Har dere noen vonde datoer?

[Gjest Luna28]

Altså datoer som det alltid er ubehagelig å komme seg igjennom enten pga dødsfall eller noe annet trist/grusomt som skjedde da.

Jeg har et søsken som døde 25 april. Jeg misliker den datoen sterkt.

[morsan]

Nei, jeg har ingen vonde datoer som er vanskelige å komme gjennom, men jeg tenker alltid på faren min både på hans fødselsdato og hans dødsdato, og jeg har også tenkt tanken at jeg er glad jeg ikke fikk barn på årsdagen for hans død.

[Gjest winda]

Jeg har (hadde) flere. Etterhvert som tiden går, merker jeg at sorgen blir lettere. Men endel ulykker og noen som har gått bort i ung alder vil nok aldri bli glemt.

[Gjest sjøstjerna]

Min kjære forelders dødsdato vekket såre minner i flere år.

Men plutselig "forsvant" den datoen. Dvs jeg glemte tenke på at noen jeg hadde kjær hadde dødd den dagen....

[Gjest lost31]

Egentlig 31. desember, da døde faren min.. men dette er samme dag som nyttårsaften og det er noen år siden, så tenker ikke så mye over det lenger.

Så har vi 11. september, det tror jeg er en dag spesielt amerikanere

tenker en del på.

[org]

Min kjære forelders dødsdato vekket såre minner i flere år.

Men plutselig "forsvant" den datoen. Dvs jeg glemte tenke på at noen jeg hadde kjær hadde dødd den dagen....

Det samme her. Mine foreldres dødsdatoer og broren min sin dødsdato var svært tøffe dager før. Men nå har det gått noen år, og de er ikke lenger så såre.

Jeg husker dem, det gjør jeg, men det blir mer som en refleksjon - en tanke som jeg forteller til mannen min: I dag er det x antall år siden... Og da sier han: Er det virkelig så lenge siden - det føles nærere i tid.

Jeg er ikke helt enig, for meg kjennes det lenger siden. Merkelig følelse, egentlig.

Men den dagen som er knalltøff å komme gjennom hvert år, er faktisk lillejulaften. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, men den er ille. Kanskje for at jeg da kan "sørge ferdig" før julaften, for ikke å ødelegge den viktige kvelden for mann og barn? Jeg vet ikke.

[Gjest sjøstjerna]

Det samme her. Mine foreldres dødsdatoer og broren min sin dødsdato var svært tøffe dager før. Men nå har det gått noen år, og de er ikke lenger så såre.

Jeg husker dem, det gjør jeg, men det blir mer som en refleksjon - en tanke som jeg forteller til mannen min: I dag er det x antall år siden... Og da sier han: Er det virkelig så lenge siden - det føles nærere i tid.

Jeg er ikke helt enig, for meg kjennes det lenger siden. Merkelig følelse, egentlig.

Men den dagen som er knalltøff å komme gjennom hvert år, er faktisk lillejulaften. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, men den er ille. Kanskje for at jeg da kan "sørge ferdig" før julaften, for ikke å ødelegge den viktige kvelden for mann og barn? Jeg vet ikke.

Kjenner meg igjen. Det blir noen tanker i jula også. Ikke såre, lengre. Kun litt vemod.

Men- slik som nå- når jeg tenker på det, så savner jeg h*n. (uten å nærme meg tårer altså).

[Gjest solfryd]

Ja, jeg har en spesiell vond dato. Det er 12. februar. En dato det skjedde meg noe forferdelig fælt. Men nå er det så mange år siden at den dagen kan komme og gå uten å sette meg ut. :-)

Og så husker jeg godt på dødsdagen til bestemoren min. Hun stod meg veldig nær, og jeg husker datoen hvert år. Det samme med begravelsesdagen hennes.

[Helmi]

Ja. Dagen jeg mistet min mann og begravelsesdagen hans.

[Gjest Neela]

To dødsfall i november og desember i fjor ga noen vonde datoer som skal møtes for første gang i år. Har vært gjennom min kjære bestemors bursdag, men resten av hennes datoer, og naboguttens, gjenstår fortsatt.

4. februar er også veldig spesiell selv om det er 7 1/2 år siden. Da var det et lite familiemedlem litt ut i slekta som kun fikk leve i 11 dager. Husker alltid på ham og moren hans på fødsels - og dødsdagen.

Jeg har alltid hatt veldig lett for å huske datoer, og de vonde er absolutt ikke et unntak der.

[Bookworm]

Jeg ser flere her nevner dødsdatoer, og det fikk meg til å tenke litt. Jeg har mistet en bestemor som betød veldig mye for meg, og en venninne som døde i ung alder. Det første året etter begge dødsfallene, tente jeg lys og gikk på graven på dødsdatoen, men så gikk det over. Akkurat nå husker jeg ikke engang hvilken dato min venninne døde - men bursdagene deres derimot, har blitt tilsvarende verre i ettertid.

[siameser]

Nei, jeg har ingen vonde datoer som er vanskelige å komme gjennom, men jeg tenker alltid på faren min både på hans fødselsdato og hans dødsdato, og jeg har også tenkt tanken at jeg er glad jeg ikke fikk barn på årsdagen for hans død.

Jeg mista ei søster i ung alder. På dagen en måned fant jeg mamma i en så dårlig psykisk tilstand at jeg var alvorlig redd for at hun skulle dø selv. Jeg blir alltid engstelig på disse dagene nå flere år etterpå og føler jeg må passe veldig godt på familien så de ikke skal skade seg.

[siameser]

Jeg mista ei søster i ung alder. På dagen en måned fant jeg mamma i en så dårlig psykisk tilstand at jeg var alvorlig redd for at hun skulle dø selv. Jeg blir alltid engstelig på disse dagene nå flere år etterpå og føler jeg må passe veldig godt på familien så de ikke skal skade seg.