Jul - eks - barn - hodet har begynt å jobbe

[Sommerbris]

I år skal ungene feire jul hos meg.. Dette er 4. jula etter skillsmissen. De tre foregående årene har vi feiret jul hos min eks - altså hos barnas far og dems "barndomshjem" (nå har de jo to..).

Jeg har alltid feiret jul der sammen med de..

Nytt av året er at jeg har ny kjæreste. Vel, han og hans barn skal nok feire hos hans familie.. det er greit. De feirer ikke sammen med hans eks..

MEN, jeg aner ikke hva jeg skal gjøre i forhold til jula. Skal jeg be eksen min ned? Jeg har ingen ting imot det, men jeg orker ikke tanken på å skulle opp til ham neste år, for å feire jul der.. Det blir jeg som må lage mat, dekke bord.. osv.. for da er "alt som før".. Jeg har ikke lyst til å ha så mye med ham å gjøre..

Men så er det ungene våre...

Det er jeg som flyttet.. og fått høre hvor "slem" jeg er som gjorde det. Det er jeg som ha ny kjæreste og ikke er glad i pappa mer....

Hvordan gjør dere andre det???

[Gjest hos oss]

Jeg ville snakket med eksen, og foreslått at barna feiret julaften uten ham i år og uten deg neste år. Kanskje det er lettere å akseptere når din nye kjæreste heller ikke skal være der den 24. i år? Og så slipper du å utsette problemet til neste år. Så kan du og kjæresten din feire sammen neste år.

Og så er det viktig i alle famlier, og "fler-kjerne-familier" spesielt, å ikke la alt dreie seg om timene mellom 17 og 21 den 24. desember. Julen er lang, og man kan lage nye og fine tradisjoner for de andre dagene også, uten å late som man feirer julaften mange ganger.

[Speak]

Ved et punkt må eksen bli en skikkelig eks. Og da feirer dere ikke jul sammen. Dvs. at du framover kommer til å se barna dine bare annenhver jul.

Mange tar da en kosestund på lille julaften det året barna er hos den andre.

[mariaflyfly]

Ungene mine feirer annethvert år hos sin far og hos meg. SLik har det vært hele tida.

Hvis du ønsker slutt på den ordningen dere har hatt hittil, kan du kanskje tilby at han får feire med barna det første året dere skal være hver for dere?

[Sommerbris]

Ved et punkt må eksen bli en skikkelig eks. Og da feirer dere ikke jul sammen. Dvs. at du framover kommer til å se barna dine bare annenhver jul.

Mange tar da en kosestund på lille julaften det året barna er hos den andre.

Jeg har ingen altfor store problemer med å feire jul med ungene en annen dag enn julaften.. Det er faren dems som er en sutrekopp... sjalu og motarbeidende i forhold til meg..

Da jeg sluttet å gå i bursdagsselskaper i hans familie (for et år siden), fortalte han ungene at "Mamma har ikke tid til oss lenger". Jeg fortalte de som det var, at det ikke er naturlig for mamma å gå i selskap dit mer. Sånn vil det nok bli med jul også.. at han sutrer og synes synd på seg selv ovenfor ungene og sin familie.. og gjør meg til syndebukk..

Han har alltid vært sjalu og kontrollerende, og har fortsatt med dette.. Nå er det jo min nye kjæreste som "liksom" opptar min tid.. ikke at jeg faktisk er ferdig med ham..

[laban]

Jeg har ingen altfor store problemer med å feire jul med ungene en annen dag enn julaften.. Det er faren dems som er en sutrekopp... sjalu og motarbeidende i forhold til meg..

Da jeg sluttet å gå i bursdagsselskaper i hans familie (for et år siden), fortalte han ungene at "Mamma har ikke tid til oss lenger". Jeg fortalte de som det var, at det ikke er naturlig for mamma å gå i selskap dit mer. Sånn vil det nok bli med jul også.. at han sutrer og synes synd på seg selv ovenfor ungene og sin familie.. og gjør meg til syndebukk..

