Når skal man slutte å bry seg?

[Gjest Far på 51.]

Har 2 sønner på 25 og 27.Han yngste har vært gift i 1 årt nå og blir far i Mars! Han eldste leker barn og drikker og fester og jobber litt.Han tar ikke sitt liv på alvor og jeg føler at han både har mistet kontrollen,og at han ikke er ferdig som barn/ungdom.

Han lover ting og svikter ofte,men og jeg gjør det samme,da blir det ramaskrik.Bør man ikke kunne forvente at en som har vært voksen i 9 år,begynner å ta seg sammen,få kone og barn og leve "normalt"

Har kanskje feilet noe i oppdragelsen,da jeg ikke lot de være barn lenge nok,men ville oppdra de som små "menn".Barn må få lov til å være barn til de er både 7 og 12 år,men jeg har nok feilet en del der.MIstet kontakten med de fra de var 7-17,og savner den tiden.Moren var mege fanatisk kristen og oppdro de strengt.En gang en av de hadde lært å banne i barnehagen fikk han grønnsåpe på tunga og gråt lenge for det.

Vi har det bra nå,men føler spesielt at eldstemann har mye bagasje å dra på,og jeg føler meg ansvarløig selv om 10 år er tatt bort fra meg som far.Det var begynnelsen til slutten for min psykiste helse.Når far mister sin status,og jobb,da ryker også helsa.

MEN bør ikke en 27 åring slutte å drikke og begynne å oppføre seg som en voksen.Han bryter stadig vekk avtaler.Jeg har helt mistet interressen for alkohol,da jeg ser konsekvenser overalt.

Har blitt 99% avholdsmann.(1 liter champagne nyttårsaften og 12 sommerøl når det er over 25C)

Blir noe aldri voksen?

[Gjest ingen nick]

Jeg sluttet å oppdra barna mine da de ble 18 år. Selvfølgelig har jeg gitt dem noen gode og formanende råd av og til senere, men jeg har sluttet å ha forventninger om at de skal følge rådene.

[Gjest Ulvinnen]

''Bør man ikke kunne forvente at en som har vært voksen i 9 år,begynner å ta seg sammen,få kone og barn og leve "normalt"''

Nei, det skal man ikke forvente. Ingen skal hverken gifte seg eller få barn bare fordi foreldrene ønsker det. Kanskje har han ikke funnet den rette enda, kanskje trives han best som singel. Slik han lever, er det jammen godt at han ikke har barn i tillegg.

Du kan forvente at han skal holde ord og oppføre seg ordentlig, det andre hører hans privatliv til.

[Gjest sjøstjerna]

Du har voksne barn.

Du kan gi velmenende råd, men that's it. De må ta ansvar for sitt liv selv.

Jeg tror det beste du kan gjøre, er å la de ta konsekvensene selv. 27 åringen- er han blakk pga festing, så ikke gi han penger (bare eksempel).

[Gjest segunda]

Du kan spørre;-) Vi er mange som spør slik, men vær forsiktig med å trekke frem historier om morens religion og grønnsåpe et eller annet sted. Ingen blir barn hele livet på grunn av grønnsåpe på tunga selvom det er virkelig grotesk.

Det er ikke uvanlig det du beskriver og det er mange foreldre som deler din frustrasjon.

[Gjest sjøstjerna]

Du kan spørre;-) Vi er mange som spør slik, men vær forsiktig med å trekke frem historier om morens religion og grønnsåpe et eller annet sted. Ingen blir barn hele livet på grunn av grønnsåpe på tunga selvom det er virkelig grotesk.

Det er ikke uvanlig det du beskriver og det er mange foreldre som deler din frustrasjon.

''Det er ikke uvanlig det du beskriver og det er mange foreldre som deler din frustrasjon.''

Ja. Man trenger ikke være foreldre heller. De fleste har vel en fetter/kusine/søster/bror som aldri blir voksen, men som hele tiden roter til livet sitt med bare fest osv.

[Gjest Far på 51]

Jeg sluttet å oppdra barna mine da de ble 18 år. Selvfølgelig har jeg gitt dem noen gode og formanende råd av og til senere, men jeg har sluttet å ha forventninger om at de skal følge rådene.

Da kan jo konsekvensen bli at de enten havner i fengsel eller på kjøret,eller blir alkoholikere.Jeg vil jo da sitte igjen med dårlig samvittighet! Hva gjorde jeg galt?

Enig med at man bestemmer over sitt eget liv ved 18,men jeg bestenmmer over egen bil og egne penger.

