføre, for eksempel her om dagen da den ene måtte pusse alle speil i huset, den andre malte hagemøblene. En annen ting som hjelper er å ha venner på besøk. Vi har hatt veldig mye besøk her i sommerferien, alle tre har hatt venner her til tider. Det hender det er fullt rundt middagsbordet, men det er en pris jeg gladelig betaler. For øvrig syns jeg Saphira hadde noen virkelig gode tanker om saken. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Fargeklatten2010 Skrevet 8. august 2010 Del Skrevet 8. august 2010 Eg var på interrail med jentene mine i sommer, og fikk avdekket en del om dynamikken mellom dem. Den eldste min konkurrerte noe sinnsykt med den yngste. Da hun ble gjort OBS på dette, og skjønte at hun ikke trengte å markere seg - for hun er jo storesøster uansett - så bedret forholdet seg betraktelig mellom de to. Eg fikk iallefall puste, og slapp å megle mellom dem hele tiden. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
trollemor;o) Skrevet 8. august 2010 Del Skrevet 8. august 2010 Eg var på interrail med jentene mine i sommer, og fikk avdekket en del om dynamikken mellom dem. Den eldste min konkurrerte noe sinnsykt med den yngste. Da hun ble gjort OBS på dette, og skjønte at hun ikke trengte å markere seg - for hun er jo storesøster uansett - så bedret forholdet seg betraktelig mellom de to. Eg fikk iallefall puste, og slapp å megle mellom dem hele tiden. Hvordan gjorde du henne oppmerksom på det? Kunne tenkt meg oppskriften ;-) Her er storebror veldig flink til å hele tiden prøve å være bedre enn lillebror, prøve å komme på lag med oss voksne, helst imot lillebror osv. slitsomt!! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.