vanlig å begrave barnet etter senabort?

[Gjest senabort]

Leste en artikkel i Dagbladet vedrørende dette. Kan man virkelig abortere et foster for så å ha en dåp og begrave det etterpå?

vanlig?

[Gjest hgfd]

En senabort kan skyldes skader hos barnet som er uforenlige med liv. Sorgen er like stor som når en mister et barn i sv.skapet av andre grunner.

Selv valgte vi at barnet ble begravd i en minnelund uten at vi var til stede - dette har vi angret på etterpå. Skulle "gjerne" hatt en egen grav for barnet vårt.

En god bok om emnet: "Barnet som ikke ble" http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3699606

[Gjest senabort]

En senabort kan skyldes skader hos barnet som er uforenlige med liv. Sorgen er like stor som når en mister et barn i sv.skapet av andre grunner.

Selv valgte vi at barnet ble begravd i en minnelund uten at vi var til stede - dette har vi angret på etterpå. Skulle "gjerne" hatt en egen grav for barnet vårt.

En god bok om emnet: "Barnet som ikke ble" http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3699606

Jeg har intet problemer med å forstå senaborter pga skader/sykdommer som ikke er forenelig med liv.

Men hva om en aborterer et barn med Down syndrom? Hvordan er det å skulle ta en senabort for så å begrave barnet senere?

[laban]

Mener du etter en sen, provosert abort? Uttrykket "senabort" brukes også om spontanaborter / fosterdød etter de ca. 12 ukene som er den perioden da de fleste spontanaborter skjer.

Senaborter er ikke "vanlige", verken spontant eller provosert. Dessverre er det noen få kvinner som opplever slike sene spontanaborter eller "missed abortions" (fosteret dør, men blir i livmoren) gjentatte ganger.

Enten en senabort skyldes det ene eller det andre, er det som regel en tragisk historie bak. En del av de som søker om og får innvilget senabort, har hatt valget mellom enten å avbryte svangerskapet eller la det gå helt ut og deretter se babyen sin dø. Det er nemlig en del tilstander som kan oppdages i svangerskapet, som ikke er forenlige med liv utenfor livmoren.

Jeg tror hjelpeapparatet strekker seg langt for å følge foreldrenes ønsker i disse tilfellene. Må man avbryte et svangerskap på et sent tidspunkt fordi fosteret har et avvik som gjør at det uansett ikke vil få noe liv, skal du ikke se bort fra at fosteret blir begravet. Det kan være et svært etterlenget barn som ikke ble noe av.

[laban]

Jeg har intet problemer med å forstå senaborter pga skader/sykdommer som ikke er forenelig med liv.

Men hva om en aborterer et barn med Down syndrom? Hvordan er det å skulle ta en senabort for så å begrave barnet senere?

Nå er ikke dette noen enkel og grei problemstilling. Det finnes barn som har medfødte tilstander som de aller fleste dør av kort etter fødselen, men som likevel lever i flere år. Det finnes barn med Downs syndrom som tar vgs med økonomifag og har god helse, og det finnes barn med Downs syndrom som har massevis av tilleggslidelser og / eller dør av hjertefeil i ung alder.

Jeg er sikker på at den prosessen som ender med en provosert senabort, er noe man ikke unner sin verste fiende å gå gjennom. Hva man gjør etterpå for å døyve smerten litt for familien, tror jeg er høyst individuelt og ikke noe vi skal dømme over.

[Gjest senabort]

Mener du etter en sen, provosert abort? Uttrykket "senabort" brukes også om spontanaborter / fosterdød etter de ca. 12 ukene som er den perioden da de fleste spontanaborter skjer.

Senaborter er ikke "vanlige", verken spontant eller provosert. Dessverre er det noen få kvinner som opplever slike sene spontanaborter eller "missed abortions" (fosteret dør, men blir i livmoren) gjentatte ganger.

Enten en senabort skyldes det ene eller det andre, er det som regel en tragisk historie bak. En del av de som søker om og får innvilget senabort, har hatt valget mellom enten å avbryte svangerskapet eller la det gå helt ut og deretter se babyen sin dø. Det er nemlig en del tilstander som kan oppdages i svangerskapet, som ikke er forenlige med liv utenfor livmoren.

