Mamma! Kan Thea bli med meg hjem?

[Luska]

Jeg syns det er så forferdelig slitsomt at jenta mi (7år) HVER ENESTE dag kommer løpende når jeg henter henne på sfo og spør: "Mamma! Kan Thea bli med meg hjem?" "Mamma! Kan Tonje blir med meg hjem?" "Ååå! Hvorfor ikke!?!"

Noen ganger innimellom passer det greit, og da hender det vi tar med noen hjem, selv om jeg egentlig liker å ha planlagt sånt på forhånd. Jeg har tatt henne for meg og sagt at hun må begrense den masingen og at hun må godta det hvis jeg sier nei, og ikke bli sint. Men det hjelper ikke.

Jeg henter henne relativt tidlig, og er en av de første foreldrene som henter på sfo. Derfor er det jo alltid mange barn der når jeg henter, og det er mange potensielle "være-med-hjem-barn". Det er så ille at jeg vurderer å gjøre meg et ærend eller to i en time-halvannen hver dag, slik at jeg blir blant de siste til å hente. Da er det ikke så mange barn igjen.

Trist nesten alltid å skulle starte ettermiddagen med skuffet og sint avkom...

Hvordan gjør dere dette? Det har blitt sånn at jeg gruer meg for hentesituasjonen pga. dette. Noen av de frekkeste barna må jeg faktisk stå til rette overfor og forsvare hvorfor de ikke kan bli med hjem. Nesten så jeg må lyve og si at vi skal bort...

[Gjest tenker jeg]

Er det ikke bare å avtale med henne på forhånd hvordan dagen og eventuelt uka blir da?

[Luska]

Er det ikke bare å avtale med henne på forhånd hvordan dagen og eventuelt uka blir da?

Har prøvd det, nytter ikke.

[Gjest Elextra]

Det er vel ikke annet å gjøre enn å si nei og være bestemt.

Kan sikkert være lurt å minne henne om det på morgenen og evt. gjøre avtale om at hun kan få ha med en fast dag i uken, eller noe sånt (og da avtale med foreldre på forhånd).

Du behøver selvfølfgelig ikke forklare hvorfor til andre barn, utover "det passer ikke i dag".

Husker det var mye mas om dette hos oss også, i begynnelsen. Men jeg forsøkte i stor grad å etterkomme ønsker for at barna skulle bli kjent med flest mulig (dog var det ikke mas hver dag). Vi begrenset oss stort sett til besøk som var forhåndsavtalt med foreldre, når barn spurte i hentesituasjonen var det mye nei. For det første unngår en da til en viss grad dette maset, og for det andre er det langt greiere for andre foreldre å få beskjed om dette på forhånd enn å bli spurt på telefonen direkte.

[laban]

Innfør som fast regel at dere _aldri_ tar sånt på sparket.

Avtal (både med henne og foreldrene til "Thea") senest dagen før.

[200eek]

Har prøvd det, nytter ikke.

Da må du kjøre litt hardere linjer da vet du

Går jo ikke å si "har prøvd, går ikke"

Klart jentungen maser, hun får det jo ofte som hun vil

Foreldre skal bestemme sånt, og barn skal få lov å spørre både en gang og to, men så skal det være som avtalt eller forelderen sier

Før du krever noe av jentungen din må du kreve mer av deg selv. Når du vurderer å drøye dagen halvannen time for å slippe mas så har du særs liten kontroll på situasjonen

[Luska]

Da må du kjøre litt hardere linjer da vet du

Går jo ikke å si "har prøvd, går ikke"

Klart jentungen maser, hun får det jo ofte som hun vil

Foreldre skal bestemme sånt, og barn skal få lov å spørre både en gang og to, men så skal det være som avtalt eller forelderen sier

Før du krever noe av jentungen din må du kreve mer av deg selv. Når du vurderer å drøye dagen halvannen time for å slippe mas så har du særs liten kontroll på situasjonen

Det var da voldsomt til krasshet da!

Jeg syns det blir for strengt å si at hun aldri kan få med noen hjem spontant, som andre her foreslo. Noen ganger passer det jo, og da er det greit å si ja.

Det hun må skjønne, er at det må gå an å akseptere at noen ganger er det greit, andre ganger ikke, uten at det blir en stor diskusjon ut av det. Jeg får ta det opp en gang til og håpe hun skjønner det.

