Bortskjemte barn

[laban]

''Glimtipper kan ikke styre eksen, selv om hun kanskje kunne tenkt seg det.''

Man kan jo drømme...

Årsaken til at jeg ikke gir deg noe råd direkte her, er at det blir veldig vanskelig når man ikke kan samordne med pappaen og besteforeldrene. Men de fleste har jo en eller annen variant av dette - man kan jo faktisk ikke styre alle som har "rett" til å kjøpe gaver til barnet sitt.

Noen få tips allikevel: Dropp helt å kjøpe småtteri. La ham bruke sine egne penger på dette, siden det funker dårlig å spare langsiktig.

Prøv å formidle tips til noe han virkelig ønsker seg, til de som kjøper gaver til jul og bursdag, slik at du har noen eksempler å vise til (på at han har fått ditt og datt, så nå får han vente litt) når han starter opp igjen rett etter slike merkedager.

Barn trenger ikke bli uspiselige når de blir større selv om de er veldig materialistiske når de er såpass små. Det er viktig å tilpasse rammene etter modenheten - altså at dere holder igjen med begrunnelser han forstår, ettersom han blir eldre.

[AAA]

Sikkert. Men hva gjør jeg med det?

Jeg innser at det er vanskelig når du ikke har innflytelse på hva pappaen og hans familie jgør. Har de null forståelse hvis du prøver å si det til dem?

Det du KAN gjøre noe med, er å slutte å kjøpe småting til ham hele tiden. Du skrev at du har en tendens til å gjøre det.

Og du kan også oppmuntre ham til å spare til noe spesielt, og be faren "ligge unna" akkurat denne tingen. (?) Bare for at han skal forstå konseptet sparing bedre tenkte jeg.

[Gjest høstløv]

For noen barn er begrepet tid en meget diffus ting. Kanskje han ikke forstår hvorfor han kan få mange gaver og ting den ene dagen men ikke i uken etterpå.

Det kan være lurt å vise ham en kalender og peke på dagene og si at nå er det den og den dag og om så og så mange dager kan du få gave igjen. Det setter tiden i litt perspektiv. Omtrent som en julekalender viser hvor lenge det igjen til jul.

Hvis han hele tiden maser om småting, så la ham betale det selv av sine egne penger, slik han ser at ting koster noe og at pengene i lommeboken forsvinner.

Det er en uvane at barn skal få noe hver eneste gang de er med i butikken, det forsterker forventningene om å få etellerannet hver gang de er med i butikken.

[Glimtipper]

Jeg tror dette er en konstant utfordring for de fleste foreldre i vårt overflodssamfunn. Tror ikke løsningen ligger i å moralisere så mye over for hans ønsker og ideer om alt han kan få, men derimot ved å bli trygg på egen grensesetting samt å forsøke å gjøre "reglene" forståelige for ham.

Ja.

Jeg tror kanskje oppgittheten min handler litt om at jeg synes det er ekkelt/ubehagelig å si nei til han. Jeg gjør det jo, men jeg føler på en viss irritasjon for at han i det hele tatt må spørre slik at jeg blir tvunget til det.

Komplett irrasjonelt, som vanlig

[Gjest Nickløsheletia]

Ja, vi har fått streng beskjed om å oppmuntre denne typen interesser for å øke mestringsfølelsen og fordi han må utvikle andre evner, siden han neppe kommer til å klare et akademisk studie på videregående-/universitetsnivå.

Fotograferingen er valgt spesielt fordi han er så visuell og han tar flotte bilder.

''Ja, vi har fått streng beskjed om å oppmuntre denne typen interesser for å øke mestringsfølelsen og fordi han må utvikle andre evner, siden han neppe kommer til å klare et akademisk studie på videregående-/universitetsnivå''

Da stiller saken seg selvfølgelig annerledes når det gjelder akkurat kameraet.

[Gjest Philliphus]

''Glimtipper kan ikke styre eksen, selv om hun kanskje kunne tenkt seg det.''

Man kan jo drømme...

Tror ikke du skal bry deg så mye om hva eksen gjør siden de ikke ser hverandre så ofte. Det er nok heller disse smådryppene i hverdagen som gir problemer.

Er ikke så lett når man så gjerne vil glede de små hele tiden...

[Glimtipper]

Jeg innser at det er vanskelig når du ikke har innflytelse på hva pappaen og hans familie jgør. Har de null forståelse hvis du prøver å si det til dem?

Det du KAN gjøre noe med, er å slutte å kjøpe småting til ham hele tiden. Du skrev at du har en tendens til å gjøre det.

Og du kan også oppmuntre ham til å spare til noe spesielt, og be faren "ligge unna" akkurat denne tingen. (?) Bare for at han skal forstå konseptet sparing bedre tenkte jeg.

