Påpeke andres feil!

[Gjest dårlig selvbilde]

Hva feiler det slike folk? Mangler de sosiale antenner?

Har ved et par tilfeller opplevd bekjente som bare må kommentere mine feil. Jeg er da fullt klar over dem selv, så hva er vitsen? Har jeg ikke nok komplekser liksom?

F.eks. en fyr jeg kjenner/kjente....

- Har du litt uren hud du?

- Bruker du veldig mye sminke du?

Eller en dame jeg kjenner.

- Neh har du begynt å få grå hår? (har så vidt fått et par tre stk her og der, men ikke mye! Men trenger da ikke andre til å påpeke d!!!!!!!!)

- Røyker du? Syns du har så gule tenner...

Hallo sånt sier man da ikke!!!!!!!!

Lurer på hva som feiler slike folk!

Mener de det godt? Eller sier de det for moro skyld? Uansett ikke morsomt!

[Skyer]

Enig med deg...sånt sier man ikke. Tyder på litt dårlig utviklede sosiale antenner...

[Gjest FruH]

Du får svare med samme mynt, så kanskje de tar poenget. - Har du litt dårlig utviklet sosial intelligens? Jeg syns du stiller så mange ufine spørsmål.

Av og til er det det eneste som hjelper. Jeg hadde en venninne som stadig vekk fikk kommentar om vekta. Hun var ganske stor, 110 kg. Etter hvert hadde hun en standardkommentar. -Jeg er tjukk, du er dum, jeg kan slanke meg. De fleste tok det hintet.

[Gjest Nerda]

Uintelligente folk. Ganske enkelt.

Korttenkte mennesker ja. Å spørre om grå hår går vel litt på nysgjerrighet, men det er for mange et følsomt tema man skal være forsiktig med å kommentere. Jeg kan erte folk jeg kjenner GODT, men jeg ville ikke sagt slikt til andre. Om noen hadde kommentert på vekta mi, hadde jeg blitt sur som fy - jeg er ikke spesielt tynn, ikke veldig tjukk, men lubben. Liker ikke at folk jeg ikke kjenner kommenterer at jeg har gått ned heller. Dustehoder. Jeg sier rett ut at jeg ikke kan fordra at folk kommenterer på vekta mi.

[Gjest Elextra]

Du får svare med samme mynt, så kanskje de tar poenget. - Har du litt dårlig utviklet sosial intelligens? Jeg syns du stiller så mange ufine spørsmål.

Av og til er det det eneste som hjelper. Jeg hadde en venninne som stadig vekk fikk kommentar om vekta. Hun var ganske stor, 110 kg. Etter hvert hadde hun en standardkommentar. -Jeg er tjukk, du er dum, jeg kan slanke meg. De fleste tok det hintet.

'' -Jeg er tjukk, du er dum, jeg kan slanke meg''

Hehe, herlig svar.

Jeg svarte lignende til en kompis som kommenterte mine begynnende små grå hår. Jeg svarte da ved å se på hans ganske høye viker og spørre "Jeg tenker faktisk å farge det, hva skal du gjøre?".

[songbirdy]

'' -Jeg er tjukk, du er dum, jeg kan slanke meg''

Hehe, herlig svar.

Jeg svarte lignende til en kompis som kommenterte mine begynnende små grå hår. Jeg svarte da ved å se på hans ganske høye viker og spørre "Jeg tenker faktisk å farge det, hva skal du gjøre?".

hahaha

[songbirdy]

Det er ikke ofte jeg har opplevd direkte stygge kommentarer fra voksne, selv om jeg har skavanker både her og der, men barn er flittige til å si hva de tenker om både vekt og andre ting.

Det blir min oppgave å svare tilbake, slik at de lærer at dette er ikke noen høflig ting å si. Jeg svarer ærlig - "ja, jeg har stor mage, nei det er ikke baby der inni. Jeg skjønner at du lurer litt på det, men det er ikke så veldig høflig å si det skjønner du". Eller barn som er litt utspekulert og beregnende, som sier ting som de "vet" stikker litt - en må være ganske tydelig og direkte tilbake, selv om en kanskje blir litt lei seg. En må kommunisere på følelsene, og gi tilbakemelding om uhøfligheten ved slike utsagn.