I fjor var det et forslag fra sfo sin side om at det ikke skulle være "lov" å ta med/bli med hjem i hentesituasjon. Dette forlaget ble nedstemt, da de fleste ikke syns at det er sfo sitt bord. Der er jeg enig egentlig, men syns nå at det ville vært litt behagelig hvis reglene ble sånn... ;o)

[Luska]

Innfør som fast regel at dere _aldri_ tar sånt på sparket.

Avtal (både med henne og foreldrene til "Thea") senest dagen før.

Takk for svar.

Kunne nok vært behagelig med en fast regel om at det aldri var aktuelt å ha med noen hjem uten å ha avtalt først. Men syns liksom det er litt for strengt også. Noen ganger passer det jo, og da er det greit.

Får ta en ny samtale med henne og håpe at det når inn snart. Har vel kanskje noe med alderen også. Litt sta og trassen for tida... ;o)

[Luska]

Det er vel ikke annet å gjøre enn å si nei og være bestemt.

Kan sikkert være lurt å minne henne om det på morgenen og evt. gjøre avtale om at hun kan få ha med en fast dag i uken, eller noe sånt (og da avtale med foreldre på forhånd).

Du behøver selvfølfgelig ikke forklare hvorfor til andre barn, utover "det passer ikke i dag".

Husker det var mye mas om dette hos oss også, i begynnelsen. Men jeg forsøkte i stor grad å etterkomme ønsker for at barna skulle bli kjent med flest mulig (dog var det ikke mas hver dag). Vi begrenset oss stort sett til besøk som var forhåndsavtalt med foreldre, når barn spurte i hentesituasjonen var det mye nei. For det første unngår en da til en viss grad dette maset, og for det andre er det langt greiere for andre foreldre å få beskjed om dette på forhånd enn å bli spurt på telefonen direkte.

Takk for svar. Kan nok prøve å ta en prat om dette om morgenen.

[Scapa_c]

Kjenner meg igjen ;-) Men vi fikk slutt på det heldigvis.

Snakket med dattera om at vi ikke kunne ha med folk hver bidige dag, innførte faste dager i uken som var "besøksdager" og gjorde avtale på at slike besøk helst skulle avklares minst dagen før. Innimellom gjør vi selvsagt unntak og tar med folk på sparket, men den evige masingen hver eneste dag slipper vi.

I tillegg tok jeg det opp med en håndfull foreldre slik at den nærmeste vennekretsen følger samme regler.

SFO tok det også opp uavhengig av oss foreldre, fordi de opplevde det som kaotisk at folk ble med hverandre hjem i hytt og pine. Det er mange barn der som kommer og går for egen maskin, og SFO følte at de mistet oversikt over barna når de ikke alltid fikk med seg hvem som ble med hvem.

[laban]

Takk for svar.

Kunne nok vært behagelig med en fast regel om at det aldri var aktuelt å ha med noen hjem uten å ha avtalt først. Men syns liksom det er litt for strengt også. Noen ganger passer det jo, og da er det greit.

Får ta en ny samtale med henne og håpe at det når inn snart. Har vel kanskje noe med alderen også. Litt sta og trassen for tida... ;o)

Du kan alltids slippe opp litt senere, men det kan være greit med en fast regel i en periode for å unngå mas og tårer.

Dessuten er det enklere for "Theas" foreldre å finne en dag som passer, på forhånd. Det er jo ikke sikkert det egentlig passer for "Thea" og familien hennes heller, selv om hun tror det selv der og da.

[Gjest Elextra]

Du kan alltids slippe opp litt senere, men det kan være greit med en fast regel i en periode for å unngå mas og tårer.

Dessuten er det enklere for "Theas" foreldre å finne en dag som passer, på forhånd. Det er jo ikke sikkert det egentlig passer for "Thea" og familien hennes heller, selv om hun tror det selv der og da.

''Dessuten er det enklere for "Theas" foreldre å finne en dag som passer, på forhånd. Det er jo ikke sikkert det egentlig passer for "Thea" og familien hennes heller, selv om hun tror det selv der og da.

''

Det er sant. Har selv enkelte ganger sagt ja i slike situasjoner, og glemmer i farten at vi jo skulle f.eks. på besøk til svigermor den ettermiddagen. Min feil, selvfølgelig, men alltid greiere å avtale på forhånd.

