Dette finnes det ingen unnskyldning for!

[jubalong70]

Jeg klarer i alle fall ikke å holde et øye på alle 3 ungene mine 100% av tiden. Så uhell kan skje, og skjer.

Jeg vil nesten si heldigvis - det er tyder på at ungene er friske og aktive

Som foreldre så prøver man det beste man kan å unngå at barna skader seg, men man kan ALDRI sikre seg 100%.

Disse foreldrene var bare uheldige, og skal naturligvis ikke ha noen straff. Straffen er at man må leve med den dårlige samvittigheten.

[Persille1365381127]

Hvis det "å-flytte-øynene-fra-ungen-i-5-sekunder." er det samme som å være "grovt uaktsom" så tror jeg de aller fleste foreldre er skyldige i "grov uaktsomhet" flere ganger hver eneste dag!

Det er jo nærmest umulig å holde blikket på en 1-2 åring hvert sekund ungen er våken!

Og selvom man gjør sitt beste for å elimininere bort åpenbare faremomenter, så er det allikevel nok av muligheter for at et barn kan skade seg.

Man kan f.eks ikke fjerne sofaen for at barnet ikke skal klatre opp og falle ned, og man kan ikke hindre at et ivrig barn plutselig snubler i sine egne ben og slår hodet i bordkanten.

Unger i 1-3 års alderen er raske og uberegnelige, og de utvikler seg såpass fort at det som var utenfor rekkevidde den ene dagen, plutselig kan nåes den neste.

Jeg kjenner ikke et til et eneste barn som ikke har hatt en blåveis/ skrubbsår / kul i hodet, eller har måttet sy noen sting etc, på et eller annet tidspunkt!

- Og hvis man trekker dette til ytterligheten - så er det sikkert foreldrenes "skyld" i den forstand at det antagelig ikke ville skjedd hvis de hadde holdt seg innenfor en radius av 1 meter fra ungen til enhver tid!

Ære være til de som klarer det! (sånn som Nick!?)

Uten sammenligning forøvrig; alle ulykkene vi har registrert i barnehagen - altså uhell hvor barn skader seg, har vært forårsaket av dem selv uten materielle "innblandinger". Altså at de snubler i sine egne ben mens de løper, glipper taket i ting de holder på, osv. Uansett hvor mye man sikrer alt mulig, kan ulykker fortsatt skje...

[brilleslangen]

vel da min eldste var 16 mnd åpnet vi en boks leverpostei, Jeg sto ved benken og ordnet det, og lot lokket som også var av metall ligge godt inne på benken. søppelskapet visste jeg jo ho greide åpne... Og ho elsket å plukke ting utav søppelet... Så jeg torde ikke legge lokket i søppelskapet... Så jeg la det istedet godt inne på benken.

så spiste jenta, vi gikk fra bordet. Ho begynte å leke. Og jeg holdt på med litt husting, men hadde jenta bare noen meter unna meg. Ho hadde oppdaget at det gikk å skyve møbler rundt og klatre opp, og før jeg visste ordet av det hørte jeg et AOO, fra kjøkkenet, og der sto jenta på en stol, med fingrene rundt metallokket til leverposteiboksen og blodet som dryppet... Ho gråt ikke, men kuttet seg ganske dypt i tommelen og skadet en sene. Og ho greier fortsatt ikke bøye ut tommelen, så ho fikk visst varige men . Og jeg lurer fortsatt på om ulykken kunne vært unngått. Jeg trodde lokket var på en barnesikker plass(med tanke på alderen hennes), det var derfor jeg la det på benken og ikke i søppelskapet.

Så da kan en spørre seg, var det uaktsomt av meg å i det hele tatt ha denne type leverposteiboks i hus?

Jeg anser uhellet for å være det det var. nemlig et uhell..

;-)

[Helmi]

Hjemmeulykker er jo dessverre noe som skjer.

Min eldste helte en kopp varm te over seg i et ubevoktet øyeblikk med skoldingsskader som resultat. Han var 1,5 år da dette skjedde.

Jeg har også mistet en baby fra sengen og ned på gulvet mens jeg ammet om natten og sovnet.

Forferdelige hjemmeulykker, som heldigvis gikk bra.

Var jeg uaktsom? Nei

[BobbyPeru]

Ikke så eplekjekk nå.....Slike hendelser kan ramme oss alle.

[Rith]

Det er totalt umulig å unngå slike ting, det kan skje absolutt alle!

I våres skulle jeg tenne opp noen pappkartonger i ovnen, jeg trodde ikke den kom til å bli varm en gang, men der tok jeg feil.

Minsta hadde akkurat begynt å krabbe og tok på plata foran døra, mens jeg sto å lagde mat. Det endte med 1 og 2 grads forbrenning.

Overlegen som behandlet henne fortalte om lignende historie med et av sine barn.

Da vi var på kontroll og helsesøster informerte om sikkerhet, fortalte hun om en egen historie med sine barn. Barnet hadde falt ned trappa, fordi de ikke hadde villet sette opp grind i det nye huset!

Så det skjer alle..