Takk for gode, konkrete tips

Når det gjelder pappaen og familien på hans side, så holder jeg meg unna temaet "hvordan/hva" de bedriver. Det blir ikke gjort noe annerledes, man blir bare fornærmet i det stille som ekte engelskmenn. Så har man en ulmende konflikt gående, uten at man får gjort noe med det...

Men jeg skal ta meg selv i nakken. Og vi skal begynne med ordentlig sparing, som du nevner, og bare be pappaen + andre ikke kjøpe den spesielle tingen. De finner sikkert noe annet de kan kaste etter han av leker

[laban]

Tror ikke du skal bry deg så mye om hva eksen gjør siden de ikke ser hverandre så ofte. Det er nok heller disse smådryppene i hverdagen som gir problemer.

Er ikke så lett når man så gjerne vil glede de små hele tiden...

''Han får nesten alt han peker på når han er sammen med faren og forteller meg ofte at "neste gang skal jeg be pappa kjøpe en slik eller en sånn".''

Det blir litt vanskeligere når situasjonen er slik. Men jeg er enig med deg i at det da er viktig at han ikke i tillegg får småting av moren stadig vekk.

[Gjest Nickløsheletia]

Ja.

Jeg tror kanskje oppgittheten min handler litt om at jeg synes det er ekkelt/ubehagelig å si nei til han. Jeg gjør det jo, men jeg føler på en viss irritasjon for at han i det hele tatt må spørre slik at jeg blir tvunget til det.

Komplett irrasjonelt, som vanlig

Tror du må øver deg opp til å ta konfrontasjonen som nødvendigvis vil oppstå, hvis ikke du ønsker at dette skal utvikle seg.

[AAA]

Takk for gode, konkrete tips

Når det gjelder pappaen og familien på hans side, så holder jeg meg unna temaet "hvordan/hva" de bedriver. Det blir ikke gjort noe annerledes, man blir bare fornærmet i det stille som ekte engelskmenn. Så har man en ulmende konflikt gående, uten at man får gjort noe med det...

Men jeg skal ta meg selv i nakken. Og vi skal begynne med ordentlig sparing, som du nevner, og bare be pappaen + andre ikke kjøpe den spesielle tingen. De finner sikkert noe annet de kan kaste etter han av leker

''Det blir ikke gjort noe annerledes, man blir bare fornærmet i det stille som ekte engelskmenn. Så har man en ulmende konflikt gående, uten at man får gjort noe med det...''

*hysterisk latter*

Hilsen Anonym Med Engelsk Svigerfamilie

[Glimtipper]

Årsaken til at jeg ikke gir deg noe råd direkte her, er at det blir veldig vanskelig når man ikke kan samordne med pappaen og besteforeldrene. Men de fleste har jo en eller annen variant av dette - man kan jo faktisk ikke styre alle som har "rett" til å kjøpe gaver til barnet sitt.

Noen få tips allikevel: Dropp helt å kjøpe småtteri. La ham bruke sine egne penger på dette, siden det funker dårlig å spare langsiktig.

Prøv å formidle tips til noe han virkelig ønsker seg, til de som kjøper gaver til jul og bursdag, slik at du har noen eksempler å vise til (på at han har fått ditt og datt, så nå får han vente litt) når han starter opp igjen rett etter slike merkedager.

Barn trenger ikke bli uspiselige når de blir større selv om de er veldig materialistiske når de er såpass små. Det er viktig å tilpasse rammene etter modenheten - altså at dere holder igjen med begrunnelser han forstår, ettersom han blir eldre.

Takk for råd

Dette høres gjennomførbart ut. Jeg får prøve å snu trenden med tiden til hjelp. Det viktigste er tross alt at det ikke blir verre. Så ingen flere småting nå, med mindre han vil betale selv.

Jeg har ikke latt han ta med lommeboka og penger ut noe særlig, fordi jeg synes det er så leit når han ikke har råd til det han vil kjøpe. Men jeg ser at det blir veldig dumt, det er bedre at han lærer verdien av penger.

[Gjest Elextra]

Hehe, takk for at du ser det

Kameraet koster 500 kroner, er beregnet på barn og han har stor glede av det. Vi har heller kjøpt kamera enn sykkel, så sykkel har han ikke. (Bortsett fra hos farmoren, selvfølgelig...)

Ja, jeg skjønte ikke helt at et kamera skulle komme i en slik særklasse, om han hadde stor glede av det. Regnet med at dere ikke hadde kjøpt et Nikon speilrefleks.

[Gjest Nickløsheletia]

Det er flott at du har perfekte barn.

