Døv eller blind?

[Gjest movenpink]

Helt klart døv. Men det er kanskje fordi jeg alt har fått nedsatt hørsel hehe og da priser meg lykkelig for at jeg i hvert fall har synet i orden. Er så glad i å lese og er veldig sånn som suger til meg ting visuelt. Å tape synet, tror jeg at jeg ville slitt skikkelig med.

[Gjest movenpink]

Jeg hadde selvfølgelig valgt å bli døv ;-P

(er født døv)

Med litt tilrettelegging der det er nødvendig kan jeg gjøre aå og si alt det andre mennesker kan... Min største fordel er kanskje at jeg ikke vet hvordan det er å høre - og man savner jo ikke noe man ikke vet hva er

For min egen del synes jeg at jeg er utrolig heldig som er døv, siden jeg da har opplevd mye jeg ikke ellers ville opplevd. Artige situasjoner oppstår og selv om jeg har like gode venner som er hørende, så er det ingenting som kan måle seg med det fellesskapet man kan kjenne sammen med mange av sine døve venner

Beundringsverdig innstilling. Setter i hvert fall tanker hos meg som savner å ha tapt mye hørsel.

[Gjest movenpink]

Beundringsverdig innstilling. Setter i hvert fall tanker hos meg som savner å ha tapt mye hørsel.

Mente selvsagt: savner hørselen jeg har tapt. Ikke at jeg lengtet etter å få hørselshemning

[Gjest movenpink]

Jo, men implantatet på hører jeg ganske godt Tar jeg av det utvendige implantatet hører jeg ingen verdens ting

Har du fått operert inn CI?

[Gjest movenpink]

Får håpe du beholder troa din da. De som ikke er kristne blir oftere blinde.

LOL

[Gjest movenpink]

tusser over at alle er så skråsikre på at de ville valgt døv.

Jeg er usikker, og tenker at det må være lettere å venne seg til ikke å se enn til ikke å høre. Uten å høre kan du vanskelig kommunisere med andre direkte/muntlig, og jeg antar jeg ville følt meg veldig isolert. Om du har vært døv bestandig/siden du var barn har du sikkert lært deg både å munnavlese og tegnspråk, så da blir det litt annerledes.

Men om en kommuniserer mest på nettet er det jo greiere å være døv enn blind, da :-).

Kan være veldig individuelt det der da. Jeg savner i hvert fall kjempemye å kunne høre slik jeg gjorde før. Har skikkelige problemer med å få med meg hva folk sier og kan ikke fortsette i samme yrke som jeg elsket. Har mange ganger tenkt at det ville vært bedre å vært født med et sansetap enn å miste det i relativt ung alder. Da hadde man ikke "visst bedre"/visst av noe annet på en måte og kanskje heller ikke savnet det?

Hmmm men jeg er kjempeglad i hunder da - og det ville jo vært koselig med en gossen labrodor i heimen (om blind). Forresten kanskje ikke noe sjakktrekk ift parforholdet med en superallergisk samboer

[Gjest movenpink]

Jeg hadde valgt å bli døv

Føler som deg, det gir en voldsom "panikk" å ikke kunne se. Jeg klarer derimot å forestille meg enklere en tilværelse uten lyder

Da har en jo tv, internet, døvespråket, og et visst inntrykk av lyd får vi vel kanskje gjennom følelsen - during i gulver ol

Men siden jeg er heldig og har alle sanser i behold så må jeg innrømme at tanken på å miste noen av dem virker ganske traumatisk og ille

Ja, er på mange måter traumatisk og en stor sorg. Bare det å miste det delvis også og vite at det gradvis blir verre og verre... En stor fordel med å bli funksjonshemmet, er at en blir så utrolig lykkelig for den en har igjen. Folk flest tar det bare som en selvfølge at de er slik tipp-topp utrustet. De tror aldri det vil kunne skje dem.

[Gjest segunda]

Jeg har mistet mye hørsel og jeg er veldig glad for å beholde synet i hvert fall. Hvis det er snakk om å være helt døv eller helt blind synes jeg det er vanskelig å svare.

Jeg føler at jeg har mistet veldig mye siden jeg har problemer med å delta i diskusjoner hvor det er flere sammen. Jeg kan ikke snakke ordentlig med noen på utesteder, og jeg har sluttet å høre på radio. Jeg har ikke problemer med å snakke med en person hvor jeg ser ansiktet til vedkommende. Jeg kan lytte til musikk og har fremdeles glede av å gå i teater selvom jeg alltid mister noe av det som blir sagt.

