Gå til innhold

Kresen liten gutt!


Anbefalte innlegg

Gjest saphira

Dropp styret?

Server det dere har (du trenger så klart ikke lage det rareste du kan finne på, da...), legg litt av alt på tallerkenen, også snakker resten av familien koselig sammen, inkluderer gjerne ham, men nevner ikke spisingen med et eneste ord.

Hvis tallerkenen ikke er rørt når de andre er ferdige, sier man takk for maten og går fra bordet. Ingen mat før neste måltid.

Så lenge ungen er frisk, ikke har allergier osv, så tror jeg ikke det tar VELDIG lang tid før han ihvertfall begynner å spise noe. Regn med total sultestreik i noen dager, men det går seg til!

Han er kresen fordi dere lar ham være det ;) Kanskje litt "slemt" sagt, men du sier jo selv at du lager flere typer mat...

En dag kan du selvfølgelig ha joikaboller med ris til middag, da spiser alle det, også vet du at det er noe han liker... Men poenget er, slutt å lag noe poeng av det! Lat som om du ikke kunne brydd deg mindre om han spiser eller ikke!

Jeg har selv en kresen fireåring... Bare nevner det ;)

Signerer UlrikkeE også.

Utrolig så lettvint dette var da? Slipper jo nesten å tenke, jo ;0)

Fortsetter under...

  • Svar 72
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Lillemus

    8

  • morsan

    7

  • Elis31

    4

  • Glimtipper

    4

Ganske vanlig det der, og handler sjeldent om at barna faktisk ikke liker maten. Men mye om å kontrollere andre og omgivelsene.

Mine unger eter alt de får, og har alltid fått servert i handa alle mulige ting. Fra de begynte å spise fast mat. Men vi har hatt små venner på besøk her som har forlangt å få gå hjem når vi skal spise. For de skulle ikke bli tvunget til å spise noe de ikke likte! (uten at vi har nevnt mat overhodet, nærmest det første vi fikk høre her)

Og som presterer å ta frem tørt knekkebrød medbragt hjemmefra, mens vi andre spiste nystekte pannekaker dryppende av smør og sukker! :0) "Liker ikke" ja...

Det handler om fobi og kontroll. Og foreldre som ikke utfordrer barna sine på maten. Ikke snakker om mat, ikke stiller krav men bare pøser på med mer av det barnet forlanger. Og så er sirkelen igang.

Et tips kan være å la maten beholde sin "opprinnelige form og konsistens". Altså ikke mose alt til graut på tallerken. En gulrot, en halv potet, en halv kjøttkake og en skje saus. Så kan de smake på alt hver for seg, eller dyppe det ene i det andre og kjenne forskjell selv.

Viktigst tror jeg er voksnes egen matglede og å vise at man liker og nyter maten. Og er nyskjerrig på smak.Dessuten er det lurt å fortelle hva den enkelte matbit gjør for kroppen. For eksempel at man får styrket skjellettet av en skive ost. Osv.

Skulle ønske det var så enkelt, men sånn er det såvisst ikke alltid ;-P

Jeg har et barn som er altetende, en som spiser det meste og en som kun vil ha mat som begynner på P (pølser, pizza, pannekaker). For hennes del handler det ikke om å kontrollere oss, for vi har aldri laga noe stort nummer ut av dette... Hun vil virkelig gjerne like maten hun får servert, for hun merker jo at dette blir mer og mer problematisk med årene (10 år gammel nå).

Skulle ønske det var så enkelt, men sånn er det såvisst ikke alltid ;-P

Jeg har et barn som er altetende, en som spiser det meste og en som kun vil ha mat som begynner på P (pølser, pizza, pannekaker). For hennes del handler det ikke om å kontrollere oss, for vi har aldri laga noe stort nummer ut av dette... Hun vil virkelig gjerne like maten hun får servert, for hun merker jo at dette blir mer og mer problematisk med årene (10 år gammel nå).