Bare husk på at det er svært stor forskjell i modenhet på en 9 år gammel jente og en 5 år gammel gutt som i tillegg har problemer med å uttrykke seg.

Hvis faren til dine unger hadde sett dem omtrent en gang i måneden - du tror ikke han kanskje hadde overdrevet litt når det gjelder å kjøpe ting til dem da? Glimtipper kan ikke styre eksen, selv om hun kanskje kunne tenkt seg det.

Nå prøver jeg å gi råd etter beste evne, da dette er et tema som opptar meg ganske sterkt. Kjenner jeg Glimtipper rett så ønsker hun ærlige svar.

Nå viste deg seg at det ikke var snakk om stepappaen slik jeg først trodde og det viste seg også at det var meget gode argumenter for kjøp av kamera. Ofte er det slik her på dol at ikke alt kommer frem i første innlegg.

Etterhvert så viser deg også at Glimtipper selv har misstanke om hva som fører til bortskjemtheten.

[Gjest prust]

''Dilleting (à la den dingsen du fortale om til sekken) får de som regel ikke - men de spør nesten alltid når vi er i butikken om å få sånne ting.''

Ja, jeg skal ta meg sammen på det øyeblikkelig. Det ender som oftest i en eller annen krangel senere, enten fordi han ikke får det neste han ber om eller fordi han mister/ødelegger det han fikk.

''At de kan virske utakknemlinge bare få dager etter en bursdag, tror jeg er veldig vanlig, men det kan kanskje være lurt å begrense antall pakker noe, slik at de får gledet seg mer over det de faktisk får.''

Men hvordan? Jeg kan ikke akkurat nekte familie og venner å gi han gaver :/

Jeg ville ha droppet at han skulle få kjøpe småting for egne penger også, for en periode på 1-2 måneder. Kutt helt ut dilleting, og så etter X (på forhånd bestemt antall) får han lov til å kjøpe en liten ting. Men si da at nå kan du bruke av bursdagspengene du fikk fra tante Z og kjøpe deg en liten ting!

[Glimtipper]

Nå prøver jeg å gi råd etter beste evne, da dette er et tema som opptar meg ganske sterkt. Kjenner jeg Glimtipper rett så ønsker hun ærlige svar.

Nå viste deg seg at det ikke var snakk om stepappaen slik jeg først trodde og det viste seg også at det var meget gode argumenter for kjøp av kamera. Ofte er det slik her på dol at ikke alt kommer frem i første innlegg.

Etterhvert så viser deg også at Glimtipper selv har misstanke om hva som fører til bortskjemtheten.

Det var ingenting galt i det du sa Jeg tar med ikke nær av slikt, det er lov å bruke egne barn som eksempler til etterfølgelse.

Det eneste jeg stusset ved var at du var så opptatt av dette kameraet. Tror mange barn har egne kameraer i disse dager. De er rimelige og de er beregnet på småbarns bruk En sykkel koster jo myyye mer, som oftest.

[Gjest Nickløsheletia]

Det var ingenting galt i det du sa Jeg tar med ikke nær av slikt, det er lov å bruke egne barn som eksempler til etterfølgelse.

Det eneste jeg stusset ved var at du var så opptatt av dette kameraet. Tror mange barn har egne kameraer i disse dager. De er rimelige og de er beregnet på småbarns bruk En sykkel koster jo myyye mer, som oftest.

''Det var ingenting galt i det du sa Jeg tar med ikke nær av slikt, det er lov å bruke egne barn som eksempler til etterfølgelse''

Det håper jeg ikke:-) Som du kanskje husker, så har jeg hatt en mengde innlegg her på dol om dette temaet. Det er tema som opptar meg og jeg vet det ikke er like lett bestandig. Derfor var jeg så glad og fornøyd da jeg så henne på 9 års dagen. Det betyr at jeg ihverfall har lykkes med noe (foreløpig) og ga uttrykk for det:-)

''Det eneste jeg stusset ved var at du var så opptatt av dette kameraet. Tror mange barn har egne kameraer i disse dager. De er rimelige og de er beregnet på småbarns bruk En sykkel koster jo myyye mer, som oftest''

Da du skrev det første innlegget ditt, fikk jeg nesten bakoversveis. Det må jeg innrømme. Siden vi spiller golf og de store barna våre av og til er med og låner golfkøller av oss, tenkte jeg at det var voldsomt og gi et golfsett til en 5 åring.

Nå skjønner jeg at det er et lekgolfsett.

Når det gjelder kamera, hadde ikke jeg foreutsetning til å sette det i sammenheng med språkvanskene og tilknytningsproblemene hans. Etterhvert ser jeg jo at du har fått ekspertråd som sier dette er postivt.Da stiller det seg jo annerledes.

