Krav på opplysning ved samvær

[Gjest Nickløsheletiden]

Hun kan ikke kreve det (juridisk).

Men hvis hun er den nervøse og lite samarbeidsvillige og kanskje psykisk usikker, og han og den nye kjæresten er de ressurssterke og litt mer avslappede, så synes jeg det er de ressurssterke som kan ta på seg den eventuelle byrden det er med å tilpasse seg litt slik at trygghet og tillit kan bygges opp over tid.

Det er ikke slik at fordi mor er teit så må man ikke ta hensyn til hennes svakheter overhodet.

Og hos veldig mange er det en av foreldrne (oftest mor) som har hatt mest å si mht alt som gjelder barnets ve og vel, kanskje hun har tatt på seg denne rollen uten at det var behov for det, men allikevel kan det være utrolig vanskelig å plutselig ikke vite hvor mange skiver barnet har spist, hvem som har sunget nattasang for barnet og hvilken seng det sover i. Og om det er et sted det regner og om det har på seg sydvest og ullstilongs..

Jeg tror far og ny kjærste har mye å vinne på å ta hensyn og gi litt etter for mors kontrollbehov i begynnelsen, selv om mor ikke har oppført seg på en måte som gjør at hun "fortjener" det. barnet har veldig mye å vinne på at det ikke skjærer seg helt mellom foreldrene.

Kanskje de kan møtes på midten og lage en avtale som er gjensidig forpliktende?

Det finnes så mange fine elektroniske hjelpemidler som gjør at man kan legge inn feks i en felles g-mailkalender planene for samvær, og hvor man er. Da kan bestemødre og andre på hver sin side også få tilgang og kan se at barnet skal feire julaften hos mor og nyttårsaften hos far osv..

Og man kan godt ha en gjensidig avtale om at den andre forelderen skal kontaktes først, før man skaffer andre barnevakter. men da må det gjelde begge veier. Og så kan man åpne for at dette ikke gjelder når mormor eller farfar er barnevakt. Og så kan man avtale å åpne for at nye kjærester også kan være alene med barnet, når begge er klare for det. men da må det kunne forventes at det er gjensidig.

Men tilbake til hovedpoenget mitt: at mor er vanskelig er ingen god grunn til at dere ikke skal møte hennes på noen av hennes behov, er dere de ressurssterke kan dere heve dere litt over det, og tilby henne informasjon som gjør henne tryggere. Til alles beste.

Bra innlegg

[Gjest Skriftlige avtaler og kun det]

Som flere sier, rent juridisk kan ikke mor kreve å få vite om slik.

Flere nedover tar til orde for at far og hans nye kjæreste kan være snille og greie med mor, for å lette litt på hennes byrder/bekymringer.

I andre skilsmissetråder rådes det gjerne at man skal kutte alt av kontakt som man ikke _må_ ha.

Det henger ikke helt på greip...

Å reise utenlands med barna er en ting, da snakker man helst om feriereiser. Å måtte melde fra til den andre parten om man tar en harrytur når man har samvær, det blir jo helt meningsløst.

Hadde jeg vært far i dette tilfellet, så hadde jeg slett ikke gitt mor slike opplysninger bare for å være snill. Om far ønsker at han og barnet skal være med kjæresten på en bråbestemt hyttetur er ikke det noe mor har noe med. Ei heller om far lar barnet overnatte hos en venn. Eller om de begge overnatter hos kjæresten. Eller-eller-eller.

De fleste fraskilte krever ikke den form for informasjon heller, det skulle da bare mangle.

Jeg lurer på hvordan tonen hadde vært om det var _far_ som krevde denne typen info fra mor...

[Gjest Skriftlige avtaler og kun det]

Hun kan ikke kreve det (juridisk).

Men hvis hun er den nervøse og lite samarbeidsvillige og kanskje psykisk usikker, og han og den nye kjæresten er de ressurssterke og litt mer avslappede, så synes jeg det er de ressurssterke som kan ta på seg den eventuelle byrden det er med å tilpasse seg litt slik at trygghet og tillit kan bygges opp over tid.

