Tvungen mekling

[Gjest prust]

3 søsken bor 60% hos mor og 40% hos far. Far ønsker å ha dem mer, Ungene slites med lojalitet til både mor og far. Far involverer familiekontoret, og det innkalles til mekling om hvor mye barna skal være hos far. Far kommer, mor kommer ikke.

Det er nå innkalt til tvungen mekling. Hva skjer dersom mor ikke kommer på dette møtet?

[Gjest les reglene]

En mister retten til utvidet barnetrygd når en ikke følger reglene. Det er selvsagt møtePLIKT i tvungen mekling. En meklingsattest er kjekt å ha i lommen ved senere stridigheter.

Tror mor at hun er suveren?

[Gjest prust]

En mister retten til utvidet barnetrygd når en ikke følger reglene. Det er selvsagt møtePLIKT i tvungen mekling. En meklingsattest er kjekt å ha i lommen ved senere stridigheter.

Tror mor at hun er suveren?

Men hva skjer med barna dersom mor nekter å snakke med familiekontoret? Sånn helt konkret?

Kan mor bli fratatt omsorgen for barna?

[Persille1365381127]

Men hva skjer med barna dersom mor nekter å snakke med familiekontoret? Sånn helt konkret?

Kan mor bli fratatt omsorgen for barna?

Man blir ikke uten videre fratatt omsorgen, men om far da velger å gå til sak vil han stå ganske sterkt - mor ønsker åpenbart ikke å samarbeide, og kan således miste rett til daglig omsorg via rettsapparatet.

Det er veldig dumt å ikke møte til mekling, uansett om det er frivillig eller tvungen. Selv om det ikke fører til noe, så er der viktig å vise at man ønsker å finne en løsning og ha et godt samarbeid.

[Gjest prust]

Man blir ikke uten videre fratatt omsorgen, men om far da velger å gå til sak vil han stå ganske sterkt - mor ønsker åpenbart ikke å samarbeide, og kan således miste rett til daglig omsorg via rettsapparatet.

Det er veldig dumt å ikke møte til mekling, uansett om det er frivillig eller tvungen. Selv om det ikke fører til noe, så er der viktig å vise at man ønsker å finne en løsning og ha et godt samarbeid.

Hvilken tidshorisont snakker vi om her - dersom far velger å gå til sak?

Vil familiekontoret kunne gi far gode råd ift om det er hensiktsmessig å gå til sak?

[Persille1365381127]

Hvilken tidshorisont snakker vi om her - dersom far velger å gå til sak?

Vil familiekontoret kunne gi far gode råd ift om det er hensiktsmessig å gå til sak?

Vel, han kan jo i prinsipp gå ut av familiekontoret og inn på advokatkontoret - og så spørs det hvor lang tid advokaten bruker på å få ut brevene. Men med en effektiv advokat tar ikke det lang tid, da venter man bare på å få møte i retten.

Nå antar jeg at det ikke er vold eller annet inne bildet som gjør at hun ikke kan møte, at det kun handler om uvilje.

Retten vil nok også oppfordre til mekling, men om mor igjen avviser - så vil dette bli brukt mot henne i saken. Hun vil jo ikke samarbeide. Hun vil ikke snakke med far under ordnede forhold for å finne en løsning både mor, far og barn kan leve med.

Innen saken blir avgjort kan det gå en del år, ettersom man må vente på tid i retten (3-6 mndr), anker med ny ventetid osv.

Om familievernkontoret kan gi gode råd eller ikke avhenger litt av konsulenten man møter. Jeg har aldri hørt om noen som anbefaler foreldre å gå til sak mor hverandre... Men ja, jeg antar de kan si noe om mulighetene for å vinne frem, all den tid det er de som dokumenterer mors manglende oppmøte.

[Gjest prust]

Vel, han kan jo i prinsipp gå ut av familiekontoret og inn på advokatkontoret - og så spørs det hvor lang tid advokaten bruker på å få ut brevene. Men med en effektiv advokat tar ikke det lang tid, da venter man bare på å få møte i retten.

Nå antar jeg at det ikke er vold eller annet inne bildet som gjør at hun ikke kan møte, at det kun handler om uvilje.

Retten vil nok også oppfordre til mekling, men om mor igjen avviser - så vil dette bli brukt mot henne i saken. Hun vil jo ikke samarbeide. Hun vil ikke snakke med far under ordnede forhold for å finne en løsning både mor, far og barn kan leve med.