Så da koker jo det hele ned til at det kanskje handler om det du selv var klar over, at han får for mange smågaver når dere ute.

[Liliaceae]

En ting som er veldig enkelt å starte med, er å slutte med alt som er av spontane kjøp.

I tillegg har ikke barn vondt av å erfare selv at ting koster penger.

Dvs. at sparebøssen tømmes hvis han har lyst på noe; et blad, en leke eller annet.

Han har heller ikke vondt av å vente noen dager, på å kjøpe det han har lyst på, selv om han er liten.

Da kjenner han også en større glede over å få noe han har ventet på, selv om det er kjøpt og betalt med egne penger.

Også, må han spare seg opp til neste gang. Du trenger ikke å ta han med til butikken ofte, selv om han har penger. Kanskje en gang i måneden eller noe slikt hadde vært passe?

I alle fall sjeldent nok til at han etterhvert vil takke av glede og takknemlighet, og ikke av sur plikt.

Dette er grep vi selv har gjort og som har fungert bra. Tidligere hendte det ting bare ble kastet på rommet eller lå på gulvet uten omtanke. De takket riktignok pent, men måten de behandlet tingene på etterpå, viste i handling hvor lett de tok på å få noe.

(De fikk relativt ofte småting..)

Nå, takker de av oppriktighet og glede over å få noe. De vet (også den yngste på 4) at vi må jobbe for å få råd til mat på bordet, klær og at vi kan bo i huset vårt. De tar bedre vare på tingene sine og viser mer omtanke.

De snakker også innemellom om hva de kunne ønske seg og hva de vil spare til. Da er også kjøpene vel gjennomtenkte og de viser også glede over å ha kjøpt noe for egne penger.

[Liliaceae]

Jeg tror det er mengden gaver og disse smådryppene (som jeg skal kutte helt ut, jeg har ikke vært flink nok). Siden jeg ikke kan kontrollere verden og jeg vanskelig kan forklare så mye til han, så må jeg finne tiltak som kan hjelpe mellom dryppene, tenker jeg?

Nei, jeg vet ikke. Litt oppgitt.

Hmmm...ikke lett med familie du ikke akkurat kan kontrollere, så ser den...

Men, kan du rydde unna len del leker/småstæsj - og særlig de som han stadig får av far og besteforeldre?

Prøve å få til at det er konstant et visst antall leker/lekekasser fremme tilgjengelig?

Da blir det mindre å velge mellom og han blir mer bevisst på hva han vil leke med?

Spør han etter en spesifikk ting, så kan du hente frem akkurat dette. (Og i samme vending fjerne en annen ting?)

Det trenger jo ikke være så veldig utilgjengelig heller, men kanskje i en kasse på en høy hylle eller i et skap han ikke når opp?

Kanskje det blir mer stas med tingene da, og at han ikke tar de for gitt?

[Liliaceae]

Jeg er ikke veldig overrasket over at kameraet ble ødelagt. Å gi en så dyr gave til en liten gutt, ville jeg synes var bortkastede penger. At du nå måtte kjøpe nytt kamera sier vel alt om det. Om gutten er glad i å ta bilder, ville jeg heller lånt bort mitt eget kamera nå og da under kontroll.

Selv er jeg heldigvis velsignet med ei takknemlig jente som stråler over en gave til 100 kr. Var en fornøyelse å se henne på 9 årsdagen. Hun strålte som ei sol og sa til alle at det var akkurat det hun ønsket seg. Deretter ga hun alle en klem.

Gavene var klistremerker, klinkekuler, en Top model fargebok og den type ting. Av oss fikk hun en billig sparkesykkel.

Nei, jeg synes det er hårreisende og gi så dyre gaver til så små barn, når de blir like glade for småtteri. Det hjelper ikke om han er glad i å fotografere.

''Selv er jeg heldigvis velsignet med ei takknemlig jente som stråler over en gave til 100 kr. Var en fornøyelse å se henne på 9 årsdagen. Hun strålte som ei sol og sa til alle at det var akkurat det hun ønsket seg. Deretter ga hun alle en klem. Gavene var klistremerker, klinkekuler, en Top model fargebok og den type ting. Av oss fikk hun en billig sparkesykkel.''

Sånn er vår mellomste på snart 9 også..

Herlig, ikke sant?

[frosken]

Ja.

Jeg tror kanskje oppgittheten min handler litt om at jeg synes det er ekkelt/ubehagelig å si nei til han. Jeg gjør det jo, men jeg føler på en viss irritasjon for at han i det hele tatt må spørre slik at jeg blir tvunget til det.

Komplett irrasjonelt, som vanlig

Det er ikke uten grunn man gjerne modnes av å ha barn...*s*