mobbing

[Gjest har lyst å henge han på knaggen]

Skolestart har til nå vært lite positivt for guttn vår.

Gutten vår har alltid hadt mange venner,vært en som alle vil leke megmed,fleksbel i lek,lekt med begge kjønn,en som mange barn ser opp til....en populær gutt i barnehagen.

.....så begynte han på skolen for noen uker siden.

Han går i klasse med flere ifra barnehagen,men ingen av guttene fra hans avdeling i barnehagen.De som han kaller side kompiser.

I barnehagen gikk det også en gutt på en annen avdeling.Den andre gutten og min har ikke hadt noe særlig med hverandre å gjøre.Nå har de havnet i sammeklasse og det er ett helvete hver dag for min gutt.....kalling,dytting.Gutten har en storebror som også har vært med på dette,men han har sluttet nå.Disse brødrene har og en kompis som har vært med på mobbingen...De to eldste har "rykte " på seg for å være noen skikkelige slemminger(uttalelse fra barn)

Vi har snakka med klasseforstander,rektor og foreldre.Brødrene og foreldre har vært på besøk her for å se om det kunne hjelpe.Besøket gikk greit,men dessverre seg det ut som det ikke har hadt noe for seg.Storebroren og min gutt lekte fin sammen ,gutten fra klassen trekte seg bort til å begynne med.Storebroren har latt men gutt være i fred etter dette møte.

Idag har jeg på nytt snakka med rektor.Gutten i klassen blir tatt bort fra der min gutt leker mest (fotballbanen),så får vi se.

Gutten min har fått tillatese til å riste mobberen for å forsvare seg,men den andre gutten er nok fysisk sterkere enn min.

Hvis det nå ikke hjelper men tiltaket som rektor ordna i dag,er det noen som har noen ideer på hva som kan stoppe dette.

[PieLill]

Uff det der høres ikke enkelt ut. Skulle ønske jeg hadde noen helglupe forslag.

På den positive siden er vel at skolen ser ut til å ta tak i dette på en gangske god måte. Og at i hvert fall en av guttene lar ham være i fred nå.

mvh

[Gjest FAU-lederen]

Det er så sykt vanskelig for skolen å gjøre noe annet enn å snakke med foreldrene til mobberen. Skolen mangler virkemidler og ressurser.

Hvis jeg hadde fått bestemme, ville følgende skjedd:

Mobberens foreldre måtte enten ta seg fri fra jobben eller betale en assistent for å fotfølge mobberen. Dersom foreldrene nektet, ville barnevernet umiddelbart bli koblet inn. Om situasjonen ikke bedret seg med disse tiltakene, ville mobberen bli tvangsflyttet til en annen skole for en periode.

Jeg tror de aller, aller fleste mobbesaker dermed ville tatt slutt etter første tiltak. Å ha noen som fotfølger seg er usigelig flaut.

Jeg har også fått stadig større tro på trusler og gjennomføring av dem. Dessverre. Mobbere må holdes unna de morsomme tingene som klassen ellers får være med på.

Dessverre er det for mildt og snilt i dag. Å mobbe noen har ingen konsekvens.

(OK, jeg setter ting på spissen, men jeg kjenner fortvilelsen. Har selv et barn som blir jevnlig plaget, og "løsningen" er at lærerne ber henne gå til andre steder enn der mobberne er - selv om hun var et sted først og de oppsøker henne. Rømming, altså. Skolen nekter å snakke med foreldrene til mobberne, og når jeg gjør det skjønner de ikke at det kan være sant. Selv om lærerne bekrefter overfor meg. Og derfor kjenner jeg at jeg snart tyr til midler som ikke er verken PK eller noe annet. For å få en slutt på dritten.)

[frosken]

Gutten din har kun gått tre uker på skolen. Overgang til skole kan være stor for mange, og det er ikke gitt at de barna som har fremstått som svært velfungerende i barnehagen, nødvendigvis får en grei overgang til å være skolebarn.