Innen saken blir avgjort kan det gå en del år, ettersom man må vente på tid i retten (3-6 mndr), anker med ny ventetid osv.

Om familievernkontoret kan gi gode råd eller ikke avhenger litt av konsulenten man møter. Jeg har aldri hørt om noen som anbefaler foreldre å gå til sak mor hverandre... Men ja, jeg antar de kan si noe om mulighetene for å vinne frem, all den tid det er de som dokumenterer mors manglende oppmøte.

Takk for svar!

''Innen saken blir avgjort kan det gå en del år''

Uff - og inntil videre må fordelingen av barna være slik den er nå?

Nei - det er ingenting vold inne i bildet hos mor. Hun har vel bare ikke noe lyst til å endre situasjonen fra slik hun har det nå...

[Gjest les reglene]

Takk for svar!

''Innen saken blir avgjort kan det gå en del år''

Uff - og inntil videre må fordelingen av barna være slik den er nå?

Nei - det er ingenting vold inne i bildet hos mor. Hun har vel bare ikke noe lyst til å endre situasjonen fra slik hun har det nå...

''Nei - det er ingenting vold inne i bildet hos mor. Hun har vel bare ikke noe lyst til å endre situasjonen fra slik hun har det nå...''

Det er ikke hennes lyst som er det sentrale. Det er ikke hennes barn, det er barn de har felles. Derfor kreves det samarbeid. Hun gjør en kjempebrøler med å ignorere meklingsmøter. Det kommer henne ikke tilgode.

Tenk om situasjonen hadde vært motsatt. Lurer på hva hun hadde tenkt da. Eksmannen har ungene 60% og hun ønsker å ha ungene mer, og han nekter å møte opp til mekling.

Litt folkeskikk er aldri dumt.

[mariaflyfly]

Det skjer ingen verdens ting. Men det vil være en ulempe for mor i en eventuell barnefordelingsrettssak at hun ikke har møtt.

[Gjest grrrrr]

Takk for svar!

''Innen saken blir avgjort kan det gå en del år''

Uff - og inntil videre må fordelingen av barna være slik den er nå?

Nei - det er ingenting vold inne i bildet hos mor. Hun har vel bare ikke noe lyst til å endre situasjonen fra slik hun har det nå...

nei, det blir jo ganske mye mindre penger på henne da ..... hun bør tenke på barna å ikke seg selv !!!

[Persille1365381127]

Takk for svar!

''Innen saken blir avgjort kan det gå en del år''

Uff - og inntil videre må fordelingen av barna være slik den er nå?

Nei - det er ingenting vold inne i bildet hos mor. Hun har vel bare ikke noe lyst til å endre situasjonen fra slik hun har det nå...

Nja, det spørs jo hva han legger til grunn da. Det er ingen fasit i saker som dette, fordi alt avhenger av hvordan barna har det - og hva som er argumentet for endring.

Om de er hos mor nå, så skal far ha sterke grunner for å kunne endre det.

Men; om det nå er slik at det er grunner, og det blir en sak - så står mor svakere dersom hun gjentatte ganger har vist at hun ikke vil samarbeide. Hvertfall når det kun står på vilje, og ikke er andre elementer slik som vold, sykdom etc inne i bildet.

Men til spørsmålet ditt; ja, barnefordeling tar tid...

Jeg ville satset på nye forsøk på samtale underveis i prosessen, kanskje de klarer å løse det likevel. Men da må får også være villig til å forhandle! Han kan ikke si 50/50 eller alt, og sånn er det bare. Han må vise at han VIL diskutere, og ikke bare har bestemt seg.

60/40 er forsåvidt liten differanse, og jeg kan ikke helt si hvilke argumenter som skal veie så tungt for å endre på det at det er verdt en rettssak og alt det medfører.

[Gjest prust]

nei, det blir jo ganske mye mindre penger på henne da ..... hun bør tenke på barna å ikke seg selv !!!

''nei, det blir jo ganske mye mindre penger på henne da ..... hun bør tenke på barna å ikke seg selv !!!''

Nettopp - og det er nok derfor hun saboterer. Slik jeg kjenner til mor og far til disse barna, så ville barna hatt mye mer oppbacking av skole og fritidsaktiviteter hos far enn hos mor, og en hverdag med mye mer forutsigbarhet og trygge rammer...

