Krav på opplysning ved samvær

[Gjest Også skilt mamma, men ikke kontrollfreak..]

Har mor KRAV til å vite hvor far overnatter med barnet under samvær, så lenge det er innenfor bostedskommune og barnet har det bra?

Har far PLIKT til å fortelle mor hvor han er til enhver tid med barnet?

Mor forteller aldri far hvor det er under samvær med henne, ei heller hvis hun tar barnet med til syden...

Er det opp til mor å avgjøre hvor barnet skal sove når det er hos far og NÅR far skal få lov til å flytte sammen med ny kjæreste?

Kan mor true med mindre samvær når far ikke opplyser om dette?

NB!! Både far og hans nye kjæreste er ressurssterke, oppegående mennesker

[tonie]

Jeg aner ikke hva regelverket sier om slikt, men jeg synes alle foreldre burde ha vett til å informere den andre om hvor ungene befinner seg, i alle fall hvis det er snakk om mer enn bare kjappe småturer. Det er veldig greit å vite hvis noe skulle skje, og det er selvsagt trygt og godt for ungene å vite at både mor og far vet hva de gjør og hvor de er.

Jeg snakker om vanlige familier der det ikke er snakk om at den ene forelderen forfølger og trakasserer den andre, selvsagt.

[Gjest Også skilt mamma, men ikke kontrollfreak..]

Jeg aner ikke hva regelverket sier om slikt, men jeg synes alle foreldre burde ha vett til å informere den andre om hvor ungene befinner seg, i alle fall hvis det er snakk om mer enn bare kjappe småturer. Det er veldig greit å vite hvis noe skulle skje, og det er selvsagt trygt og godt for ungene å vite at både mor og far vet hva de gjør og hvor de er.

Jeg snakker om vanlige familier der det ikke er snakk om at den ene forelderen forfølger og trakasserer den andre, selvsagt.

Dersom far, til enhver tid, må opplyse mor om hvor barnet befinner seg, bør dette også gjelde for mor. Før far fikk seg ny kjæreste, ble det aldri stilt krav om dette.

Mor gir far heller aldri opplysninger etter besøk på helsestasjon osv..

Hun "truer" med mindre samvær for far, hvis han unnlater å si hvor han og barnet overnatter..

[tonie]

Dersom far, til enhver tid, må opplyse mor om hvor barnet befinner seg, bør dette også gjelde for mor. Før far fikk seg ny kjæreste, ble det aldri stilt krav om dette.

Mor gir far heller aldri opplysninger etter besøk på helsestasjon osv..

Hun "truer" med mindre samvær for far, hvis han unnlater å si hvor han og barnet overnatter..

Tragisk at voksne mennesker ikke er i stand til å sette barnas beste først, men det er vel ikke helt uvanlig dessverre.

Jeg tenker at selv om mor oppfører seg som en dust trenger ikke far å gjøre det også.

[Sommerbris]

Så lenge barnet har det bra, ser jeg ingen grunn til at mor skal behøve å vite dette. Reiser de utenlands er det vel greit å gi beskjed, men da synes jeg mor også må informere.

Synes ikke det er opp til mor å skulle avgjøre hva far gjør, uavhengig om han har barnet hos seg eller ikke.

[Gjest AtHomeMom]

''NB!! Både far og hans nye kjæreste er ressurssterke, oppegående mennesker''

Jeg tar med denne kommentaren utgangspunkt i at det ikke foreligger noen spesielle hensyn ang vold, kidnappingsfare eller lignende i samværet med far - og da kan jeg ikke skjønne at han har noen plikt overhode til å opplyse hvor han er til enhver tid når han har barnet sitt. Barnet er ikke mors eiendom som hun låner bort til far. Det er jo vanlig folkeskikk at man sier fra hvis man reise på langturer og spesielt utlandet, men noen meldeplikt om hvor man befinner seg kan jeg ikke skjønne at verken mor eller far skal ha.

[Speak]

Jeg har aldri lest eller hørt at det finnes krav om å informere. Så det tror jeg ikke det gjør.

"Normal" informasjon er uansett greit synes jeg.

Dvs. at man gir beskjed dersom man drar på litt lengre turer osv.

