16-åring som manipulerer sin far

[Gjest clamp]

Vi har et lite problem i familien for tida, et jeg frykter kan vokse seg stort med tida.

Min samboers 16-årige datter nekter å følge samme regler som resten av familien, og krever spesialbehandling når det gjelder mat, husregler, deltakelse når det gjelder husarbeid og mye annet. Hvis jeg sier nei går hun direkte til sin far og manipulerer og sniker til hun får viljen sin.

Det er ikke lett å få resten av barna til å godta å spise brød når vår lille diva får rundstykker, til å ha vanlig matpakke på skolen når hun får stekt kyllingbryst, til å rydde rommet sitt når hun slipper, til å rydde opp etter seg når pappa rydder etter henne, osv.

Jeg har prøvd å få ham til å åpne øynene og se hva som skjer, men han er helt blind når det kommer til datteren. Han har ingen problemer med å sette foten ned når det gjelder sønnene forøvrig, så de er vel et klassisk tilfelle av "datter-forelskelse".

Jeg nekter å være hushjelp som går og rydder etter hele gjengen, og vi har ikke råd til å sende med alle sammen kyllingbryst og diverse godsaker i matpakka hver dag, så hva gjør jeg? Forklarer til de andre at de bare må godta at det gjelder andre regler for dem enn for henne? Det føles ikke riktig.

Vi har alltid før hatt et godt forhold, men nå overkjører hun meg og mine meninger hele tida. Han er helt ute av stand til å se at han blir surret rundt lillefingeren, og bagatelliserer det hele.

Flere som har hatt vrange døtre her? Skal man bare la dem få være divaer og håpe det går over igjen om en stund? Det føles som det er hun og faren som bestemmer det meste her i huset, og det trives jeg dårlig med.

Hjelp! Innspill, vær så snill!

[Gjest streik?]

Hei. Kjip situasjon!

Du må snakke med din mann - i klartekst! Si hvordan du opplever situasjonen og hva du har tenkt å gjøre med det.

Hva med litt streik om han/de nekter å endre seg? La de klare seg selv, og se hvor lite hyggelig det er når andre ikke spiller på lag. Gi de klar beskjed om hvordan det blir fremover.

Gi de andre barna særbehandling. Ingen praktisk oppmerksomhet til hverken far eller datter. Hverken når det gjelder matlaging eller klesvask.

Henting, bringing får pappa stå for - du henter bare de andre

ungene. Handling i butikken... favorittpålegget til lillebror eller cornflakes til lillesøster. Full pakke med å særbehandle søskenene på lik linje med slik pappa favoriserer primadonnaen. Ingen klesvask, ingen rydding på rommet. Søsknene derimot kan få all oppmerksomheten, vask i vei, og hjelp å rydde med den største glede..

Høres ut som en fryktelig utrivelig situasjon, både slik den er nå, men også slik den kan bli om du streiker. Sikkert ikke et veldig godt forslag, men kanskje drastisk og demonstrativt? Kanskje det ikke trengs så langvarig streik før øynene går opp for pappa og/eller primadonnaen?

Snakk sammen er vel cluet her!

[PieLill]

Man kan bli ganske desperat når voksne holder på slik. Noen foreldre får aldri tilbake gangsynet og fortsetter favoriseringen livet ut.

Er de andre barna felles eller bare dine?

Du har alt fått forslag om å ta igjen med samme mynt. Du kan jo også slenge deg på vogna med tredobbelt styrke. Jenta trengte penger så jeg tok 2000,- av din lommebok/konto. Hun trengte en PC til turen, så jeg resoftet din så hun kunne ha... Altså kjør hans linje så til de grader at det blir for mye selv for ham.

En annen mulighet er å føre dagbok/log over hva de ulike barna blir tildelt av ting, hjelp og andre privilegier. Summer opp og be han forklare hvordan han i hele vide verden kan gjøre så vannvittig forskjell på ungene, eller hvordan han har tenkt å tette hullene i forhold til de andre barna. Ta gjerne med de økonomiske fakta.

En tredje mulighet er å komme ham i forkjøpet. Skynd deg å gi rundstykkene og alle de andre godsaken til de andre ungene før divaen rekker å få det. Eller forlang at godsakene må deles.

Du kan jo også sette opp et videokamere å filme noen av begivenhetene.

Problemet med alle disse metodene er at det tar konflikten ned på et temmelig lavt nivå. Du kan også fort ende opp som store stygge ulven.

En annen løsning er å fortelle ham at du nå føler deg så overkjørt og lite respektert at dere må gå til rådgivning om samlivet skal ha mulighet til å overleve på sikt. Skal dere gå til rådgivning, må du sørge for at dere finner noen som er interessert i å finne løsninger. Ikke bare fortelle deg hvor håpløs gubben er og få dere skilt så fort som mulig.

mvh

[Gjest Hæler ikke dilldall]

Jeg fikk ikke helt tak i hvor gamle de andre barna i familien er, om de er dine fra før eller om dere har felles barn?

Uansett: Jeg hadde satt meg ned med hele familien (hvis de andre barna er store nok) og sagt nøyaktig hva som foregår. Jeg hadde ikke latt jentungen på 16 få lov til å sutre til sin far, når man er under samme tak og i praksis èn familie, så må husreglene gjelde alle sammen. Jeg hadde ikke lagt to pinner i kors for å skåne divaen og hennes pappa.

Når det gjelder faren til jenta, så hadde han fått et ultimatum: Enten lever vi etter gjeldende regler, eller så er det slutt på samlivet.