Jeg tror hjelpeapparatet strekker seg langt for å følge foreldrenes ønsker i disse tilfellene. Må man avbryte et svangerskap på et sent tidspunkt fordi fosteret har et avvik som gjør at det uansett ikke vil få noe liv, skal du ikke se bort fra at fosteret blir begravet. Det kan være et svært etterlenget barn som ikke ble noe av.

Men hva med de tilfellene hvor barnet har mulighet til å vokse opp, men har en kromosomfeil eller annen skade som ikke er ønsket?

Blir det ikke litt feil å skulle gå igjennom en provosert abort, for så å begrave barnet?

Jeg lurer også på hvor tidlig i svangerskapet man kan begrave et foster? Er det noen "regler" for sånt?

har ikke vært i situasjonen selv, men dette virker veldig rart for meg.

[laban]

Men hva med de tilfellene hvor barnet har mulighet til å vokse opp, men har en kromosomfeil eller annen skade som ikke er ønsket?

Blir det ikke litt feil å skulle gå igjennom en provosert abort, for så å begrave barnet?

Jeg lurer også på hvor tidlig i svangerskapet man kan begrave et foster? Er det noen "regler" for sånt?

har ikke vært i situasjonen selv, men dette virker veldig rart for meg.

Loven setter ingen grenser.

http://www.etbarnforlite.no/index.php?option=com_content&view=article&id=2:begravelsen&catid=6:informasjon-til-foreldre-og-andre-om-a-miste-barn&Itemid=8

Dette er heldigvis såpass få tilfeller at det ikke får noen alvorlige konsekvenser om man forsøker å imøtekomme foreldrenes ønsker.

Jeg tror mye kan virke "rart" for utenforstående i slike sårbare sammenhenger. Vi vet ikke hvordan vi selv vil reagere før vi faktisk står der.

Jeg tok fostervannsprøve for 12 år siden, derfor har jeg vært nødt til å tenke gjennom noe av dette. Men jeg slapp heldigvis å ta noen dramatisk avgjørelse.

[Gjest hgfd]

Men hva med de tilfellene hvor barnet har mulighet til å vokse opp, men har en kromosomfeil eller annen skade som ikke er ønsket?

Blir det ikke litt feil å skulle gå igjennom en provosert abort, for så å begrave barnet?

Jeg lurer også på hvor tidlig i svangerskapet man kan begrave et foster? Er det noen "regler" for sånt?

har ikke vært i situasjonen selv, men dette virker veldig rart for meg.

''har ikke vært i situasjonen selv, men dette virker veldig rart for meg.''

Det er jo ofte slik at det er vanskelig å forstå slike vanskelige situasjoner uten selv å ha opplevd dem.

Jeg tror at flesteparten av provoserte senaborter skyldes så store skader at barnet ikke har muligheter til å leve.

Og så kan jeg snakke om min egen erfaring: selvom barnet hadde 0 sjanse til å leve, sitter jeg idag med dårlig samvittighet for å ha avsluttet barnets liv istedenfor å la "naturen gå sin gang".

Mange rundt oss hadde store problemer med å forstå vår sorg...

I en slik situasjon må en ta et helt umulig valg: la barnet lide seg gjennom sv.skapet for å bli født for å dø - eller avslutte lidelsene ved å starte en for tidlig fødsel.

Tror ikke noen tar lett på denne avgjørelsen, uansett hva grunnen er.

[Gjest Senabort]

''har ikke vært i situasjonen selv, men dette virker veldig rart for meg.''

Det er jo ofte slik at det er vanskelig å forstå slike vanskelige situasjoner uten selv å ha opplevd dem.

Jeg tror at flesteparten av provoserte senaborter skyldes så store skader at barnet ikke har muligheter til å leve.

Og så kan jeg snakke om min egen erfaring: selvom barnet hadde 0 sjanse til å leve, sitter jeg idag med dårlig samvittighet for å ha avsluttet barnets liv istedenfor å la "naturen gå sin gang".

Mange rundt oss hadde store problemer med å forstå vår sorg...