Jeg greier å kamuflere hørselstapet såpass at det tar ofte en stund før de snakker med oppdager det, eller når jeg gjør dem oppmerksom på det for å forklare hvorfor jeg må be om repetisjon. Jeg er vettskremt ved tanken på isolasjonen videre hvis jeg mister mer av min hørsel. Verst av alt er å tenke på hvis jeg så mister synet også og må som gammel sitte i mørket uten å høre noenting.

[Gjest GA]

Blind.

Som musiker hadde det vært katastrofalt å bli døv (stakkars Beethoven)

[Caloni Makaroni]

Jeg ville vært døv. Da er det kommunikasjonsevnen som blir utfordret (at man trenger å lære et nytt språk, og så ha med seg tolk eller kommunisere med tekst). Som blind blir man mer hjelpeløs. Som døv kan man fortsatt leve selvstendig, men som blind vil man trenge hjelp utenfra.

[Caloni Makaroni]

tusser over at alle er så skråsikre på at de ville valgt døv.

Jeg er usikker, og tenker at det må være lettere å venne seg til ikke å se enn til ikke å høre. Uten å høre kan du vanskelig kommunisere med andre direkte/muntlig, og jeg antar jeg ville følt meg veldig isolert. Om du har vært døv bestandig/siden du var barn har du sikkert lært deg både å munnavlese og tegnspråk, så da blir det litt annerledes.

Men om en kommuniserer mest på nettet er det jo greiere å være døv enn blind, da :-).

Det er nok ikke lett å bli verken døv eller blind i voksen alder, men som blind blir du jo funksjonshemmet i den forstand at du vil trenge hjelp til mye av dagliglivets gjøremål. Som døv kan du være fortsatt være helt selvstendig. Om man ikke ønsker å lære seg tegnspråk går det an å bruke penn og papir, selv om ting selvsagt blir mer tungvindt. Med teksttelefon fra hjelpemiddelsentralen trenger man ikke hjelp til å ta telefoner heller.

[Gjest movenpink]

Jeg har mistet mye hørsel og jeg er veldig glad for å beholde synet i hvert fall. Hvis det er snakk om å være helt døv eller helt blind synes jeg det er vanskelig å svare.

Jeg føler at jeg har mistet veldig mye siden jeg har problemer med å delta i diskusjoner hvor det er flere sammen. Jeg kan ikke snakke ordentlig med noen på utesteder, og jeg har sluttet å høre på radio. Jeg har ikke problemer med å snakke med en person hvor jeg ser ansiktet til vedkommende. Jeg kan lytte til musikk og har fremdeles glede av å gå i teater selvom jeg alltid mister noe av det som blir sagt.

Jeg greier å kamuflere hørselstapet såpass at det tar ofte en stund før de snakker med oppdager det, eller når jeg gjør dem oppmerksom på det for å forklare hvorfor jeg må be om repetisjon. Jeg er vettskremt ved tanken på isolasjonen videre hvis jeg mister mer av min hørsel. Verst av alt er å tenke på hvis jeg så mister synet også og må som gammel sitte i mørket uten å høre noenting.

Sånn jeg kjente meg igjen i det der! Nesten skremmende! Kjenner ingen i samme situasjon, så var veldig rart (ja, litt deilig,,,) å lese en som kjenner/opplever likedan. Den aller verste sykdommen å få, tror jeg, er Ushers Syndrom. Når du vet at syn og hørsel vil forsvinne mer og mer inntil du mister _både_ syn og hørsel. Kanskje ikke så rart mange av de blir psykotiske til slutt i en slik tilstand?! Det er langt mer skremmende å tenke på at de som "blir sånn" verken kan se eller høre de som f.eks. kommer inn i rommet. Tenk å bare kjenne noen tar på deg, uten at du aner hvem det er *grøss*. Jeg som skvetter når jeg plutselig oppdager en syklist nesten sneie forbi meg (har ikke hørt den bak meg). Heldigvis har de taleevnen intakt. Dog hvordan kan de bli kommunisert til tilbake. De gangene jeg synes livet er skikkelig kjipt, tenker jeg: Puuuh, jeg kan fremdeles se:) Det er særlig i sånne situasjoner jeg koste meg i sånn før: eks fester, ute på folksom cafe o.l Nå er det mer et "mareritt", føler meg til tider rimelig lost. En til en klarer jeg meg også bra, som deg.

Hilsen en i samme båt

[Gjest togli]

Mente selvsagt: savner hørselen jeg har tapt. Ikke at jeg lengtet etter å få hørselshemning

Skjønte hva du ville fram til

Jeg synes egentlig ikke det kan kalles en beundringsverdig innstilling (selv om jeg takker for rosen ), for det handler om at det faktisk er slik det føles for meg. Jeg har ikke _valgt_ å fokusere slik på det, det bare _er_ slik...