Trist at starten har vært dårlig, men nå ville jeg fokusert på hva som er bra på skolen. Få han til å snakke mye om det som er gøy, finne ut av hva han tenker om ulike aktiviteter - og jobbe med at han ikke gjør seg selv altfor sårbar i forhold til negative kommentarer fra den andre gutten. Siden de store guttene har sluttet å være med på å plage ham, så er det god grunn til å håpe på forandring.

Også hadde jeg gjentatt besøk hjem fra den andre seksåringer.

Synes det er viktig å holde fast ved at dette er seks-syv år gamle gutter som ikke nødvendigvis har all verdens sosial kompetanse. Ville forsøkt å ikke kalle det mobbing, da jeg fortsatt ville valgt å se på det som skolestartproblemer for begge guttene.

Hvis det er slk at skolen har bestemt at den ene gutten ikke skal være på fotballbanen, så er jeg svært skeptisk til et slikt tilbak. Det ville være mye bedre bruk av ressurser om en av lærerne ansvarlig for inspeksjon oppholdt seg på fotballbanen - sammen med _begge_ guttene.

Lykke til :-)

[Gjest verinoca]

Det er så sykt vanskelig for skolen å gjøre noe annet enn å snakke med foreldrene til mobberen. Skolen mangler virkemidler og ressurser.

Hvis jeg hadde fått bestemme, ville følgende skjedd:

Mobberens foreldre måtte enten ta seg fri fra jobben eller betale en assistent for å fotfølge mobberen. Dersom foreldrene nektet, ville barnevernet umiddelbart bli koblet inn. Om situasjonen ikke bedret seg med disse tiltakene, ville mobberen bli tvangsflyttet til en annen skole for en periode.

Jeg tror de aller, aller fleste mobbesaker dermed ville tatt slutt etter første tiltak. Å ha noen som fotfølger seg er usigelig flaut.

Jeg har også fått stadig større tro på trusler og gjennomføring av dem. Dessverre. Mobbere må holdes unna de morsomme tingene som klassen ellers får være med på.

Dessverre er det for mildt og snilt i dag. Å mobbe noen har ingen konsekvens.

(OK, jeg setter ting på spissen, men jeg kjenner fortvilelsen. Har selv et barn som blir jevnlig plaget, og "løsningen" er at lærerne ber henne gå til andre steder enn der mobberne er - selv om hun var et sted først og de oppsøker henne. Rømming, altså. Skolen nekter å snakke med foreldrene til mobberne, og når jeg gjør det skjønner de ikke at det kan være sant. Selv om lærerne bekrefter overfor meg. Og derfor kjenner jeg at jeg snart tyr til midler som ikke er verken PK eller noe annet. For å få en slutt på dritten.)

''Mobberens foreldre måtte enten ta seg fri fra jobben eller betale en assistent for å fotfølge mobberen. Dersom foreldrene nektet, ville barnevernet umiddelbart bli koblet inn. Om situasjonen ikke bedret seg med disse tiltakene, ville mobberen bli tvangsflyttet til en annen skole for en periode.''

...er dette vanlige tiltak eller ditt personlige syn på en ideell løsning?

[laban]

''Mobberens foreldre måtte enten ta seg fri fra jobben eller betale en assistent for å fotfølge mobberen. Dersom foreldrene nektet, ville barnevernet umiddelbart bli koblet inn. Om situasjonen ikke bedret seg med disse tiltakene, ville mobberen bli tvangsflyttet til en annen skole for en periode.''

...er dette vanlige tiltak eller ditt personlige syn på en ideell løsning?

Les det som sto foran kolon-tegnet i FAU-lederens svar.

[Gjest verinoca]

Jeg har også et barn som nettopp har begynt på skolen, og skjønner godt at dette er vondt!

Men supert at dere har tatt tak umiddelbart, og at storebroren har vært mottakelig for endringer. jeg tenker det kanskje er en idé å fortsette der, siden lillebror antakelig ser opp til sin storebror? Er det aktuelt å invitere storebroren til mer lek?

[Gjest verinoca]

Les det som sto foran kolon-tegnet i FAU-lederens svar.

Ja, det står "hvis jeg hadde fått bestemme". Siden hun er FAU-leder og vitterlig kan være med å bestemme i sitt utvalg, lurer jeg på om dette er vanlig prosedyre der.

