Miste moren sin

[Gjest Morløs]

Bør et barn på 8 år som mister moren sin få litt hjelp og støtte, eller er det beste å la alt være som vanlig ? Er det å miste moren sin en traumatisk opplevelse ?

[Gjest peanøtt]

Det er bra for et barn i en slik situasjon å beholde de trygge rammene (bl.a bosted, andre nære personer) og de daglige rutinene (måltider, leggetid etc). Et barn vil reagere annerledes på sorg enn voksne og kan være trist i et øyeblikk for så å leke og virke blid og fornøyd i neste. Det viktigste tror jeg er at dødsfallet ikke blir tiet i hjel, men at barnet får snakket om moren sin med andre. Så responder om jenta begynner å snakke om moren sin med deg og snakk så åpent og naturlig med henne som du greier. Helst uten å vise alt for stor sorg selv, men fokusere på hennes opplevelser. Å miste moren sin er et traume ja, men de fleste klarer seg heldigvis bra etterpå. Det er viktig at hun har familie rundt seg som viser at de bryr seg om henne og at hun får snakket om moren sin. Så svaret er ja, vis henne ekstra støtte og oppmerksomhet i denne tiden, det er utelukkende bra for henne. Det er trist og ensomt å miste moren sin, og da er det bra at andre voksne viser omsorg.

[Gjest mirramor]

''Er det å miste moren sin en traumatisk opplevelse ?''

Dette synes jeg var et merkelig spørsmål, er det virkelig noe å lure på....? Beklager, men..

[Gjest smil til livet :o)]

Selvfølgelig er det kjempe traumatisk for en 8-åring. Snakk med henne om moren, snakk om fine minner. Ikke la det bli et ikke-tema, og prøv å svare når hun tar det opp. Også du bør bringe dødsfallet på banen.

Kanskje kan dere finne frem bilder og lage et album. Da gjør dere noe, og så klarer hun kanskje lettere å åpne seg. Dere gjør noe sammen, og da kommer det kanskje ting. Når jeg har jobbet med barn og ungdom har jeg ofte tatt de som ikke klarer å åpne seg med på biltur. Da gjør vi noe annet og fokuset er ikke på samtalen. Jeg har hatt veldig gode erfaringer med dette.

Setter man seg ned "nå skal vi prate" - kan det låse seg for mange barn. (Selv om det sikkert fungerer for mange).

Barn bør få vite mest mulig, de senser veldig mye. Men passe på å forklare på et nivå barnet forstår. Og virkelig presisere at det ikke var hennes (datteren) skyld.

Barn sørger ulikt, og det er ikke uvanlig å skifte fra å være lei seg til å leke på veldig kort tid. Det kan også se ut som de takler dette og alt er bra. Jeg har hatt noen slike, men når vi har klart å komme i dybden har byllen sprukket og barnet har båret på fryktelig mye som endelig får kommet frem.

Jeg tenker at det er viktig å fortelle konkret hvordan/hvorfor mamma døde, så hun ikke har masse tanker og skrekkscenarioer i hodet.