Klarer ikke ta vare på forholdet

[Gjest Not no]

Vet ikke om jeg burde postet dette her eller på samliv, men samliv og barn hører ofte sammen, så jeg velger å poste det her.

Jeg og min samboer har et veldig langt forhold bak oss og forhåpentligvis foran oss. Problemet er at vi sliter så med hverdagen, i ferien hadde vi det kjempeflott!

Han er veldig opphengt i jobben sin, har stor ansvarsfølelse, og tar den med seg hjem. Sliter med å sove om han tror han har gjort en feil.

Jeg går hjemme med barna, og tar meg av alt som har med dem og hjemmet vårt å gjøre. Han er utslitt pga jobb, og jeg pga hjemmesituasjonen. Vi lever hverdagen på to forskjellige måter, og har muligens vanskelig for å forstå hverandre på det punktet.

Han kommer ut og treffer kollegaer, jeg føler meg noen ganger desperat etter voksenkontakt. Den får jeg ikke når han kommer hjem, for da setter han seg ned med jobb på pc.

Det jeg skulle frem til i dette innlegget var at vi har vansker med å finne tid til oss selv og pleie forholdet vårt. Vi har ingen muligheter for avlastning med barna.

Jeg har ofte tenkt at jeg kunne tenkt meg reservebesteforeldre til dem, men det er kanskje ikke så mange som er interessert i å være det? Hvordan skal man såfall gå frem for å skaffe det?

[trollemor;o)]

Han MÅ legge igjen jobben på jobb!!! Hvis han skal jobbe døgnet rundt blir det jo bare krøll. Hvem gidder å leve med et slikt menneske? Ikke jeg!!

[Sør]

Han MÅ legge igjen jobben på jobb!!! Hvis han skal jobbe døgnet rundt blir det jo bare krøll. Hvem gidder å leve med et slikt menneske? Ikke jeg!!

Men nå er det vel, strengt tatt, ikke du som lever med ham, heller!

;-)

Med vennlig hilsen

[trollemor;o)]

Men nå er det vel, strengt tatt, ikke du som lever med ham, heller!

;-)

Med vennlig hilsen

Nei, og takk for det!! Han hadde nok fått et valg om det var slik;o)

[fillolin]

Ja, dette er jo en vanlig "felle", og du beskriver vel egentlig både problem og løsning? Det er ikke alltid så lett å se løsninger i eget liv, den ene dagen tar den andre og hver dag har nok med sitt. Men slike situasjoner som dette, når en opplever det slik, må en jo ta tak i på en eller annen måte. Hvis ikke kan konsekvensene bli alvorlige. Det mest nærliggende er selvfølgelig at mannen din må begynne å prioritere annerledes, eller kanskje skal en heller si prioritere, virker ikke som han har et bevisst forhold til det og at det bare blir som det blir? Men det enkleste er likevel å forandre seg selv og sine egne dager, så på en eller annen måte må du få mer impulser, tenker jeg. Han er vel hjemme om kvelden og jobber på PCen og da kan jo du ta deg en tur ut og treffe venner, gå på kino og slike ting? Ikke nødvendigvis pleie av parforholdet, men iallefall får du impulser, og kanskje oppdager han at du er borte også Dessuten er det faktisk ikke alltid så interessant å komme hjem til en som har gått hjemme hele dagen, som forteller i detalj om unger og husarbeid og.... Snakker av erfaring, fra begge sider av dørstokken Barnevakt bør også la seg løse. Med annonser eller oppslag, kontakt med Frivilligsentralen eller annet. Kanskje er dere heldige og får tak i et par besteforeldre, men en ungdomsskoleungdom er også et godt og ikke altfor kostbart alternativ, så en kan få seg en kveldstur, en tur på kino, en handletur i ro og mak en lørdag og slike ting. Og jada, lett å løse hverdager for andre, ikke alltid så lett i praksis likevel, det vet jeg, men heldigvis er det ikke alltid det skal så mye til for å komme i litt bedre spor (?). Lykke, lykke til!