[laban]

Ja, det står "hvis jeg hadde fått bestemme". Siden hun er FAU-leder og vitterlig kan være med å bestemme i sitt utvalg, lurer jeg på om dette er vanlig prosedyre der.

OK, da forsto jeg bedre hva du mente.

H*n får svare selv, men jeg tviler på at dette er mer enn ønsker.

[Gjest FAU-lederen]

Ja, det står "hvis jeg hadde fått bestemme". Siden hun er FAU-leder og vitterlig kan være med å bestemme i sitt utvalg, lurer jeg på om dette er vanlig prosedyre der.

Selvfølgelig kan ikke FAU bestemme slikt! Det var som laban sier: Hvis jeg hadde fått bestemme. Det gjør jeg jo ikke.

Dessuten har jeg en parentes nederst, den kan kanskje være litt forklarende.

Forøvrig: Mange foreldre fornekter det faktum at deres barn er mobbere. Disse foreldrene burde tvinges til å se hvordan virkeligheten er. Selv om det koster.

Hvilke forslag har du, utenom å leke? Til mobbing generelt, mener jeg?

[Gjest FAU-lederen]

OK, da forsto jeg bedre hva du mente.

H*n får svare selv, men jeg tviler på at dette er mer enn ønsker.

FAU kan ikke bestemme slikt, det sier seg selv.

Men jeg er overbevist om at flere foreldre ville fått opp øyenne for hvordan avkommet faktisk er mot andre, om de ble tvunget til å fotfølge sitt barn i skolesammenheng en dag eller to.

[Gjest verinoca]

Selvfølgelig kan ikke FAU bestemme slikt! Det var som laban sier: Hvis jeg hadde fått bestemme. Det gjør jeg jo ikke.

Dessuten har jeg en parentes nederst, den kan kanskje være litt forklarende.

Forøvrig: Mange foreldre fornekter det faktum at deres barn er mobbere. Disse foreldrene burde tvinges til å se hvordan virkeligheten er. Selv om det koster.

Hvilke forslag har du, utenom å leke? Til mobbing generelt, mener jeg?

Jeg har ikke hatt skolebarn så lenge, og har ikke andre forslag enn det jeg postet til trådstarter. Men tiltakene dine virket litt for røffe, særlig når du nevner barnevernet.

[jubalong70]

FAU kan ikke bestemme slikt, det sier seg selv.

Men jeg er overbevist om at flere foreldre ville fått opp øyenne for hvordan avkommet faktisk er mot andre, om de ble tvunget til å fotfølge sitt barn i skolesammenheng en dag eller to.

Problemet er vel at mobberne ikke ville oppført seg som de gjør til vanlig om foreldrene var der...

[jubalong70]

Gutten din har kun gått tre uker på skolen. Overgang til skole kan være stor for mange, og det er ikke gitt at de barna som har fremstått som svært velfungerende i barnehagen, nødvendigvis får en grei overgang til å være skolebarn.

Trist at starten har vært dårlig, men nå ville jeg fokusert på hva som er bra på skolen. Få han til å snakke mye om det som er gøy, finne ut av hva han tenker om ulike aktiviteter - og jobbe med at han ikke gjør seg selv altfor sårbar i forhold til negative kommentarer fra den andre gutten. Siden de store guttene har sluttet å være med på å plage ham, så er det god grunn til å håpe på forandring.

Også hadde jeg gjentatt besøk hjem fra den andre seksåringer.

Synes det er viktig å holde fast ved at dette er seks-syv år gamle gutter som ikke nødvendigvis har all verdens sosial kompetanse. Ville forsøkt å ikke kalle det mobbing, da jeg fortsatt ville valgt å se på det som skolestartproblemer for begge guttene.

Hvis det er slk at skolen har bestemt at den ene gutten ikke skal være på fotballbanen, så er jeg svært skeptisk til et slikt tilbak. Det ville være mye bedre bruk av ressurser om en av lærerne ansvarlig for inspeksjon oppholdt seg på fotballbanen - sammen med _begge_ guttene.

Lykke til :-)

Signerer denne.

[MHC]

Det er så sykt vanskelig for skolen å gjøre noe annet enn å snakke med foreldrene til mobberen. Skolen mangler virkemidler og ressurser.