I oppveksten kunne jeg ikke tegnspråk og var ikke en del av miljøer der døve vanket. Hadde noen tunghørte venner, men de bodde langt unna. Det er mulig det er derfor jeg kjenner så godt at jeg setter enormt stor pris på mine tegnspråklige venner idag Det er de som har gitt meg den selvtilliten jeg trenger for også å fungere godt sammen med hørende mennesker

Hvis jeg skal si hva som er det smarteste jeg har gjort i livet mitt, så er det å lære tegnspråk. Jeg _trengte_ det egentlig ikke trodde jeg.... men du verden som jeg føler at verden åpna seg for meg når jeg endelig tok til fornuft

[Gjest togli]

Har du fått operert inn CI?

Ja, jeg ble operert for snart tre år siden, men du verden så usikker jeg var før jeg bestemte meg Syntes jo jeg hadde det helt topp før også, men innså vel at CI ville gi meg flere valgmuligheter i arbeidslivet f.eks. - og det stemmer ganske bra

Hører du så dårlig at CI kan være et alternativ?

[Gjest Lotus77]

Det er nok ikke lett å bli verken døv eller blind i voksen alder, men som blind blir du jo funksjonshemmet i den forstand at du vil trenge hjelp til mye av dagliglivets gjøremål. Som døv kan du være fortsatt være helt selvstendig. Om man ikke ønsker å lære seg tegnspråk går det an å bruke penn og papir, selv om ting selvsagt blir mer tungvindt. Med teksttelefon fra hjelpemiddelsentralen trenger man ikke hjelp til å ta telefoner heller.

Kjenner en som er døv, han ble døv i voksen alder, men har lært å lese på munnen og er utrolig dyktig til det. Ellers bruker han penn og papir.

Men av en eller annen grunn nekter han å bruke mobil, har prøvd å forklare fordelen pga sms og sånn, men han er litt gammeldags sånn sett, selv om han ikke er mer enn 40

[Gjest togli]

Sånn jeg kjente meg igjen i det der! Nesten skremmende! Kjenner ingen i samme situasjon, så var veldig rart (ja, litt deilig,,,) å lese en som kjenner/opplever likedan. Den aller verste sykdommen å få, tror jeg, er Ushers Syndrom. Når du vet at syn og hørsel vil forsvinne mer og mer inntil du mister _både_ syn og hørsel. Kanskje ikke så rart mange av de blir psykotiske til slutt i en slik tilstand?! Det er langt mer skremmende å tenke på at de som "blir sånn" verken kan se eller høre de som f.eks. kommer inn i rommet. Tenk å bare kjenne noen tar på deg, uten at du aner hvem det er *grøss*. Jeg som skvetter når jeg plutselig oppdager en syklist nesten sneie forbi meg (har ikke hørt den bak meg). Heldigvis har de taleevnen intakt. Dog hvordan kan de bli kommunisert til tilbake. De gangene jeg synes livet er skikkelig kjipt, tenker jeg: Puuuh, jeg kan fremdeles se:) Det er særlig i sånne situasjoner jeg koste meg i sånn før: eks fester, ute på folksom cafe o.l Nå er det mer et "mareritt", føler meg til tider rimelig lost. En til en klarer jeg meg også bra, som deg.

Hilsen en i samme båt

Jeg har mange venner med Usher og vet det kan være utfordrende. Det som er "bra" med Usher er at man aldri(?) blir helt blind. Man mister sidesynet og noen får kikkertsyn. Helt klart utfordrende, ja.. og mange bruker noen år på å akseptere sin situasjon...

[Gjest togli]

Huff, jeg nesten ikke om jeg tør å svare, spesielt siden jeg ser togli er i denne tråden også, men hvis jeg måtte så hadde jeg valgt bort hørselen. Jeg ser for meg at jeg ville ha taklet en tilværelse uten lyd mye bedre enn en uten synsinntrykk - jeg leser masse, ser TV og filmer, og synes det ville ha blitt veldig trist om alt dette skulle bli borte for meg.

Hehe, jeg tåler det meste

Faktisk laga vi en lignende spørreundersøkelse på videregående skole (alle elevene hadde høretap i mer eller mindre grad) Vi lurte fælt på om folk syntes synd på oss (noe vi ikke kunne begripe ;-)). Vi fant iallefall ut at folk over 50-60 helst ville beholdt hørselen, mens de som var yngre ville foretrukket å beholde synes. Ganske interessant igrunnen

[Gjest togli]

Kjenner en som er døv, han ble døv i voksen alder, men har lært å lese på munnen og er utrolig dyktig til det. Ellers bruker han penn og papir.

