Hjerteskjærende skriking

[Gjest prust]

''Hvordan kan f.eks. naboen min vite at jeg ikke ble drept da Liverpool scorte i går? Ok - naboen forsto nok hva som var i gjære, men en ny nabo ville ikke forstått det, og muligens ringt politiet.''

LOL! Har heldigvis forståelsesfulle naboer jeg også - når 18-åringen spiller dataspill med kompiser her, brøler de: NEI, NEI, NEI og VENT, VENT, VENT og JA; JA, JA og JEG KOMMER; JEG KOMMER NÅ!!! osv.

Håper rekkehusnaboene mine tror meg når jeg forsikrer dem om at jeg ikke bedriver sex-orgier her ;-)

Ha ha :-))))

[songbirdy]

Jeg hadde mest problemer når det gjaldt den eldste. Hun har alltid vært viljesterk, men hun har ikke vært slik rundt leggetid. Deriomt var det et problem hver morgen når hun skulle kle på seg. Hun skulle leke siste og fløy rundt hele stua med meg etter seg.

Hun ville aldri hjem etter barnahagetid. Hun var like sosial den gangen som nå og det var et he... hver gang hun enten ikke kunne bli med noen hjem eller ta med noen hjem. Da dro jeg en hylende unger etter meg.

Rundt leggetider hadde hun sitt spesielle rituale. Rundt hele seg i senga hadde hun bamser og hver kveld skulle de skifte plass. Hver sin tur til å legge nærmest ansiktet. Dette tok tid, men når det var gjort, var det over. Nå er hun 19 og ligger fremdeles og holder rundt en bamse i senga:-)

Den mellomste hadde også sin greie. Vi måtte si: Godnatta, sove godt, ha det bra, ses i morgen.

Samme regla hver kveld og gjerne et par ganger før han var fornøyd.

Den yngste har også vært grei og legge. Like grei som den mellomste. Det holder som regel med en kos. I går satte jeg meg i senga en stund med henne fordi hun skulle lese høyt for meg. Etter det sovnet hun.

Søtt.. Så vittig at unger/søsken er så forskjellige

[Attekattenoa]

"Ta deg sammen, og oppfør deg som en voksen".

Det har jeg måttet si til meg selv også, men om dere dolere hadde hørt det jeg hørte i går og likevel da hadde forsvart det jeg hørte, må jeg si jeg hadde begynt å lure litt på egen dømmekraft.

Jeg fikk lyst til å gå inn til barnet, holdet rundt det og trøste. Jeg tror det hadde fungert bedre en god klem enn hysterisk skriking.

Jeg synes ikke det er greit.

Hvis gutten virkelig måtte på do og ikke brukte det for å manipulere (umulig å ta stilling til for utenforstående) så er det forferdelig synd på denne gutten, for da tror jeg ikke han har en mor som setter hans behov veldig høyt.

Er dette ren maipulasjon fra guttens side synes jeg likevel mor håndterte dette dårlig. Rolig og bestemt er en bedre fremgangsmåte. Men nå er det jo slik at vi er bare mennesker, og vi håndterer ikke alltid situasjoner på best tenkelige måte. Jeg kan faktisk forstå at begeret rett og slett renner over for enkelte. Det betyr likevel ikke at det er bra.

Hvis det er slik at guttungen prøvde å manipulere situasjonen så ville trøst og kos (slik du foreslår) være premiering av dårlig oppførsel, og vel så dårlig reaksjon fra mor.

[tjohei]

Jeg regaerte på morens oppførsel. Jeg er ikke helt uvant med å høre et barn gråte.

Tips barnevernet. Man skal ikke tåle så indelig vel den urett som ikke rammer en selv.

[Katt-ja]

''Hehe,- minner meg om det forvirrede, skyldbetyngede uttrykket hunden vår får når den blir vekket av et unisont "NEEEEEEIIII" når favorittlaget misser eller motstanderen scorer :-)''

*he he* Husker en gang da min eldste niese var i krabbealderen, og stadig vekk fikk sin mors "nei" når hun nærmet seg ting/steder det ikke var lov å oppholde seg. Vi satt i sofaen og holdt på med spørrebok, og min søster stilte spørsmålene.

Når folk svarte feil, sa søsteren min "nei", og ga så det riktige svaret. Etter en stund så vi ungen sitte på gulvet med DEN geipen - uansett hva hun tok på eller hva hun gjorde, så sa moren hennes "nei"! ;-)

Hehe - ungen har i alle fall noe å skylde på nå senere i livet