Hvis jeg hadde fått bestemme, ville følgende skjedd:

Mobberens foreldre måtte enten ta seg fri fra jobben eller betale en assistent for å fotfølge mobberen. Dersom foreldrene nektet, ville barnevernet umiddelbart bli koblet inn. Om situasjonen ikke bedret seg med disse tiltakene, ville mobberen bli tvangsflyttet til en annen skole for en periode.

Jeg tror de aller, aller fleste mobbesaker dermed ville tatt slutt etter første tiltak. Å ha noen som fotfølger seg er usigelig flaut.

Jeg har også fått stadig større tro på trusler og gjennomføring av dem. Dessverre. Mobbere må holdes unna de morsomme tingene som klassen ellers får være med på.

Dessverre er det for mildt og snilt i dag. Å mobbe noen har ingen konsekvens.

(OK, jeg setter ting på spissen, men jeg kjenner fortvilelsen. Har selv et barn som blir jevnlig plaget, og "løsningen" er at lærerne ber henne gå til andre steder enn der mobberne er - selv om hun var et sted først og de oppsøker henne. Rømming, altså. Skolen nekter å snakke med foreldrene til mobberne, og når jeg gjør det skjønner de ikke at det kan være sant. Selv om lærerne bekrefter overfor meg. Og derfor kjenner jeg at jeg snart tyr til midler som ikke er verken PK eller noe annet. For å få en slutt på dritten.)

Du sier det mange mener men ikke tør å si. Desverre er det for mye putesying og dilling med ikke fungerende elever i den norske skolen. Det gjelder ikke bare mobbing, men også alle som ikke fungerer på annet vis. Det går alltid utover noen. Med mobbere går det desverre ut over enkeltelever- med andre ting går det ut over hele klasser/ klassetrinn.

Skolen i Norge er ikke tøff nok til å luke ut/ rette opp problemene raskt nok.

På vår skole er et hele 5. klassetrinn ødelagt pga. problemer skapt av et par elever. Etter 4 hele år skal skolen nå ta tak- dvs endre gruppesammensetningen. Ha, ha. Der det fungerte greit er nå også ødelagt, mens der det ikke fungerte ser det etter så mange år ikke akkurat ut som om ting vil komme seg.

Tre foreldre har tatt barna ut av denne skolen pga. problemene.(De har begynt på naboskolen og på privatskole.)

Hadde skolen tatt grep allerede i første klasse hadde disse par elevene vært tatt tak i og de 60 andre kunne hatt en grei hverdag.

[Gjest winda]

Hadde samme problemet da min gutt begynte i 1. klasse. Han måtte sitte sammen med en gutt som var mye større enn han. Den andre gutten dyttet, slo og klønte min sønn konstant. Han rev i stykker bøkene til min sønn og ødela det han skrev. Vi jobbet i et år før de kunne flytte denne gutten. Argumentet til lærer og rektor var at flyttet de min gutt måtte jo noen andre sitte der og ta imot akkurat det samme!!!

Denne gutten var sterk, han slo og banket sønnen min. Vi har hele tiden forsøkt å lære barna å løse konflikter uten å slå. Dette blir vanskelig når han hele tiden måtte forsvare seg mot slag og spark.

Til slutt endte det med at denne gutten ikke kunne være sammen med de andre barna, han måtte voktes hele tiden.

Jeg har ikke noe godt råd å gi dere annet enn å stå på, legg press på skolen om å finne løsninger.

[Gjest Har opplevd det]

Det er så sykt vanskelig for skolen å gjøre noe annet enn å snakke med foreldrene til mobberen. Skolen mangler virkemidler og ressurser.

Hvis jeg hadde fått bestemme, ville følgende skjedd:

Mobberens foreldre måtte enten ta seg fri fra jobben eller betale en assistent for å fotfølge mobberen. Dersom foreldrene nektet, ville barnevernet umiddelbart bli koblet inn. Om situasjonen ikke bedret seg med disse tiltakene, ville mobberen bli tvangsflyttet til en annen skole for en periode.

