Mamma! Kan Thea bli med meg hjem?

[brilleslangen]

har en førsteklassing og en tredjeklassing og kjenner til problemet.

Her er det løst enkelt ved å si at vi rett og slett ikke kan ta med oss noen hjem når det ikke er avtalt med xx sine foreldre. så slikt MÅ avtales dagen før... enkelt og greit.

Ho på 8 pleier elsker å være med andre hjem, ha med andre unger hjem til seg. Når vi kommer hjem kan ho starte med å spørre, får xx bli med meg hjem i mårra hvis ho får lov hjemmefra? /evt får jeg bli med xx hjem i morgen? Og hvis det er klarsignal, blir det etter nmiddag tatt en telefon hvor det avklares med xx og xx'sitt hjem at dette går i orden. Så da er ting avklart på forhånd og alt er ok.

Jeg hadde forresten ikke likt om andre hadde tatt med seg mine barn hjem uten at det var forhåndsavtalt. Og barnehager og sfo har vel også strengt tatt ikke lov å sende hjem ungene med andre enn foresatte såfremt de ikke har fått beskjed om noe annet på forhånd. Om dette praktiseres strengt vet jeg ikke, men i utgangspunktet skal de vel ha beskjed dersom andre skal hente barnet.

[PieLill]

Du bør være sjeleglad at jenta har mange venner og at hun ønsker å tilbringe tid med vennene. Ikke ødelegg dette med hyperplanlegging. Planlegg heller at hun oftest har med noen hjem.

Gi eventuelt beskjed på forhånd de dagene det absolutt ikke passer. Kommer det da likevel spørsmål, minner du om at hun alt vet svaret på dette.

''Hvordan gjør dere dette? Det har blitt sånn at jeg gruer meg for hentesituasjonen pga. dette. Noen av de frekkeste barna må jeg faktisk stå til rette overfor og forsvare hvorfor de ikke kan bli med hjem. Nesten så jeg må lyve og si at vi skal bort...''

Slutt å begrunne, forklare og forsvare. Bruk din voksne autoritet og si at dette er det du som bestemmer og det blir som du har sagt. Jo flere argumenter, jo flere motargumenter. Og et barn kan mase mer enn ti voksne kan begrunne.

mvh

[PieLill]

For det første: Du behøver ikke forklare og unskylde deg overfor andre unger. Det holder lenge at du sier nei, dessverre. Du kan jo strekke deg til å s"det passer ikke", men tenk aldri at du skylder dem en forklaring. Uansett hvor mye de maser, hold deg til svaret ditt. "Nei, dessverre, ikke i dag."

(Selv hender det at jeg blir en smule irritert på de få som fortsetter og fortsetter og ikke gir seg, og strekker meg da til "Fordi _jeg_ sier det!" - men jeg har latt meg fortelle at det ikke er spesielt pedagogisk. Men det funker!)

For det andre er jeg faktisk enig med laban. Stram kraftig inn, og fortell jenta di at fordi hun maser slik, har du nå bestemt at alle bli-med-hjem-besøk avtales minst en dag i forveien, og at alle forespørsler der og da på SFO blir avslått. Du trenger jo ikke ha det sånn for alltid, men til du får bukt med maset. Og når hun har skjønt det, da kan du heller slippe opp litt.

Og som mor selv er jeg veldig lite glad i telefoner i arbeidstiden med forespørsler av denne typen. Ikke alltid at jeg har familiens avtalebok i hodet. Noen ganger passer det dårlig, og man føler seg ekstra kjip ved å være den som sier nei til et annet barns mor - som alt har sagt ja. Jeg liker altså at mine barns avtaler er gjort på forhånd. Så tenk litt på det, at ditt nei faktisk kan være en tjeneste overfor Theas mor.

''Selv hender det at jeg blir en smule irritert på de få som fortsetter og fortsetter og ikke gir seg, og strekker meg da til "Fordi _jeg_ sier det!" - men jeg har latt meg fortelle at det ikke er spesielt pedagogisk. Men det funker!''

Hvis det funker, må det jo bære upedagogisk!

