Bortskjemte barn

[tonie]

Jeg kan ikke se noe som helst galt i å kjøpe kamera til et barn som har stor glede og nytte av det. Det høres vel heller ut som det det er alle smågavene som kommer hele tiden, og det at han omtrent ikke får tid til å begynne å spare til noe han ønsker seg før noen kommer med det, som har gjort ham en smule utakknemlig.

Tror du faren greier å begrense seg litt hvis du tar opp problemet med ham? Det er forståelig at han har lyst til å skjemme bort pjokken litt når han ser ham så sjelden, og det hjelper nok på vonde følelser, men kanskje han roer seg litt hvis han ser hva som holder på å skje?

Jeg tror jeg ville begynt med å ta en prat med faren og andre slektninger som kjøper ting til ham. Ikke lett dette, da. De gjør det jo helt åpenbart for å være snille, og man må trå varsomt for å ikke støte dem eller virke utakknemlig...

Er denne oppførselen hans noe du har sett over tid, forresten? Min gutt viser litt de samme tendensene etter hver jul og bursdag. Det er akkurat som han har abstinenser etter lykkekickene han har hatt. Han prøver seg alltid selv om han innerst inne vet at han ikke vil få det han maser om. Han er blitt ganske sleip. Han begynner med å mase etter noe stort, og så går han ned på kravene til mora gir etter og kjøper en pokeball, som var det han egentlig ønsket seg hele tida. Jeg går på den der igjen og igjen, hehe.

[frosken]

''Det blir ikke gjort noe annerledes, man blir bare fornærmet i det stille som ekte engelskmenn. Så har man en ulmende konflikt gående, uten at man får gjort noe med det...''

*hysterisk latter*

Hilsen Anonym Med Engelsk Svigerfamilie

Kanskje du skal skifte nick til AMES...*s*

[frosken]

Jeg kan ikke se noe som helst galt i å kjøpe kamera til et barn som har stor glede og nytte av det. Det høres vel heller ut som det det er alle smågavene som kommer hele tiden, og det at han omtrent ikke får tid til å begynne å spare til noe han ønsker seg før noen kommer med det, som har gjort ham en smule utakknemlig.

Tror du faren greier å begrense seg litt hvis du tar opp problemet med ham? Det er forståelig at han har lyst til å skjemme bort pjokken litt når han ser ham så sjelden, og det hjelper nok på vonde følelser, men kanskje han roer seg litt hvis han ser hva som holder på å skje?

Jeg tror jeg ville begynt med å ta en prat med faren og andre slektninger som kjøper ting til ham. Ikke lett dette, da. De gjør det jo helt åpenbart for å være snille, og man må trå varsomt for å ikke støte dem eller virke utakknemlig...

Er denne oppførselen hans noe du har sett over tid, forresten? Min gutt viser litt de samme tendensene etter hver jul og bursdag. Det er akkurat som han har abstinenser etter lykkekickene han har hatt. Han prøver seg alltid selv om han innerst inne vet at han ikke vil få det han maser om. Han er blitt ganske sleip. Han begynner med å mase etter noe stort, og så går han ned på kravene til mora gir etter og kjøper en pokeball, som var det han egentlig ønsket seg hele tida. Jeg går på den der igjen og igjen, hehe.

''Han er blitt ganske sleip. Han begynner med å mase etter noe stort, og så går han ned på kravene til mora gir etter og kjøper en pokeball, som var det han egentlig ønsket seg hele tida.''

Sleip? Man kan jo like gjerne se det som han har et forhandlingstalent, samt viser innsikt i "mammapsykolgien"!

En av mine nevøer fortalte et år at han vill invitere absolutt alle barna på trinnet i barnebursdagen sin. Det syntes vi først hørtes inkluderende og bra ut, men hans enkle motivasjon var at det var på den måten man fikk flest gaver...

