Krav på opplysning ved samvær

[Gjest Skriftlige avtaler og kun det]

Det ene er hva barna får med seg og ikke, det andre er de forestillingene og fantasiene de får av å ikke få vite hva som egentlig skjer, bare at det er en konflikt.

Helt sikkert også riktig. Og unger er forskjellige, så det som går inn på en unge, kan prelle av på en annen.

Min søster og jeg vokste opp i et hjem som var særdeles konfliktfylt, både fysisk og verbalt. Hun har fått store psykiske problemer i sitt voksenliv, mens jeg distanserte meg mye mer fra det og har ikke fått disse plagene hun sliter med. Hvilket jeg er svært, svært takknemlig for, selvfølgelig.

Vi får håpe at barnet i denne saken er av den robuste typen!

[cathlin]

Helt sikkert også riktig. Og unger er forskjellige, så det som går inn på en unge, kan prelle av på en annen.

Min søster og jeg vokste opp i et hjem som var særdeles konfliktfylt, både fysisk og verbalt. Hun har fått store psykiske problemer i sitt voksenliv, mens jeg distanserte meg mye mer fra det og har ikke fått disse plagene hun sliter med. Hvilket jeg er svært, svært takknemlig for, selvfølgelig.

Vi får håpe at barnet i denne saken er av den robuste typen!

Hvorfor skal man håpe? Som et voksen menneske bør _gjøre noe_.

[Gjest Skriftlige avtaler og kun det]

Hvorfor skal man håpe? Som et voksen menneske bør _gjøre noe_.

Selvfølgelig. Men hvorfor skriver du dette til meg? Jeg kan ikke gjøre noe for dette barnet, så det nytter ikke å være sint på meg.

[morsan]

Hun kan ikke kreve det (juridisk).

Men hvis hun er den nervøse og lite samarbeidsvillige og kanskje psykisk usikker, og han og den nye kjæresten er de ressurssterke og litt mer avslappede, så synes jeg det er de ressurssterke som kan ta på seg den eventuelle byrden det er med å tilpasse seg litt slik at trygghet og tillit kan bygges opp over tid.

Det er ikke slik at fordi mor er teit så må man ikke ta hensyn til hennes svakheter overhodet.

Og hos veldig mange er det en av foreldrne (oftest mor) som har hatt mest å si mht alt som gjelder barnets ve og vel, kanskje hun har tatt på seg denne rollen uten at det var behov for det, men allikevel kan det være utrolig vanskelig å plutselig ikke vite hvor mange skiver barnet har spist, hvem som har sunget nattasang for barnet og hvilken seng det sover i. Og om det er et sted det regner og om det har på seg sydvest og ullstilongs..

Jeg tror far og ny kjærste har mye å vinne på å ta hensyn og gi litt etter for mors kontrollbehov i begynnelsen, selv om mor ikke har oppført seg på en måte som gjør at hun "fortjener" det. barnet har veldig mye å vinne på at det ikke skjærer seg helt mellom foreldrene.

Kanskje de kan møtes på midten og lage en avtale som er gjensidig forpliktende?

Det finnes så mange fine elektroniske hjelpemidler som gjør at man kan legge inn feks i en felles g-mailkalender planene for samvær, og hvor man er. Da kan bestemødre og andre på hver sin side også få tilgang og kan se at barnet skal feire julaften hos mor og nyttårsaften hos far osv..

Og man kan godt ha en gjensidig avtale om at den andre forelderen skal kontaktes først, før man skaffer andre barnevakter. men da må det gjelde begge veier. Og så kan man åpne for at dette ikke gjelder når mormor eller farfar er barnevakt. Og så kan man avtale å åpne for at nye kjærester også kan være alene med barnet, når begge er klare for det. men da må det kunne forventes at det er gjensidig.

Men tilbake til hovedpoenget mitt: at mor er vanskelig er ingen god grunn til at dere ikke skal møte hennes på noen av hennes behov, er dere de ressurssterke kan dere heve dere litt over det, og tilby henne informasjon som gjør henne tryggere. Til alles beste.

Utrolig bra innlegg!

[morsan]

''Jeg vet at det ikke ville blitt noe problem i vårt tilfelle uansett hvor uenige vi ellers måtte være om saker og ting.