Og det at hun skiller seg fra jevnaldrende og får "problemer" andre steder enn hjemme bør jo kunne inspirere litt.

Når hun er 10 er det dessuten mulig å snakke sammen om det, hun er så stor at hun kan definere "liker ikke". Og ingå avtaler om å forsøke å spise andre ting en "p" mat. For eksempel kan det være en idè å la henne lage mat selv. Små retter både varme og kalde til dere alle sammen. ;0)

Og det at hun skiller seg fra jevnaldrende og får "problemer" andre steder enn hjemme bør jo kunne inspirere litt.

Når hun er 10 er det dessuten mulig å snakke sammen om det, hun er så stor at hun kan definere "liker ikke". Og ingå avtaler om å forsøke å spise andre ting en "p" mat. For eksempel kan det være en idè å la henne lage mat selv. Små retter både varme og kalde til dere alle sammen. ;0)

Det gjør vi stadig, så jeg håper iallefall at hun vil vokse av seg dette ;)

En jeg kjenner har et barn på samme alder. Han spiste _alt_ han fikk og hun mente jeg helt klart hadde feilet mht "matoppdragelsen" til jenta mi...... Hun mente selv hun hadde gjort alt riktig og lot meg få høre det titt og ofte. Dette varte til gutten var ca fem-seks år gammel og du kan vel tenke deg hvem av dem som er mest kresne nå? *ler skadefro* ;)

Det gjør vi stadig, så jeg håper iallefall at hun vil vokse av seg dette ;)

En jeg kjenner har et barn på samme alder. Han spiste _alt_ han fikk og hun mente jeg helt klart hadde feilet mht "matoppdragelsen" til jenta mi...... Hun mente selv hun hadde gjort alt riktig og lot meg få høre det titt og ofte. Dette varte til gutten var ca fem-seks år gammel og du kan vel tenke deg hvem av dem som er mest kresne nå? *ler skadefro* ;)

Mi jente på 10 år er akkurat som di om det er noen trøst. :o) Og det hjelper ikke det minste om hun presses i matveien heller....

Annonse

Jeg omgir meg til daglig med 3 voksne menn i alderen 35-55, som ikke spiser vanlig mat. Det går fortsatt i pizza og pølser o.l. Og det verste er at de ikke smaker på noe nytt heller, men avskriver all annen mat som "noe de ikke liker". Her en dag hadde den eldste av dem kjøpt salami i stedet for skinke ved en feiltagelse. Han var rask til og si at "dette liker jeg IKKE - den kan du ta", og overleverte den til meg. Han liker ikke pizza en gang:-(

Så og satse på at det de vokser det av seg er nok ikke alltid like lurt:-)

Vi har hatt store problem med vår 6 åring (matallergi fram til 2 år og etterpå kun få ting). Vi begynte for lengre tid siden med at han skulle smake på en ting hver middag. Har fått opplyst om at barn må smake på en ting ca 10-15 ganger før de begynner å like smaken!

Nå har han blitt flink til å smake på mat, så nå legger vi opp på tallerken hans feks 3 små biter potet, 2 små biter kjøttkaker og feks 2 spiseskjeer med makaroni og en liten gulrotbit. (han "liker" kun makaroni) Han må spise opp alt på tallerken før han får mer av det han ønsker. (velger kun å få makaroni etterpå)

Han kan velge å ikke spise opp alt på tallerken (er snakk om små biter) men da får han heller ikke mer av feks makaronien. Han må da vente til kveldsmat før han får mat. Vi overtaler ikke, lager ikke noe styr. Begynner han å klage over maten så overser vi han og sier enkelt at det er helt greit viss han er mett og ikke orker, neste måltid er til kvelds kl 17.30. (Vi spiser middag kl 16.30 og da er gutten sulten)

Vi har prøvd alt før dette, men nå begynner dette å virke litt. Han er helt lik i barnehagen og han liker heller ikke snop, vafler, kaker, gele osv.