[Gjest prust]

''Selv er jeg heldigvis velsignet med ei takknemlig jente som stråler over en gave til 100 kr. Var en fornøyelse å se henne på 9 årsdagen. Hun strålte som ei sol og sa til alle at det var akkurat det hun ønsket seg. Deretter ga hun alle en klem. Gavene var klistremerker, klinkekuler, en Top model fargebok og den type ting. Av oss fikk hun en billig sparkesykkel.''

Sånn er vår mellomste på snart 9 også..

Herlig, ikke sant?

Vår 9-åring forbauset oss faktisk på bursdagen i år, hvor hun var oppriktig glad for _hver eneste_ gave hun fikk. Hun strålte, og takket så fint, og har tatt i bruke det aller meste :-)

[Liliaceae]

''Glimtipper kan ikke styre eksen, selv om hun kanskje kunne tenkt seg det.''

Man kan jo drømme...

Kanskje du kan prate med han om at det hadde vært fint for gutten at pappaen heller bruker penger på opplevelser istedet for materielle ting?

Du kan jo bruke argumentet med at gutten har behov for mestringsfølelse og tid med pappen sin. Det å finne på hyggelige ting som f.eks. å bade sammen, spise ute, ta en hyggelig togreise og besøke en annen by el. gir han så mye mer enn nok en leke...?

Og håpe i det stille at pappaen ikke gir han leker og andre ting i tillegg...

[Glimtipper]

Hmmm...ikke lett med familie du ikke akkurat kan kontrollere, så ser den...

Men, kan du rydde unna len del leker/småstæsj - og særlig de som han stadig får av far og besteforeldre?

Prøve å få til at det er konstant et visst antall leker/lekekasser fremme tilgjengelig?

Da blir det mindre å velge mellom og han blir mer bevisst på hva han vil leke med?

Spør han etter en spesifikk ting, så kan du hente frem akkurat dette. (Og i samme vending fjerne en annen ting?)

Det trenger jo ikke være så veldig utilgjengelig heller, men kanskje i en kasse på en høy hylle eller i et skap han ikke når opp?

Kanskje det blir mer stas med tingene da, og at han ikke tar de for gitt?

Dette gjør vi allerede

Vi har plass til en viss mengde leker og mer enn det blir det ikke, i så fall legges noe bort for en stund. Alle lekene er til enhver tid sortert, slik at det ikke bare blir liggende og slenge og aldri lekt med ordentlig.

Men dessverre virker det ikke som det nytter sånn masse :/

[Glimtipper]

Jeg kan ikke se noe som helst galt i å kjøpe kamera til et barn som har stor glede og nytte av det. Det høres vel heller ut som det det er alle smågavene som kommer hele tiden, og det at han omtrent ikke får tid til å begynne å spare til noe han ønsker seg før noen kommer med det, som har gjort ham en smule utakknemlig.

Tror du faren greier å begrense seg litt hvis du tar opp problemet med ham? Det er forståelig at han har lyst til å skjemme bort pjokken litt når han ser ham så sjelden, og det hjelper nok på vonde følelser, men kanskje han roer seg litt hvis han ser hva som holder på å skje?

Jeg tror jeg ville begynt med å ta en prat med faren og andre slektninger som kjøper ting til ham. Ikke lett dette, da. De gjør det jo helt åpenbart for å være snille, og man må trå varsomt for å ikke støte dem eller virke utakknemlig...

Er denne oppførselen hans noe du har sett over tid, forresten? Min gutt viser litt de samme tendensene etter hver jul og bursdag. Det er akkurat som han har abstinenser etter lykkekickene han har hatt. Han prøver seg alltid selv om han innerst inne vet at han ikke vil få det han maser om. Han er blitt ganske sleip. Han begynner med å mase etter noe stort, og så går han ned på kravene til mora gir etter og kjøper en pokeball, som var det han egentlig ønsket seg hele tida. Jeg går på den der igjen og igjen, hehe.

Haha

Det har blitt gradevis værre over tid, men det har toppet seg nå rett etter bursdagen, ja. Du har rett i at det kanskje handler om litt abstinenser.

[Glimtipper]

Kanskje du kan prate med han om at det hadde vært fint for gutten at pappaen heller bruker penger på opplevelser istedet for materielle ting?