Han har alltid vært sjalu og kontrollerende, og har fortsatt med dette.. Nå er det jo min nye kjæreste som "liksom" opptar min tid.. ikke at jeg faktisk er ferdig med ham..

Nettopp derfor er kanskje rådet nedenfor litt lurt - ikke vent med å feire jul uten eksen, til det året din nye kjæreste også skal feire med dere. Ta forandringen et år han ikke er i bildet.

[Gjest hos oss]

Jeg har ingen altfor store problemer med å feire jul med ungene en annen dag enn julaften.. Det er faren dems som er en sutrekopp... sjalu og motarbeidende i forhold til meg..

Da jeg sluttet å gå i bursdagsselskaper i hans familie (for et år siden), fortalte han ungene at "Mamma har ikke tid til oss lenger". Jeg fortalte de som det var, at det ikke er naturlig for mamma å gå i selskap dit mer. Sånn vil det nok bli med jul også.. at han sutrer og synes synd på seg selv ovenfor ungene og sin familie.. og gjør meg til syndebukk..

Han har alltid vært sjalu og kontrollerende, og har fortsatt med dette.. Nå er det jo min nye kjæreste som "liksom" opptar min tid.. ikke at jeg faktisk er ferdig med ham..

Derfor tror jeg det er lurt at du ikke feirer sammen med ham i år, hvor han ikke kan si til seg selv, barna eller resten av familien at du feirer julaften med den nye kjæresten. Neste år er barna hos ham, og så får man håpe at han julen 2012 har kommet litt lenger ..

Og gi beskjed tidlig, slik at han har mulighet til å finne alternativer til å sitte alene å sutre, hvis han tror det er en sjanse for at han blir invitert til deg, lar han være å takke ja til andre invitasjoner eller finne på noe alternativ selv.

Kommer jo an på hvor nært dere bor, hvorvidt barna kan ha noen dager her og noen der, men hvis det er slik, er det greit at dere tidlig har avtalt disse dagene, slik at også hans familie kan planlegge dager der de får treffe barna.

[Speak]

Jeg har ingen altfor store problemer med å feire jul med ungene en annen dag enn julaften.. Det er faren dems som er en sutrekopp... sjalu og motarbeidende i forhold til meg..

Da jeg sluttet å gå i bursdagsselskaper i hans familie (for et år siden), fortalte han ungene at "Mamma har ikke tid til oss lenger". Jeg fortalte de som det var, at det ikke er naturlig for mamma å gå i selskap dit mer. Sånn vil det nok bli med jul også.. at han sutrer og synes synd på seg selv ovenfor ungene og sin familie.. og gjør meg til syndebukk..

Han har alltid vært sjalu og kontrollerende, og har fortsatt med dette.. Nå er det jo min nye kjæreste som "liksom" opptar min tid.. ikke at jeg faktisk er ferdig med ham..

Da tror jeg at det er viktig å avtale slikt i god tid. Og om du klarer å samkjøre dette med din nye kjæreste så er det jo alltid smart. (Forskjellige løsninger her. Noen vil ha sine barn det året de feirer med sin familie. Da har jo du dine barn det ene året mens han har sine det andre året)

Men det er sikkert vel så bra å ordne opp i dette nå i stedet for å vente i flere år.

[Sommerbris]

Da tror jeg at det er viktig å avtale slikt i god tid. Og om du klarer å samkjøre dette med din nye kjæreste så er det jo alltid smart. (Forskjellige løsninger her. Noen vil ha sine barn det året de feirer med sin familie. Da har jo du dine barn det ene året mens han har sine det andre året)

Men det er sikkert vel så bra å ordne opp i dette nå i stedet for å vente i flere år.

Jeg har spurt ham hvor han skal feire jul, og samtidig sagt at vi feirer hver for oss.. samtidig har jeg sagt at vi nok må ha felles forklaring på hvorfor vi ikke ferier jul sammen, at det er fordi vi ikke lenger er gift, slik at vi unngår "syndebukker"..