Kunne nektet han bil hvis han ikke skjerpa seg.

[Gjest togli]

''Bør man ikke kunne forvente at en som har vært voksen i 9 år,begynner å ta seg sammen,få kone og barn og leve "normalt"''

Nei, det skal man ikke forvente. Ingen skal hverken gifte seg eller få barn bare fordi foreldrene ønsker det. Kanskje har han ikke funnet den rette enda, kanskje trives han best som singel. Slik han lever, er det jammen godt at han ikke har barn i tillegg.

Du kan forvente at han skal holde ord og oppføre seg ordentlig, det andre hører hans privatliv til.

Signerer på den!

[Gjest Ulvinnen]

Da kan jo konsekvensen bli at de enten havner i fengsel eller på kjøret,eller blir alkoholikere.Jeg vil jo da sitte igjen med dårlig samvittighet! Hva gjorde jeg galt?

Enig med at man bestemmer over sitt eget liv ved 18,men jeg bestenmmer over egen bil og egne penger.

Kunne nektet han bil hvis han ikke skjerpa seg.

''Kunne nektet han bil hvis han ikke skjerpa seg.''

I all verden! Mannen er 27 år, og du kjøper bil til ham? Ikke rart at han er bortskjemt! I hans alder skal du selvsagt la ham styre økonomien selv, ikke komme med bidrag. Jeg tror pengegaver til en voksen mann er mer medvirkende til hans umodne oppførsel enn grønnsåpe på tunga da han var barn.

[Gjest Far på 51]

''Kunne nektet han bil hvis han ikke skjerpa seg.''

I all verden! Mannen er 27 år, og du kjøper bil til ham? Ikke rart at han er bortskjemt! I hans alder skal du selvsagt la ham styre økonomien selv, ikke komme med bidrag. Jeg tror pengegaver til en voksen mann er mer medvirkende til hans umodne oppførsel enn grønnsåpe på tunga da han var barn.

Den kostet hele 5000,jeg skylder ham penger,hele 4300!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En skal aldri slutte å bry seg. Men jeg tror ikke det er "å bry seg" denne tråden handler om. Jeg tror det handler om å la voksne barn ta ansvar for seg selv.

Det er det du skal gjøre. Du skal la han ta ansvar for sitt eget liv. Når han er 27 (og ikke fulltidsstudent), skal han først og fremst ha ansvar for å skaffe seg jobb og for sin egen økonomi.

[Gjest Ulvinnen]

Den kostet hele 5000,jeg skylder ham penger,hele 4300!

Hvis bilen er kjøpt for penger du skylder ham, hvordan kan du da true med å ikke gi ham den? Bekleger, men nå motsier du deg selv.

[Gjest ingen nick]

Da kan jo konsekvensen bli at de enten havner i fengsel eller på kjøret,eller blir alkoholikere.Jeg vil jo da sitte igjen med dårlig samvittighet! Hva gjorde jeg galt?

Enig med at man bestemmer over sitt eget liv ved 18,men jeg bestenmmer over egen bil og egne penger.

Kunne nektet han bil hvis han ikke skjerpa seg.

''Da kan jo konsekvensen bli at de enten havner i fengsel eller på kjøret,eller blir alkoholikere.Jeg vil jo da sitte igjen med dårlig samvittighet! Hva gjorde jeg galt?''

Jeg har barn på 32, 29, 28 og 19 år, ingen av de har havnet i fengsel, på kjøret eller blitt alkoholikere. Jeg bryr meg om barna, men jeg lar dem leve livet sitt på den måten de foretrekker. Jeg blander meg ikke opp i hva de foretar seg, men er glad for å ha en andel i livet deres som deres mamma og å være på sidelinjen.

''Enig med at man bestemmer over sitt eget liv ved 18,men jeg bestenmmer over egen bil og egne penger.''

Den forstod jeg ikke helt?

''Kunne nektet han bil hvis han ikke skjerpa seg.''

Ikke denne heller, men hvis det er slik at du har lånt penger av sønnen din, så plikter du å betale de tilbake i henhold til den avtale dere har inngått og kan ikke bruke det som en trussel for å få ham til å gjøre som du sier.

[laban]

(12 sommerøl eller 1 - 2 ?)

Han må ta ansvar for seg og sitt, men han er på ingen måte forpliktet til å "skaffe seg" kone og barn. Jeg synes absolutt han burde bli voksen før han blir familiefar. Noen bruker lang tid på det, spesielt menn.

