Sex/kos etter "hjerte"-operasjon - når?

[Gjest ..savner nærheten til min kjære]

Samboeren min er nylig operert, etter en lang periode med dårlig form og sykdom. Blant annet er brystbeinet åpnet, og det trenger visst ca 6-8 uker å gro.

Det er ikke en hjerteoperasjon, så hjertet funker, men brystbeinet er altså saget opp, og muskler og vev i buken er i tillegg også operert og sikkert ømt i lang tid, stakkars. Jeg holder meg jo "langt unna", og er klar over at dette kan ta (lang) tid (?) før det er bra igjen, og er innstilt på en rolig tid fremover.

Det er nå et par uker siden operasjonen, så jeg har ikke tenkt å kaste meg over han akkurat, men det er så utrolig lenge siden sist, så jeg lurer på hvor ca lang tid jeg må forberede meg på å vente. Føles egoistisk, men jeg savner nærheten til kjæresten min og trenger å kunne være nær han og bare det å kunne klemme han eller ligge på armen...

Hvor lenge etter operasjonen kunne dere andre nærme dere hverandre igjen i en tilsvarende situasjon?

En blir jo redd for at den andre skal ha vondt!

Er så klart villig til å vente den tiden det tar, da.

[Gjest ihvertfall ikke for meg]

"Nærhet" er vel ikke kun sex, vel?

[Gjest ..savner nærheten til min kjære]

"Nærhet" er vel ikke kun sex, vel?

''jeg savner nærheten til kjæresten min og trenger å kunne være nær han og bare det å kunne klemme han eller ligge på armen...

Hvor lenge etter operasjonen kunne dere andre nærme dere hverandre igjen i en tilsvarende situasjon? ''

Hvis du ser hva jeg skriver, så nevner jeg kun sex i overskriften... Jeg savner nærheten.. klemmer, kose.. som det er nå, går det i stryking på armen, ryggen, klø, massere bein osv. Men det mangler jo litt ekstra kos - og det er veldig ensidig fra min side.

[Gjest Shira :o)]

Jeg har tatt endel operasjoner i buken, hatt diverse dren hengende ut av magen i ukesvis. Klart er det vondt, men vi har kost fra ganske tidlig allikevel.

Ikke noe heftig sex, kroppen min har jo vært gåen, men jeg ligger på armen, stryking, rett og slett kos. Jeg finner en behagelig stilling, så har vi nærhet. Vi har rett og slett lært oss at dette er også noe vi må kommunisere om, fortelle begge to hva vi føler.

Har dere snakket om det? Har du strøket på han osv? Spurt hva som er behagelig?

Jeg pleier å la sambo komme opp i sykehussenga jeg, jeg må ligge i ro, har vondt, han tar hensyn, men jeg vil så gjerne ha litt nærhet. Selv med 5 dren av diverse art i magen, så lå han ved siden av meg og strøk meg på armen. Klart, ikke før jeg var klar da, men selv om jeg var dårlig så var det en god nærhet, om enn ikke seksuelt ladet akkurat da.

Sex kan det jo ta endel tid før er på plass igjen, både groing, smerte og selvfølelse etter inngrep i kroppen spiller jo en rolle, og vi er alle svært forskjellige. Kommunikasjon er jo svært viktig her.

[Gjest Elextra]

Kan ikke du begynne å kjærtegne ham forsiktig da, uten at det nødvendigvis fører til heftig sex? Stritter han i mot?

Å ligge på armen krever vel en sterk og frisk brystkasse, så det (med mer) får du vente litt med :-).

[Gjest ..savner nærheten til min kjære]

[quote name=Shira )' timestamp='1283201364' post='4426953]

Jeg har tatt endel operasjoner i buken, hatt diverse dren hengende ut av magen i ukesvis. Klart er det vondt, men vi har kost fra ganske tidlig allikevel.

Ikke noe heftig sex, kroppen min har jo vært gåen, men jeg ligger på armen, stryking, rett og slett kos. Jeg finner en behagelig stilling, så har vi nærhet. Vi har rett og slett lært oss at dette er også noe vi må kommunisere om, fortelle begge to hva vi føler.

Har dere snakket om det? Har du strøket på han osv? Spurt hva som er behagelig?

Jeg pleier å la sambo komme opp i sykehussenga jeg, jeg må ligge i ro, har vondt, han tar hensyn, men jeg vil så gjerne ha litt nærhet. Selv med 5 dren av diverse art i magen, så lå han ved siden av meg og strøk meg på armen. Klart, ikke før jeg var klar da, men selv om jeg var dårlig så var det en god nærhet, om enn ikke seksuelt ladet akkurat da.