Det er ikke slik at fordi mor er teit så må man ikke ta hensyn til hennes svakheter overhodet.

Og hos veldig mange er det en av foreldrne (oftest mor) som har hatt mest å si mht alt som gjelder barnets ve og vel, kanskje hun har tatt på seg denne rollen uten at det var behov for det, men allikevel kan det være utrolig vanskelig å plutselig ikke vite hvor mange skiver barnet har spist, hvem som har sunget nattasang for barnet og hvilken seng det sover i. Og om det er et sted det regner og om det har på seg sydvest og ullstilongs..

Jeg tror far og ny kjærste har mye å vinne på å ta hensyn og gi litt etter for mors kontrollbehov i begynnelsen, selv om mor ikke har oppført seg på en måte som gjør at hun "fortjener" det. barnet har veldig mye å vinne på at det ikke skjærer seg helt mellom foreldrene.

Kanskje de kan møtes på midten og lage en avtale som er gjensidig forpliktende?

Det finnes så mange fine elektroniske hjelpemidler som gjør at man kan legge inn feks i en felles g-mailkalender planene for samvær, og hvor man er. Da kan bestemødre og andre på hver sin side også få tilgang og kan se at barnet skal feire julaften hos mor og nyttårsaften hos far osv..

Og man kan godt ha en gjensidig avtale om at den andre forelderen skal kontaktes først, før man skaffer andre barnevakter. men da må det gjelde begge veier. Og så kan man åpne for at dette ikke gjelder når mormor eller farfar er barnevakt. Og så kan man avtale å åpne for at nye kjærester også kan være alene med barnet, når begge er klare for det. men da må det kunne forventes at det er gjensidig.

Men tilbake til hovedpoenget mitt: at mor er vanskelig er ingen god grunn til at dere ikke skal møte hennes på noen av hennes behov, er dere de ressurssterke kan dere heve dere litt over det, og tilby henne informasjon som gjør henne tryggere. Til alles beste.

Jeg lurer litt på om du hadde skrevet det samme hvis det var en _far_ som sto i bakgrunnen og ville ha slik informasjon av mor?

[Mirabell]

Slik jeg forstår det, har han aldri fått ta del i noe, verken under svangerskap eller siden.. Barnet er "hennes".. Det er ikke psykiske problemer inne i bilde, men kun herskertrang... Hennes ord er lov.. følges ikke de, er det å ringe inn time på familievernkontoret.. Dette skal visst skje nå også...

''Slik jeg forstår det, har han aldri fått ta del i noe...''

Dette er vel ikke et konfliktløsende standpunkt, bare den ene partens oppfatning... Uansett er vel ikke familievernkontoret det verste stedet å komme fram til en rimelig samværsavtale på. "dere må være rause" har skrevet et godt innlegg, jeg syns du skal lese det en gang til :-) Lykke til!

[Gjest Nickløsheletiden]

Som flere sier, rent juridisk kan ikke mor kreve å få vite om slik.

Flere nedover tar til orde for at far og hans nye kjæreste kan være snille og greie med mor, for å lette litt på hennes byrder/bekymringer.

I andre skilsmissetråder rådes det gjerne at man skal kutte alt av kontakt som man ikke _må_ ha.

Det henger ikke helt på greip...

Å reise utenlands med barna er en ting, da snakker man helst om feriereiser. Å måtte melde fra til den andre parten om man tar en harrytur når man har samvær, det blir jo helt meningsløst.

Hadde jeg vært far i dette tilfellet, så hadde jeg slett ikke gitt mor slike opplysninger bare for å være snill. Om far ønsker at han og barnet skal være med kjæresten på en bråbestemt hyttetur er ikke det noe mor har noe med. Ei heller om far lar barnet overnatte hos en venn. Eller om de begge overnatter hos kjæresten. Eller-eller-eller.

De fleste fraskilte krever ikke den form for informasjon heller, det skulle da bare mangle.

Jeg lurer på hvordan tonen hadde vært om det var _far_ som krevde denne typen info fra mor...

Jeg skjønner ikke hvorfor dette skal gjøres så vanskelig. Det er ikke verre enn at man slår nummeret og la barnet få snakke noen minutter med den andre forelderen.