Han svarer meg ikke på dette.. han svarer ALDRI på slike ting.. men stakkarsliggjør seg overfor ungene og familien sin.. Altså.. jeg har forsøkt å være tidlig ute, men han responderer ikke..

Har sagt til kjæresten min, at vår jul sammen får være på et annet tidspunkt enn mellom kl. 16 og 22 julaften 2010..

Uff, så glad jeg hadde vært dersom voksne hadde klart å se litt større på ting enn å bare se seg selv...

[løvinne71]

I utgangspunktet vil jeg si at hensynet til barna bør vektlegges mest, og at de voksne "skylder" dem å prøve å sette sine egne følelser litt tilside i settinger hvor barna er i hovedfokus.

Du sier ikke hvor gamle barna er. Men alderen deres har selvsagt stor betydning for hva de forstår og ønsker, og i hvilken grad de blir påvirket av valgene dere tar.

At du har en ny kjæreste er vel egentlig irrelevant hvis det ikke er noe alternativ å feire sammen med ham?

I den grad det har noen betydning, må det vel være at din eks lettere innser at bruddet er endelig. Og av den grunn kan det jo også hende at han får mindre lyst til å feire sammen med deg.

Men hvis dere har vært hos ham de tre foregående årene, og dette er første gang barna skal feire hos deg på et nytt sted, og første gang han evt må feire uten barna, så er det kanskje ikke akkurat riktig tidspunkt å "skvise ut" eksen hvis han ønsker å feire med barna og deg?

Jeg synes derfor du skal be ham til deg denne jula, men samtidig formidle at du fra neste jul (mens barna er hos ham) så ønsker du å feire på annen måte. Enten det blir sammen med din nye kjæreste, eller andre familiemedlemmer.

Du bør vel rett og slett snakke med ham, å høre hvilken tanker han har rundt dette, og hvilken ordning han ser for seg fremover.

Du kan jo si at du ønsker at dere skal ha barna annen hver jul og feire hver for dere i fremtiden.

[Speak]

Jeg har spurt ham hvor han skal feire jul, og samtidig sagt at vi feirer hver for oss.. samtidig har jeg sagt at vi nok må ha felles forklaring på hvorfor vi ikke ferier jul sammen, at det er fordi vi ikke lenger er gift, slik at vi unngår "syndebukker"..

Han svarer meg ikke på dette.. han svarer ALDRI på slike ting.. men stakkarsliggjør seg overfor ungene og familien sin.. Altså.. jeg har forsøkt å være tidlig ute, men han responderer ikke..

Har sagt til kjæresten min, at vår jul sammen får være på et annet tidspunkt enn mellom kl. 16 og 22 julaften 2010..

Uff, så glad jeg hadde vært dersom voksne hadde klart å se litt større på ting enn å bare se seg selv...

Enkelte voksne mennesker er håpløse.

Da ser jeg ingen annen løsning enn at du sier at slik vil du ha det. (Setter opp en plan) Dersom han ikke svarer innen en viss tid, så regner du med at dette er OK for han også. (Skrive noe slik som at dersom jeg ikke hører fra deg innen 20.9. så regner jeg med at dette er OK for deg også)

Overfor barna bør du være så ærlig som du kan uten å gjøre far til syndebukk. De kamelene du må svelge her er nok både hårete og tungt fordøyelige. Men dette er ikke noe barna skal tenkte på. Voksne problem skal løses av voksne. Du kan gjøre din del her. (Men du kan selvsagt ikke styre over fars avgjørelser og utsagn... Men jeg synes du har lov til å ta enkle forklaringer overfor barna dersom de stusser over ting)

Det virker som om du tenker mye over saken, og at du er veldig villig til å gjøre alt til det beste for barna dine. Det er veldig bra:-)

[Sommerbris]

I utgangspunktet vil jeg si at hensynet til barna bør vektlegges mest, og at de voksne "skylder" dem å prøve å sette sine egne følelser litt tilside i settinger hvor barna er i hovedfokus.