[songbirdy]

Hei, støtter det fillolin skriver - her må det endringer til, og kanskje mest på holdningsplanet.

Du kan innstille deg på å finne rom i hverdagen til å dyrke deg selv - hobbyer, trening, venner, trillegruppe, fast kafetid?

Det gjelder å finne ut når du har anledning og når det er praktisk mulig å få til - og ta tak i det! Selv om en føler at en ikke har overskudd, så GIR det overskudd å gjøre andre ting.

Du blir også mer interessant for en partner når du ikke bare er "husarbeid, unger og misfornøyd".

Utnytt det faktum at han er hjemme på kveldstid, og bruk dette til DIN tid. Mange gjør det.

Så må dere faktisk sette dere ned og finne ut om det er SLIK dere vil leve deres liv. Da må det en skikkelig samtale til.

Et godt samliv er også ofte litt variert - både i aktiviteter, fordeling av ansvar/oppgaver. Gjensidig respekt for den andres oppgaver må til. Det er ikke lett (av mange grunner) å gå hjemme hele dagen. Det er heller ikke lett (av mange grunner) å ha en hektisk jobb med mye ansvar (og eneste inntektskilde?).

Barnevakt lar seg alltid løse - men noen ganger må en jobbe litt for det. Jeg var barnevakt fra jeg var 10-12 år! Hadde ansvar for (små) søskenflokker (2-3 stk). Ikke sikkert folk gjør det slik i dag, men selv hadde jeg en barnevakt på 15 år til mitt barn fra han var ca 1,5-2 år. Gikk kjempefint og hun var utrolig flink til å ta han med på ting, også på eget initiativ (ikke betalt).

Kanskje jeg var heldig, men jeg tror ofte at foreldre i dag ser så svart på dette med å ta "fremmede folk" inn i huset, at det kun er familie eller venner som er "godt nok". Da bruker en opp folk, og barnevaktsbruken blir betraktelig mindre.

Jeg var barnevakt for flere familier og mange var utrolig flinke til å komme seg ut og fylle opp "kontoen" med opplevelser. Jeg vet at de (og barna) hadde en god opplevelse av dette.

Ta tak i situasjonen - ikke sitt å vent på at det skal bli bedre.

Lykke til!

[linko]

Noen ganger må man ta noen drastiske grep; selv om det føles umulig i forkant ser man gjerne at det var lurt både før man gjør det og ikke minst etterpå.

Vurder om mannen din kan gå ned til 80 % stilling, mot at du finner deg en liten stilling. Kanskje føler han seg uerstattelig på jobben, men de aller fleste er ikke uerstattelige, og noen trenger et lite spark bak for å innse det. Kanskje trenger han noe annet å tenke på enn jobben og kanskje har han en interesse som også han kunne ha tenkt seg å dyrke? Jeg ville i din situasjon ha hatt stor glede av å komme meg ut å jobbe litt, mye sosialt i en jobbsituasjon også.

[fargeklatten]

Jeg vil bare få si at dere må få igang en holdningsendring hos dere selv.

Pappa må bestemme seg for to kvelder i uka hvor han kan ta hjemmearbeid, men ikke før barna er iseng. De andre dagene skal han ta del i ansvar med barn og bruke resten av kvelden sammen med deg.

Du skal samtidig få barna i barnehage noen timer på dagen slik at du kanskje kan få deg en halvdagsjobb for å komme ut blant voksne folk. Det er ikke mange timer i løpet av en uke som skal til for å føle at du er noe verd og blir mye mer fornøyd! Alternativt så skal du prioritere deg med litt trening eller en fin hobby en til to ganger i uka når din mann skal ha fri fra hjemmearbeid fra jobben sin.

Det er tull å si at man ikke får til en slik ordning. Hvis din mann ikke er villig til dette så må du ta en standpunkt og fortelle at dette kan du ikke leve med og hva vil han egentlig? Kanskje han burde bytte jobb event.? Mindre ansvar i jobben gir bedre fritid med kone og barn..