Det kan jo hende barnet selv har lyst til å fortelle at det skal på hyttetur. Foreldrene behøver ikke ha kontakt med hverandre så lenge barna selv kan snakke.

Nå mener ikke jeg at man må informere om alle detaljer, men hvorfor være så prinsippfast?

[Gjest Skriftlige avtaler og kun det]

Jeg skjønner ikke hvorfor dette skal gjøres så vanskelig. Det er ikke verre enn at man slår nummeret og la barnet få snakke noen minutter med den andre forelderen.

Det kan jo hende barnet selv har lyst til å fortelle at det skal på hyttetur. Foreldrene behøver ikke ha kontakt med hverandre så lenge barna selv kan snakke.

Nå mener ikke jeg at man må informere om alle detaljer, men hvorfor være så prinsippfast?

Det er stadig tråder her inne hvor den ene parten, etter en skilsmisse, er snill mot den andre. Føyer den andre, det være seg julefeiring eller sommerferier eller hva som helst. På ett eller annet punkt i livet ønsker man ikke lenger å være føyelig, og da bryter helvete løs.

Rådene da er, fra de som har skilt, at man skal ha minimal kontakt med den andre, ikke være snill og føyelig osv. Fordi det blir bråk en eller annen gang.

Når det gjelder dette med å melde fra hvor man går, så handler det om 2 ting: Overvåking og grenser. I denne omgangen vil mor at far skal si fra hvor han overnatter med barnet. OK. Men hva hvis mor sier nei? Og hva hvis mor i neste runde vil vite hva barnet har spist? Og videre hva barnet har på? Har sagt? Osv. Hvor sette grensa for hva mor skal ha innsynsrett i?

Som far ville jeg følt meg kvalt. Man kan godt si at det er en liten ting å la barnet ringe mor. Men det vil hele tiden ligge som en klam hånd over samværet; nå må vi huske og ringe til mor og si fra at vi gjør ditte og datten.

Jeg forstår bare ikke hvorfor mor trenger disse opplysningene. Hun kan ikke gjøre noe med det, så lenge far oppfører seg innenfor lovverket (som jo tillater voksne mennesker å sove over hos andre, f.eks.) har det ingenting å si for henne hva far og barn gjør sammen.

[Gjest Nickløsheletiden]

Det er stadig tråder her inne hvor den ene parten, etter en skilsmisse, er snill mot den andre. Føyer den andre, det være seg julefeiring eller sommerferier eller hva som helst. På ett eller annet punkt i livet ønsker man ikke lenger å være føyelig, og da bryter helvete løs.

Rådene da er, fra de som har skilt, at man skal ha minimal kontakt med den andre, ikke være snill og føyelig osv. Fordi det blir bråk en eller annen gang.

Når det gjelder dette med å melde fra hvor man går, så handler det om 2 ting: Overvåking og grenser. I denne omgangen vil mor at far skal si fra hvor han overnatter med barnet. OK. Men hva hvis mor sier nei? Og hva hvis mor i neste runde vil vite hva barnet har spist? Og videre hva barnet har på? Har sagt? Osv. Hvor sette grensa for hva mor skal ha innsynsrett i?

Som far ville jeg følt meg kvalt. Man kan godt si at det er en liten ting å la barnet ringe mor. Men det vil hele tiden ligge som en klam hånd over samværet; nå må vi huske og ringe til mor og si fra at vi gjør ditte og datten.

Jeg forstår bare ikke hvorfor mor trenger disse opplysningene. Hun kan ikke gjøre noe med det, så lenge far oppfører seg innenfor lovverket (som jo tillater voksne mennesker å sove over hos andre, f.eks.) har det ingenting å si for henne hva far og barn gjør sammen.

''Det er stadig tråder her inne hvor den ene parten, etter en skilsmisse, er snill mot den andre. Føyer den andre''

Ja, det er ikke noe rart det blir krig i verden:-)

Jeg synes ikke bare det handler om å være snill med den andre og føye den andre. Jeg synes det handler like mye om å ta hensyn til ungene.