Far er veldig fortvilet når han ser at barna ikke får den støtten til lekser de trenger, hos mor.

[Gjest prust]

Nja, det spørs jo hva han legger til grunn da. Det er ingen fasit i saker som dette, fordi alt avhenger av hvordan barna har det - og hva som er argumentet for endring.

Om de er hos mor nå, så skal far ha sterke grunner for å kunne endre det.

Men; om det nå er slik at det er grunner, og det blir en sak - så står mor svakere dersom hun gjentatte ganger har vist at hun ikke vil samarbeide. Hvertfall når det kun står på vilje, og ikke er andre elementer slik som vold, sykdom etc inne i bildet.

Men til spørsmålet ditt; ja, barnefordeling tar tid...

Jeg ville satset på nye forsøk på samtale underveis i prosessen, kanskje de klarer å løse det likevel. Men da må får også være villig til å forhandle! Han kan ikke si 50/50 eller alt, og sånn er det bare. Han må vise at han VIL diskutere, og ikke bare har bestemt seg.

60/40 er forsåvidt liten differanse, og jeg kan ikke helt si hvilke argumenter som skal veie så tungt for å endre på det at det er verdt en rettssak og alt det medfører.

Økonomisk har det mye å si for både far og mor dersom det endres fra 60/40 til 50/50 eller mer. Og ift støtte til lekser har det jo veldig mye å si om far kan ha dem én dag mer i uka.

Se ellers hva jeg skrev til Grrrr

[Gjest Kayia]

''nei, det blir jo ganske mye mindre penger på henne da ..... hun bør tenke på barna å ikke seg selv !!!''

Nettopp - og det er nok derfor hun saboterer. Slik jeg kjenner til mor og far til disse barna, så ville barna hatt mye mer oppbacking av skole og fritidsaktiviteter hos far enn hos mor, og en hverdag med mye mer forutsigbarhet og trygge rammer...

Far er veldig fortvilet når han ser at barna ikke får den støtten til lekser de trenger, hos mor.

Hvor viktig er de økonomiske aspektene for far da? Dersom dette handler om oppfølging av barna og ikke økonomi for far kan kanskje far tilby en privat avtale der mor beholder skatteklasse II hvert år samt barnetrygden også ved en 50/50-fordeling?

[Gjest grrrrr]

''nei, det blir jo ganske mye mindre penger på henne da ..... hun bør tenke på barna å ikke seg selv !!!''

Nettopp - og det er nok derfor hun saboterer. Slik jeg kjenner til mor og far til disse barna, så ville barna hatt mye mer oppbacking av skole og fritidsaktiviteter hos far enn hos mor, og en hverdag med mye mer forutsigbarhet og trygge rammer...

Far er veldig fortvilet når han ser at barna ikke får den støtten til lekser de trenger, hos mor.

hvor gamle er barna ?, ikke det at det har noe å si i saken, men erfaringer i nær familie er at 50/50 det vil si at det ikke blir noen forskjell på 60/40, så sliter det veldig på barnet ... "vårt" barn er idag 18 år, er sjeleglad for å kunne flytte for seg selv, slik at h*n for første gang på mange år føler seg ordentlig hjemme et sted, har gått til psykolog i flere år pga samvittighet overfor seg selv og foreldrene ..... det er via psykologen at h*n nå har fått seg leilighet (får økonomisk hjelp til faste utgifter siden h*n er student).

[Persille1365381127]

Økonomisk har det mye å si for både far og mor dersom det endres fra 60/40 til 50/50 eller mer. Og ift støtte til lekser har det jo veldig mye å si om far kan ha dem én dag mer i uka.

Se ellers hva jeg skrev til Grrrr

Nei, det trenger ikke ha veldig mye å si for noen av dem - men det avhenger av antall barn, og alder på barna.

Har man to barn og har 50/50, så kan ett barn har bosted hos mor og ett barn ha bosted hos far - selv om de er sammen hele tiden. Dermed vil både mor og far får barnetrygd for barnet de har, og ett ekstra barn. Begge vil få skatteklasse to, og begge vil få støtte til barnetilsyn om de tjener mindre enn 6G og barna fortsatt trenger tilsyn.

