Julegaver-kutte ned?

[MHC]

År etter år synes jeg det er utrolig mange å kjøpe/ lage julegave til- som vi også får julegaver fra. Vet at mange ønsker å kutte ut gavene til venners barn som man kanskje treffer en gang eller to i året osv. Som oftest blir det uansett kun en liten rimelig gave som gjerne blir til husafyll....Vi i jenteklubben hvor vi kjenner hverandre godt har vi blitt enige om ingen julegaver til hverandres barn.

Men hva med andre venner? Synes det er et vanskelig tema å ta opp- for jeg er slett ikke gjerrig og har god råd. Men dette julegavehysteriet har tatt litt av synes jeg. Barna pakker opp og pakker opp masse gaver- mye som de overhode ikke har bruk for.

Noen som har tatt opp temaet med vennepar?

Forslag til hvordan det kan taes opp uten å tråkke noen på tærne? Har vel egentlig litt på følelesen at mange mener det samme, men ingen tør å ta initiativet.

[laban]

Hvis dere har barn på omtrent samme alder, kan du ta det som utgangspunkt. De fleste større barn er mindre interessert i småtteri enn mens de er i den "verste" pakke-alderen, så du kan foreslå at dere kutter ut disse gavene "nå som alle har blitt over X år og ønsker seg / har mer glede av større ting". Men den funker ikke så bra hvis noen fremdeles har småtasser...

Vi har aldri hatt mange i vennegave-kategorien. For minstemann sin del har jeg stort sett gått over til å la det være noe hjemmelaget. I stedet får han lov til å kjøpe noe til gutta på fotballaget sitt, så antall gaver (som hos oss ikke er spesielt høyt pga. liten familie) er ikke drastisk redusert allikevel.

[caprice]

Kunne ikke vært mer enig. Det blir alt for mange gaver på julaften - bare fordi man "skal gi noe". Jeg har heldigvis få av disse "venners barn" gavene, men det blir likevel mange fadderbarn og tante/onkelbarn. Derfor har vi, som de kjipingene vi er, annonsert at fra oss får man gaver til man er konfirmert (evt tilsvarende konfirmert dersom man velger å ikke gjøre det) og deretter er det slutt. Ikke mer jul og bursdag, med mindre man selvsagt er invitert i bursdagsselskap, noe som ikke skjer likevel. Hjelper ikke akkurat på motivasjonen min til å gi gaver at de fleste av disse ungene heller noen gang takker for det de får. Vi snakker her om barn som er over 13-14 år. Når vi spør hva de ønsker seg er det alltid penger, og jeg ser det ikke som min oppgave som tante å fylle opp mine nevøers lommebøker. Hyggeligheten med det å gi en gave har i mine øyne da totalt forsvunnet. Kall meg gjerne gammeldags, men sånn er det nå. Vi kjørte samme linje da jeg vokste opp, og det gikk veldig bra.

Ellers virker det generelt på meg at folk er glade for at noen tar opp problematikken. Ingen tør, i frykt for å virke gjerrige..

[Speak]

Jeg tok opp dette med min venninne som var veldig enig. Men vi kjøper fortsatt bursdagsgaver. Det er liksom en god grunn til å treffes noen ganger i løpet av året:-)

[AneM1365380603]

Jeg har tatt det opp med noen jeg ikke har så mye kontakt med. Jeg har ikke spurt, bare informert om at det blir sånn fra nå av. Nå som to av barna er store forventer de å kjøpe til noen av de nærmeste vennene, og det prioriterer jeg framfor å kjøpe til barn vi omtrent aldri ser.