Dovegring

[Gjest Fortvilet bestemor]

Mitt barnebarn, en gutt på 6 år, har dovegring. Han er begynt i 1. klasse på skolen og dette er blitt et stort problem. Han går på do hjemme og på besøk hos besteforeldrene, men ikke på skolen og hos fremmede. Hvordan griper man dette an?

[Gjest apelsin]

Hei.

Til han ikke har dovegring lenger, så kan han ha på seg en bleie på skolen og andre plasser hvor han ikke går på do.

Det må være bedre for han å få tisse i en bleie enn å gå å holde seg til han kommer hjem.

[Gjest Nerda]

Det må være slitsomt!

Jeg er sikker på det finnes hjelp/behandling der ute. En naturlig vei var å få en henvisning til PPT eller BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk) hvor de kan utrede det psykiske og behandle det. Anbefaler deg også å stille spørsmålet ditt i "dag og nattvæting til uroterapeut Siri Harket". Hun vil svare på denne type spørsmål også, men du må betale for det.

Å utrede om det er noe fysisk galt er jo gjerne noe man ønsker. En henvisning til barnelege vil nok være første skritt her.

Bleier er kanskje en midlertidig løsning, men jeg tror ikke det vil ha psykisk god innvirkning på gutten. Hva om de andre barna merker det liskom? Det må finnes en eller annen måte å hjelpe han på do på...

Nei, jeg anbefaler nok en gang uroterapeuten på DOL - synes ofte hun gir gode svar.

[Gjest apelsin]

Det må være slitsomt!

Jeg er sikker på det finnes hjelp/behandling der ute. En naturlig vei var å få en henvisning til PPT eller BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk) hvor de kan utrede det psykiske og behandle det. Anbefaler deg også å stille spørsmålet ditt i "dag og nattvæting til uroterapeut Siri Harket". Hun vil svare på denne type spørsmål også, men du må betale for det.

Å utrede om det er noe fysisk galt er jo gjerne noe man ønsker. En henvisning til barnelege vil nok være første skritt her.

Bleier er kanskje en midlertidig løsning, men jeg tror ikke det vil ha psykisk god innvirkning på gutten. Hva om de andre barna merker det liskom? Det må finnes en eller annen måte å hjelpe han på do på...

Nei, jeg anbefaler nok en gang uroterapeuten på DOL - synes ofte hun gir gode svar.

Hei Nerda.

Hvis du leser spørsmålet, så er det ikke at han tisser på seg, det er det at han går ikke på do på skolen eller andre plasser.

Han bør få hjelp for det.

Jeg mente i svaret at fram til han får kommet til en psykolog hvis han er redd for noe, da kan han bruke bleie.

Læreen kan informere kalssen om det og si at han har dovegring.

Det er ubehagelig å gå å være tisssetrengt helt til du kommer hjem.

Da er det bedre å bruke bleie og tisse i den og rekke opp hånden og spøre om å få gå på do.

Trenger han hjelp til å bytte, da har han rett på assistent.

Nå har jeg hjemmeundervisning, men når jeg var på skolen, da gikk ikke jeg på do der.

Jeg ventet til jeg kom hjem og det var ubehagelig å holde seg i ca seks timer.

Er han redd for å gå inn på do alene, så kan de løse det med at de plasene han er redd for å gå inn på do alene at noen er med han inn på do,

Men du vet at en unge på 6 år klarer vel ikke helt å sette ord på hva det er.

Dovegring er det som oftest altid noe som gjør at du har.

Noen av de tingene som kan gjøre det, det kan være foreksempel angst for smitte, anst for å ikke få opp døren, noen er flau for å spøre læreren om å få gå på do, noen kan ha noe inn under autismespekteret hvor de lager regler at den plassen kan de ikke gå på do osv.

Det er lettere med større barn som har dovegring for de kan mer sette ord på hva som gjør det og de kan lettere være med på å komme på løsninger som de tror kan hjelpe for å komme ut av det eller hvordan andre kan hjelpe de.

