Foreningsarbeid og frustrasjon

[zellica]

Jeg sitter som tillitsvalgt i flere ledd i mitt pasientforbund, og kjenner etterhvert at jeg begynner å tape motivasjonen pga oppførselen til damene rundt meg. Det er sutring, sårede følelser og baksnakking. Trussler om å trekke seg pga ditt og datt. Mail som aldri blir besvart eller når de blir besvart, ikke svarer på det som det ble spurt om.

Akkurat nå er jeg oppe i en sak om tildeling av penger, hvor en er sur fordi det ble informert om at hun var inhabil, en annen tydeligvis ikke fornøyd med det utdelte beløpet osv...

Jeg prøver etter beste evne å skrive så saklig, korrekt og vennlig som mulig, men allikevel synes det som ting blir misforstått.

Det er virkelig rett før jeg ikke gidder mer! Er det virkelig slik overalt, eller er dette et resultat av en kvinnedominert kultur.

[zellica]

Huff da:-( Den havnet under feil forum.

[Helmi]

Når jeg ser på turbulensen blant jentene i min datters klasse på ungdomsskolen - og etter mange år på en "kvinnearbeidsplass", er jeg ikke forundret i det hele tatt...

[tiliti]

Uansett om det kanskje lettere blir slik i en kvinnedominert kultur (det vet jeg lite om, jeg jobber i en mannsdominert) - så er det dette som har blitt kulturen i foreningen.

Det er neppe til noens beste at det fortsetter, og en kultur kan snues - men det forutsetter en del hardt arbeid og at alle er oppmerksomme på problematikken.

Første steget blir nok å bringe problematikken ut i lyset anonymisert (ikke henge ut enkeltpersoner).

Om du orker å ta på deg oppstart av dette arbeidet er en annen sak, det er neppe enkelt å endre en feilslått grunnkultur.