Gå til innhold

Krangling - hva gjør dere?


Anbefalte innlegg

Gjest desperat for hjelp!!

Jeg har to gutter på 8 og 10 år. Og de krangler som hund og katt. Uansett hva jeg sier og gjør, så går det noen minutter og de er i gang igjen. Føler meg som verdens verste mor...

Enda er det nesten 2 uker til skolestart!!!

Gud, tror jeg stikker snart, jeg!!!

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/351231-krangling-hva-gj%C3%B8r-dere/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest saphira

Om det kan være noen trøst, så var mine gutter også sånn. Kalte dem bare Kain og Abel (for meg selv, altså.)

Nesten ingenting av det jeg hadde forsøkt, hjalp, så jeg fant til slutt ut at jeg måtte prøve noe nytt.

Jeg var så heldig å ha folk som kunne passe på den ene ungen mens jeg tok den andre med meg ut på tur. Bare vi to. Tok med kakao og nistemat og jeg sa ikke noe om at jeg skulle snakke med ham om tingenes tilstand. Alt "kom av seg selv", mer eller mindre, foruten noen få ledende spørsmål fra meg, da. Innimellom. ;0)

Det samme gjorde jeg med den andre ungen. Skilte dem for noen timer og fikk alenetid med dem. Jeg skal si jeg lærte mye, og det om mine egne unger! Lærte dem å kjenne på en helt annen måte enn før. Hvordan de hadde det - sånn egentlig - hva de tenkte om de og de situasjonene, om kranglingen med broren osv osv.

Etter slike jevnlige turer begynte ting ganske enkelt å endre seg. Vi har snakket mye om hva som er viktig å bry seg om, og hva som er mindre viktig. Jeg har hele tiden snakket ganske "voksent" med dem og kanskje noen ganger satt ting i et større perspektiv enn unger til vanlig er vant med. Verden er litt mer enn BARE her og nå. Det kan være greit for unger å vite, synes jeg.

Forøvrig tror jeg ungene synes det var veldig godt å bli "sett" av meg. Det å være alene med mamma (eller en annen voksen, for den saks skyld) er utrolig viktig. Vi voksne synes jo også det er trygt og godt at noen ser bare oss. :0) Mine unger er jo veldig tett (det er dine også), så det kan hende man ikke er god nok på å se dem som de to forskjellige individene de er? Man regner automatisk med at det den ene liker/mener/føler gjør også den andre?

Uansett: De siste 4-5 årene har ungene vært veldig gode venner for hverandre. Uenige kan de være, ja, men de er supergode til å snakke med hverandre nå. Før i tiden var det bare lugging og slåing og spark og gud-vet-hva. Planker og hammer var også inne i bildet til og med. Nei huff. Det var en grusom tid.

Oi! Ble langt dette her! Får skynte meg å avslutte før jeg kommer på enda mer. ;0)

Gjest sjøstjerna

Utrolig slitsomt!

Helt normalt også skulle jeg tro. I alle fall har jeg ikke hørt eller erfart noe annet.

Går det ann å sende de ut en tur? Finne frem tomflasker og dele de pent i to- og la guttene gå i butikken? Kan de få 2 timer hver pr dag til TV-eller videotid?

Eller vil du ta de med på kino e.l på en film du bestemmer?

Foreslå en fjelltur- hvor du tar med litt tursjokolade? La de ha med hver sin kniv for å spikke litt?

Gå til sjøen og kaste flyndre? Hvor mange hopp får de?

Litt tiltak å ta de med ut slik, men bråket virker ikke så intens utendørs. Dessuten blir de mer fysisk slitne og kanksje mer innvendig rolige?

Utrolig slitsomt!

Helt normalt også skulle jeg tro. I alle fall har jeg ikke hørt eller erfart noe annet.

Går det ann å sende de ut en tur? Finne frem tomflasker og dele de pent i to- og la guttene gå i butikken? Kan de få 2 timer hver pr dag til TV-eller videotid?

Eller vil du ta de med på kino e.l på en film du bestemmer?

Foreslå en fjelltur- hvor du tar med litt tursjokolade? La de ha med hver sin kniv for å spikke litt?

Gå til sjøen og kaste flyndre? Hvor mange hopp får de?

Litt tiltak å ta de med ut slik, men bråket virker ikke så intens utendørs. Dessuten blir de mer fysisk slitne og kanksje mer innvendig rolige?

''La de ha med hver sin kniv for å spikke litt? ''

På hverandre? :skremt:

;-)

Med vennlig hilsen

Annonse

Gjest desperat for hjelp!!

Om det kan være noen trøst, så var mine gutter også sånn. Kalte dem bare Kain og Abel (for meg selv, altså.)

Nesten ingenting av det jeg hadde forsøkt, hjalp, så jeg fant til slutt ut at jeg måtte prøve noe nytt.

