Frustrert deltidspappa

[laban]

Det er far, og han alene, som skal fortelle barnet hvor de skal være under samvær. Hvis andre går inn og svarer på sp.mål fra barnet, kan det bli feilinformert. Dette er mer forvirrende enn om de sover hos ny kjæreste.

Jeg har hørt av par, at enkelte familiekotor praktiserer "kristen tro og lære". I så måte er det jo synd å overnatte hos ny kjæresten, når man ikke er gift...

Det var det jeg mente, da - at faren skulle informere datteren. Men at hun skulle vite om det på forhånd.

Min erfaring er at småbarn setter pris på forutsigbarhet.

[BobbyPeru]

''Da kan du vel bare gi faen i å gå dit? Det er vel ingen forutsetning for omsorgen for barnet?

''

Neppe noe godt råd, om han ønsker å få til et best mulig samarbeidsklima, noe som forutsetter et noenlunde godt forhold til moren.

Jeg synes det er merkelig at man skal oppsøke en institusjon bare for å legitimere helt dagligdagse naturlige valg og hendelser overfor en annen (mot)part. Det er dessuten ikke så opplagt at man skal unngå konflikter med personer som opptrer urimelig.

Mener nå jeg da (som påberoper meg sunn fornuft, men vedgår at jeg er innkompetent hva angår familiekontorfjas - og reglementer)

[Gjest frustrert heltidsmor]

Jeg er bare så uendelig lei av å gå på familiekontoret, for å høre på hennes meninger og lover og regler.. OG blir "tråkket på" av en familieterapeut, som tar parti med mor..

Jeg var der rett før sommeren, pga det samme spetakkelet som nå.. Da jeg tydelig vis ikke har gjort som moren sa den gangen, blir jeg nå innkalt på nytt..

''OG blir "tråkket på" av en familieterapeut, som tar parti med mor..

''

Vel, Jeg ble innkalt til familievernkontoret av en pappa som innkalte meg da jeg etter to års totalt fravær nektet far å ta barnet med på to ukers ferie i Syden sammen med han og hans nye kjæreste.

Familieterapeuten hadde tydeligvis bestemt seg for at jeg var en bitch, som nektet stakkars pappa å se barnet sitt, noe som er så langt fra sannheten som mulig. Her var det JEG som mor som ble totalt overkjørt og tråkket på. Mine argumeter for å nekte reise ble avfeid med at jeg nektet samvær, og at jeg måtte være klar over at far kunne gå til sak å få overført omsorgen til seg. Det toppet seg da terapeuten sa at nå var det så dårlig stemning der at hun hadde lyst til å be meg (!)(pekte med fingeren) om å sette meg bort i den kroken der.

Jeg nektet å gå tilbake til samme terapeuten og vi fikk en ny, som kunne kunsten å lytte, og komme med kontsruktive tilbakemeldinger.

Enden på hele greia ble at det ble slutt for far og den nye kjæresten, og etter det har far vært totalt fraværende igjen. På tredje året nå.

[Gjest MayLynn]

Jeg har ikke lest de andre innleggene, men generelt syns jeg at barn bør slippe å flytte så mye, har de to hjem er vel det mer enn nok om de ikke skal overnatte hos andre i tillegg...

[Gjest åh ei kjempeegoister]

Jeg synes det er helt rimelig at foreldre vet hvor barna deres oppholder seg. Det gjelder også skilte foreldre. Jeg ser ingen som helts grunn til at dine barns mor ikke skal vite hvor barna er når du har dem, det samme gjelder naturligvis for deg. Jeg synes skilte foreldre som lager problemer av sånt, er fullstendig tullebukker.

Jeg synes det er en selvfølge at barnas foreldre blir orientert om endringer i "medforelderns" situasjon. At du ikke fortalte dine barns mamma at du hadde fått deg kjæreste, er bak mål. Dine barn kunne meget vel fått reaksjoner på det nye forholdet mens de var hos mor, og det er tullete og unødvendig å sette barna og mamman i en sånn, potensielt vanskelig situasjon. Det samme gjelder naturligvis mor, som må informere deg om endringer i sin situasjon.

Dersom dere ikke klarer å samarbeide gjennom slike endringer, så er det absolutt på sin plass å oppsøke familievernkontor. Det at du har holdt kjæresten hemmelig for barnas mor, kan godt trigge mors behov for å ha en oppklarende samtale. Det samme gjelder din hang til å overnatte hos kjæresten din, når du har barna. Husker ikke hvor mye samvær du har, men du har i alle fall max 50%. De 50% bør du kunne tilbringe i eget hus, eller kjæresten kan komme til deg. Det å oppholde seg i flere hjem enn man må, må være slitsomt. Naturlig behov for barnevakt er noe annet.

Jada, jeg forlanger sikkert mye av dere, og eksen din er sikkert klin gal bla bla bla. Guess what, et blåser jeg en lang marsj i! På et eller annet tidspunkt valgte dere hverandre og valgte å få barn sammen, da får dere være voksne nok til å velge å samarbeide åpent også.

For et par uker siden var jeg i en konfirmasjon hvor foreldrene klarte å ødelegge dagen fullstendig for konfirmanten, fordi de valgte å prioritere sine egne sårede følelser over konfirmantens behov for en fin konfirmasjonsdag med begge foreldrene til stede. Jeg er fed up av barnslige foreldre, og møkka lei av å måtte plukke opp fortvila unger i kjølvannet av skilte foreldres komplette egoisme.

Bli voksen, sørg for å få til et godt samarbeidsklima med eksen din, ikke ha hemmeligheter - uansett hvor urimelig du synes hun er! Sannsynligheten er stor fordi hun er ganske normal, de fleste er det., Slik hjelper du barna dine, og det er DET som teller.

[Sofline]

Jeg har ikke lest de andre innleggene, men generelt syns jeg at barn bør slippe å flytte så mye, har de to hjem er vel det mer enn nok om de ikke skal overnatte hos andre i tillegg...

*skriver under*

[Sofline]

Jeg har ikke lest de andre innleggene, men generelt syns jeg at barn bør slippe å flytte så mye, har de to hjem er vel det mer enn nok om de ikke skal overnatte hos andre i tillegg...

*skriver under*