Jeg tror de aller, aller fleste mobbesaker dermed ville tatt slutt etter første tiltak. Å ha noen som fotfølger seg er usigelig flaut.

Jeg har også fått stadig større tro på trusler og gjennomføring av dem. Dessverre. Mobbere må holdes unna de morsomme tingene som klassen ellers får være med på.

Dessverre er det for mildt og snilt i dag. Å mobbe noen har ingen konsekvens.

(OK, jeg setter ting på spissen, men jeg kjenner fortvilelsen. Har selv et barn som blir jevnlig plaget, og "løsningen" er at lærerne ber henne gå til andre steder enn der mobberne er - selv om hun var et sted først og de oppsøker henne. Rømming, altså. Skolen nekter å snakke med foreldrene til mobberne, og når jeg gjør det skjønner de ikke at det kan være sant. Selv om lærerne bekrefter overfor meg. Og derfor kjenner jeg at jeg snart tyr til midler som ikke er verken PK eller noe annet. For å få en slutt på dritten.)

Enig med deg. Har hatt barn som har blitt mobbet,det jeg anger på er at vi ikke anmeldte det til politiet...eller anmelte skolen som ikke gjorde noe med det.

[Gjest FAU-lederen]

Jeg har ikke hatt skolebarn så lenge, og har ikke andre forslag enn det jeg postet til trådstarter. Men tiltakene dine virket litt for røffe, særlig når du nevner barnevernet.

Problemet er bare at det er stadig flere mobbeofre som havner inn i BUP, og inn i barnevernets omsorg - fordi de til slutt klikker.

Mange foreldre ser ikke hvordan barna deres er. Mange foreldre fornekter. Mange foreldre har ikke snøring på hva de skal gjøre når de får vite at barnet deres er en mobber.

Jeg tror ikke det blir mange barnevernssaker ut av dette. Om det ble slik, så hadde de fleste fått opp øynene og gjort noe med egne barn mye tidligere om de måtte oppleve sine egne barn i skolesituasjon.

Jeg er enig i at barnevernet er strengt, men noen ganger må det skikkelig lut til.

[Gjest FAU-lederen]

Problemet er vel at mobberne ikke ville oppført seg som de gjør til vanlig om foreldrene var der...

Si ikke det, si ikke det...!

Alle ville selvfølgelig ikke gjøre det, noen ville bli som lam. Men med en stadig trussel om at mora di blir med deg på skolen vil mange slutte å plage andre. Fordi deres oppførsel får følger. Og det er fullstendig fraværende i dag.

[200eek]

Stå på, lag bråk, press skolen

Ikke la barnet ditt lide lenger enn du må

Har selv et barn som hadde det fryktelig på skolen i to og et halvt år før den forbanna drittunge-mobberen flyttet. Jeg kaller det hard mobbing og trakasering. Det skjedde i skolegården, i matlagingstimene, i klasserommet hver dag, i dusjen på skolen

Hele klassen mistet mange flotte turer og aktiviteter fordi lærere ikke orket ansvaret, hele klassedagen ble formet av mobberen og hans undersåtter, hele klassen har mistet masse av to og et halvt å på skolen. Og mitt barn var helt opprådd og hadde det ikke bra

For et arbeide for en forelder å få orden på dette! Lærere sa de være enige og fortalte hvor oppgitte og leie de var når jeg møtte dem på Rema1000, men på skolen sammen med rektor - etter at jeg ba om møte - så sto de på skolens side. Skolen gjorde jo så godt de kunne. Jeg sto på og gjorde alt fra å være saklig, samarbeide, holde god kontakt med skole til å ekspoldere totalt og høvle over dem hele gjengen

Er kjempeglad for at jeg ikke har flere små barn som skal gå gjennom dagens skolesystem for det er ubrukelig

Mitt mobbede barn går nå på ungdomsskolen og takk og lov få fungerer det veldig bra og h*n har kommet seg veldig bra

Jeg holder med FAU-lederen

Strenge konsekvenser for pøblene, og harde krav til foreldre som har slike unger

Det er mye fokus på diverse situasjoner på arbeidsplasser etc for oss voksne, når en ser hvor langt det kan gå i en skoleklasse så er det helt hårreisende