Endelig en behandler som virker

[Gjest Jippi jeg er ikke bare gal]

Nå har jeg vært igjennom en 6-7 psykologer og psykiatere de siste årene. Har ikke fått noe ut av timene Endelig har jeg funnet en som hører på meg og forklarer meg hva vi gjør, hvorfor og hva hun finner ut av ting.

Jeg hadde en hel bunch av diagnoser på meg som jeg ikke visste om en gang. De har vi nå i sammen avkreftet. Vi er nå på 15 timen og er ganske så enige om hva som feiler meg. Har i sammen begynt å legge en plan hvordan vi skal prøve å løse problemene mine.

Det er så utrolig å endelig bli behandlet som et voksent menneske og ikke fullstendig umyndiggjort og oversett/kjørt. Jeg er visst ikke så gal like vel :-)

[cathlin]

Hyggelig:-)

[eksvimle]

DU ER HELDIG!!!!

..."Det er så utrolig å endelig bli behandlet som et voksent menneske og ikke fullstendig umyndiggjort og oversett/kjørt"...

Akkurat sånn er det jeg føler jeg blir. Du kunne ikke ha satt mer riktige ord på min situasjon faktisk!!! Håper jeg finner noen som kan hjelpe meg på riktig måte også... en gang!

[Gjest Jippy jeg er ikke bare gal]

DU ER HELDIG!!!!

..."Det er så utrolig å endelig bli behandlet som et voksent menneske og ikke fullstendig umyndiggjort og oversett/kjørt"...

Akkurat sånn er det jeg føler jeg blir. Du kunne ikke ha satt mer riktige ord på min situasjon faktisk!!! Håper jeg finner noen som kan hjelpe meg på riktig måte også... en gang!

Det håper jeg du gjør også. Jeg hadde nesten gitt opp og trodde det bare var meg det var noe galt med.

Jeg tror bare man må bytte behandler hvis man ikke får noe positivt ut av timene. Det finnes nok en behandler for deg der ute. Jeg har vært borti mye rart. De er jo bare mennesker med forskjellige fremgangsmåter.

Min ser og hører meg. Hjelper meg til beslutninger uten å presse meg eller umyndiggjøre meg. Helt supert!

[ariadne]

DU ER HELDIG!!!!

..."Det er så utrolig å endelig bli behandlet som et voksent menneske og ikke fullstendig umyndiggjort og oversett/kjørt"...

Akkurat sånn er det jeg føler jeg blir. Du kunne ikke ha satt mer riktige ord på min situasjon faktisk!!! Håper jeg finner noen som kan hjelpe meg på riktig måte også... en gang!

Følg "Jippi.."s eksempel og gi ikke opp, så skal du se du opplever det samme!

[Gjest Nerda]

Det er trist at man skal måtte være innom så mange behandlere som ikke passer! Derfor var det hyggelig å lese at du endelig har fått en det klaffet med! Dessverre kan man lide konsekvensen av at det er langt mellom de behandlerne som passer en. De vokser jo ikke på trær, og jeg synes det er riktig å være kresen på behandlingsrelasjoner enten det hanlder om fastlegen eller psykiatere og psykologer! Samtidig må jeg nevne at jeg ikke synes det er riktig å gi opp en etter å ha vært der noen få timer. Imidlertid - 15 timer er nok til å ha dannet seg et bilde om hvordan behandleren er. Når jeg sier ikke gi opp med en gang tenker jeg mere sånn fire eller fem timer liksom.

En ting er at behandleren skal være flink, men en annen ting er at det må klaffe med personlig kjemi. Vil man ikke ha en behandler som bare maser med diagnoser, så skal man holde seg unna en som gjør det...

Jeg ønsker deg virkelig lykke til med den nye behandleren din, og håper det vil fortsette i samme retning. På det du skriver virker det som en god behandler.

[eksvimle]

Unnskyld meg, men hvor mange ganger har du truffet behandleren din nå? En? Hum... gi henne i alle fall en sjanse...

Joda... det har jo bare vært en håndfull ganger...MEN... Nå snakket jeg litt generelt om alle som har vært, og er, og har kommet ny inn i bildet nå.

Nå har det plutselig (etter jeg kom tilbake til mitt hjemsted...) skjedd veldig mye. Og ting har skjedd altfor fort... og opplysninger har blitt gitt hit og dit -og overalt, uten min samtykke, og også uten at jeg har vært klar over det. Beslutninger har blitt tatt, uten at jeg har fått vært med på det osv..... Så da er det jo litt vanskelig å ikke føle seg umyndiggjort og overkjørt...!

Jeg har ikke helt gitt opp min nye behandler riktig enda...! (kanskje hun viser seg å være den "rette" til slutt...!).

[frosken]

Joda... det har jo bare vært en håndfull ganger...MEN... Nå snakket jeg litt generelt om alle som har vært, og er, og har kommet ny inn i bildet nå.

Nå har det plutselig (etter jeg kom tilbake til mitt hjemsted...) skjedd veldig mye. Og ting har skjedd altfor fort... og opplysninger har blitt gitt hit og dit -og overalt, uten min samtykke, og også uten at jeg har vært klar over det. Beslutninger har blitt tatt, uten at jeg har fått vært med på det osv..... Så da er det jo litt vanskelig å ikke føle seg umyndiggjort og overkjørt...!