Jeg var så heldig å ha folk som kunne passe på den ene ungen mens jeg tok den andre med meg ut på tur. Bare vi to. Tok med kakao og nistemat og jeg sa ikke noe om at jeg skulle snakke med ham om tingenes tilstand. Alt "kom av seg selv", mer eller mindre, foruten noen få ledende spørsmål fra meg, da. Innimellom. ;0)

Det samme gjorde jeg med den andre ungen. Skilte dem for noen timer og fikk alenetid med dem. Jeg skal si jeg lærte mye, og det om mine egne unger! Lærte dem å kjenne på en helt annen måte enn før. Hvordan de hadde det - sånn egentlig - hva de tenkte om de og de situasjonene, om kranglingen med broren osv osv.

Etter slike jevnlige turer begynte ting ganske enkelt å endre seg. Vi har snakket mye om hva som er viktig å bry seg om, og hva som er mindre viktig. Jeg har hele tiden snakket ganske "voksent" med dem og kanskje noen ganger satt ting i et større perspektiv enn unger til vanlig er vant med. Verden er litt mer enn BARE her og nå. Det kan være greit for unger å vite, synes jeg.

Forøvrig tror jeg ungene synes det var veldig godt å bli "sett" av meg. Det å være alene med mamma (eller en annen voksen, for den saks skyld) er utrolig viktig. Vi voksne synes jo også det er trygt og godt at noen ser bare oss. :0) Mine unger er jo veldig tett (det er dine også), så det kan hende man ikke er god nok på å se dem som de to forskjellige individene de er? Man regner automatisk med at det den ene liker/mener/føler gjør også den andre?

Uansett: De siste 4-5 årene har ungene vært veldig gode venner for hverandre. Uenige kan de være, ja, men de er supergode til å snakke med hverandre nå. Før i tiden var det bare lugging og slåing og spark og gud-vet-hva. Planker og hammer var også inne i bildet til og med. Nei huff. Det var en grusom tid.

Oi! Ble langt dette her! Får skynte meg å avslutte før jeg kommer på enda mer. ;0)

Takk skal du ha. Det var fornuftige og gode råd, som jeg skal forsøke.

Takk igjen :o)

Jeg lurte på hvorfor jeg hadde fått tre gutter som bare sloss og kranglet. Det var det også to år mellom hver. I dag er de voksne og verdens beste venner. Og jeg savner bråket og livet med tre gutter i huset.

''Og jeg savner bråket og livet med tre gutter i huset.''

Jeg tror det er et par stykker i denne tråden som gladelig låner deg deres i en uke eller to! ;-)

Med vennlig hilsen

Gjest desperat for hjelp!!

Jeg lurte på hvorfor jeg hadde fått tre gutter som bare sloss og kranglet. Det var det også to år mellom hver. I dag er de voksne og verdens beste venner. Og jeg savner bråket og livet med tre gutter i huset.

Bråk og liv er greit, men ikke kranglingen, den blir jeg gal av!

Annonse

Gjest Tatjana

Mine har heldigvis ikke hatt det så ille som dine, men det hender at det går ei kule varmt her også.

Ofte setter jeg dem i arbeid - på hvert sitt sted. De får helt konkrete arbeidsoppgaver å utføre, for eksempel her om dagen da den ene måtte pusse alle speil i huset, den andre malte hagemøblene.

En annen ting som hjelper er å ha venner på besøk. Vi har hatt veldig mye besøk her i sommerferien, alle tre har hatt venner her til tider. Det hender det er fullt rundt middagsbordet, men det er en pris jeg gladelig betaler.

For øvrig syns jeg Saphira hadde noen virkelig gode tanker om saken.

Gjest Fargeklatten2010

Eg var på interrail med jentene mine i sommer, og fikk avdekket en del om dynamikken mellom dem. Den eldste min konkurrerte noe sinnsykt med den yngste. Da hun ble gjort OBS på dette, og skjønte at hun ikke trengte å markere seg - for hun er jo storesøster uansett - så bedret forholdet seg betraktelig mellom de to. Eg fikk iallefall puste, og slapp å megle mellom dem hele tiden.

trollemor;o)

Eg var på interrail med jentene mine i sommer, og fikk avdekket en del om dynamikken mellom dem. Den eldste min konkurrerte noe sinnsykt med den yngste. Da hun ble gjort OBS på dette, og skjønte at hun ikke trengte å markere seg - for hun er jo storesøster uansett - så bedret forholdet seg betraktelig mellom de to. Eg fikk iallefall puste, og slapp å megle mellom dem hele tiden.

Hvordan gjorde du henne oppmerksom på det? Kunne tenkt meg oppskriften ;-) Her er storebror veldig flink til å hele tiden prøve å være bedre enn lillebror, prøve å komme på lag med oss voksne, helst imot lillebror osv.

slitsomt!!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...