Det kunne ikke falle meg inn å ha ungene en uke eller 2 uten at de skulle få lov til å snakke med faren sin. Det tror jeg er behov ungene vil ha ved alle skilsmisser. Høre stemmen til den andre, fortelle det de har behov for eller bare si god natt.

Mine unger er store så de ville tatt kontakt selv, men om de var små ville jeg ha oppfordret til det. Jeg hadde ikke behøvd å ha kontakt om jeg ikke ville det.

[Gjest Skriftlige avtaler og kun det]

''Det er stadig tråder her inne hvor den ene parten, etter en skilsmisse, er snill mot den andre. Føyer den andre''

Ja, det er ikke noe rart det blir krig i verden:-)

Jeg synes ikke bare det handler om å være snill med den andre og føye den andre. Jeg synes det handler like mye om å ta hensyn til ungene.

Det kunne ikke falle meg inn å ha ungene en uke eller 2 uten at de skulle få lov til å snakke med faren sin. Det tror jeg er behov ungene vil ha ved alle skilsmisser. Høre stemmen til den andre, fortelle det de har behov for eller bare si god natt.

Mine unger er store så de ville tatt kontakt selv, men om de var små ville jeg ha oppfordret til det. Jeg hadde ikke behøvd å ha kontakt om jeg ikke ville det.

Men nå snakker du jo om noe annet, nemlig det å ha kontakt med den andre forelderen. Det er jo selvfølgelig at man har om det er snakk om dager å være borte fra mamma eller pappa.

Her var spørsmålet om meldeplikt for far i forhold til mor, det er det jeg ikke synes at far skal gå med på.

[Gjest Nickløsheletiden]

Men nå snakker du jo om noe annet, nemlig det å ha kontakt med den andre forelderen. Det er jo selvfølgelig at man har om det er snakk om dager å være borte fra mamma eller pappa.

Her var spørsmålet om meldeplikt for far i forhold til mor, det er det jeg ikke synes at far skal gå med på.

Jeg snakker om at barnet selv kan ta en telefon for å fortelle hvor det skal.

Jeg mener ikke at det den ene forelderen skal kunne blande seg inn i hva den andre gjør. Jeg villle like å vite om mine barn befant seg nord eller sør i landet, selv om jeg så absolutt vet at jeg ikke hadde krav på det. Jeg ville ihvertfall satt pris på det.

På samme måte ville det vært naturlig for meg og formidle det til faren eller aller helst la barna selv gjøre det.

[Gjest dere må være de rause]

Jeg lurer litt på om du hadde skrevet det samme hvis det var en _far_ som sto i bakgrunnen og ville ha slik informasjon av mor?

Her er det snakk om en mor som i praksis har hatt eneomsorg for barnet (det beskrives at hun ikke har sluppet til far, det kan godt være slik) siden de kom hjem fra barsel. Etter en del år hvor hun har visst alt om barnet hvert sekund, hva det har spist, bæsjet, sølt, lekt, smilt, frosset, svettet, klødd, ledd, grått og prompet, så skal barnet være hos en pappa som hittil ikke har gjort noe særlig av alt dette (kanskje er det mors skyld, antageligvis delvis ihvertfall).

Fars nye kjæreste beskriver dem som ressurssterke og avslappede.

Jeg vil gjerne svare ja til det du spør om, men jeg tror vel det finnes svært svært få tilfeller der far har fått lov til å ta en slik altoppslukende rolle overfor barnet, med en mor som ikke er noe særlig involvert, uten at mor er død eller syk eller rusmisbruker. Og da er ikke mor og den nye kjæresten ressurssterke og avslappede når de skal ha samvær..

Men ja, i et helt sammenlignbart tilfelle med motsatt kjønn, ville jeg skrevet det samme.

[Gjest Skriftlige avtaler og kun det]

Jeg snakker om at barnet selv kan ta en telefon for å fortelle hvor det skal.

Jeg mener ikke at det den ene forelderen skal kunne blande seg inn i hva den andre gjør. Jeg villle like å vite om mine barn befant seg nord eller sør i landet, selv om jeg så absolutt vet at jeg ikke hadde krav på det. Jeg ville ihvertfall satt pris på det.