Det vil ikke hjelpe å få besteforeldre på banen for en frikveld. Den vil jo din mann alikevel bruke til hjemmearbeid ved pc slik du beskriver. Og dere forhold blir ikke bedre. Med å få ungene i seng tidlig på kveldene med hjelp av din mann så kan du og han få gode gourmetmåltid sammen hjemme og kos i sofaen. På lang sikt så er dette alt som skal til for et forhold til å fungere.

[Gjest Not no]

Han MÅ legge igjen jobben på jobb!!! Hvis han skal jobbe døgnet rundt blir det jo bare krøll. Hvem gidder å leve med et slikt menneske? Ikke jeg!!

Ja det vet jo jeg, men ikke han. Han kan komme hjem fra jobb, og plutselig finne ut at han bare MÅ tilbake bare for en time, så tar det en 35 minutter med bil en vei! I dagtidlig våknet jeg 04.15, da var han allerede dratt, visste han skulle begynne før, men ikke så mye før. Vanligvis begynner han 8!

Vi går til rådgiver hos familievernkontoret, og der har han jo fått spørsmål om det er verdt å satse familielivet til fordel for jobben. Men det går ikke inn.

[Gjest Not no]

Jeg vil bare få si at dere må få igang en holdningsendring hos dere selv.

Pappa må bestemme seg for to kvelder i uka hvor han kan ta hjemmearbeid, men ikke før barna er iseng. De andre dagene skal han ta del i ansvar med barn og bruke resten av kvelden sammen med deg.

Du skal samtidig få barna i barnehage noen timer på dagen slik at du kanskje kan få deg en halvdagsjobb for å komme ut blant voksne folk. Det er ikke mange timer i løpet av en uke som skal til for å føle at du er noe verd og blir mye mer fornøyd! Alternativt så skal du prioritere deg med litt trening eller en fin hobby en til to ganger i uka når din mann skal ha fri fra hjemmearbeid fra jobben sin.

Det er tull å si at man ikke får til en slik ordning. Hvis din mann ikke er villig til dette så må du ta en standpunkt og fortelle at dette kan du ikke leve med og hva vil han egentlig? Kanskje han burde bytte jobb event.? Mindre ansvar i jobben gir bedre fritid med kone og barn..

Det vil ikke hjelpe å få besteforeldre på banen for en frikveld. Den vil jo din mann alikevel bruke til hjemmearbeid ved pc slik du beskriver. Og dere forhold blir ikke bedre. Med å få ungene i seng tidlig på kveldene med hjelp av din mann så kan du og han få gode gourmetmåltid sammen hjemme og kos i sofaen. På lang sikt så er dette alt som skal til for et forhold til å fungere.

Må legge til at han er flink med barna, det blir bare for uforutsigbart, når han plutselig får for seg at han skal på jobb igjen for en time og det tar 35 minutter en vei å dra dit. Eller når han flyr frem og tilbake på pc'n, og ikke tar seg tid til å spise sammen med oss.

Jeg trener jeg, er ute av huset to ganger i uka, og trener hjemme flere ganger i uka.

Det jeg savner aller mest er å kunne ta en tur bort med kjæresten min, vi har aldri i løpet av våre snart to tiår sammen vært på hotelltur. Vi må reise hver for oss når vi skal på konsert eller kino fordi den andre må være hjemme å passe barna.

[Gjest Elextra]

Han MÅ legge igjen jobben på jobb!!! Hvis han skal jobbe døgnet rundt blir det jo bare krøll. Hvem gidder å leve med et slikt menneske? Ikke jeg!!

''Han MÅ legge igjen jobben på jobb!!! Hvis han skal jobbe døgnet rundt blir det jo bare krøll. Hvem gidder å leve med et slikt menneske? Ikke jeg!!

''

Både mannen min og jeg jobber litt hjemmefra. Omtrent hver kveld vi er hjemme er vi en liten tur på PC'en og sjekker og svarer litt på mail (og surfer vel litt rundt også).

Virker litt strengt å kategorisk si man ikke kan leve med noen som "ikke klarer å legge fra seg jobben".