[Gjest Nickløsheletiden]

Om man ikke har plikt til å opplyse eller krav til å vite, synes jeg begge parter er moralsk pliktig til å informere hverandre om hvor barnet befinner seg.

Det er ikke lov til å reise utenlands, uten den andre foreldres samtykke.

Om jeg var skilt, kunne det ikke falt meg inn og reise til en annen kant av landet, uten å informere far om hvor vi var.

På samme måte kunne jeg ikke tenke meg å levere fra meg barna (om de hadde vært yngre og uten egne mobiler) til han uten å få informasjon over flere uker i ferien om hvor de befant seg.

Skulle jeg ikke få vite om barna mine f.eks befant seg langt til havs med en seilbåt eller f.eks på brevandring i Jostedalen?

Nei, det ville jeg ikke likt. Heldigvis har jeg en mann som ville tatt det som en selvfølge at ungene skulle ha telefonkontakt med meg også i ferien.

[laban]

Om man ikke har plikt til å opplyse eller krav til å vite, synes jeg begge parter er moralsk pliktig til å informere hverandre om hvor barnet befinner seg.

Det er ikke lov til å reise utenlands, uten den andre foreldres samtykke.

Om jeg var skilt, kunne det ikke falt meg inn og reise til en annen kant av landet, uten å informere far om hvor vi var.

På samme måte kunne jeg ikke tenke meg å levere fra meg barna (om de hadde vært yngre og uten egne mobiler) til han uten å få informasjon over flere uker i ferien om hvor de befant seg.

Skulle jeg ikke få vite om barna mine f.eks befant seg langt til havs med en seilbåt eller f.eks på brevandring i Jostedalen?

Nei, det ville jeg ikke likt. Heldigvis har jeg en mann som ville tatt det som en selvfølge at ungene skulle ha telefonkontakt med meg også i ferien.

Nå har det seg slik at det er en del ting som den ene parten i en konflikt ikke kan tenke seg eller ikke liker, som allikevel er juridisk sett lovlige.

I en fiendtlig konflikt er det ganske vanlig å trampe hardt inn på de områdene som den andre parten ikke liker eller ikke kan tenke seg. Uansett hvor enige man har vært i fortiden.

Dette er du sikkert klar over - ville bare minne om at verden der ute kan være ond og ubarmhjertig.

[Gjest med et ? :)]

Nå har det seg slik at det er en del ting som den ene parten i en konflikt ikke kan tenke seg eller ikke liker, som allikevel er juridisk sett lovlige.

I en fiendtlig konflikt er det ganske vanlig å trampe hardt inn på de områdene som den andre parten ikke liker eller ikke kan tenke seg. Uansett hvor enige man har vært i fortiden.

Dette er du sikkert klar over - ville bare minne om at verden der ute kan være ond og ubarmhjertig.

..hvem vinkler du dette mot? Mor eller far i denne sammenheng? At far ikke juridisk sett har plikt til å informere?

[Gjest Nickløsheletiden]

Nå har det seg slik at det er en del ting som den ene parten i en konflikt ikke kan tenke seg eller ikke liker, som allikevel er juridisk sett lovlige.

I en fiendtlig konflikt er det ganske vanlig å trampe hardt inn på de områdene som den andre parten ikke liker eller ikke kan tenke seg. Uansett hvor enige man har vært i fortiden.

Dette er du sikkert klar over - ville bare minne om at verden der ute kan være ond og ubarmhjertig.

Ja, men jeg sa jo det at det at en ikke har krav på å vite eller er pliktig til å opplyse.

Jeg sa at _jeg synes_ man er moralsk pliktig til det.

Jeg vet at det ikke ville blitt noe problem i vårt tilfelle uansett hvor uenige vi ellers måtte være om saker og ting.

[laban]

..hvem vinkler du dette mot? Mor eller far i denne sammenheng? At far ikke juridisk sett har plikt til å informere?

Svaret var en kommentar til et innlegg som ikke var hovedinnlegget.

Men i trådstarters eksempel var vel det far som ikke ønsket å overholde "opplysningsplikten" som mor hadde lyst til å utvide.