Du kan jo bruke argumentet med at gutten har behov for mestringsfølelse og tid med pappen sin. Det å finne på hyggelige ting som f.eks. å bade sammen, spise ute, ta en hyggelig togreise og besøke en annen by el. gir han så mye mer enn nok en leke...?

Og håpe i det stille at pappaen ikke gir han leker og andre ting i tillegg...

Det blir nok opplevelser. Farmor drar de begge rundt som en Duracell-kanin. Så lekene kommer på toppen.

For å være ærlig, så trenger guttungen aller mest at pappa ville hatt han på besøk uten farmor på slep i en ukes tid. Uten tivoli og sirkus og museum og åpen gård, men masse tid til å leke normalt, snakke og slappe av sammen.

[cathlin]

''Han er blitt ganske sleip. Han begynner med å mase etter noe stort, og så går han ned på kravene til mora gir etter og kjøper en pokeball, som var det han egentlig ønsket seg hele tida.''

Sleip? Man kan jo like gjerne se det som han har et forhandlingstalent, samt viser innsikt i "mammapsykolgien"!

En av mine nevøer fortalte et år at han vill invitere absolutt alle barna på trinnet i barnebursdagen sin. Det syntes vi først hørtes inkluderende og bra ut, men hans enkle motivasjon var at det var på den måten man fikk flest gaver...

''men hans enkle motivasjon var at det var på den måten man fikk flest gaver...''

Hey, han tenker som meg. Smart fyr;-)

[spiky]

I perioder hvor jeg sier for mye ja til alt mulig, så blir sønnen min mer eller mindre utakknemlig for alt. Da gir det meg signaler om å stramme inn litt. Det er med andre ord min feil når han blir sånn…

[Liliaceae]

Det blir nok opplevelser. Farmor drar de begge rundt som en Duracell-kanin. Så lekene kommer på toppen.

For å være ærlig, så trenger guttungen aller mest at pappa ville hatt han på besøk uten farmor på slep i en ukes tid. Uten tivoli og sirkus og museum og åpen gård, men masse tid til å leke normalt, snakke og slappe av sammen.

Uff, ja, det hørtes slitsomt ut - hvem vil vel være en Duracell kanin..?

Kanskje farmor (og pappa?) har dårlig samvittighet over at de ser han så lite, at alt må være fest & lykke & glede & happenings når de ser han?

Hva om du oppretter en sparekonto og oppfordrer familien til å heller sette penger på denne, slik at gutten kan få et solid bidrag til voksenlivet når den tid kommer?

At dette er bidrag som virkelig teller og som han kommer til å sette så mye mer pris på enn leker hver gang de treffes?

Det er jo skikkelig trist å bruke så mye penger på leker og stæsj, som egentlig ikke blir satt pris på..

Hverken du eller gutten kan jo noe for at han blir bortskjemt.

Det fratar han mye glede og takknemlighet :-(

[AAA]

Kanskje du skal skifte nick til AMES...*s*

:-)

Kjempeide!

[Glimtipper]

Uff, ja, det hørtes slitsomt ut - hvem vil vel være en Duracell kanin..?

Kanskje farmor (og pappa?) har dårlig samvittighet over at de ser han så lite, at alt må være fest & lykke & glede & happenings når de ser han?

Hva om du oppretter en sparekonto og oppfordrer familien til å heller sette penger på denne, slik at gutten kan få et solid bidrag til voksenlivet når den tid kommer?

At dette er bidrag som virkelig teller og som han kommer til å sette så mye mer pris på enn leker hver gang de treffes?

Det er jo skikkelig trist å bruke så mye penger på leker og stæsj, som egentlig ikke blir satt pris på..

Hverken du eller gutten kan jo noe for at han blir bortskjemt.

Det fratar han mye glede og takknemlighet :-(

''Kanskje farmor (og pappa?) har dårlig samvittighet over at de ser han så lite, at alt må være fest & lykke & glede & happenings når de ser han?''