Men vi brukte GODtid på smak av en bit før vi begynte på dette. Han viser ingen tegn til at det er vondt når han spiser, dersom vi hadde sett han brakk seg eller at dette var veldig vanskelig så hadde vi nok ikke gjort det slik som dette.

I dag spiste han 3biter hamburgerrygg, to biter potet og en bit gulrot, uten å klage!!!!!!!!! :-) Har aldri skjedd før!

Vi har hatt store problem med vår 6 åring (matallergi fram til 2 år og etterpå kun få ting). Vi begynte for lengre tid siden med at han skulle smake på en ting hver middag. Har fått opplyst om at barn må smake på en ting ca 10-15 ganger før de begynner å like smaken!

Nå har han blitt flink til å smake på mat, så nå legger vi opp på tallerken hans feks 3 små biter potet, 2 små biter kjøttkaker og feks 2 spiseskjeer med makaroni og en liten gulrotbit. (han "liker" kun makaroni) Han må spise opp alt på tallerken før han får mer av det han ønsker. (velger kun å få makaroni etterpå)

Han kan velge å ikke spise opp alt på tallerken (er snakk om små biter) men da får han heller ikke mer av feks makaronien. Han må da vente til kveldsmat før han får mat. Vi overtaler ikke, lager ikke noe styr. Begynner han å klage over maten så overser vi han og sier enkelt at det er helt greit viss han er mett og ikke orker, neste måltid er til kvelds kl 17.30. (Vi spiser middag kl 16.30 og da er gutten sulten)

Vi har prøvd alt før dette, men nå begynner dette å virke litt. Han er helt lik i barnehagen og han liker heller ikke snop, vafler, kaker, gele osv.

Men vi brukte GODtid på smak av en bit før vi begynte på dette. Han viser ingen tegn til at det er vondt når han spiser, dersom vi hadde sett han brakk seg eller at dette var veldig vanskelig så hadde vi nok ikke gjort det slik som dette.

I dag spiste han 3biter hamburgerrygg, to biter potet og en bit gulrot, uten å klage!!!!!!!!! :-) Har aldri skjedd før!

Ikke alle barn spiser etter hvert dersom de ikke får servert noe annet. Vår gikk en uke på ferie UTEN mat pga han likte kun norsk mat, da var han 4 år...... (han spiste ikke is, ingen ting kun etpar epler som vi sa vi hadde med fra Norge, men han drakk mye)

Han kunne sitte hjemme ved bordet 3 timer uten å smake den lille biten av potet på tallerken, eller han kunne skrike i 2 timer pga han måtte smake den lille potetbiten...... Etter en uke - 14 dager uten bedring gir man opp og lar stabeistet sitte å se på maten uten videre oppmerksomhet slik at resten av familien ikke skal få hørselsproblem.

Godteposene kommer urørte hjem (ikke at det er negativt!) til storebrors glede!

Vi har vært i kontakt med flere fagfolk (uten at gutten vet om det) fått råd og prøvd alt. Han er helt lik i barnehagen, hos venner osv. Men nå har det løsnet litt! Men dere som sier at "ungen spiser bare han ikke får servert spesialmat" har ikke møtt på stabeistet vårt!

Dropp styret?

Server det dere har (du trenger så klart ikke lage det rareste du kan finne på, da...), legg litt av alt på tallerkenen, også snakker resten av familien koselig sammen, inkluderer gjerne ham, men nevner ikke spisingen med et eneste ord.

Hvis tallerkenen ikke er rørt når de andre er ferdige, sier man takk for maten og går fra bordet. Ingen mat før neste måltid.

Så lenge ungen er frisk, ikke har allergier osv, så tror jeg ikke det tar VELDIG lang tid før han ihvertfall begynner å spise noe. Regn med total sultestreik i noen dager, men det går seg til!

Han er kresen fordi dere lar ham være det ;) Kanskje litt "slemt" sagt, men du sier jo selv at du lager flere typer mat...