I en slik situasjon må en ta et helt umulig valg: la barnet lide seg gjennom sv.skapet for å bli født for å dø - eller avslutte lidelsene ved å starte en for tidlig fødsel.

Tror ikke noen tar lett på denne avgjørelsen, uansett hva grunnen er.

Det jeg synes blir mest problematisk er de tilfellene hvor barnet har mulighet til liv,men blir abortert på tross av det. Hvordan er det å skulle abortere et foster som er i live etter fødselen?

[morsan]

Nå er ikke dette noen enkel og grei problemstilling. Det finnes barn som har medfødte tilstander som de aller fleste dør av kort etter fødselen, men som likevel lever i flere år. Det finnes barn med Downs syndrom som tar vgs med økonomifag og har god helse, og det finnes barn med Downs syndrom som har massevis av tilleggslidelser og / eller dør av hjertefeil i ung alder.

Jeg er sikker på at den prosessen som ender med en provosert senabort, er noe man ikke unner sin verste fiende å gå gjennom. Hva man gjør etterpå for å døyve smerten litt for familien, tror jeg er høyst individuelt og ikke noe vi skal dømme over.

''Jeg er sikker på at den prosessen som ender med en provosert senabort, er noe man ikke unner sin verste fiende å gå gjennom. Hva man gjør etterpå for å døyve smerten litt for familien, tror jeg er høyst individuelt og ikke noe vi skal dømme over.''

Vel talt

[Gjest senaborter]

''Jeg er sikker på at den prosessen som ender med en provosert senabort, er noe man ikke unner sin verste fiende å gå gjennom. Hva man gjør etterpå for å døyve smerten litt for familien, tror jeg er høyst individuelt og ikke noe vi skal dømme over.''

Vel talt

Nei vi skal ikke dømme. Men jeg tror de fleste av oss har en del spørsmål rundt dette. Kanskje man dømmer mindre når en får mere info?

[laban]

Det jeg synes blir mest problematisk er de tilfellene hvor barnet har mulighet til liv,men blir abortert på tross av det. Hvordan er det å skulle abortere et foster som er i live etter fødselen?

Jeg er helt sikker på at det er forferdelig.

Men resultatet for fosteret er det samme, uansett tidspunktet for aborten.

Når det gjelder abort, synes jeg de i underkant av 200 fostre som forsvinner i året fordi de har alvorlige skader eller feil, er relativt uinteressante. Det er selvsagt helt greit å diskutere fosterdiagnostikk, men jeg tror slike undersøkelser redder flere barn enn de "fjerner". Før P-pillens tid da mange flere enn nå ble gravide med ikke-planlagte attpåklatter (typisk mor på 41 med to nesten voksne barn), var det mange som søkte abort og lot nemda ta avgjørelsen - fordi man ikke hadde noen muligheter til å få vite noe om fosteret.

Jeg synes derimot det skulle vært mer debatt rundt de ca. 15 000 aborter som utføres i året på fostre som ikke feiler noe som helst. Jeg er absolutt for selvbestemt abort, men jeg tror også at dette tallet kunne vært lavere hvis samfunnet hadde villet ha dem og gjort visse tiltak for å ta imot dem.

[EnolaGay]

Jeg er helt sikker på at det er forferdelig.

Men resultatet for fosteret er det samme, uansett tidspunktet for aborten.

Når det gjelder abort, synes jeg de i underkant av 200 fostre som forsvinner i året fordi de har alvorlige skader eller feil, er relativt uinteressante. Det er selvsagt helt greit å diskutere fosterdiagnostikk, men jeg tror slike undersøkelser redder flere barn enn de "fjerner". Før P-pillens tid da mange flere enn nå ble gravide med ikke-planlagte attpåklatter (typisk mor på 41 med to nesten voksne barn), var det mange som søkte abort og lot nemda ta avgjørelsen - fordi man ikke hadde noen muligheter til å få vite noe om fosteret.

Jeg synes derimot det skulle vært mer debatt rundt de ca. 15 000 aborter som utføres i året på fostre som ikke feiler noe som helst. Jeg er absolutt for selvbestemt abort, men jeg tror også at dette tallet kunne vært lavere hvis samfunnet hadde villet ha dem og gjort visse tiltak for å ta imot dem.

