Bortskjemte barn

[Holmes]

Så mye som han får er det ikke rart at han ikke blir fornøyd. Her renner det jo inn leker i strie strømmer. Når dette blir normen har man et problem. Det er to veier ut a dette uføret. Enten innskjerping på kjøpehysteriet eller juling annenhver dag i en måned.

Eller begge deler?

[BobbyPeru]

Eller begge deler?

Nettopp!

[morsan]

Han fikk kanskje bare litt "blod på tann" i forbindelse med bursdagen sin. Tipper masingen roer seg ned igjen.

Jeg er forøvrig ikke enig med de som ikke skjønner hvorfor du gir ham digitalkamera når han er så liten. For en gutt med spesifikke språkvansker så er det viktig å stimulere ulike måter å oppfatte og kommunisere med verden på, og jeg tror fotografering kan være en spennende og verdifull måte å gjøre det på.

''Han fikk kanskje bare litt "blod på tann" i forbindelse med bursdagen sin. Tipper masingen roer seg ned igjen.''

Ja, jeg husker en gang jeg stakk innom en venninne og hun ble ganske flau over at det første hennes 4-5 år gamle sønn sa til meg, var: "Har du med gave til meg?"

Han hadde nettopp hatt bursdag, og hadde - slik det jo har blitt - hatt tre bursdager på rad: familiebursdag, barnehagebursdag, venner-i-gata-bursdag. ¨Han hadde også fått besøk av besteforeldre og onkler & tanter fra nært og fjern,så alle som hadde kommet til huset deres de siste dagene hadde hatt med gave;-)

han vente seg nok for til at dette med daglige gaver var et forbigående fenomen :-)

[morsan]

Hehe, takk for at du ser det

Kameraet koster 500 kroner, er beregnet på barn og han har stor glede av det. Vi har heller kjøpt kamera enn sykkel, så sykkel har han ikke. (Bortsett fra hos farmoren, selvfølgelig...)

Da sønnen min fylte 5 år, fikk han sin aller første GameBoy med spill, og det kostet langt mer enn 500 kroner, og det er attpåtil noen år siden ;-)

Kamera er vel ikke så veldig mye mer avansert enn GameBoy!

[frosken]

Eneste som nytter er å være konsekvent. Han er så liten at han har ikke evnen til å reflektere over hvor mye han har fått. Barn som får mange gaver på engang blir ofte forvirret og oppgira og vil bare mer og mer. Din sønn er ikke alene om det.

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg reagerer ikke spesielt på hva han har fått. Du har god argumentasjon for å gi han kamera og det er helt riktig at det er viktig å stimulere han der. Kamera i dag er noe helt annet enn det var for noen få år siden.

Slik jeg startet så må du være konsekvent i din måte å gi han gaver på. Hva far og farmor gjør kan ikke du og skal ikke styre. Han bor hos deg og du setter reglene hjemme hos dere.

Hvis jeg husker riktig så har du en liten baby nå. Det er ikke utenkelig at trassoppførsel som å ødelegge leker er for å få oppmerksomhet fra deg. Også når han krever mer og mer da får han oppmerksomhet fra deg. Det er en stor omveltning i livet å bli storebror etter å ha vært alene i flere år. Du skriver også noe om spesifikke språkproblemer, og uten at jeg vet hva det dreier seg om så har han muligens da problemer med å sette ord på tankene sine. Dvs. at han har ikke de samme mulighetene til å uttrykke seg verbalt som jevnaldrende. Det blir også en mulig forklaring på trassoppførsel.

Igjen, vær konsekvent i måten du stiller krav til han og i de forventningene du har til han ut fra hans forutsetninger. Etter hva jeg forstår så er han bare fem år og har i tillegg språkproblemer. I dette tilfellet kommer trassen hans til uttrykk i overflodssamfunnet, men det kunne også ha vært noe annet.

Gi ham en sjanse;-)

Godt skrevet:-)

[Gjest hos oss]

Jeg er veldig enig i det Segunda skriver under her. Når det gjelder å kunne påvirke hva faren gjør, så har jeg god erfaring med å legge frem problemstillinger mer som innrømmelser av mine egne "feil" enn å be om at han endrer på det han gjør.

Hvis du, neste gang det er relativt hyggelig tone mellom dere, sier "huff, jeg har visst stukket til junior litt mange smågaver i det siste, det har blitt mye i forbindelse med at han ble storebror og hadde bursdag, og nå forrstår han visst ikke helt at gaver tilhører spesielle anledninger.. Jeg har skjerpet meg den siste tiden, så nå tror jeg kanskje han begynner å glede seg over å kunne spare til noe og å ønske seg noe til jul og bursdag. Jeg noterer meg når han sier han ønsker seg noe, slik at jeg har en fin ønskeliste når julen kommer. Jeg har gitt beskjed til moren min og søsteren min også, at de ikke behøver å gi noe hver gang vi sees."

Da har du ihvertfall informert ham, uten å ha pålagt ham noe som helst, og uten å kritisere ham slik at han går i forsvar. Om han velger å ta det inn over seg og følge opp, blir helt hans valg.

[Glimtipper]

Jeg er veldig enig i det Segunda skriver under her. Når det gjelder å kunne påvirke hva faren gjør, så har jeg god erfaring med å legge frem problemstillinger mer som innrømmelser av mine egne "feil" enn å be om at han endrer på det han gjør.

Hvis du, neste gang det er relativt hyggelig tone mellom dere, sier "huff, jeg har visst stukket til junior litt mange smågaver i det siste, det har blitt mye i forbindelse med at han ble storebror og hadde bursdag, og nå forrstår han visst ikke helt at gaver tilhører spesielle anledninger.. Jeg har skjerpet meg den siste tiden, så nå tror jeg kanskje han begynner å glede seg over å kunne spare til noe og å ønske seg noe til jul og bursdag. Jeg noterer meg når han sier han ønsker seg noe, slik at jeg har en fin ønskeliste når julen kommer. Jeg har gitt beskjed til moren min og søsteren min også, at de ikke behøver å gi noe hver gang vi sees."

Da har du ihvertfall informert ham, uten å ha pålagt ham noe som helst, og uten å kritisere ham slik at han går i forsvar. Om han velger å ta det inn over seg og følge opp, blir helt hans valg.

Den samtalen er helt unaturlig for oss å ha og han hadde lurt på om jeg var riv ruskende gal. Vi sees og snakkes kun i forbindelse med samvær, som er annenhver måned. Altså seks ganger i året. Han har guttungen totalt 12 dager i året. Siden han ikke har foreldreansvar og heller ikke tar del i... vel, noe som helst som angår hverdagen hans, så har vi heller ingenting å snakke om.

For å være brutalt ærlig.