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

Jeg skjønner dette er et problem.Dersom vanskene begynte da han startet på skolen peker det på at det er noen psykiske mekanismer bak, men det er jo rart at han også har vansker når han er hos besteforeldrene , da skulle han føle seg trygg og rolig. Det trenges en nøyaktig beskrivelse at hans avførings og do-rutiner fra tidligere,når begynte plagene under besøk hos besteforeldrene? Jeg synes han bør undersøkes av lege for å få et inntrykk av hvor obstipert han er når han er hos besteforeldere og på skolen og hvordan magen er når han er hjemme. Hvordan ser avføringen ut,konsistens, hvor ofte?Har han smerter under avføringen? I de fleste tilfelle regner man med en komponent av bevisst eller ubevisst tilbakeholdelse av avføring. Han er 6 år og trenger samtale om det noe som evt skremmer han, plager han evt.er det smerter under dobesøk og avføring.Har han selv har noen forklaring på hvorfor han ikke klarer å gå på do. Dersom det dukker opp noe som engster han, kan det være aktuelt med henvisning til barnepsykiater,når han er undersøkt av legen med tanke på organiske årsaker til dovegrningen og avføringsvanskene. Men mor og far må samtale med han først.Ikke skjenne og være streng, oppmuntre og belønne resultater.God tid til dobesøk,god sittestilling.

[Gjest Nerda]

Hei Nerda.

Hvis du leser spørsmålet, så er det ikke at han tisser på seg, det er det at han går ikke på do på skolen eller andre plasser.

Han bør få hjelp for det.

Jeg mente i svaret at fram til han får kommet til en psykolog hvis han er redd for noe, da kan han bruke bleie.

Læreen kan informere kalssen om det og si at han har dovegring.

Det er ubehagelig å gå å være tisssetrengt helt til du kommer hjem.

Da er det bedre å bruke bleie og tisse i den og rekke opp hånden og spøre om å få gå på do.

Trenger han hjelp til å bytte, da har han rett på assistent.

Nå har jeg hjemmeundervisning, men når jeg var på skolen, da gikk ikke jeg på do der.

Jeg ventet til jeg kom hjem og det var ubehagelig å holde seg i ca seks timer.

Er han redd for å gå inn på do alene, så kan de løse det med at de plasene han er redd for å gå inn på do alene at noen er med han inn på do,

Men du vet at en unge på 6 år klarer vel ikke helt å sette ord på hva det er.

Dovegring er det som oftest altid noe som gjør at du har.

Noen av de tingene som kan gjøre det, det kan være foreksempel angst for smitte, anst for å ikke få opp døren, noen er flau for å spøre læreren om å få gå på do, noen kan ha noe inn under autismespekteret hvor de lager regler at den plassen kan de ikke gå på do osv.

Det er lettere med større barn som har dovegring for de kan mer sette ord på hva som gjør det og de kan lettere være med på å komme på løsninger som de tror kan hjelpe for å komme ut av det eller hvordan andre kan hjelpe de.

Jeg skjønner poenget ditt. I tillegg skrev jeg "midlertidig løsning."

Seksåringer er i stand til å fortelle litt av hvert bare de får de rette omstendighetene. Prof. Finne sier jo selv barnepsykiater som et alternativ dersom fysisk årsak utelukkes. Jeg klarte selv å fortelle om overgrep da jeg var fem år gammel - uten psykiater, men fordi jeg visst nok sa noe helt banalt som kunne tyde på det. Da la foreldrene mine til rette så jeg kunne få til å si det.

Jeg vet jo selv at det er forferdelig å måtte holde meg om jeg virkelig MÅ tisse! Derfor skjønner jeg tankegangen din. Bare vet at om det hadde vært meg i min klasse, så ville jeg blitt alvorlig mobba for det.

Selvsagt er det riktig at dovegring kan ha svært mange grunner.