En dag kan du selvfølgelig ha joikaboller med ris til middag, da spiser alle det, også vet du at det er noe han liker... Men poenget er, slutt å lag noe poeng av det! Lat som om du ikke kunne brydd deg mindre om han spiser eller ikke!

Jeg har selv en kresen fireåring... Bare nevner det ;)

signerer denne! :)

Jeg omgir meg til daglig med 3 voksne menn i alderen 35-55, som ikke spiser vanlig mat. Det går fortsatt i pizza og pølser o.l. Og det verste er at de ikke smaker på noe nytt heller, men avskriver all annen mat som "noe de ikke liker". Her en dag hadde den eldste av dem kjøpt salami i stedet for skinke ved en feiltagelse. Han var rask til og si at "dette liker jeg IKKE - den kan du ta", og overleverte den til meg. Han liker ikke pizza en gang:-(

Så og satse på at det de vokser det av seg er nok ikke alltid like lurt:-)

Enig i det. Jeg har en bror som er anti-grønnsaker i en alder av 35. Det er nesten flaut.

Har dere forsøkt å lage mat sammen? Det har jeg hatt stort hell med i sommer mens vi har hatt god tid. Vi har avansert fra muffins og pannekaker.

Jeg og 5-åringen lagde havabbor med chorizopølse og aparges i går - han spiste opp alt på tallerkenen og spurte om vi kan lage fisk igjen snart.

Det høres komplisert ut, men det var mye han kunne gjøre. Vi lagde "hver vår" fisk innpakket i folie, slik at han fikk eierskap til kreasjonen sin. Han la på klatter med smør, kvernet salt og pepper over og hakket rosmarin som han la rundt. Han kokte aspargesen med litt hjelp - fikk strø salt i vannet og legge grønnsakene oppi kjelen når det kokte.

Han er slettes ingen alt-eter til vanlig, men smaker alt mulig mens vi lager mat og spiser det meste om han har laget det selv. Vi har spesielle "mamma og sønn" middager, hvor kun vi sitter sammen ved bordet og spiser etter at vi har laget maten.

Kanskje verdt et forsøk?

Gjest Tatjana

Ikke alle barn spiser etter hvert dersom de ikke får servert noe annet. Vår gikk en uke på ferie UTEN mat pga han likte kun norsk mat, da var han 4 år...... (han spiste ikke is, ingen ting kun etpar epler som vi sa vi hadde med fra Norge, men han drakk mye)

Han kunne sitte hjemme ved bordet 3 timer uten å smake den lille biten av potet på tallerken, eller han kunne skrike i 2 timer pga han måtte smake den lille potetbiten...... Etter en uke - 14 dager uten bedring gir man opp og lar stabeistet sitte å se på maten uten videre oppmerksomhet slik at resten av familien ikke skal få hørselsproblem.

Godteposene kommer urørte hjem (ikke at det er negativt!) til storebrors glede!

Vi har vært i kontakt med flere fagfolk (uten at gutten vet om det) fått råd og prøvd alt. Han er helt lik i barnehagen, hos venner osv. Men nå har det løsnet litt! Men dere som sier at "ungen spiser bare han ikke får servert spesialmat" har ikke møtt på stabeistet vårt!

''Men dere som sier at "ungen spiser bare han ikke får servert spesialmat" har ikke møtt på stabeistet vårt!''

Eller vårt...

Jeg ble så glad da jeg så du skrev dette. Jeg har to barn som er veldig greie i kosten, og et som er særdeles vanskelig. Jeg syns det virker så lettvint det som skrives i denne tråden her, om at foreldrene må bli strengere og ikke gi etter.

Det funker ikke på alle barn, faktisk.

Annonse

Det gjør vi stadig, så jeg håper iallefall at hun vil vokse av seg dette ;)

En jeg kjenner har et barn på samme alder. Han spiste _alt_ han fikk og hun mente jeg helt klart hadde feilet mht "matoppdragelsen" til jenta mi...... Hun mente selv hun hadde gjort alt riktig og lot meg få høre det titt og ofte. Dette varte til gutten var ca fem-seks år gammel og du kan vel tenke deg hvem av dem som er mest kresne nå? *ler skadefro* ;)

''hun mente jeg helt klart hadde feilet mht "matoppdragelsen" til jenta mi...... Hun mente selv hun hadde gjort alt riktig og lot meg få høre det titt og ofte.''