På samme måte ville det vært naturlig for meg og formidle det til faren eller aller helst la barna selv gjøre det.

Igjen så snakker vi ikke om det samme.

Trådstarter spør om mor kan _kreve_ at far melder fra hvor han og barnet er, og det kan hun ikke. Og jeg mener at far heller ikke skal begynne med en slik ordning for å være snill, av hensynet til de konsekvenser jeg la ut om i forrige innlegg.

Barn kan være små når dette samværsopplegget starter (jeg husker ikke hvor gamle barn det var snakk om her), og dermed ikke har egen telefon. F.eks.

Hvis barnet er så gammelt at det har telefon og har _lyst_ til å fortelle mor hvor de skal/hva de skal gjøre, så er det jo helt greit.

Det var _far_ plikter det var snakk om her, og hva mor bør/skal/kan forlange å få overvåke.

I svært mange brutte forhold er det helt naturlig å fortelle dette, men der det tydeligvis ikke er så veldig hyggelig mener jeg at man skal være klar på grensene.

[Gjest Skriftlige avtaler og kun det]

Her er det snakk om en mor som i praksis har hatt eneomsorg for barnet (det beskrives at hun ikke har sluppet til far, det kan godt være slik) siden de kom hjem fra barsel. Etter en del år hvor hun har visst alt om barnet hvert sekund, hva det har spist, bæsjet, sølt, lekt, smilt, frosset, svettet, klødd, ledd, grått og prompet, så skal barnet være hos en pappa som hittil ikke har gjort noe særlig av alt dette (kanskje er det mors skyld, antageligvis delvis ihvertfall).

Fars nye kjæreste beskriver dem som ressurssterke og avslappede.

Jeg vil gjerne svare ja til det du spør om, men jeg tror vel det finnes svært svært få tilfeller der far har fått lov til å ta en slik altoppslukende rolle overfor barnet, med en mor som ikke er noe særlig involvert, uten at mor er død eller syk eller rusmisbruker. Og da er ikke mor og den nye kjæresten ressurssterke og avslappede når de skal ha samvær..

Men ja, i et helt sammenlignbart tilfelle med motsatt kjønn, ville jeg skrevet det samme.

Ja-ja, det kan godt hende du ville ment og skrevet det samme med motsatt kjønn i de ulike rollene, men som du sier - ikke så stor sannsynlighet for at det ville være et likt scenario med en tilstedeværende mor.

Allikevel greier jeg ikke å la det være noen formildende omstendighet, jeg da, at far ikke har vært tilstedeværende (om det er hans egen skyld eller ei). Når paret har gått fra hverandre, så må man i grunnen forholde seg til realitetene, og de er at mor og far er likeverdige omsorgspersoner. Mor har jo valgt å få barn med denne personen, så helt blåst må man jo forvente at han ikke er.

[Gjest Nickløsheletiden]

Igjen så snakker vi ikke om det samme.

Trådstarter spør om mor kan _kreve_ at far melder fra hvor han og barnet er, og det kan hun ikke. Og jeg mener at far heller ikke skal begynne med en slik ordning for å være snill, av hensynet til de konsekvenser jeg la ut om i forrige innlegg.

Barn kan være små når dette samværsopplegget starter (jeg husker ikke hvor gamle barn det var snakk om her), og dermed ikke har egen telefon. F.eks.

Hvis barnet er så gammelt at det har telefon og har _lyst_ til å fortelle mor hvor de skal/hva de skal gjøre, så er det jo helt greit.

Det var _far_ plikter det var snakk om her, og hva mor bør/skal/kan forlange å få overvåke.

I svært mange brutte forhold er det helt naturlig å fortelle dette, men der det tydeligvis ikke er så veldig hyggelig mener jeg at man skal være klar på grensene.

Stakkars unger som har slike foreldre.

[Gjest Skriftlige avtaler og kun det]

Stakkars unger som har slike foreldre.

Tja, hvis de holder konflikten unna barnet kan det jo være to helt flotte foreldre det er snakk om her. Ut fra hovedinnlegget virker mor kontrollerende og sjalu, ja, men barnet kan jo ha en utmerket relasjon til henne allikevel. Heldigvis.