Sex kan det jo ta endel tid før er på plass igjen, både groing, smerte og selvfølelse etter inngrep i kroppen spiller jo en rolle, og vi er alle svært forskjellige. Kommunikasjon er jo svært viktig her.

Takk for svar! Det har vært en heftig runde for oss, og vi er nok ikke ferdig helt ennå. Det med selvfølelse er nok ganske essensielt her. Han har mange arr, og er opptatt av at han syns det er stygt. Jeg bryr meg overhodet ikke, jeg elsker kroppen hans uansett og er så glad han er her i dag (kunne like gjerne ikke vært det -opptil flere ganger), selv om det er vondt å tenke på all smerte og tunge stunder han har gått gjennom ved å se arrene.

Han tar ikke mye initiativ - bortsett fra i dag, litt på spøk - kan du vaske pi***n min... jeg sa ja, og koste litt med han på badet. Virket som han syns det var litt gøy og ikke minst godt, så det er da en slags start kanskje... I sånne omgivelser (sykehus) er det ikke veldig mye rom for nærhet, men jeg håper jo han snart er frisk nok til å komme hjem...

Kommunikasjon er jo essensielt her, noe jeg tror du og din mann er utrolig god på, ut fra det jeg har sett du har skrevet tidligere. Takk for mange gode og tankevekkende innlegg Shira! Det er ikke før nå jeg har kunnet ta i bruk rådene dine, men de siste mnd har jeg hatt dem i bakhodet og prøvd å holde ut i en vanskelig situasjon. Så takk til deg.

[Gjest ..savner nærheten til min kjære]

Kan ikke du begynne å kjærtegne ham forsiktig da, uten at det nødvendigvis fører til heftig sex? Stritter han i mot?

Å ligge på armen krever vel en sterk og frisk brystkasse, så det (med mer) får du vente litt med :-).

Takk for råd!

Ja det må bli noe slikt, forsiktig tilnærming. Det må jo uansett bli helt på hans initiativ, det skjønner jeg. Han er heldigvis sterk og kommer seg raskt, så vi får se om psyken og humøret henger like godt med i helingsprosessen som kroppen

[Gjest Shira :o)]

Takk for svar! Det har vært en heftig runde for oss, og vi er nok ikke ferdig helt ennå. Det med selvfølelse er nok ganske essensielt her. Han har mange arr, og er opptatt av at han syns det er stygt. Jeg bryr meg overhodet ikke, jeg elsker kroppen hans uansett og er så glad han er her i dag (kunne like gjerne ikke vært det -opptil flere ganger), selv om det er vondt å tenke på all smerte og tunge stunder han har gått gjennom ved å se arrene.

Han tar ikke mye initiativ - bortsett fra i dag, litt på spøk - kan du vaske pi***n min... jeg sa ja, og koste litt med han på badet. Virket som han syns det var litt gøy og ikke minst godt, så det er da en slags start kanskje... I sånne omgivelser (sykehus) er det ikke veldig mye rom for nærhet, men jeg håper jo han snart er frisk nok til å komme hjem...

Kommunikasjon er jo essensielt her, noe jeg tror du og din mann er utrolig god på, ut fra det jeg har sett du har skrevet tidligere. Takk for mange gode og tankevekkende innlegg Shira! Det er ikke før nå jeg har kunnet ta i bruk rådene dine, men de siste mnd har jeg hatt dem i bakhodet og prøvd å holde ut i en vanskelig situasjon. Så takk til deg.

Bare hyggelig dersom jeg har noe vettugt å komme med, men alle situasjoner er forskjellige, vi mennesker er forskjellige, så man må jo bare prøve seg frem.

Vi kan bli veldig opphengt i at kroppen vår er blitt annerledes. Når jeg tenker tilbake så var det vel det at samboeren min tok på meg, strøk meg, bare var der, som da gjorde at jeg ble mer og mer trygg.

Han var også med å dusjet meg, slik at vi begge skulle venne oss til alt dette.

Så vasking kan være starten og med litt humor så er det ofte en god begynnelse. )

Både du og han kan snakke med personalet dersom dere ønsker det. Er ofte gode råd og få.

Vi har ikke alltid kommunisert så godt, men har innsett viktigheten av det. Vi bommer fremdeles altså, veien blir til mens man går.

Lykke til fremover! Du virker så oppegående at dere har godt utgangspunkt.

Jeg har mange ganger luftet tanker og frustrasjon og bedt om råd på nett. Har hjulpet med litt andre å "snakke" med.