Du sier ikke hvor gamle barna er. Men alderen deres har selvsagt stor betydning for hva de forstår og ønsker, og i hvilken grad de blir påvirket av valgene dere tar.

At du har en ny kjæreste er vel egentlig irrelevant hvis det ikke er noe alternativ å feire sammen med ham?

I den grad det har noen betydning, må det vel være at din eks lettere innser at bruddet er endelig. Og av den grunn kan det jo også hende at han får mindre lyst til å feire sammen med deg.

Men hvis dere har vært hos ham de tre foregående årene, og dette er første gang barna skal feire hos deg på et nytt sted, og første gang han evt må feire uten barna, så er det kanskje ikke akkurat riktig tidspunkt å "skvise ut" eksen hvis han ønsker å feire med barna og deg?

Jeg synes derfor du skal be ham til deg denne jula, men samtidig formidle at du fra neste jul (mens barna er hos ham) så ønsker du å feire på annen måte. Enten det blir sammen med din nye kjæreste, eller andre familiemedlemmer.

Du bør vel rett og slett snakke med ham, å høre hvilken tanker han har rundt dette, og hvilken ordning han ser for seg fremover.

Du kan jo si at du ønsker at dere skal ha barna annen hver jul og feire hver for dere i fremtiden.

Jeg hadde i utg.punktet ikke ment å feire jul hos ham i fjor heller, men reise til mine foreldre.Da konkluderte han med, at jeg skulle feire med min nye kjæreste.. dette hadde ikke vært noe tema for oss da heller.. Det endte med at jeg feiret hos ham.

Jeg ga beskjed om at dette nok ville være siste jula sammen..

Jeg vet ikke jeg.. om det noen gang vil komme noe passende tidspunkt for å ikke feire jul sammen med ham.. Neste jul er jeg uten barn.. julen deretter er det igjen jul hos meg, og da nok med min nye partner..

[løvinne71]

Jeg hadde i utg.punktet ikke ment å feire jul hos ham i fjor heller, men reise til mine foreldre.Da konkluderte han med, at jeg skulle feire med min nye kjæreste.. dette hadde ikke vært noe tema for oss da heller.. Det endte med at jeg feiret hos ham.

Jeg ga beskjed om at dette nok ville være siste jula sammen..

Jeg vet ikke jeg.. om det noen gang vil komme noe passende tidspunkt for å ikke feire jul sammen med ham.. Neste jul er jeg uten barn.. julen deretter er det igjen jul hos meg, og da nok med min nye partner..

"Jeg vet ikke jeg.. om det noen gang vil komme noe passende tidspunkt for å ikke feire jul sammen med ham.. Neste jul er jeg uten barn.."

Hvis det er DU som egentlig ønsker en "splittet" julefeiring, ¨så er det nok også du som må ta støyten ved å ha den første julen "ensom"

Det blir jo helt feil å si at: "I år tar JEG barna til MITT nye hjem, men DU er ikke velkommen, og får værsågod å innfinne deg med å feire jul alene"

Hvis dere derimot starter annethvert-år-ordningen når det er hans jul med barna, så gjør du et valg på dine egne vegne, ikke hans, når du velger å ikke feire med dem.

Jeg tror dette er den mest diplomatiske måten å gjøre det på, og som gir grunnlag for minst konflikter.

Innen det blir hans tur til å feire "alene" har det gått over to år til, og mye kan ha endret seg. Ikke minst er barna enda større, og forstår mere.

Hva han tror eller konkluderer med angående deg, må du bare prøve å gi blaffen i.

Du kan ikke styre livet ditt etter hva eksen din måtte mene og tro.

Det viktigste er at du har barnas beste i tankene, og prøver å holde en sakelig og ærlig dialog med din eks.

[mariaflyfly]

"Jeg vet ikke jeg.. om det noen gang vil komme noe passende tidspunkt for å ikke feire jul sammen med ham.. Neste jul er jeg uten barn.."