Jeg tenker, det er tydeligvis noe de ikke har lært, de voksne som kommer med slike kommentarer. Hvis de føler de har "rett" til å kommentere skavankene, så bør du/vi ha rett til å svare på en måte som kanskje kan "lære dem opp litt". Tror det handler om empati, samt kanskje uhøflighet.. Uansett er det greit for voksne folk å få tilbakemelding på hvordan slik oppførsel virker på andre...

[Gjest kjgjg]

Unødvendig og dårlig gjort. Manglende evne til å sette seg inn i andres ståsted kan en vel si. Jeg sier som du, hva er poenget??

[Gjest trådstarter]

Unødvendig og dårlig gjort. Manglende evne til å sette seg inn i andres ståsted kan en vel si. Jeg sier som du, hva er poenget??

Og sånne som bare må si: Åh har du en kvise på nesen?

Ja hva så! Jeg vet sikkert godt om den selv om ikke du må påpeke den!

Jeg påpeker aldri andres feil, hva er liksom vitsen?

Hun som påpekte mine gule tenner tror jeg er en som ser etter feil... f.eks. hvis vi er på cafe så bare må hun si fra at jeg har noe mellom tenna osv (f.eks. svarte smuler)... hun sier hun syns d er greit å vite så ikke andre ser! Men jeg driter da i om jeg har svarte prikker mellom tenna... har jo nettopp spist.

Argh irriterende kjerring.

[Angustia]

Heilt utrolig av voksne mennesker!

Har aldri opplevd liknende til tross for at jeg absolutt ikke er plettfri. Unntaket var en periode da jeg blei veldig tynn (ikke anorektisk) pga mange belastninger, da fikk jeg mange meir eller mindre velmeinte råd og kommentarer.

En "trøstehistorie" til slutt:

For noen år siden henta jeg et av barna mine på SFO, og ungene diskuterte alder. En gutt spurte meg:

Gutt; Hvor gammel er du, da?

Jeg: 32 år.

Gutt: Er du SÅÅÅ gammel??

Jeg tenkte i mitt stille sinn: Mmmmm, jeg ser mye yngre ut, ja!

Gutt: Du som har kviser!!

Det var den boosten for sjøltillit ;-)

[Gjest trådstarter]

Heilt utrolig av voksne mennesker!

Har aldri opplevd liknende til tross for at jeg absolutt ikke er plettfri. Unntaket var en periode da jeg blei veldig tynn (ikke anorektisk) pga mange belastninger, da fikk jeg mange meir eller mindre velmeinte råd og kommentarer.

En "trøstehistorie" til slutt:

For noen år siden henta jeg et av barna mine på SFO, og ungene diskuterte alder. En gutt spurte meg:

Gutt; Hvor gammel er du, da?

Jeg: 32 år.

Gutt: Er du SÅÅÅ gammel??

Jeg tenkte i mitt stille sinn: Mmmmm, jeg ser mye yngre ut, ja!

Gutt: Du som har kviser!!

Det var den boosten for sjøltillit ;-)

Hehe kan å få sagt det ungene

Kanskje det er nettopp det som feiler voksne folk som påpeker andres feil, de sier det de tenker, akkurat som barn...

Mulig en liten hjerneskade altså ;-) hoho

[Gjest harikkenickfortiden]

Ja, hva feiler det slike folk. Min mann er ganske stor, og vet VELDIG GODT om det. vi har faktisk speil her hjemme. Han får mange ganger kommentarer pga vekta. Jeg har rådet ham til å si neste gang noen sier: gud så tjukk du er! "å takk for at du sa fra! det visste jeg faktisk ikke! tusen takk!" han har ennå ikke fått grunn til å si det, men håper at han kommer på det hvis det skjer.

han traff en gang en tante som han ikke hadde sett på mange år. hun utbrøt: hvordan er det du ser ut! du er jo så tjukk!. Da ble han så irritert at han svarte med samme mynt: Ja, men jeg ser at du har heller ikke passet på vekta de siste åra! Da ble hun stille.

[Angustia]

Og sånne som bare må si: Åh har du en kvise på nesen?

Ja hva så! Jeg vet sikkert godt om den selv om ikke du må påpeke den!

Jeg påpeker aldri andres feil, hva er liksom vitsen?

Hun som påpekte mine gule tenner tror jeg er en som ser etter feil... f.eks. hvis vi er på cafe så bare må hun si fra at jeg har noe mellom tenna osv (f.eks. svarte smuler)... hun sier hun syns d er greit å vite så ikke andre ser! Men jeg driter da i om jeg har svarte prikker mellom tenna... har jo nettopp spist.