;-)

Om du forsterker din autoritet ved å bytte ut 'sier' med bestemmer, synes jeg det blir pedagogisk i massevis.

mvh

[PieLill]

Jeg mente heller ikke for evig og alltid :-))

Men det virket som om "noen ganger" allerede var prøvd uten hell.

Hvis "onsdager" nesten alltid er en mulig dag, er det selvsagt en fin løsning.

Kluet er vel å være konsekvent enten man sier ja eller nei i første omgang. Hovedproblemet er som regel ikke at ungen spør, men at de ikke tar et nei for et nei.

Finner de ut at nei betyr nei, gir de seg ofte med masingen. Tragisk om ungene skulle blir redde for å spørre.

mvh

[PieLill]

Det var da voldsomt til krasshet da!

Jeg syns det blir for strengt å si at hun aldri kan få med noen hjem spontant, som andre her foreslo. Noen ganger passer det jo, og da er det greit å si ja.

Det hun må skjønne, er at det må gå an å akseptere at noen ganger er det greit, andre ganger ikke, uten at det blir en stor diskusjon ut av det. Jeg får ta det opp en gang til og håpe hun skjønner det.

I fjor var det et forslag fra sfo sin side om at det ikke skulle være "lov" å ta med/bli med hjem i hentesituasjon. Dette forlaget ble nedstemt, da de fleste ikke syns at det er sfo sitt bord. Der er jeg enig egentlig, men syns nå at det ville vært litt behagelig hvis reglene ble sånn... ;o)

''Jeg syns det blir for strengt å si at hun aldri kan få med noen hjem spontant, som andre her foreslo. Noen ganger passer det jo, og da er det greit å si ja.''

Det er jeg hjertens enig med deg i.

''Det hun må skjønne, er at det må gå an å akseptere at noen ganger er det greit, andre ganger ikke, uten at det blir en stor diskusjon ut av det. Jeg får ta det opp en gang til og håpe hun skjønner det.''

Det helper ikke å si til et barn at det ikke får lov å mase, krangle og diskutere. Man må stoppe maset og diskusjonen der og da i situasjonen. Ungene tror på det vi gjør, ikke det vi formaner.

Forklar jenta et dette er det du som bestemmer. I situasjonen der og da dropper du _alle_ forklaringer og begrunnelser ut over at det passer ikke i dag. Ved behov minner du om at dette er din avgjørelse og fastslår deretter at diskusjonen er slutt og nå drar dere hjem.

Ofte blir vi vage og utydelige fordi vi ønsker at barna skal akseptere og være fornøyd med avgjørelsene våre. Så ender vi opp med 3-gradsbegrunnelser som ungene ikke godtar og endeløse diskusjoner.

Det hjelper å skille mellom å _forklare_ kontra og _informere_. Forklaringer og begrunnelser vil naturlig nok alltid være gjenstand for diskusjon. Vil man finnes det alltid et til spørsmål eller motargument.

Alternativt kan vi _informere_ om at dette ikke er aktuelt i dag. Det er ikke en sak som er tilgjengelig for begrunnelse, argumentasjon eller diskusjon. Så får barna lære seg å ta informasjonen til etterretning.

Barnas bakgrunnskunnskap er at vi har forklart dem at en del avgjørelser tar foreldrene uten å diskutere dem med barna. Foran mange andre er det spesielt uaktuelt å bedrive slike diskusjoner.

Barn har behov forklaringer, å få lov og argumentere for sine synspunkter - og få medhold. Men de har også behov for å lære at de ikke alltid har krav på forklaringer og at de må kunne akseptere avgjørelser de hverken forståer eller er enige i.

Vi kan ikke diskutere oss ut av alle konflikter med våre barn. Ofte går det totalt sett smidigere om vi som foreldre aksepterer at nå blir det konflikt og husker at vi i egenskap av voksne mennesker kan takle den på en fornuftig måte.