Jeg sier ikke at dette er hyggelig gjort av noen av dem. Begge er lite rause, men sånn er det ofte når man er i en konflikt.

Poenget mitt var at i bitre konflikter er det loven som gjelder og ikke hva den andre parten kan tenke seg eller like.

[Gjest dere må være de rause]

Hun kan ikke kreve det (juridisk).

Men hvis hun er den nervøse og lite samarbeidsvillige og kanskje psykisk usikker, og han og den nye kjæresten er de ressurssterke og litt mer avslappede, så synes jeg det er de ressurssterke som kan ta på seg den eventuelle byrden det er med å tilpasse seg litt slik at trygghet og tillit kan bygges opp over tid.

Det er ikke slik at fordi mor er teit så må man ikke ta hensyn til hennes svakheter overhodet.

Og hos veldig mange er det en av foreldrne (oftest mor) som har hatt mest å si mht alt som gjelder barnets ve og vel, kanskje hun har tatt på seg denne rollen uten at det var behov for det, men allikevel kan det være utrolig vanskelig å plutselig ikke vite hvor mange skiver barnet har spist, hvem som har sunget nattasang for barnet og hvilken seng det sover i. Og om det er et sted det regner og om det har på seg sydvest og ullstilongs..

Jeg tror far og ny kjærste har mye å vinne på å ta hensyn og gi litt etter for mors kontrollbehov i begynnelsen, selv om mor ikke har oppført seg på en måte som gjør at hun "fortjener" det. barnet har veldig mye å vinne på at det ikke skjærer seg helt mellom foreldrene.

Kanskje de kan møtes på midten og lage en avtale som er gjensidig forpliktende?

Det finnes så mange fine elektroniske hjelpemidler som gjør at man kan legge inn feks i en felles g-mailkalender planene for samvær, og hvor man er. Da kan bestemødre og andre på hver sin side også få tilgang og kan se at barnet skal feire julaften hos mor og nyttårsaften hos far osv..

Og man kan godt ha en gjensidig avtale om at den andre forelderen skal kontaktes først, før man skaffer andre barnevakter. men da må det gjelde begge veier. Og så kan man åpne for at dette ikke gjelder når mormor eller farfar er barnevakt. Og så kan man avtale å åpne for at nye kjærester også kan være alene med barnet, når begge er klare for det. men da må det kunne forventes at det er gjensidig.

Men tilbake til hovedpoenget mitt: at mor er vanskelig er ingen god grunn til at dere ikke skal møte hennes på noen av hennes behov, er dere de ressurssterke kan dere heve dere litt over det, og tilby henne informasjon som gjør henne tryggere. Til alles beste.

[Gjest Du bør ØSE av din godhet, dele og lære andre. Flere bør virkelig være som deg!!]

Hun kan ikke kreve det (juridisk).

Men hvis hun er den nervøse og lite samarbeidsvillige og kanskje psykisk usikker, og han og den nye kjæresten er de ressurssterke og litt mer avslappede, så synes jeg det er de ressurssterke som kan ta på seg den eventuelle byrden det er med å tilpasse seg litt slik at trygghet og tillit kan bygges opp over tid.

Det er ikke slik at fordi mor er teit så må man ikke ta hensyn til hennes svakheter overhodet.

Og hos veldig mange er det en av foreldrne (oftest mor) som har hatt mest å si mht alt som gjelder barnets ve og vel, kanskje hun har tatt på seg denne rollen uten at det var behov for det, men allikevel kan det være utrolig vanskelig å plutselig ikke vite hvor mange skiver barnet har spist, hvem som har sunget nattasang for barnet og hvilken seng det sover i. Og om det er et sted det regner og om det har på seg sydvest og ullstilongs..

Jeg tror far og ny kjærste har mye å vinne på å ta hensyn og gi litt etter for mors kontrollbehov i begynnelsen, selv om mor ikke har oppført seg på en måte som gjør at hun "fortjener" det. barnet har veldig mye å vinne på at det ikke skjærer seg helt mellom foreldrene.

Kanskje de kan møtes på midten og lage en avtale som er gjensidig forpliktende?