Argh irriterende kjerring.

''hvis vi er på cafe så bare må hun si fra at jeg har noe mellom tenna osv (f.eks. svarte smuler)... hun sier hun syns d er greit å vite så ikke andre ser! Men jeg driter da i om jeg har svarte prikker mellom tenna... har jo nettopp spist. Argh irriterende kjerring.''

Akkurat der er jeg uenig med deg, det hadde jeg satt pris på. Ikke stas å gå rundt og snakke med folk med "noe mellom tenna".

Husker en gang jeg sykla til jobben i regnvær. Etter noen timer gikk jeg på do og oppdaga at jeg hadde en "klovnestripe" med maskara nedover det ene kinnet. Må ha vært svært så distraherende og komisk for de jeg satt i samtaler med :-o Innbyr ikke akkurat til følelse av profesjonalitet...

Spurte på en humoristisk måte mine kolleger i lunsjen hvorfor de ikke hadde sagt noe, og samtlige hadde vært redde for å si noe!?

Jeg hadde kommentert det tvert om det var maskara på avveie eller noe mellom tennene.

[Gjest trådstarter]

''hvis vi er på cafe så bare må hun si fra at jeg har noe mellom tenna osv (f.eks. svarte smuler)... hun sier hun syns d er greit å vite så ikke andre ser! Men jeg driter da i om jeg har svarte prikker mellom tenna... har jo nettopp spist. Argh irriterende kjerring.''

Akkurat der er jeg uenig med deg, det hadde jeg satt pris på. Ikke stas å gå rundt og snakke med folk med "noe mellom tenna".

Husker en gang jeg sykla til jobben i regnvær. Etter noen timer gikk jeg på do og oppdaga at jeg hadde en "klovnestripe" med maskara nedover det ene kinnet. Må ha vært svært så distraherende og komisk for de jeg satt i samtaler med :-o Innbyr ikke akkurat til følelse av profesjonalitet...

Spurte på en humoristisk måte mine kolleger i lunsjen hvorfor de ikke hadde sagt noe, og samtlige hadde vært redde for å si noe!?

Jeg hadde kommentert det tvert om det var maskara på avveie eller noe mellom tennene.

Ja, men akkurat der driter jeg i det da med mindre jeg skal på date eller noe hehe

Er jo helt naturlig å ha smuler både her og der. Jeg pleier spør selv jeg om jeg er redd for å ha noe på meg, f.eks. blåbær rundt munnen... men passer egentlig selv på (alltid med lommespeil).

Så vet hun ikke mener det vondt der da,

men jeg ser liksom typen, virker som hun bare MÅ kommentere alt!

[Angustia]

Hehe kan å få sagt det ungene

Kanskje det er nettopp det som feiler voksne folk som påpeker andres feil, de sier det de tenker, akkurat som barn...

Mulig en liten hjerneskade altså ;-) hoho

Godt poeng, *knegg*

[Caloni Makaroni]

''hvis vi er på cafe så bare må hun si fra at jeg har noe mellom tenna osv (f.eks. svarte smuler)... hun sier hun syns d er greit å vite så ikke andre ser! Men jeg driter da i om jeg har svarte prikker mellom tenna... har jo nettopp spist. Argh irriterende kjerring.''

Akkurat der er jeg uenig med deg, det hadde jeg satt pris på. Ikke stas å gå rundt og snakke med folk med "noe mellom tenna".

Husker en gang jeg sykla til jobben i regnvær. Etter noen timer gikk jeg på do og oppdaga at jeg hadde en "klovnestripe" med maskara nedover det ene kinnet. Må ha vært svært så distraherende og komisk for de jeg satt i samtaler med :-o Innbyr ikke akkurat til følelse av profesjonalitet...

Spurte på en humoristisk måte mine kolleger i lunsjen hvorfor de ikke hadde sagt noe, og samtlige hadde vært redde for å si noe!?

Jeg hadde kommentert det tvert om det var maskara på avveie eller noe mellom tennene.

Enig der. Frø mellom tennene eller maskara i ansiktet er jo noe det går an å gjøre noe med veldig enkelt. Akkurat som at jeg gjerne vil vite det om buksesmekken min har glidd opp eller annet.

At jeg har et horn av en kvise i panna er jeg nok rimelig klar over fra før og trenger IKKE bli gjort oppmerksom på at den er så ruvende at folk rundt meg ikke klarer å la være å kommentere