*he he* Det er jo gjerne litt slik at de "heldige" sidene ved ens barn skyldes ens gode oppdragelse, mens de mer "uheldige" sidene skyldes gener! (helst fra den andre forelderens side, selvsagt!)

''hun mente jeg helt klart hadde feilet mht "matoppdragelsen" til jenta mi...... Hun mente selv hun hadde gjort alt riktig og lot meg få høre det titt og ofte.''

*he he* Det er jo gjerne litt slik at de "heldige" sidene ved ens barn skyldes ens gode oppdragelse, mens de mer "uheldige" sidene skyldes gener! (helst fra den andre forelderens side, selvsagt!)

Presis! ;-)

Enig i det. Jeg har en bror som er anti-grønnsaker i en alder av 35. Det er nesten flaut.

Jeg synes det er trist, rett og slett, og veldig lite sexy:-) Jeg skjønner ikke hva den eldste lever av, egentlig, Gjennom de 2 årene jeg har kjent han, så spiser han brødskiver (samme brødtype hele tiden) med kokt skinke og hamburger med brød - uten noen form for tilbehør. Og så drikker han bøttevis med kaffe, pesi max og røyker masse. Og ifg. samboeren hans, så spiser han mengder med sjokolade.

''Men dere som sier at "ungen spiser bare han ikke får servert spesialmat" har ikke møtt på stabeistet vårt!''

Eller vårt...

Jeg ble så glad da jeg så du skrev dette. Jeg har to barn som er veldig greie i kosten, og et som er særdeles vanskelig. Jeg syns det virker så lettvint det som skrives i denne tråden her, om at foreldrene må bli strengere og ikke gi etter.

Det funker ikke på alle barn, faktisk.

Det er som med barn som ikke vil sove om nettene. De som har barn som er totalt uproblematiske å legge og deretter sover hele natta skjønner ikke at de har hatt flaks. De tror de er gode oppdragere og at det er derfor ungen sover!

Det er som med barn som ikke vil sove om nettene. De som har barn som er totalt uproblematiske å legge og deretter sover hele natta skjønner ikke at de har hatt flaks. De tror de er gode oppdragere og at det er derfor ungen sover!

Sant det ;)

Jeg er glad jeg har tre ulike unger som stort sett har fått samme oppdragelse, så skjønner jeg iallefall at ting ikke er så sort-hvitt som enkelte skal ha det til ;-)

Jeg omgir meg til daglig med 3 voksne menn i alderen 35-55, som ikke spiser vanlig mat. Det går fortsatt i pizza og pølser o.l. Og det verste er at de ikke smaker på noe nytt heller, men avskriver all annen mat som "noe de ikke liker". Her en dag hadde den eldste av dem kjøpt salami i stedet for skinke ved en feiltagelse. Han var rask til og si at "dette liker jeg IKKE - den kan du ta", og overleverte den til meg. Han liker ikke pizza en gang:-(

Så og satse på at det de vokser det av seg er nok ikke alltid like lurt:-)

Voksne som oppfører seg på den måten, altså at de kun liker et lite utvalg mat, evt. ikke rød mat, ikke noen form for fisk eller sjømat f.eks. synes jeg er noe stort tull. Nå snakker jeg ikke om de som faktisk har opplevd noe som har gitt dem et traume altså, men de som av prinsipp ikke liker sånn eller sånn mat.

Det er ikke alt jeg liker heller, tomat f.eks. og jeg har prøvd og prøvd, men om jeg får en tomatskive på tallerkenen når jeg er borte så spiser jeg den! Sopp likedan, det smaker ingenting og har skumgummikonsistens, men det går ned når jeg får det servert.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...