Det finnes så mange fine elektroniske hjelpemidler som gjør at man kan legge inn feks i en felles g-mailkalender planene for samvær, og hvor man er. Da kan bestemødre og andre på hver sin side også få tilgang og kan se at barnet skal feire julaften hos mor og nyttårsaften hos far osv..

Og man kan godt ha en gjensidig avtale om at den andre forelderen skal kontaktes først, før man skaffer andre barnevakter. men da må det gjelde begge veier. Og så kan man åpne for at dette ikke gjelder når mormor eller farfar er barnevakt. Og så kan man avtale å åpne for at nye kjærester også kan være alene med barnet, når begge er klare for det. men da må det kunne forventes at det er gjensidig.

Men tilbake til hovedpoenget mitt: at mor er vanskelig er ingen god grunn til at dere ikke skal møte hennes på noen av hennes behov, er dere de ressurssterke kan dere heve dere litt over det, og tilby henne informasjon som gjør henne tryggere. Til alles beste.

Applaus for et fantastisk godt svar!

[Gjest Elextra]

Hun kan ikke kreve det (juridisk).

Men hvis hun er den nervøse og lite samarbeidsvillige og kanskje psykisk usikker, og han og den nye kjæresten er de ressurssterke og litt mer avslappede, så synes jeg det er de ressurssterke som kan ta på seg den eventuelle byrden det er med å tilpasse seg litt slik at trygghet og tillit kan bygges opp over tid.

Det er ikke slik at fordi mor er teit så må man ikke ta hensyn til hennes svakheter overhodet.

Og hos veldig mange er det en av foreldrne (oftest mor) som har hatt mest å si mht alt som gjelder barnets ve og vel, kanskje hun har tatt på seg denne rollen uten at det var behov for det, men allikevel kan det være utrolig vanskelig å plutselig ikke vite hvor mange skiver barnet har spist, hvem som har sunget nattasang for barnet og hvilken seng det sover i. Og om det er et sted det regner og om det har på seg sydvest og ullstilongs..

Jeg tror far og ny kjærste har mye å vinne på å ta hensyn og gi litt etter for mors kontrollbehov i begynnelsen, selv om mor ikke har oppført seg på en måte som gjør at hun "fortjener" det. barnet har veldig mye å vinne på at det ikke skjærer seg helt mellom foreldrene.

Kanskje de kan møtes på midten og lage en avtale som er gjensidig forpliktende?

Det finnes så mange fine elektroniske hjelpemidler som gjør at man kan legge inn feks i en felles g-mailkalender planene for samvær, og hvor man er. Da kan bestemødre og andre på hver sin side også få tilgang og kan se at barnet skal feire julaften hos mor og nyttårsaften hos far osv..

Og man kan godt ha en gjensidig avtale om at den andre forelderen skal kontaktes først, før man skaffer andre barnevakter. men da må det gjelde begge veier. Og så kan man åpne for at dette ikke gjelder når mormor eller farfar er barnevakt. Og så kan man avtale å åpne for at nye kjærester også kan være alene med barnet, når begge er klare for det. men da må det kunne forventes at det er gjensidig.

Men tilbake til hovedpoenget mitt: at mor er vanskelig er ingen god grunn til at dere ikke skal møte hennes på noen av hennes behov, er dere de ressurssterke kan dere heve dere litt over det, og tilby henne informasjon som gjør henne tryggere. Til alles beste.

Godt svart.

[mariaflyfly]

Ja, men jeg sa jo det at det at en ikke har krav på å vite eller er pliktig til å opplyse.

Jeg sa at _jeg synes_ man er moralsk pliktig til det.

Jeg vet at det ikke ville blitt noe problem i vårt tilfelle uansett hvor uenige vi ellers måtte være om saker og ting.

''Jeg vet at det ikke ville blitt noe problem i vårt tilfelle uansett hvor uenige vi ellers måtte være om saker og ting.

''

Slik holdning hadde jeg også før jeg gikk inn i min skillsmisse.

Du ANER ikke hva en skillsmisse kan få fram i folk. Tro meg.

[Gjest Nickløsheletiden]

''Jeg vet at det ikke ville blitt noe problem i vårt tilfelle uansett hvor uenige vi ellers måtte være om saker og ting.

''

Slik holdning hadde jeg også før jeg gikk inn i min skillsmisse.

