Leker alene

[Gjest oppgitt mor]

Min førsteklassing er mye alene på skolen og sfo. Hver gang jeg henter ham har han vært alene. Jeg har skrevet mail til læreren om problemet. Hun mente at han hadde det greit. Men min sønn går fremdeles aleine når jeg henter ham. Læreren svarte heller ikke på flere av spørsmålene jeg stillte og ser ikke ut til å ta noe initiativ til å gjøre noe med saken.

Vet at neste steg er rektor. Men denne rektoren er heller ikke flink til å gripe fatt i slike situasjoner. Rektor forsvarer alltid sine lærere uansett.

Ringer jeg skolerådgiver så forlanger de først at vi har prøvd rektor først.

Jeg synes er så slitsomt og ikke minst irriterende at slike probøemer kan bli gjort noe med uten å måtte kjempe så hardt. Før har vui hatt møte på møte med skolen bare for at større barn av oss skulle få det litt bedre. Egentlig var det en enkel sak for læreren men læreren gadd da heller ikke gjøre noe med problemene.

Vi tar med barn med hjem av og til. Men nå er jeg så trist og nedfor p.ga mitt yngste barn, kjenner null energi til å kjempe kampen for mitt barn med skolen. Det er bare et kjempeork. Pappen er ukependler og har begrenset mulighet også.

Måtte bare lufte ut litt frustrasjon.

[Liliaceae]

Kanskje hvis du har en samtale med lærer på tomannshånd, at dere får løst opp i kjernen av problemet. Kan hende dere kommuniserer litt forbi hverandre på mail? Det er fort gjort at avstanden blir større da, enn om dere kommuniserer direkte.

Jeg hadde i alle fall prøvd det først, før jeg hadde gått videre til rektor.

[jubalong70]

Skriv brev til lærer og rektor der du saklig argumenterer for det du mener skjer og bør skje.

Ta vare på brevet som dokumentasjon på at du har tatt kontakt.

Sett en frist for når du ønsker et evt møte, og når du ønsker at ting skal evalueres.

Skjer det ikke noe, kontakter du neste instans.

Skjønner veldig godt at du er sliten og frustrert. Men du klarer det

[Gjest leketiden er i sfo]

Jeg ville snakket med de voksne på sfo. Det aller meste av lekingen i førsteklasse foregår på sfo, ikke i skoletiden.

Og jeg ville snakket personlig med avdelingsleder på sfo, evt bedt om en tid for samtale, det er greiere å gjøre ting muntlig først. Og så avtaler dere, før dere avslutter den første samtalen, en tid en stund frem i tid hvor dere snakker sammen igjen og ser hvordan ting utvikler seg.

Det jeg har erfaring med at skolen kan bidra med, er at læreren på første foreldremøte sender rundt en liste, hvor foreldrene skriver opp hvilke aktiviteter barna går på. Det behøver ikke skrives navn hvis man ikke vil, bare kjønn og aktivitet. Det hjalp noen foreldre i klassen vår, at de fikk vite at feks fem av gutta gikk på fotball hver tirsdag klokken seks og to gikk på sjakk hver onsdag osv, så kunne man henge seg på en aktivitet der barna kjente noen. ( Det er en lur ting å gjøre når det kommer nyinnflyttede barn i klassen også.)

Men ellers ville jeg henvendt meg til sfo og laget en oppfølgingsplan der, lenge før jeg kontaktet rektor osv.

[laban]

Det er kanskje stort sett på SFO du henter ham?

Det kan hende læreren har rett i at det går greit i skoletiden, men at han likevel er mye alene på SFO. Det er ikke sikkert at de ansatte der tenker på sånt i det hele tatt - det kan variere mellom kjempeflinke voksne og uinteresserte ungdommer som ikke har peiling i det hele tatt. Snakk med avdelingsleder på SFO.

Er det noen aktiviteter i SFO-tiden han kan tenke seg å prøve, kan det være lurt med hensyn til det sosiale.

Ellers er det tidlig ennå - det kan fint gå seg til, men lurt å be de voksne være litt obs.

[Gjest var også ensom]

Jeg syns det er bra du tar tak i dette...

Jeg lekte selv mye alene da jeg var liten. Jeg sa jo ikke i fra, så lærerene regnet vel med at jeg likte å leke alene. Sannheten var at jeg var fryktelig ensom...

jeg ville jo gjerne leke med de andre barna, men turte ikke ta initiativ til å være med, og ikke var de flinke til å inkludere meg heller.

En lærer prøvde å lokke meg til å leke med de andre barna - ta med hoppetau eller hoppestrikk...

men jeg turte jo ikke spørre andre om de ville leke med meg.

Hendte seg av og til at noen kom og ville leke med meg, men jeg var avhengig av at andre tok initiativ.

Det ble ofte jeg hadde vondt i magen og ikke orket gå på skolen... jeg ble ikke mobbet, men følte meg ignorert og alene.... er vel en type mobbing det og.

men tror ikke ungene tenkte over det, de hadde sine faste lekekamerater.

Lærerne bør være mer bevisst på å lære ungene viktigheten av å inkludere andre i leken. Ser de andre som leker alene - spør om de vil være med.

[BobbyPeru]

Er du sikker på at det er så galt at han er mye alene da? Kanskje det er best slik? Det bar bare en alternativ tanke.....

[Sør]

Hei,

Har du spurt sønnen din om han synes det er et problem at han er alene? Er han det fordi han selv ønsker det, eller fordi ingen vil leke med ham?

Vær forsiktig så ikke du gir ham "trauma" (i anførselstegn) ved å lage et problem ut av noe som ikke er et problem for ham.

Med vennlig hilsen