Nei, hun er bare sånn. Helt grusomt, for å være ærlig. Det er veldig vanskelig for gutten å bli ordentlig kjent med pappaen sin når hun holder på slik. Hun tar helt over.

Men det er jo ikke min sak. Jeg har sagt hva jeg mener én gang, noe mer enn det nytter uansett ikke.

Han har en sparekonto. Vel, han har flere. Et fond hos oss og en sparekonto farmoren har åpnet. Så muligheten for sparing er der for den siden.

[Gjest har flere barn]

Han er bare 5 år. Han har ingen forstand på at ting koster penger, og barn vil jo gjene ha det meste av det de ser. Det er helt normalt. Det viktigste vi kan gi våre barn, er et NEI.

At han ødelegger en ting med vilje, er dumt for ham. Ta vare på den ødelagte tingen, slik at du kan ta den fram å vise ham den senere. Ikke gi ham en erstatningsleke.

[tonie]

''Han er blitt ganske sleip. Han begynner med å mase etter noe stort, og så går han ned på kravene til mora gir etter og kjøper en pokeball, som var det han egentlig ønsket seg hele tida.''

Sleip? Man kan jo like gjerne se det som han har et forhandlingstalent, samt viser innsikt i "mammapsykolgien"!

En av mine nevøer fortalte et år at han vill invitere absolutt alle barna på trinnet i barnebursdagen sin. Det syntes vi først hørtes inkluderende og bra ut, men hans enkle motivasjon var at det var på den måten man fikk flest gaver...

Hehe, selvsagt. Kjent triks når det gjelder konfirmasjoner også

[løvinne71]

Jeg tror de fleste som er 30+ og foreldre idag, har hatt samme erfaring som deg i større eller mindre grad.

Vi ser jo at den verden våre barn vokser opp i, er en helt annen enn hva vi selv opplevde når det gjelder tilgang på materielle ting som f.eks leker, sportsutstyr og klær.

Butikkene er flere, utvalget er bedre, og de lange åpningstidene gir oss bedre anledning til å handle.

Og med tanke på at mange ting ikke koster særlig mye mere nå enn for 20-30 år siden, så sier det seg jo nesten selv at vi nå anskaffer og forbruker i en helt annet tempo enn før.

Vi kjøper mere både til oss selv, til hus og hjem, og ikke minst:

til barna våre, rett og slett fordi vi har økonomi og mulighet til å gjøre det!

Men samtidig husker vi fra vår egen barndom og oppvekst at vi ikke hadde så mye selv, og at vi derfor satt pris på de tingene vi fikk.

Dermed forventer vi vel at barna våre skal føle den samme gleden og takknemmeligheten som vi husker. Men vi glemmer å ta med i betraktningen at dagens barn også har helt andre forventninger enn vi hadde, og et helt annet syn på hva en materiell gjenstand er verdt.

Jeg regner med at vår foreldregenerasjon, som hadde enda mindre, tenkte omtrent det samme om oss...

[Glimtipper]

Jeg tror de fleste som er 30+ og foreldre idag, har hatt samme erfaring som deg i større eller mindre grad.

Vi ser jo at den verden våre barn vokser opp i, er en helt annen enn hva vi selv opplevde når det gjelder tilgang på materielle ting som f.eks leker, sportsutstyr og klær.

Butikkene er flere, utvalget er bedre, og de lange åpningstidene gir oss bedre anledning til å handle.

Og med tanke på at mange ting ikke koster særlig mye mere nå enn for 20-30 år siden, så sier det seg jo nesten selv at vi nå anskaffer og forbruker i en helt annet tempo enn før.

Vi kjøper mere både til oss selv, til hus og hjem, og ikke minst:

til barna våre, rett og slett fordi vi har økonomi og mulighet til å gjøre det!

Men samtidig husker vi fra vår egen barndom og oppvekst at vi ikke hadde så mye selv, og at vi derfor satt pris på de tingene vi fikk.

Dermed forventer vi vel at barna våre skal føle den samme gleden og takknemmeligheten som vi husker. Men vi glemmer å ta med i betraktningen at dagens barn også har helt andre forventninger enn vi hadde, og et helt annet syn på hva en materiell gjenstand er verdt.