[laban]

''Dessuten er det enklere for "Theas" foreldre å finne en dag som passer, på forhånd. Det er jo ikke sikkert det egentlig passer for "Thea" og familien hennes heller, selv om hun tror det selv der og da.

''

Det er sant. Har selv enkelte ganger sagt ja i slike situasjoner, og glemmer i farten at vi jo skulle f.eks. på besøk til svigermor den ettermiddagen. Min feil, selvfølgelig, men alltid greiere å avtale på forhånd.

For ikke å snakke om dersom du og jeg ikke kan ta telefonen i øyeblikket, og de ringer pappaen...

Altså, jeg snakker for meg selv. Men det er ikke sikkert Theas pappa har alle kjøleskapslappene i hodet.

[AAA]

Hei,

Med 2 jenter på 6 og 8 skjønner jeg godt problemet...

Løsningen kan være å si at på onsdager går det an å spørre, men ikke de andre dagene f.eks.

Jeg syns også det er litt strengt at det aldri skal kunne gå an å ta ting på sparket, men samtidig blir det for dumt at du som forelder skal gå og grue deg for å hente ungene pga mas. Da må du kanskje bli konsekvent en stund, for at de skal forstå tegningen.

[laban]

Hei,

Med 2 jenter på 6 og 8 skjønner jeg godt problemet...

Løsningen kan være å si at på onsdager går det an å spørre, men ikke de andre dagene f.eks.

Jeg syns også det er litt strengt at det aldri skal kunne gå an å ta ting på sparket, men samtidig blir det for dumt at du som forelder skal gå og grue deg for å hente ungene pga mas. Da må du kanskje bli konsekvent en stund, for at de skal forstå tegningen.

Jeg mente heller ikke for evig og alltid :-))

Men det virket som om "noen ganger" allerede var prøvd uten hell.

Hvis "onsdager" nesten alltid er en mulig dag, er det selvsagt en fin løsning.

[200eek]

Det var da voldsomt til krasshet da!

Jeg syns det blir for strengt å si at hun aldri kan få med noen hjem spontant, som andre her foreslo. Noen ganger passer det jo, og da er det greit å si ja.

Det hun må skjønne, er at det må gå an å akseptere at noen ganger er det greit, andre ganger ikke, uten at det blir en stor diskusjon ut av det. Jeg får ta det opp en gang til og håpe hun skjønner det.

I fjor var det et forslag fra sfo sin side om at det ikke skulle være "lov" å ta med/bli med hjem i hentesituasjon. Dette forlaget ble nedstemt, da de fleste ikke syns at det er sfo sitt bord. Der er jeg enig egentlig, men syns nå at det ville vært litt behagelig hvis reglene ble sånn... ;o)

Ja, mulig jeg var krass, men jeg har veldig liten sans for situasjoner der foreldre tillater barna å regjere slik som du forteller om i ditt innlegg. Jeg har aldri tolerert slik selv

Så klart jentungen skal få ha med venner hjem, ofte og sjelden, etter som det passer, men når mor/far sier "nei" skal hun - og andre barn - finne seg i det uten å lage leven ut av det. Eller mase hull i hodet på foreldrene

Så jeg synes - ærlig - at du viser en svak figur som forelder, beklager om du synes det er krasst. Og derfor lager du ris til egen bak

Ta tak i problemet nå og begynn å slå neven i bordet for jentungen din så slipper dere alle disse utrivelige situasjonene og hele hverdagen blir lettere og koseligere for alle

Når det gjelder de andre barna på SFO så har du som voksen ingen forklaringsplikt. "Nei!" Eller "nei, det passer ikke" er godt nok i lange baner, overse ungene etter det

[Speak]

Slike saker bør diskuteres når dere ikke er i situasjonen. Snakk med henne hjemme. Stille og rolig. Sett noen regler rundt dette som du følger.

F.eks. Det er greit at du har med venninnner hjem hver tirsdag og torsdag dersom vi ikke har andre planer. På denne måten blir det ikke diskusjoner HVER dag.

Unger som maser gjør ofte dette fordi de faktisk oppnår noe med masingen.

[Persille1365381127]

Vi har en del lignende situasjoner (BIlla er også 7 år), og min er faringer er at følgende trussel/lovnad funker ganske bra:

"Nå har jeg sagt så mange ganger at du ikke skal mase, så nå får du ikke ha med noen hjem før du har klart å la være å mase i tre dager. Når du har klart det kan du spørre én gang, og akseptere svaret du får. Om jeg sier nei og du maser, så begynner vi å telle dagene på nytt."