Hvis det er DU som egentlig ønsker en "splittet" julefeiring, ¨så er det nok også du som må ta støyten ved å ha den første julen "ensom"

Det blir jo helt feil å si at: "I år tar JEG barna til MITT nye hjem, men DU er ikke velkommen, og får værsågod å innfinne deg med å feire jul alene"

Hvis dere derimot starter annethvert-år-ordningen når det er hans jul med barna, så gjør du et valg på dine egne vegne, ikke hans, når du velger å ikke feire med dem.

Jeg tror dette er den mest diplomatiske måten å gjøre det på, og som gir grunnlag for minst konflikter.

Innen det blir hans tur til å feire "alene" har det gått over to år til, og mye kan ha endret seg. Ikke minst er barna enda større, og forstår mere.

Hva han tror eller konkluderer med angående deg, må du bare prøve å gi blaffen i.

Du kan ikke styre livet ditt etter hva eksen din måtte mene og tro.

Det viktigste er at du har barnas beste i tankene, og prøver å holde en sakelig og ærlig dialog med din eks.

''Hvis det er DU som egentlig ønsker en "splittet" julefeiring, ¨så er det nok også du som må ta støyten ved å ha den første julen "ensom"

Det blir jo helt feil å si at: "I år tar JEG barna til MITT nye hjem, men DU er ikke velkommen, og får værsågod å innfinne deg med å feire jul alene"

Hvis dere derimot starter annethvert-år-ordningen når det er hans jul med barna, så gjør du et valg på dine egne vegne, ikke hans, når du velger å ikke feire med dem.

''

Helt enig.

[Sommerbris]

''Hvis det er DU som egentlig ønsker en "splittet" julefeiring, ¨så er det nok også du som må ta støyten ved å ha den første julen "ensom"

Det blir jo helt feil å si at: "I år tar JEG barna til MITT nye hjem, men DU er ikke velkommen, og får værsågod å innfinne deg med å feire jul alene"

Hvis dere derimot starter annethvert-år-ordningen når det er hans jul med barna, så gjør du et valg på dine egne vegne, ikke hans, når du velger å ikke feire med dem.

''

Helt enig.

Avtalen i fjor var at vi fra da skal ha jentene annethvert år jul og nyttår. Han fikk velge om han ville ha jul eller nyttår i fjor. Han valgte jul og jeg tok nyttår.

Jeg sa da, at jeg ikke ønsket å feire jul hos ham. Da laget han et "helvete" om at jeg heller prioriterte ny kjæreste bla bla. Saken var at jeg var bedt til mine foreldre UTEN ny kjæreste.

Vel, resultatet ble at jeg feiret med ham og ungene + hans foreldre.

I år er det altså min tur til å ha ungene julaften (UTEN ny kjæreste) og han nyttår. Vel, jeg kan be han til meg i år, men det vil uansett bli samme bruduljer neste år (som i fjor), for da SKAL jeg faktisk feire med min nye kjæreste.

Jeg er pokkers meg fanget i et grep hos han jeg ikke kommer ut av, hvis jeg skal fortsette sånn...

[mariaflyfly]

Avtalen i fjor var at vi fra da skal ha jentene annethvert år jul og nyttår. Han fikk velge om han ville ha jul eller nyttår i fjor. Han valgte jul og jeg tok nyttår.

Jeg sa da, at jeg ikke ønsket å feire jul hos ham. Da laget han et "helvete" om at jeg heller prioriterte ny kjæreste bla bla. Saken var at jeg var bedt til mine foreldre UTEN ny kjæreste.

Vel, resultatet ble at jeg feiret med ham og ungene + hans foreldre.

I år er det altså min tur til å ha ungene julaften (UTEN ny kjæreste) og han nyttår. Vel, jeg kan be han til meg i år, men det vil uansett bli samme bruduljer neste år (som i fjor), for da SKAL jeg faktisk feire med min nye kjæreste.

Jeg er pokkers meg fanget i et grep hos han jeg ikke kommer ut av, hvis jeg skal fortsette sånn...

Hva i all verden er vitsen med en avtale hvis du ikke følger den opp? Min erfaring med en vanskelig eks er at så detaljerte avtaler som mulig er det som fungerer best. Med liten mulighet for fleksibilitet. Synd, men sant.