[Gjest Nickløsheletiden]

Tja, hvis de holder konflikten unna barnet kan det jo være to helt flotte foreldre det er snakk om her. Ut fra hovedinnlegget virker mor kontrollerende og sjalu, ja, men barnet kan jo ha en utmerket relasjon til henne allikevel. Heldigvis.

Jeg vet for lite til å vite om mor er kontrolerende og sjalu.

Jeg synes det virker litt hysterisk og skulle vite i hvilken seng barnet ligger i hvis de befinner seg i samme kommune.

Jeg synes også det virker barnslig å bestemme seg for aldri å opplyse om hvor barnet er, hvis det skal langt avgårde.

[frosken]

Tja, hvis de holder konflikten unna barnet kan det jo være to helt flotte foreldre det er snakk om her. Ut fra hovedinnlegget virker mor kontrollerende og sjalu, ja, men barnet kan jo ha en utmerket relasjon til henne allikevel. Heldigvis.

''Tja, hvis de holder konflikten unna barnet kan det jo være to helt flotte foreldre det er snakk om her. ''

Jeg har ikke lest tråden, men mener det er naivt å tro at barn ikke oppfatter konflikter med høyt intensitetsnivå mellom foreldre.

[Gjest Skriftlige avtaler og kun det]

Jeg vet for lite til å vite om mor er kontrolerende og sjalu.

Jeg synes det virker litt hysterisk og skulle vite i hvilken seng barnet ligger i hvis de befinner seg i samme kommune.

Jeg synes også det virker barnslig å bestemme seg for aldri å opplyse om hvor barnet er, hvis det skal langt avgårde.

''Jeg vet for lite til å vite om mor er kontrolerende og sjalu. Jeg synes det virker litt hysterisk og skulle vite i hvilken seng barnet ligger i hvis de befinner seg i samme kommune.''

Som jeg skrev, det kan synes ut fra hovedinnlegget som om mor er sjalu og kontrollerende. Og det ut fra at hun krever å få vite, og truer faren med mindre samvær hvis han ikke gjør som hun sier.

''Jeg synes også det virker barnslig å bestemme seg for aldri å opplyse om hvor barnet er, hvis det skal langt avgårde.''

Det står det vel ikke noe om at far gjør? Det blir nevnt at mor tar med barnet til syden uten å informere far, men det står ikke at far gjør det samme.

Jeg blir ikke overrasket om det er slik at far ville ut av forholdet, fant ny kvinne og ønsker å tilbringe tid sammen med den nye kvinnen også når barnet er hos han. Og at mor ikke har kommet helt dit enda, og at hun rives av sjalusi og bitterhet og vil ramme far med det eneste våpenet hun har igjen, nemlig barnet.

Jeg sier ikke at er _er_ slik, men historien i hovedinnlegget tyder i grunne litt på det.

[cathlin]

''Tja, hvis de holder konflikten unna barnet kan det jo være to helt flotte foreldre det er snakk om her. ''

Jeg har ikke lest tråden, men mener det er naivt å tro at barn ikke oppfatter konflikter med høyt intensitetsnivå mellom foreldre.

Ja, herregud, enig.

[Gjest Skriftlige avtaler og kun det]

''Tja, hvis de holder konflikten unna barnet kan det jo være to helt flotte foreldre det er snakk om her. ''

Jeg har ikke lest tråden, men mener det er naivt å tro at barn ikke oppfatter konflikter med høyt intensitetsnivå mellom foreldre.

Du har helt rett i at barnet kan oppfatte at det er en konflikt, men hvor mye foreldrene forteller barnet eller har konflikten åpen slik at barnet får med seg hva det hele går ut på, det kan jo være en annen sak.

[cathlin]

Du har helt rett i at barnet kan oppfatte at det er en konflikt, men hvor mye foreldrene forteller barnet eller har konflikten åpen slik at barnet får med seg hva det hele går ut på, det kan jo være en annen sak.

Det ene er hva barna får med seg og ikke, det andre er de forestillingene og fantasiene de får av å ikke få vite hva som egentlig skjer, bare at det er en konflikt.