Hva tror du det på sikt gjør med de andre barna som ikke får denne samme oppvartningen/spesialbehandlingen? Og hva gjør det ikke med jentungen - grøss!

Problemet ligger 60 % hos faren, 40 % hos jenta. 16-åringer forventer å bli behandlet som nesten-voksne, og må ta konsekvensen av det.

Ja, jeg er upedagogisk.

[Onsdag1365380628]

Hei du,

Kjenner meg så godt igjen av det du beskriver. Kunne nesten skrevet det samme selv for noen år siden. Og jeg kjenner godt din frustrasjon og fortvilelse. Enkelt er det ikke.

For meg ble løsningen å svelge mange kameler. Og det kostet meg mye. Men, nå i ettertid er jeg glad for at jeg gjorde akkurat det. Alternativet var å flytte ut, men jeg er glad i jentas far og ønsket sterkt at vi skulle greie å være en familie. En 16-åring er nesten voksen, om et par år er situasjonen annerledes. Sannsynligvis flyttet ut og har sitt eget.

Jeg ser du har fått mange gode og dårligere råd her..for all del. Ikke gjør stemningen i hjemmet utrivelig med å gjøre igjen, favorisere de andre søskene og den slags. Jeg tror ikke det hjelper. Ihvertfall ikke på forholdet til jenta. 16-åringer kan være et mareritt. Det vet jeg for jeg har hatt flere av dem. Og har de ingen retningslinjer å forholde seg til blir det enda verre.

Min samboer er nok temmelig lik din. Forguder sin datter og ser ingenting galt. Beskytter sin datter med nebb og klør om det skulle være nødvendig. Han stiller opp til punkt og prikke på alle måter og krever ingenting igjen. Huff ja..

Men det er faktisk blitt "folk" av min samboers datter. Hun er blitt noen år eldre og ting er mye bedre. For oss har tiden jobbet med oss. Jeg tror ikke fornuftig prat eller andre tiltak kunne gjort så mye tidligere. Det er pappa som må ta tak i dette, og hvis han er blind og verken ser eller hører. Ja da kommer man ingen vei.Er min erfaring.

[Speak]

Jenta er jo ganske stor, så ho forstår garantert dette, og har sikkert full kontroll. Jeg tror ikke du kan ta tak i henne.

Dette er farens ansvar. Så jeg synes du må snakke med han.

Har er det viktig å få med mange fakta! Dersom ho får fordeler med mat, så sett opp hvor mye dette vil koste dersom alle skal få det. Nå ser jeg ikke helt forskjellen på brødskiver og rundstykker. Men kyllingfilet kan jo bli drøyt (dersom det ikke er noen middagsrester som ligger igjen)

Ang. rydding så bør du skrive opp en del her også. Gjør f.eks. du ting for far/datter? Slik som klesvask osv. Så lenge han prioriterer henne så blir det mer på deg. Da kan du kutte ned på disse fordelene som du yter for dem.

Prøv å være ydmyk. Du viller aldri slike diskusjoner ved å være hard. Da møter du bare hard motstand hos den andre part. Det spiller ingen rolle om du kryper litt her så lenge du får det som du vil;-)

Det er uholdbart at barn skal får forskjellige goder. Slikt blir det bare bråk av! Det er jo også noe du kan fortelle far her. Rettferdighet er viktig.

En annen liten ting du kan vurdere er å gi han tilgang til å lese disse innleggene. Da forstår han kanskje at han er litt ute på jordet.

[PieLill]

Hei du,

Kjenner meg så godt igjen av det du beskriver. Kunne nesten skrevet det samme selv for noen år siden. Og jeg kjenner godt din frustrasjon og fortvilelse. Enkelt er det ikke.

For meg ble løsningen å svelge mange kameler. Og det kostet meg mye. Men, nå i ettertid er jeg glad for at jeg gjorde akkurat det. Alternativet var å flytte ut, men jeg er glad i jentas far og ønsket sterkt at vi skulle greie å være en familie. En 16-åring er nesten voksen, om et par år er situasjonen annerledes. Sannsynligvis flyttet ut og har sitt eget.

Jeg ser du har fått mange gode og dårligere råd her..for all del. Ikke gjør stemningen i hjemmet utrivelig med å gjøre igjen, favorisere de andre søskene og den slags. Jeg tror ikke det hjelper. Ihvertfall ikke på forholdet til jenta. 16-åringer kan være et mareritt. Det vet jeg for jeg har hatt flere av dem. Og har de ingen retningslinjer å forholde seg til blir det enda verre.

Min samboer er nok temmelig lik din. Forguder sin datter og ser ingenting galt. Beskytter sin datter med nebb og klør om det skulle være nødvendig. Han stiller opp til punkt og prikke på alle måter og krever ingenting igjen. Huff ja..

Men det er faktisk blitt "folk" av min samboers datter. Hun er blitt noen år eldre og ting er mye bedre. For oss har tiden jobbet med oss. Jeg tror ikke fornuftig prat eller andre tiltak kunne gjort så mye tidligere. Det er pappa som må ta tak i dette, og hvis han er blind og verken ser eller hører. Ja da kommer man ingen vei.Er min erfaring.

Hvor mange flere kameler tror du du eller de yngre barna hadde tålt å svelge før det ble forbitrelse ut av det?

Jeg er tilhenger av å vise overbærenhet. Samtidig går det an å forstrekke seg.

Hva tror du hadde skjedd om du dundret skoen i bordet og sa at dette går bare ikke lengre?

Er faren fortsatt like stokk blind?

Problemet med slike ting er at de kan bli livslange, og dermed lage mørke skygger i en hel slekt.

mvh