Vil du ha slutt på gnelleret, ikke de første høflige forespørslene, får du belage deg på å være bestemt og kontant. Og kanskje slepe med deg et hyldene eller surmulende barn noen ganger. På sikt er dette konflikt- og masforebyggende.

mvh

[grot]

Her må du bare sette foten ned overfor datteren din med en gang og være veldig bestemt på at være-med-hjem-avtaler skal avtales minst dagen før. Holder du deg konsekvent til dette så skjønner hun tegninga til slutt:-)

Ja det er en del barn som er veldig freidige til å invitere seg selv bort og som du sier så har du sikkert mange av disse til stede når du er av de første som henter. Kanskje føler jenta at hun må spørre, at de andre forventer det. Det kan være en grei måte å bli populær på. Om du sier dette om at slikt skal avklares dagen før slik at vennene også hører det, så skjønner de kanskje til slutt at det ikke hjelper å mase på datteren din.

Det er kjempekoselig med besøk hjem rett etter skoletid en gang i blant. Men slett ikke hver dag:-)

[cizz]

Vi har akkurat samme "problemstilling". Og det er ofte de samme som maser, og absolutt ikke tar nei for et svar. Og gutten min blir revet med og maser og sutrer og det blir så utrivelig at. Det førte til at jeg bevisst hentet tre kvarter senere for å unngå de verste masekoppene.... Det er en førsteklassing vi har, og jeg ble rett og slett tatt litt på sengen av denne overstrømmende bli-med-hjem-greia, så det har tatt noen uker å bli vant til det. Nå har foreldrene blitt enige om at alle besøk skal avtales dagen før, og jeg har "fått med meg hodet mitt" og klarer å være voksen og tydelig og si nei når det ikke passer.

Så nå henter jeg til vanlig tid igjen;-)

Jeg syns at for førsteklassingen min så holder det om vi har med en gjest en gang i uka, og at han blir med andre hjem en annen dag i uka. Skolesituasjonen er ny og krevende, vi merker at han er sliten, og vi vil ha inn rutiner når det gjelder lekser osv, så at det går to ettermiddager i uka til besøk syns vi holder.

[Shadow 650]

Hva med å la henne være lenger på SFO? Det virker som om hun har det så kjekt og kan leke mye lenger. )

[morsan]

Her må du bare sette foten ned overfor datteren din med en gang og være veldig bestemt på at være-med-hjem-avtaler skal avtales minst dagen før. Holder du deg konsekvent til dette så skjønner hun tegninga til slutt:-)

Ja det er en del barn som er veldig freidige til å invitere seg selv bort og som du sier så har du sikkert mange av disse til stede når du er av de første som henter. Kanskje føler jenta at hun må spørre, at de andre forventer det. Det kan være en grei måte å bli populær på. Om du sier dette om at slikt skal avklares dagen før slik at vennene også hører det, så skjønner de kanskje til slutt at det ikke hjelper å mase på datteren din.

Det er kjempekoselig med besøk hjem rett etter skoletid en gang i blant. Men slett ikke hver dag:-)

''Ja det er en del barn som er veldig freidige til å invitere seg selv bort ''

Men heldigvis ikke så mange freidige foreldre;-)

I bhg hadde vi stadig vekk med venner av junior hjem, men devt ar de 3-4 samme som "gikk igjen". En dag jeg var og hentet junior + venn, spurte en yngre gutt (som junior ikke brukte å leke med) moren sin om han også kunne ble med junior hjem en gang, hvorpå moren snur seg mot meg og sier med bestemt stemme:

"Petter lurer på når det er hans tur til å bli med dere hjem?"

Må si jeg ble ganske paff! ;-) Akkurat som om vi var "Barnehagens fritidsklubb" ;-)

[morsan]

Luksusproblem!

Du er ihvertfall fortsatt i posisjon til å bestemme om du orker besøk eller ikke!

Denne fordelen har du ikke lenger når den tid kommer at barna begynner å være alene hjemme etter skolen, og tar med seg venner hjem.

I en periode ble jeg temmelig lei av å komme sliten hjem fra jobb, til et hus fullt av "fremmede" unger som var blitt med barna mine hjem fra skolen.

Med en gutt og en jente med kun ett års mellomrom, kunne det bli ganske folksomt av og til hvis begge hadde med seg et par venner hver..

Jeg er vel ikke akkurat den blideste "vertinne-mammaen" når jeg kommer sliten og sulten fra jobb, og lengter etter å komme hjem å slappe av, men istedet snubler over ukjente sko, jakker og skolesekker i gangen, og et mylder av unger som har okkupert stua og kjøkkenet, og gjort det enda mere rotete enn det allerede var...