Hvis avtalen er at du skal ha barna til jul i år, så slå i bordet med det. Om han blir vanskelig, tilbyr du at han kan ha barna denne jula, siden det er du som vil ut av det sidesporet dere har surra dere inn i. Så feirer du jul med kjæresten din, fmailien din eller aleine, og barna kommer til deg før nyttår. Neste år er det omvendt. Verre er det ikke.

Og sørg for å få til bindende avtaler om lignende ting videre, underskrevet av begge parter. La gjerne et vedlegg til samværsavtalen som sier noe om ferieplanlegging tre år framover i tid. Firkanta? Ja. Men du kommer til å like at ting er forutsigbart, og så har du noe å slå i bordet med dersom han krangler på ting seinere.

[mariaflyfly]

Avtalen i fjor var at vi fra da skal ha jentene annethvert år jul og nyttår. Han fikk velge om han ville ha jul eller nyttår i fjor. Han valgte jul og jeg tok nyttår.

Jeg sa da, at jeg ikke ønsket å feire jul hos ham. Da laget han et "helvete" om at jeg heller prioriterte ny kjæreste bla bla. Saken var at jeg var bedt til mine foreldre UTEN ny kjæreste.

Vel, resultatet ble at jeg feiret med ham og ungene + hans foreldre.

I år er det altså min tur til å ha ungene julaften (UTEN ny kjæreste) og han nyttår. Vel, jeg kan be han til meg i år, men det vil uansett bli samme bruduljer neste år (som i fjor), for da SKAL jeg faktisk feire med min nye kjæreste.

Jeg er pokkers meg fanget i et grep hos han jeg ikke kommer ut av, hvis jeg skal fortsette sånn...

En ting til:

''Jeg sa da, at jeg ikke ønsket å feire jul hos ham. Da laget han et "helvete" om at jeg heller prioriterte ny kjæreste bla bla. Saken var at jeg var bedt til mine foreldre UTEN ny kjæreste. Vel, resultatet ble at jeg feiret med ham og ungene + hans foreldre.

''

Hva så? Når han begynner å bråke, sier du bare "Javel. Dumt at du føler det slik".

Bråker han videre, sier du "Jeg lever mitt liv, du lever ditt. Jeg trenger ikke forklare hva jeg skal gjøre i jula eller rettferdiggjøre noen valg overfor deg. Vi har en avtale å forholde oss til".

Bråker han fortsatt og truer med å bryte avtalen, sier du "Det er veldig dumt av deg å bryte skriftlige samværsavtaler."

Er det fortsatt bråk, kan du finne deg en god advokat.

Bavianer som lager bråk forstår bare ett språk, og det er klartekst. Been there, done it.

[løvinne71]

Avtalen i fjor var at vi fra da skal ha jentene annethvert år jul og nyttår. Han fikk velge om han ville ha jul eller nyttår i fjor. Han valgte jul og jeg tok nyttår.

Jeg sa da, at jeg ikke ønsket å feire jul hos ham. Da laget han et "helvete" om at jeg heller prioriterte ny kjæreste bla bla. Saken var at jeg var bedt til mine foreldre UTEN ny kjæreste.

Vel, resultatet ble at jeg feiret med ham og ungene + hans foreldre.

I år er det altså min tur til å ha ungene julaften (UTEN ny kjæreste) og han nyttår. Vel, jeg kan be han til meg i år, men det vil uansett bli samme bruduljer neste år (som i fjor), for da SKAL jeg faktisk feire med min nye kjæreste.

Jeg er pokkers meg fanget i et grep hos han jeg ikke kommer ut av, hvis jeg skal fortsette sånn...

"Jeg sa da, at jeg ikke ønsket å feire jul hos ham. Da laget han et "helvete" om at jeg heller prioriterte ny kjæreste bla bla. Saken var at jeg var bedt til mine foreldre UTEN ny kjæreste. Vel, resultatet ble at jeg feiret med ham og ungene + hans foreldre."