Jeg har ikke helt gitt opp min nye behandler riktig enda...! (kanskje hun viser seg å være den "rette" til slutt...!).

''Så da er det jo litt vanskelig å ikke føle seg umyndiggjort og overkjørt...!

''

Det er lett å forstå at du kan føle deg litt overkjørt fordi hjelpeapparatet er opptatt av å følge tett opp. Jeg mener allikevel at det er helt nødvendig og riktig, både av hensyn til deg og av hensyn til sønnen din. Dere må begge ivaretas på en god måte. Synes du skal prøve å fokusere på at de fleste tiltakene er ment å være til det beste for både ham og deg.

[eksvimle]

''Så da er det jo litt vanskelig å ikke føle seg umyndiggjort og overkjørt...!

''

Det er lett å forstå at du kan føle deg litt overkjørt fordi hjelpeapparatet er opptatt av å følge tett opp. Jeg mener allikevel at det er helt nødvendig og riktig, både av hensyn til deg og av hensyn til sønnen din. Dere må begge ivaretas på en god måte. Synes du skal prøve å fokusere på at de fleste tiltakene er ment å være til det beste for både ham og deg.

Ja... jeg prøver jo...! Men, følelsene av at jeg blir overkjørt er jo der... Skulle ønske hjelpeapparatet også så på meg som en person (og ikke bare diagnosene... jeg har jo egentlig ingen "skummel" diagnose). Problemet ligger litt i at både fastlege, helsestasjon, og delvis barnevern kom inn i bildet -før de visste hele og fulle sanneheten og min historie. Og har bare dratt sine konklusjoner utifra at de har sett at jeg har blitt stille, sjenert og har trukket meg unna. (Så de har muligens trodd det har feil meg noe "verre"...kanskje?) Så en del har nok blitt gjort veldig feil i forhold til meg, nettopp fordi de ikke visste. Men jeg mener de burde ha kontaktet mine tildligere behandlere, psykiater, dps... Og funnet ut av ting, før de satte igang diverese annet...! (og derfor så har jeg nok litt ekstra vansker med å få tiltro til disse, nettopp pga dette!)

[frosken]

Ja... jeg prøver jo...! Men, følelsene av at jeg blir overkjørt er jo der... Skulle ønske hjelpeapparatet også så på meg som en person (og ikke bare diagnosene... jeg har jo egentlig ingen "skummel" diagnose). Problemet ligger litt i at både fastlege, helsestasjon, og delvis barnevern kom inn i bildet -før de visste hele og fulle sanneheten og min historie. Og har bare dratt sine konklusjoner utifra at de har sett at jeg har blitt stille, sjenert og har trukket meg unna. (Så de har muligens trodd det har feil meg noe "verre"...kanskje?) Så en del har nok blitt gjort veldig feil i forhold til meg, nettopp fordi de ikke visste. Men jeg mener de burde ha kontaktet mine tildligere behandlere, psykiater, dps... Og funnet ut av ting, før de satte igang diverese annet...! (og derfor så har jeg nok litt ekstra vansker med å få tiltro til disse, nettopp pga dette!)

Men sett utenifra, så er situasjonen svært alvorlig. Du har aleneomsorg for et lite barn, har en svært hemmende angst som umuliggjør svært mye for deg, og du har en eks med både rus- og voldsproblemer. Det ville vært ansvarsløst av hjelpeapparatet å ikke komme svært sterkt på banen.

Bruk tiden til å bli bedre kjent med dem. De ønsker høyst sannsynlig å hjelpe deg og gutten din på best mulig måte :-)

[eksvimle]

Men sett utenifra, så er situasjonen svært alvorlig. Du har aleneomsorg for et lite barn, har en svært hemmende angst som umuliggjør svært mye for deg, og du har en eks med både rus- og voldsproblemer. Det ville vært ansvarsløst av hjelpeapparatet å ikke komme svært sterkt på banen.

Bruk tiden til å bli bedre kjent med dem. De ønsker høyst sannsynlig å hjelpe deg og gutten din på best mulig måte :-)

Ja jeg vet jo at min situasjon er forholdsvis alvorlit... Men, fastlege, helsestasjon, og delvis barnevern begynte allerede, litt bak min rygg, og sette igang tiltak utfra hvordan jeg "oppførte meg" da var på svangerskapskontroll, helsestasjon kontroller. (jeg var jostille, og trakk meg tilbake...men jeg gjorde alt jeg ble bedt om!), men de gjorde ingenting for å faktisk finne ut av situasjonen -og min historie Og det har gjort til at jeg har ført meg overkjørt -og at jeg føler jeg ikke kan stole på dem! Men, jeg må jo si at etter de faktisk har fått greie på hele, og fulle sannheten, så har de jo snudd helt om på sin mening, og sine tiltak da...Og har da blitt møtt med forståelse! Men, jeg mener fortsatt de burde ha undersøkt nærmere før de gjorde noe, og satte igang med feil tiltak! (De undersøkte jo ikke i det hele tatt!!!!)