Mao; det eneste mor da vil miste er én barnetrygd på 970 kroner.

60/40 er forøvrig 18/12 dager. Dersom de legger delingen til å være onsdag til mandag annenhver uke, så er det i praksis kun to ukedager mer hos mor, og noen ganger kan de strekke til tirsdag - da er det bare én dag.

Han kan gjøre mye med ordningen slik den er i dag, uten at noen av dem taper eller tjener mer eller mindre på det. Hverken økonomisk eller tidsmessig.

[Gjest prust]

Hvor viktig er de økonomiske aspektene for far da? Dersom dette handler om oppfølging av barna og ikke økonomi for far kan kanskje far tilby en privat avtale der mor beholder skatteklasse II hvert år samt barnetrygden også ved en 50/50-fordeling?

Oppfølging og støtte er selvsagt viktigst for far, men slik det er nå, betaler han allerede en del tøy og utstyr til barna utover barnebidraget. Dersom barna skal bo mer hos ham enn hos mor, er det jo rimelig at ikke mor skal beholde like mye av barnebidraget som hun har nå.

Men jeg kjenner ikke til reglene for beregning av barnebidrag og regler for hva som er vanlig at foreldrene betaler utover dette (den som ikke har barna mest).

[Gjest Kayia]

Oppfølging og støtte er selvsagt viktigst for far, men slik det er nå, betaler han allerede en del tøy og utstyr til barna utover barnebidraget. Dersom barna skal bo mer hos ham enn hos mor, er det jo rimelig at ikke mor skal beholde like mye av barnebidraget som hun har nå.

Men jeg kjenner ikke til reglene for beregning av barnebidrag og regler for hva som er vanlig at foreldrene betaler utover dette (den som ikke har barna mest).

Barnetrygden gis til den av foreldrene som innehar barnets bostedsadresse, men her forstår jeg det som det er flere barn? I såfall kan begge foreldrene bostedregistrere ett barn hver på sin adresse, og dermed ha rett på dobbel barnetrygd samt skatteklasse II hvert år. Jeg vil anbefale en skriftlig gjensidig forpliktende avtale om å ikke flytte ut av skolekretsen i et slikt tilfelle, sånn at søsken ikke risikerer å blir splittet.

Ellers skulle jeg ønske at skilte foreldre greide å se litt stort på det, og tenke at klær og utstyr egentlig kommer barna tilgode, ikke den andre forelderen...

[Gjest mener jeg]

Oppfølging og støtte er selvsagt viktigst for far, men slik det er nå, betaler han allerede en del tøy og utstyr til barna utover barnebidraget. Dersom barna skal bo mer hos ham enn hos mor, er det jo rimelig at ikke mor skal beholde like mye av barnebidraget som hun har nå.

Men jeg kjenner ikke til reglene for beregning av barnebidrag og regler for hva som er vanlig at foreldrene betaler utover dette (den som ikke har barna mest).

Jeg synes det er rart du trekker frem at han betaler en del klær. Det skal han da når han har barna så mye som han har. Bidraget skal selvsagt regnes ut i forhold til antall dager en har barna, men det er da ikke meningen at hun skal betale alt av klær, fordi om han betaler henne litt bidrag for den tiden hun har dem mer enn ham.

[Gjest prust]

Nei, det trenger ikke ha veldig mye å si for noen av dem - men det avhenger av antall barn, og alder på barna.

Har man to barn og har 50/50, så kan ett barn har bosted hos mor og ett barn ha bosted hos far - selv om de er sammen hele tiden. Dermed vil både mor og far får barnetrygd for barnet de har, og ett ekstra barn. Begge vil få skatteklasse to, og begge vil få støtte til barnetilsyn om de tjener mindre enn 6G og barna fortsatt trenger tilsyn.

Mao; det eneste mor da vil miste er én barnetrygd på 970 kroner.

60/40 er forøvrig 18/12 dager. Dersom de legger delingen til å være onsdag til mandag annenhver uke, så er det i praksis kun to ukedager mer hos mor, og noen ganger kan de strekke til tirsdag - da er det bare én dag.

Han kan gjøre mye med ordningen slik den er i dag, uten at noen av dem taper eller tjener mer eller mindre på det. Hverken økonomisk eller tidsmessig.

De har fra torsdag til mandag annenhver uke nå, tilsvarer ikke dette 40%?