Da synes jeg du må ta litt av skylden selv for at du ga etter for press, og ikke klarte å stå for avtalen dere hadde gjort. (og som du selv hadde tatt intiativet til!)

Hvis du hadde klart det ifjor, så ville du antagelig sittet med sterkere kort iår. Da kunne du rettmessig slått i bordet med at han feiret alene med barna ifjor, så i år er det din tur til å feire "alene" med dem.

Dessuten ville du ha vært et lengre stykke på vei med "løsrivelses-prossessen", både når det gjelder å bryte julefeirings-tradisjoner, og med å vise ham at du ikke lar deg manipulere til å gjøre som han vil.

Jeg står likevel ved forslaget mitt om hvordan du bør løse dette denne jula og neste.

Siden dere ikke gjennomførte ordningen ifjor, så starter dere jo mer eller mindre med samme utgangspunkt i år.

Som sagt tror jeg det får være opp til deg å være den som "bakker ut" av felles feiring. Og neste år får du være mere konsekvent med å stå for din avgjørelse.

Du har jo også fordelen av at tiden jobber for deg.

Så selvom han hadde et "tak" på deg ifjor, så vil det forhåpentligvis føles lettere jo lengre tid det går siden bruddet.

Kanskje han også treffer en annen innen den tid?

Men i det minste vil han ha hatt mere tid på seg til å fordøye informasjonen, og forsone seg med at det blir endringer.

[Spirello]

Her feires jula annet hvert år hos meg og eksen.. Første jula vi ikke bodde sammen, så kom eksen på julefrokost til oss (sønnen og meg) før vi reiste til mamma og feiret med familien min, eksen feiret med familien sin.. 2. juledag kl 12 dro sønnen til faren sin og var resten av jula der. Så vi deler jula fra 22. des - 2 juledag, og 2. juledag - 1. nyttårsdag.

Vi bor ikke sammen lenger, og sånn er det bare.. vi kommer ikke til å late som vi bor sammen heller, ikke engang på denne dagen. jeg har ny samboer, og i fjor feiret vi jul sammen hjemme for første gang. Vi kommer til å feire julaften hjemme framover med samboerns og min familie på besøk annen hvert år. Og sønnen min feirer julaften med oss annen hvert år, samme med nyttårsaften.

[Spirello]

Her feires jula annet hvert år hos meg og eksen.. Første jula vi ikke bodde sammen, så kom eksen på julefrokost til oss (sønnen og meg) før vi reiste til mamma og feiret med familien min, eksen feiret med familien sin.. 2. juledag kl 12 dro sønnen til faren sin og var resten av jula der. Så vi deler jula fra 22. des - 2 juledag, og 2. juledag - 1. nyttårsdag.

Vi bor ikke sammen lenger, og sånn er det bare.. vi kommer ikke til å late som vi bor sammen heller, ikke engang på denne dagen. jeg har ny samboer, og i fjor feiret vi jul sammen hjemme for første gang. Vi kommer til å feire julaften hjemme framover med samboerns og min familie på besøk annen hvert år. Og sønnen min feirer julaften med oss annen hvert år, samme med nyttårsaften.

Vil legge til at vi samarbeider godt med alt når det gjelder sønnen og er "venner".. Vi har samværsavtale der alt står av "regler" i forhold til jul, påske, ferier, bursdager osv. Sønnen bor hos meg, og faren har vanlig samvær +

Avtalen er skrevet under av begge, og den fungerer veldig greit for oss. Vi valgte å flytte fra hverandre fordi vi ønsket å bryte, da blir det feil å spille skuespill for å være sammen i høytider, spesielt når jeg har startet på nytt med ny mann. Dessuten synes sønnen det er rart når vi er sammen, vi var det i begynnelsen, men ble helt feil.. Sønnen ble forvirra av det. Alt fungerer mye bedre for alle parter sånn vi har det nå.

Vi går sammen på dugnader, foreldremøter, han kan ta en kaffe her osv. men ikke noe mer enn det.