Hopper inn og sier meg helt enig. Og da kan man begynne med å informere ungdom om alle MYTENE omkring det å bruke P-piller. Jeg blir skremt når jeg leser rundt om hvor mange jenter som snakker om "å putte unaturlige ting i kroppen" om P-piller.

De har virkelig IKKE tatt inn over seg konsekvensene av en abort.

[EnolaGay]

Det jeg synes blir mest problematisk er de tilfellene hvor barnet har mulighet til liv,men blir abortert på tross av det. Hvordan er det å skulle abortere et foster som er i live etter fødselen?

Fostere som blir abortert med vilje lever IKKE når de kommer ut. Et foster som ikke er levedyktig/skadet og over den vanlige grensen for abort, blir gitt et stoff som får hjerteaktiviteten til å opphøre.

Jeg tror det er kalium i hjertet eller noe slikt.

[Gjest hgfd]

Fostere som blir abortert med vilje lever IKKE når de kommer ut. Et foster som ikke er levedyktig/skadet og over den vanlige grensen for abort, blir gitt et stoff som får hjerteaktiviteten til å opphøre.

Jeg tror det er kalium i hjertet eller noe slikt.

'' blir gitt et stoff som får hjerteaktiviteten til å opphøre.''

Skjedde ikke med oss i alle fall. Men barnet levde ikke da h*n ble født pga. medisinene som ble brukt for å få fødselen i gang.

[Gjest hgfd]

Nei vi skal ikke dømme. Men jeg tror de fleste av oss har en del spørsmål rundt dette. Kanskje man dømmer mindre når en får mere info?

Som sagt: les denne boken så får du grunndig informasjon:

"Barnet som ikke ble. En bok om spontanabort, senabort og dødfødsel" http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3699606

[EnolaGay]

'' blir gitt et stoff som får hjerteaktiviteten til å opphøre.''

Skjedde ikke med oss i alle fall. Men barnet levde ikke da h*n ble født pga. medisinene som ble brukt for å få fødselen i gang.

Er du sikker på det? Det er forskjellig praksis rundt om, men man etterstreber å unngå at fosteret viser tegn til liv når det kommer ut. Selv når fosteret ikke er levedyktig av seg selv.

[Gjest hgfd]

Er du sikker på det? Det er forskjellig praksis rundt om, men man etterstreber å unngå at fosteret viser tegn til liv når det kommer ut. Selv når fosteret ikke er levedyktig av seg selv.

Ja, jeg er helt sikker

[EnolaGay]

'' blir gitt et stoff som får hjerteaktiviteten til å opphøre.''

Skjedde ikke med oss i alle fall. Men barnet levde ikke da h*n ble født pga. medisinene som ble brukt for å få fødselen i gang.

Det ble foresten fryktelig "foretningsmessig" og så feil ut etter sending.. Beklager, det må være tungt å gå igjennom en slik ting.

[Tralla]

Men hva med de tilfellene hvor barnet har mulighet til å vokse opp, men har en kromosomfeil eller annen skade som ikke er ønsket?

Blir det ikke litt feil å skulle gå igjennom en provosert abort, for så å begrave barnet?

Jeg lurer også på hvor tidlig i svangerskapet man kan begrave et foster? Er det noen "regler" for sånt?

har ikke vært i situasjonen selv, men dette virker veldig rart for meg.

Etter 12. svangerskapsuke skal mor få opplyst om hva som skjer med fosteret etterpå, enten det er provosert eller spontan abort.

Det er da tre valg:

1. Nedsettes på felles minnelund

2. Egen gravplass

3. behandles som annet biologisk materiale fra sykehuset

Alle skal selv velge hva de ønsker skal skje, og må signere på dette. Arket blir så oppbevart i journalen. Dette fordi noen i ettertid har hatt spørsmål vedrørende hva som skjer med fosteret. De fleste jeg har vært borti velger minnelund når de ikke er kommet så langt, men også noen har valgt egen gravplass selv om de bare var rundt 12-14 uker. Dette bestemmer de selv.