Du ANER ikke hva en skillsmisse kan få fram i folk. Tro meg.

;-)

Nå må du huske på at jeg har kjent denne mannen i over 20 år. Jeg kjenner godt hans positive og negative sider og han ville vært stødig som fjell når det gjaldt ungenes kontakt med mor:-)

[mariaflyfly]

;-)

Nå må du huske på at jeg har kjent denne mannen i over 20 år. Jeg kjenner godt hans positive og negative sider og han ville vært stødig som fjell når det gjaldt ungenes kontakt med mor:-)

Etter 10 års samliv trodde jeg også jeg kjente til min eks' gode og dårlige sider.

Poenget mitt er bare at en skillsmisse kan få fram noen helt vanvittig irrasjonelle sider i et menneske. Mye verre enn man drømmer om.

[Gjest Nickløsheletiden]

Etter 10 års samliv trodde jeg også jeg kjente til min eks' gode og dårlige sider.

Poenget mitt er bare at en skillsmisse kan få fram noen helt vanvittig irrasjonelle sider i et menneske. Mye verre enn man drømmer om.

Jeg tror det kunne fått frem irrasjonelle sider i oss begge, men jeg tror 99.99 % sikkert at det ikke ville gjort det på dette området:-) Jeg vet ikke hvor gammel din x er, men han her er godt voksen. Han er i tillegg av den gamle sorten som mener at jeg er viktigere for barna enn han selv er.

[Gjest Også skilt mamma, men ikke kontrollfreak]

Hun kan ikke kreve det (juridisk).

Men hvis hun er den nervøse og lite samarbeidsvillige og kanskje psykisk usikker, og han og den nye kjæresten er de ressurssterke og litt mer avslappede, så synes jeg det er de ressurssterke som kan ta på seg den eventuelle byrden det er med å tilpasse seg litt slik at trygghet og tillit kan bygges opp over tid.

Det er ikke slik at fordi mor er teit så må man ikke ta hensyn til hennes svakheter overhodet.

Og hos veldig mange er det en av foreldrne (oftest mor) som har hatt mest å si mht alt som gjelder barnets ve og vel, kanskje hun har tatt på seg denne rollen uten at det var behov for det, men allikevel kan det være utrolig vanskelig å plutselig ikke vite hvor mange skiver barnet har spist, hvem som har sunget nattasang for barnet og hvilken seng det sover i. Og om det er et sted det regner og om det har på seg sydvest og ullstilongs..

Jeg tror far og ny kjærste har mye å vinne på å ta hensyn og gi litt etter for mors kontrollbehov i begynnelsen, selv om mor ikke har oppført seg på en måte som gjør at hun "fortjener" det. barnet har veldig mye å vinne på at det ikke skjærer seg helt mellom foreldrene.

Kanskje de kan møtes på midten og lage en avtale som er gjensidig forpliktende?

Det finnes så mange fine elektroniske hjelpemidler som gjør at man kan legge inn feks i en felles g-mailkalender planene for samvær, og hvor man er. Da kan bestemødre og andre på hver sin side også få tilgang og kan se at barnet skal feire julaften hos mor og nyttårsaften hos far osv..

Og man kan godt ha en gjensidig avtale om at den andre forelderen skal kontaktes først, før man skaffer andre barnevakter. men da må det gjelde begge veier. Og så kan man åpne for at dette ikke gjelder når mormor eller farfar er barnevakt. Og så kan man avtale å åpne for at nye kjærester også kan være alene med barnet, når begge er klare for det. men da må det kunne forventes at det er gjensidig.

Men tilbake til hovedpoenget mitt: at mor er vanskelig er ingen god grunn til at dere ikke skal møte hennes på noen av hennes behov, er dere de ressurssterke kan dere heve dere litt over det, og tilby henne informasjon som gjør henne tryggere. Til alles beste.

Slik jeg forstår det, har han aldri fått ta del i noe, verken under svangerskap eller siden.. Barnet er "hennes".. Det er ikke psykiske problemer inne i bilde, men kun herskertrang... Hennes ord er lov.. følges ikke de, er det å ringe inn time på familievernkontoret.. Dette skal visst skje nå også...