Du skal fortsette å bry deg om ham, men ikke bry deg _med_ detaljene i f.eks. økonomien hans. Han må selv lære å ta konsekvensene. Ikke gi ham f.eks. "lån" som du vet han ikke kommer til å betale tilbake.

Dere kan snakke ut om uheldige episoder fra barndommen, si gjerne at du beklager at enkelte ting ble som de ble og at du innser du burde handlet annerledes. Men ikke styr ham inn i et spor der dette brukes som unnskyldninger for å ta tak i hverdagen her og nå.

[Gjest Far på 51.]

Hvis bilen er kjøpt for penger du skylder ham, hvordan kan du da true med å ikke gi ham den? Bekleger, men nå motsier du deg selv.

Ulvinnen:Han kunne fått 4300 kr i steden for den bilen til 5000 kr.

Har betalt begge barna 150 000 i forskudd på arv,eller arv fra besteforeldre.Hadde bare mulighet til å betale ut 250 000 av lån,50 000 av egen lomme;5000x10!

Han får bil siden det er avtalen,men han får ikke mer penger av meg,med mindre han står på gata! Begge to har kasta bort 150 000 hver seg! Sånn blir det når men er mistforstått snill og var millionær en kort tid.

Men det er da 750 000 igjen som jeg har lagt ned i huset til 2 mill,har 1 250 000 i lån,så jeg slipper så mye skatt,betaler bare 10% av en uføretrygd på 300 laken.(+/-)

[Speak]

Hvorfor er dette et problem for deg? Han må vel ikke gjøre avtaler med deg lengre?

Mange er ikke klar for å leve et A4 liv da de er 27. Noen gjør aldri det.

Men så lenge han klarer seg selv, så er det vel greit?

[PieLill]

Hvis du ikke kan gjøre noe med det, ikke gjør det!

Det er for sent å oppdra ham. Han hører ikke på deg uansett.

DIne bidrag til hans videre modningsprosess kan kun være av det passive slaget. At du lar være å hjelpe ham og redde han ut av situasjoner en 27-åring bør ordne opp i selv.

Forhold deg til ham som en voksen. En voksen person som ikke holder avtaler, slutter man å gjøre avtaler med.

Man kan forvente av en 27-åring at han forsørger seg selv, selv skaffer seg bosted og transport. Og for øvrig opptrer med et minstemål av ryddighet i økonomi og relasjoner.

Av en 27-årings foreldre kan man forvente at de lar være å forsøke å ordne opp for ham / i ham om han ikke lever opp til dette.

Om han ønsker å gifte seg og stifte familie, må da være helt og holdent opp til ham.

Det er ikke enkelt å se voksne barn gjøre dårlige valg, men det er rett og slett ikke noe man kan gjøre med det.

mvh

[Gjest Elextra]

''Bør man ikke kunne forvente at en som har vært voksen i 9 år,begynner å ta seg sammen,få kone og barn og leve "normalt"''

Nei, det skal man ikke forvente. Ingen skal hverken gifte seg eller få barn bare fordi foreldrene ønsker det. Kanskje har han ikke funnet den rette enda, kanskje trives han best som singel. Slik han lever, er det jammen godt at han ikke har barn i tillegg.

Du kan forvente at han skal holde ord og oppføre seg ordentlig, det andre hører hans privatliv til.

Enig.

[Gjest Far på 51.]

Hvis du ikke kan gjøre noe med det, ikke gjør det!

Det er for sent å oppdra ham. Han hører ikke på deg uansett.

DIne bidrag til hans videre modningsprosess kan kun være av det passive slaget. At du lar være å hjelpe ham og redde han ut av situasjoner en 27-åring bør ordne opp i selv.

Forhold deg til ham som en voksen. En voksen person som ikke holder avtaler, slutter man å gjøre avtaler med.

Man kan forvente av en 27-åring at han forsørger seg selv, selv skaffer seg bosted og transport. Og for øvrig opptrer med et minstemål av ryddighet i økonomi og relasjoner.

Av en 27-årings foreldre kan man forvente at de lar være å forsøke å ordne opp for ham / i ham om han ikke lever opp til dette.

Om han ønsker å gifte seg og stifte familie, må da være helt og holdent opp til ham.

Det er ikke enkelt å se voksne barn gjøre dårlige valg, men det er rett og slett ikke noe man kan gjøre med det.

mvh

Avslutter herved denne tråd,og takker for alle inspill!