Da er det ihvertfall ikke lett å være blid og imøtekommende.

Så det du opplever nå er vel bare forsmaken på hvordan det blir når du må begynne å sende hjem unger som allerede er der!

Jeg kjenner meg derfor igjen å følelsen av å grue seg til "hjemkomst.-situasjonen" fordi den med stor sannsynlighet innebærer at jeg må være "den sure mammaen" som ikke vil ha barnas venner på besøk.

På ekstra slitne dager hendte det jeg ringte hjem på vei fra jobben, og ba barna mine sende hjem evt besøkende før jeg kom.

Og selvom jeg av og til følte (føler) meg litt slem pga dette, så hadde jeg faktisk ikke orket å ha det noe allerledes fordi både jeg og mannen min føler at vi trenger litt "privattid" til å hente oss inn, særlig rett etter jobb. Og jeg slapper ikke av like godt når det er fremmede i huset som går til og fra.

Noen har "åpent hus" og synes det er ok at barnas venner kommer og går som de vil.

Men det orker altså ikke vi..

For all del, barna våre har mye besøk av venner både når de er alene og mens vi er hjemme, men de spør som regel om det er greit før de inviterer noen inn mens vi er hjemme.

.

Strengt tatt har vel både du og trådstarter luksusproblemer, da dere begge har barn som HAR venner som vil komme på besøk! :-)

Det er dessverre dem som ikke har det.

[morsan]

For ikke å snakke om dersom du og jeg ikke kan ta telefonen i øyeblikket, og de ringer pappaen...

Altså, jeg snakker for meg selv. Men det er ikke sikkert Theas pappa har alle kjøleskapslappene i hodet.

*knegg*

[grot]

''Ja det er en del barn som er veldig freidige til å invitere seg selv bort ''

Men heldigvis ikke så mange freidige foreldre;-)

I bhg hadde vi stadig vekk med venner av junior hjem, men devt ar de 3-4 samme som "gikk igjen". En dag jeg var og hentet junior + venn, spurte en yngre gutt (som junior ikke brukte å leke med) moren sin om han også kunne ble med junior hjem en gang, hvorpå moren snur seg mot meg og sier med bestemt stemme:

"Petter lurer på når det er hans tur til å bli med dere hjem?"

Må si jeg ble ganske paff! ;-) Akkurat som om vi var "Barnehagens fritidsklubb" ;-)

Hi hi, litt av en kommentar fra den mora. Er det virkelig mulig??

[laban]

''Ja det er en del barn som er veldig freidige til å invitere seg selv bort ''

Men heldigvis ikke så mange freidige foreldre;-)

I bhg hadde vi stadig vekk med venner av junior hjem, men devt ar de 3-4 samme som "gikk igjen". En dag jeg var og hentet junior + venn, spurte en yngre gutt (som junior ikke brukte å leke med) moren sin om han også kunne ble med junior hjem en gang, hvorpå moren snur seg mot meg og sier med bestemt stemme:

"Petter lurer på når det er hans tur til å bli med dere hjem?"

Må si jeg ble ganske paff! ;-) Akkurat som om vi var "Barnehagens fritidsklubb" ;-)

Med ett barn og stort hus burde dere egentlig ha etpar unger ekstra hver dag, i en fastlagt rulleringsordning...

[morsan]

Med ett barn og stort hus burde dere egentlig ha etpar unger ekstra hver dag, i en fastlagt rulleringsordning...

Bortsett fra de faste rulleringsordningen var det neimen ikke langt unna :-)

[hoppsideisi]

Ville bare sagt at det ikke passer de dagene det ikke gjør det og overse "skuffelsen". Si at dere må avtale med foreldrene på forhånd og at dere ikke skal ha med noen hjem hver dag!

[løvinne71]

Strengt tatt har vel både du og trådstarter luksusproblemer, da dere begge har barn som HAR venner som vil komme på besøk! :-)

Det er dessverre dem som ikke har det.

Det blir jo en ganske annen side av saken...

Men hvis man tenker på den måten, så har du selvsagt helt rett!