''

Slik holdning hadde jeg også før jeg gikk inn i min skillsmisse.

Du ANER ikke hva en skillsmisse kan få fram i folk. Tro meg.

Jeg leste et sted nylig (A-magasinet, kanskje?) et utsagn som gikk på at man kjenner ikke noen skikkelig før man har skilt seg fra den;-)

[mariaflyfly]

Jeg leste et sted nylig (A-magasinet, kanskje?) et utsagn som gikk på at man kjenner ikke noen skikkelig før man har skilt seg fra den;-)

My point exactly

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg leste et sted nylig (A-magasinet, kanskje?) et utsagn som gikk på at man kjenner ikke noen skikkelig før man har skilt seg fra den;-)

Ok, da blir jeg aldri kjent med han. Vi skal bli gamle sammen:-)

[Gjest Nickløsheletiden]

Ok, da blir jeg aldri kjent med han. Vi skal bli gamle sammen:-)

*banker hardt i bordet*

[Gjest Også skilt mamma, men ingen kontrollfreak]

''Jeg vet for lite til å vite om mor er kontrolerende og sjalu. Jeg synes det virker litt hysterisk og skulle vite i hvilken seng barnet ligger i hvis de befinner seg i samme kommune.''

Som jeg skrev, det kan synes ut fra hovedinnlegget som om mor er sjalu og kontrollerende. Og det ut fra at hun krever å få vite, og truer faren med mindre samvær hvis han ikke gjør som hun sier.

''Jeg synes også det virker barnslig å bestemme seg for aldri å opplyse om hvor barnet er, hvis det skal langt avgårde.''

Det står det vel ikke noe om at far gjør? Det blir nevnt at mor tar med barnet til syden uten å informere far, men det står ikke at far gjør det samme.

Jeg blir ikke overrasket om det er slik at far ville ut av forholdet, fant ny kvinne og ønsker å tilbringe tid sammen med den nye kvinnen også når barnet er hos han. Og at mor ikke har kommet helt dit enda, og at hun rives av sjalusi og bitterhet og vil ramme far med det eneste våpenet hun har igjen, nemlig barnet.

Jeg sier ikke at er _er_ slik, men historien i hovedinnlegget tyder i grunne litt på det.

Far flyttet ja.. for 6,5 år siden..

Tror dette går mere på at mor mener hun "eier" barnet, og skal legge føringer for hvordan HUN vil ha det, også når barnet er hos far..

[Gjest Også skilt mamma, men ingen kontrollfreak]

Ja-ja, det kan godt hende du ville ment og skrevet det samme med motsatt kjønn i de ulike rollene, men som du sier - ikke så stor sannsynlighet for at det ville være et likt scenario med en tilstedeværende mor.

Allikevel greier jeg ikke å la det være noen formildende omstendighet, jeg da, at far ikke har vært tilstedeværende (om det er hans egen skyld eller ei). Når paret har gått fra hverandre, så må man i grunnen forholde seg til realitetene, og de er at mor og far er likeverdige omsorgspersoner. Mor har jo valgt å få barn med denne personen, så helt blåst må man jo forvente at han ikke er.

Far har gjort hva han kan for barnet sitt i alle år, men har vært nødt til å følge morens kommanderinger (de ble skilt da barnet var pittelite).

Når de er på fam.kontoret, er det mor som "har rett" og makten og alt det der...

Far har aldri før måttet opplyse om hvor han er med barnet, men nå er det altså viktig.. om det sover i hans hus eller i kjærestens..

[Sommerbris]

Jeg leste et sted nylig (A-magasinet, kanskje?) et utsagn som gikk på at man kjenner ikke noen skikkelig før man har skilt seg fra den;-)

Da jeg ble skilt, fikk jeg se min eksmann fra en side jeg ikke trodde fantes.. Kjenner andre også, som har kjent mannen sin i 30 år, for så å bli tatt kvelertak på i påsyn av dems 4 barn... Nei, man kjenner faktisk ikke en person så godt.. selv om man tror det..

[morsan]

*banker hardt i bordet*

*banker her også*

[cathlin]

Selvfølgelig. Men hvorfor skriver du dette til meg? Jeg kan ikke gjøre noe for dette barnet, så det nytter ikke å være sint på meg.

Jeg er ikke sint på deg, bare engasjert i temaet.