Men av en eller annen grunn nekter han å bruke mobil, har prøvd å forklare fordelen pga sms og sånn, men han er litt gammeldags sånn sett, selv om han ikke er mer enn 40

What!? Jeg skjønner ikke hvordan jeg overlevde før mobilene kom! Jeg tror faktisk mobiltlf og mulighetene for å skrive sms er den største revolusjonen som har hendt oss døve Teksttelefonen bruker jeg veldig sjelden nå.... (kan også ringe på vanlig måte etter operasjonen, men liker det ikke så godt ;-))

[Gjest movenpink]

Ja, jeg ble operert for snart tre år siden, men du verden så usikker jeg var før jeg bestemte meg Syntes jo jeg hadde det helt topp før også, men innså vel at CI ville gi meg flere valgmuligheter i arbeidslivet f.eks. - og det stemmer ganske bra

Hører du så dårlig at CI kan være et alternativ?

Du har virkelig gjort en stor omveltning i livet ditt med å lære deg tegnspråk da:) Kan tenke meg det åpna seg mange muligheter du ikke ante om + nytt nettverk. Supert! Gir stort håp når du faktisk har fått så stort utbytte av CI også (slik jeg tolker det du skriver).

Hørselslidelsen min er nevrogen av progredierende (tiltagende/økende) type, Pr dags dato er det i hele diskantområdet (ikke basstonene). Bruker høreapparat og har hatt en del nytte av det.I omgivelser med annen lydkilde+ menneskestemme blir det en del god-dag-mann-økseskaft og "Hva sa du?". De tonene jeg ikke hører lenger, kompenserer selvsagt ikke høreapparatet for. Noen ganger er det bare så utrolig energitappende når en må være hyperkonsentrert for å få med seg mest mulig. Er en del faktorer som krever ekstra anstregelse og som gjør kommunikasjon/oppfatning av situasjoner mer utfordrende. Hører ikke småbarn som gråter - med mindre de vræler da hehe. (Noen av mine venner med småbarn, misunner meg dette litt *ler*) De mørke tonene hører jeg, og det er jeg superglad for Så pr. dags dato er det best å prate med traktorlesber med mørke stemmer eller hankjønn (Litt humor må en jo ha.)

Kan jeg spørre deg om hvilket yrke du jobber i? Om du jobber, men er på utkikk: hvilke yrker tenker du kan være bra match nå som du har fått CI? Jeg var i opplæringssektoren, men måtte slutte. Leiter etter nye beiter å gresse på, for å si det fryktelig svulstig. Håper på noe som er mye en-til-en, et lite kollegiumet på arbeidsplass som ligger rolig til. Lunsjer med stort personale, er utrolig slitsomt. Ikke mye pausefølelse. Masse jabbing både her og der, er rene marerittet. Føler meg flere ganger så hemma enn hva jeg er i en annen setting. Så nå er det om å gjøre å få til max tilrettelegging som gjør at en kan bruke seg selv til noe med mest mulig sjanse for suksess.

Tror nok jeg får ta meg en tur til hørselssentralen igjen. Nei, er ikke på CI-nivå (ennå ). Tiltaket så langt har vært å bytte høreapparater til kraftigere versjoner ettersom jeg trenger det. Hatt 3 stk til nå; sånn ca etter hver hørselskontroll. Har fått dispensasjon fra det 6 års kravet. Har ikke funnet noen som støyblokkerer så bra ennå. Mulig en ikke får de innen det området Hjelpemiddeltaksten er på. Hvordan er det med CI? Er det så avanser at det blokker ut støy?

[Gjest Lotus77]

What!? Jeg skjønner ikke hvordan jeg overlevde før mobilene kom! Jeg tror faktisk mobiltlf og mulighetene for å skrive sms er den største revolusjonen som har hendt oss døve Teksttelefonen bruker jeg veldig sjelden nå.... (kan også ringe på vanlig måte etter operasjonen, men liker det ikke så godt ;-))

Jeg måtte hjelpe han en gang han skulle ringe ekskona si, han ville ikke tekste da, så jeg måtte tolke liksom, jeg snakket med henne i telefonen og gjentok det hun sa så han kunne lese på leppene tungvint...

Men han var litt sånn prinsippielt imot teknologi tror jeg hehe

Tror han hadde fått det mye bedre om han åpnet hjertet sitt for mobil og datamaskiner altså...