Det at barn ligner på foreldrene

[Gjest Ikke helt fornøyd]

Tar du det som et kompliment når noen sier barna er like på deg?

I såfall, er du fornøyd med utseende ditt? Jeg har endel komplekser jeg ikke håper datteren min skal arve, og syns nesten synd på henne når de sier hun er like meg.

Derimot har jeg en ganske "sprudlene personlighet" og syns det er koslig når det blir nevnt at barna minner om meg på det område....

Hva tenker andre om det?

[Gjest høstløv]

Jeg synes at barna mine er vakre og tar det som en kompliment når noen sier at de er lik meg eller pappaen.

Barnebarnet mitt er den skjønneste unge i hele verden og veldig lik på pappaen sin og det er han mektig stolt av.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg har en vakker datter, og blir svært glad hver gang jeg får høre at hun er veldig lik meg, noe jeg ofte hører. Hun har også arvet andre egenskaper fra meg som er positive. Heldigvis har hun ikke arvet min dårlige rygg, så det ser lovende ut for hennes vedkommende.

[EnolaGay]

Mine barn ligner mye på meg, så nær som en av guttene. Jenta er et speilbilde av meg, og jeg synes jo selvfølgelig at hun er vakker, uten at jeg tenker over den rent fysiske likheten.

Men jeg tenker mye over personligheten, og ser at hun nok kommer til å lage problemer for seg selv...Og bruke lang tid på å kunne være rolig inni seg selv. Akkurat som jeg gjorde. Og jeg ønsker at jeg kunne sørget for at hun slapp akkurat den biten.

[trollemor;o)]

Jeg har faktisk hørt at ungene mine ligner på meg.... hahaha, hvordan er det mulig? Jeg har jo ikke lagd de selv:-D

Men jeg har mange ganger hørt at de minner om meg eller min mann i oppførsel:-) Jeg ser jo at de har noen av våre uvaner og det liker jeg dårlig.

[laban]

Jeg tar det som et tegn på dårlig syn og / eller manglende vurderingsevne hvis noen sier at ungene likner på meg av utseende. Datteren min blir sur hvis noen gjør det, hun er en blanding som totalt sett ikke likner noen av oss - og det er ingen som sier det om sønnen min, for han likner mest på pappaen.

Derimot er det ingen tvil om at datteren min har arvet noen av mine egenskaper. Det er vi klar over begge to - og det kunne vært dårligere trekk hun hadde overtatt, så vi gjør det beste utav det.

Om sønnen min har noe fra meg i det hele tatt utenom å være stor i kjeften, er foreløpig en godt skjult hemmelighet.

[hidi, the scorpion]

Jeg har et godt selvbilde, så om ungene ligner på meg, noe de selvfølgelig ikke gjør, så ville jeg ta det fint;)))

Dessuten, har de tre forskjellige personligheter, så det er vanskelig å si hvem som ligner mest på hvem:)

[Gjest izzzzzzzzzzzz]

Hm får meg til å tenke på en gang jeg kommenterte en dame jeg kjenner

at dattera var så lik henne, for hun var jo som snytt ut av nesen som man sier.. men så ble hun så rar.. nesten så jeg lurte på om ungen var adoptert?

Men sa ikke noe mer.Uansett var faktisk ungen lik..

Men dama var kanskje ikke blant de peneste på jord, men ungen var jo søt

[avidi]

Jeg har faktisk hørt at ungene mine ligner på meg.... hahaha, hvordan er det mulig? Jeg har jo ikke lagd de selv:-D

Men jeg har mange ganger hørt at de minner om meg eller min mann i oppførsel:-) Jeg ser jo at de har noen av våre uvaner og det liker jeg dårlig.

Barna kan godt "ligne" på deg selv om du ikke har "lagd" dem selv. Oppvekstmljø spiller en ganske stor rolle. Jeg kan godt "se" at ungene mine ligner hverandre , og begge ligner mannen min, selv om den ene er egenfødt og den andre adoptert.

[Gjest Mor til guttxxx]

"Ligner på meg? Men jeg syns han er en pen gutt," har jeg prestert å si når folk har påpekt likheten.

[grot]

Barna kan godt "ligne" på deg selv om du ikke har "lagd" dem selv. Oppvekstmljø spiller en ganske stor rolle. Jeg kan godt "se" at ungene mine ligner hverandre , og begge ligner mannen min, selv om den ene er egenfødt og den andre adoptert.

Slik er det her også. To gutter, den ene adoptert og den andre hjemmelaget. Begge to ligner veldig på pappan sin. Den ene i utseende og den andre i fakter, måter å snakke på etc.

Skulle ønske noen kunne si de lignet meg også, men det hører jeg aldri..snufs...;-)

[caprice]

Ingen har noen gang sagt at den eldste ligner på meg, og hadde det ikke vært for at hun utseendemessig har store likhetstrekk fra pappaens familie ville jeg seriøst trodd at hun hadde blitt forbyttet på barsel... Hun har forøvrig også fått en arvelig sykdom etter pappaen. Jeg har til tidere store problemer med å forstå og identifisere meg med henne, kanskje fordi vi er så ekstremt ulike? (hun ligner ikke på fars familie heller når det gjelder personlighet). Den yngste derimot har mye av meg i seg, og jeg synes det er hyggelig når noen sier hun ligner meg (jeg ser ikke den utseendemessige likheten - bare personlighet)

[Gjest solfryd]

Siden barna mine er de vakreste i verden blir jeg jo glad når noen sier de ligner på meg. ;-)

[tonie]

Har aldri møtt noen som synes sønnen min ligner på meg, så det vet jeg ikke hvordan føles. Jeg ser at han har fått mine pianofingre da, og det synes jeg er bra. Jeg har alltid likt mitt eget sett godt:)

[jubalong70]

Jeg tar det absolutt som et kompliment om noen sier at barna ligner på meg. Barna mine er nemlig helt nydelig

Nå er det slik at eldstemor alltid har hatt mest utseendemessig og temperementsmessig fra meg.

Mellomste har blitt mer lik meg i utseende det siste året, men har klare trekk fra sin fars familie.

Minstemann er veldig lik faren sin, men har også utseendemessig noen trekk fra broren min.

[morsan]

Ja, jeg synes bare det er hyggelig at folk sier det, og heldigvis ser ikke junior ut til å synes at det er helt ille å høre det heller ;-)

[morsan]

"Ligner på meg? Men jeg syns han er en pen gutt," har jeg prestert å si når folk har påpekt likheten.

Her passer det å si som Prima Vera: "Unnskyld du er fisker, unnskyld du er fisker..." ;-)