[Gjest prust]

''Han MÅ legge igjen jobben på jobb!!! Hvis han skal jobbe døgnet rundt blir det jo bare krøll. Hvem gidder å leve med et slikt menneske? Ikke jeg!!

''

Både mannen min og jeg jobber litt hjemmefra. Omtrent hver kveld vi er hjemme er vi en liten tur på PC'en og sjekker og svarer litt på mail (og surfer vel litt rundt også).

Virker litt strengt å kategorisk si man ikke kan leve med noen som "ikke klarer å legge fra seg jobben".

Slik har vi det også. Både mannen min og jeg har jobber som har stor frihet (betyr at vi omtrent kan komme og gå når vi vil) - men friheten innebærer også at vi som regel tar en runde med mail-svaring om kvelden. Dette kan jo selvsagt i perioder bli for mye, men da er det viktig at vi sier fra til hverandre at nå må vi jgøre noe annet enn å sitte foran pc'en.

[Gjest Elextra]

Slik har vi det også. Både mannen min og jeg har jobber som har stor frihet (betyr at vi omtrent kan komme og gå når vi vil) - men friheten innebærer også at vi som regel tar en runde med mail-svaring om kvelden. Dette kan jo selvsagt i perioder bli for mye, men da er det viktig at vi sier fra til hverandre at nå må vi jgøre noe annet enn å sitte foran pc'en.

'' Dette kan jo selvsagt i perioder bli for mye, men da er det viktig at vi sier fra til hverandre at nå må vi jgøre noe annet enn å sitte foran pc'en.

''

Ja, selvfølgelig, en må prioritere familien (inkl. sin kjære) høyt også!

[Gjest Not no]

''Han MÅ legge igjen jobben på jobb!!! Hvis han skal jobbe døgnet rundt blir det jo bare krøll. Hvem gidder å leve med et slikt menneske? Ikke jeg!!

''

Både mannen min og jeg jobber litt hjemmefra. Omtrent hver kveld vi er hjemme er vi en liten tur på PC'en og sjekker og svarer litt på mail (og surfer vel litt rundt også).

Virker litt strengt å kategorisk si man ikke kan leve med noen som "ikke klarer å legge fra seg jobben".

Når han flyr frem og tilbake ved pc'n hele tida, og ikke tar seg tid til å sette seg ned med oss å spise middag en gang, så blir det for mye.

Jobbansvaret hans var allerede et problem før han hadde mulighet til å jobbe hjemmefra, nå er det helt håpløst.

Vi går i familierådgivning, og der har han blitt spurt om det er verdt å sette til side familien pga jobben, men det hjelper bare en periode før det sklir ut igjen.

[Gjest think you little about!!]

Ja det vet jo jeg, men ikke han. Han kan komme hjem fra jobb, og plutselig finne ut at han bare MÅ tilbake bare for en time, så tar det en 35 minutter med bil en vei! I dagtidlig våknet jeg 04.15, da var han allerede dratt, visste han skulle begynne før, men ikke så mye før. Vanligvis begynner han 8!

Vi går til rådgiver hos familievernkontoret, og der har han jo fått spørsmål om det er verdt å satse familielivet til fordel for jobben. Men det går ikke inn.

Da må du gi ham et reelt valg. Forhåpentligvis velger han deg og barna....

[Gjest think you little about!!]

''Han MÅ legge igjen jobben på jobb!!! Hvis han skal jobbe døgnet rundt blir det jo bare krøll. Hvem gidder å leve med et slikt menneske? Ikke jeg!!

''

Både mannen min og jeg jobber litt hjemmefra. Omtrent hver kveld vi er hjemme er vi en liten tur på PC'en og sjekker og svarer litt på mail (og surfer vel litt rundt også).

Virker litt strengt å kategorisk si man ikke kan leve med noen som "ikke klarer å legge fra seg jobben".

Denne mannen det var snakk om her er jo et ekstremt tilfelle da... Vi gjør også LITT jobb hjemme, men prøver å begrense det.