Hun er smart, så hun skjønner hva hun gjør - hun tenker bare at det går greit å mase for det kan jo hende jeg sier ja til slutt. Uansett hva det gjelder.

Nå har jeg variert litt på antall dager eller timer eller hva som passer best ettersom hva det er vi snakker om. Når hun maste i butikken f.eks tellet jeg antall handleturer, ikke dager.

Men det har funket. Hun maser ikke på de tingene jeg har gjennomført dette på

[Gjest Tatjana]

For det første: Du behøver ikke forklare og unskylde deg overfor andre unger. Det holder lenge at du sier nei, dessverre. Du kan jo strekke deg til å s"det passer ikke", men tenk aldri at du skylder dem en forklaring. Uansett hvor mye de maser, hold deg til svaret ditt. "Nei, dessverre, ikke i dag."

(Selv hender det at jeg blir en smule irritert på de få som fortsetter og fortsetter og ikke gir seg, og strekker meg da til "Fordi _jeg_ sier det!" - men jeg har latt meg fortelle at det ikke er spesielt pedagogisk. Men det funker!)

For det andre er jeg faktisk enig med laban. Stram kraftig inn, og fortell jenta di at fordi hun maser slik, har du nå bestemt at alle bli-med-hjem-besøk avtales minst en dag i forveien, og at alle forespørsler der og da på SFO blir avslått. Du trenger jo ikke ha det sånn for alltid, men til du får bukt med maset. Og når hun har skjønt det, da kan du heller slippe opp litt.

Og som mor selv er jeg veldig lite glad i telefoner i arbeidstiden med forespørsler av denne typen. Ikke alltid at jeg har familiens avtalebok i hodet. Noen ganger passer det dårlig, og man føler seg ekstra kjip ved å være den som sier nei til et annet barns mor - som alt har sagt ja. Jeg liker altså at mine barns avtaler er gjort på forhånd. Så tenk litt på det, at ditt nei faktisk kan være en tjeneste overfor Theas mor.

[løvinne71]

Luksusproblem!

Du er ihvertfall fortsatt i posisjon til å bestemme om du orker besøk eller ikke!

Denne fordelen har du ikke lenger når den tid kommer at barna begynner å være alene hjemme etter skolen, og tar med seg venner hjem.

I en periode ble jeg temmelig lei av å komme sliten hjem fra jobb, til et hus fullt av "fremmede" unger som var blitt med barna mine hjem fra skolen.

Med en gutt og en jente med kun ett års mellomrom, kunne det bli ganske folksomt av og til hvis begge hadde med seg et par venner hver..

Jeg er vel ikke akkurat den blideste "vertinne-mammaen" når jeg kommer sliten og sulten fra jobb, og lengter etter å komme hjem å slappe av, men istedet snubler over ukjente sko, jakker og skolesekker i gangen, og et mylder av unger som har okkupert stua og kjøkkenet, og gjort det enda mere rotete enn det allerede var...

Da er det ihvertfall ikke lett å være blid og imøtekommende.

Så det du opplever nå er vel bare forsmaken på hvordan det blir når du må begynne å sende hjem unger som allerede er der!

Jeg kjenner meg derfor igjen å følelsen av å grue seg til "hjemkomst.-situasjonen" fordi den med stor sannsynlighet innebærer at jeg må være "den sure mammaen" som ikke vil ha barnas venner på besøk.

På ekstra slitne dager hendte det jeg ringte hjem på vei fra jobben, og ba barna mine sende hjem evt besøkende før jeg kom.

Og selvom jeg av og til følte (føler) meg litt slem pga dette, så hadde jeg faktisk ikke orket å ha det noe allerledes fordi både jeg og mannen min føler at vi trenger litt "privattid" til å hente oss inn, særlig rett etter jobb. Og jeg slapper ikke av like godt når det er fremmede i huset som går til og fra.

Noen har "åpent hus" og synes det er ok at barnas venner kommer og går som de vil.

Men det orker altså ikke vi..

For all del, barna våre har mye besøk av venner både når de er alene og mens vi er hjemme, men de spør som regel om det er greit før de inviterer noen inn mens vi er hjemme.

.