Jeg regner med at vår foreldregenerasjon, som hadde enda mindre, tenkte omtrent det samme om oss...

Fine tanker

Jeg har husket litt i dag, mens jeg satt og lekte og snakket med guttungen. Jeg kom på at jeg, ved forespørsel om å rydde rommet i en alder av 4 år, kastet absolutt alle lekene ut fra verandaen i stedet for å legge de på plass. Jeg husker at mamma gikk og plukket leker i flere dager etterpå.

Jeg husker også at jeg hadde en stor dukke, like stor som meg, når jeg var rundt samme alder. Pappa hadde kjøpt den på en reise, fordi den lignet sånn på meg. Og jeg elsket den dukka. Elsket den! Helt til jeg ble sint på pappa og tusjet over hele...

Så kanskje jeg husker litt feil også, når det kommer til takknemlighet og "ta vare på" og slikt

[løvinne71]

Fine tanker

Jeg har husket litt i dag, mens jeg satt og lekte og snakket med guttungen. Jeg kom på at jeg, ved forespørsel om å rydde rommet i en alder av 4 år, kastet absolutt alle lekene ut fra verandaen i stedet for å legge de på plass. Jeg husker at mamma gikk og plukket leker i flere dager etterpå.

Jeg husker også at jeg hadde en stor dukke, like stor som meg, når jeg var rundt samme alder. Pappa hadde kjøpt den på en reise, fordi den lignet sånn på meg. Og jeg elsket den dukka. Elsket den! Helt til jeg ble sint på pappa og tusjet over hele...

Så kanskje jeg husker litt feil også, når det kommer til takknemlighet og "ta vare på" og slikt

He he.. Ja der kan du se!

Når det er sagt, så tror jeg uansett det er klokt å prøve å formidle til barna at ting faktisk koster penger, og at man skal vise takknemmelighet for det man får.

Dette dreier seg jo om "basic" forståelse av sammenhengen mellom "innsats og belønning" og om "normal folkeskikk"

[Gjest segunda]

Eneste som nytter er å være konsekvent. Han er så liten at han har ikke evnen til å reflektere over hvor mye han har fått. Barn som får mange gaver på engang blir ofte forvirret og oppgira og vil bare mer og mer. Din sønn er ikke alene om det.

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg reagerer ikke spesielt på hva han har fått. Du har god argumentasjon for å gi han kamera og det er helt riktig at det er viktig å stimulere han der. Kamera i dag er noe helt annet enn det var for noen få år siden.

Slik jeg startet så må du være konsekvent i din måte å gi han gaver på. Hva far og farmor gjør kan ikke du og skal ikke styre. Han bor hos deg og du setter reglene hjemme hos dere.

Hvis jeg husker riktig så har du en liten baby nå. Det er ikke utenkelig at trassoppførsel som å ødelegge leker er for å få oppmerksomhet fra deg. Også når han krever mer og mer da får han oppmerksomhet fra deg. Det er en stor omveltning i livet å bli storebror etter å ha vært alene i flere år. Du skriver også noe om spesifikke språkproblemer, og uten at jeg vet hva det dreier seg om så har han muligens da problemer med å sette ord på tankene sine. Dvs. at han har ikke de samme mulighetene til å uttrykke seg verbalt som jevnaldrende. Det blir også en mulig forklaring på trassoppførsel.

Igjen, vær konsekvent i måten du stiller krav til han og i de forventningene du har til han ut fra hans forutsetninger. Etter hva jeg forstår så er han bare fem år og har i tillegg språkproblemer. I dette tilfellet kommer trassen hans til uttrykk i overflodssamfunnet, men det kunne også ha vært noe annet.

Gi ham en sjanse;-)

[BobbyPeru]

Så mye som han får er det ikke rart at han ikke blir fornøyd. Her renner det jo inn leker i strie strømmer. Når dette blir normen har man et problem. Det er to veier ut a dette uføret. Enten innskjerping på kjøpehysteriet eller juling annenhver dag i en måned.