Litt merkelig besøk, kanskje?

[Gjest Ett vennepar mindre...?]

I helga fikk vi besøk av et vennepar fra der vi bodde før. Vi har ikke sett dem på 4 år, så det var kjempestas at de ville komme på besøk, vi hadde kjempemye å gjøre med dem før vi flyttet, men av ulike årsaker har vi ikke greid å treffes før denne helga.

Like før vi flyttet fikk de et barn, hun er nå drøyt 4 år. Fra før har de en gutt som er 10. Våre barn er 8 og 9, jenter, men de lekte kjempemye med denne gutten da vi bodde nært hverandre.

Altså, de kom lørdag formiddag, og jeg hadde laget lunsj. De kom kjørende, og lunsj var avtalt. Så viste det seg at de hadde stoppet på ei kro 2 mil herfra og spist, siden ungene var så sultne. OK, vi måtte da ha mat vi, så vi satte oss ved bordet for å hive innpå. De satte seg ikke ned sammen med oss, men gikk derimot ut med ungene.

Vi spiste kjapt, og mann og barn gikk ut for å være sammen med gjestene. Det var ikke så enkelt, for da var den minste i gang med å hoppe på trampolina, og der ville hun være alene siden det ble for skummelt om det ble med flere. Mor var sammen med minstejenta, mens far sparket ball med den eldste.

Mine unger prøvde å få bli med i sparkinga, men det gikk dårlig, far og sønn sentret bare til hverandre.

Kaffen ble satt fram ute, men de voksne fortsatte leken med ungene. Min mann og jeg ble litt satt ut, men prøvde å holde oss i nærheten for å få snakket litt med dem, men de var bare opptatt av ungene.

Etterhvert nærmet det seg middag, og både min mann og jeg gikk inn for å lage til. Vi lagde lasagne fra bunnen av, så det tok litt tid. Gjestene våre så vi ikke noe til, unntatt når de måtte på do.

Middagen ble ikke så veldig koselig, egentlig, siden deres barn bare liker Toro Lasagne, så jeg måtte hive meg i fryseren og finne fram pølser (hadde forsikret meg om at lasagne var noe de likte, husket at gutten deres var svært kresen i yngre år). Under middagen ble det lite voksenprat, for de snakket nesten bare med sine egne unger, og prøvde de å snakke med oss ble det avbrytelse på avbrytelse fra ungene.

Etter middag begynte det å regne, så vi fant ut at vi skulle spille Wii og/eller brettspill. Siden vi var så mange, fant vi ut at det kanskje var greit å dele seg. Noe som i praksis ble dem som spillte Wii, og vi i vår familie spillte brettspill. I hver vår etasje.

Siden ungene deres ikke ville legge seg alene i fremmed hus, gikk hele familien til sengs i 22-tida.

Før de la seg, ble vi enige om at frokost skulle serveres kl. 10. Jeg sto opp klokka 9 for å forberede rundstykker, bacon og egg, og mens jeg gjorde det kom faren og begynte å finne frokostblanding - som han serverte kl. 9.30 til sine unger. På stua, foran TV'n. Som selvfølgelig resulterte i en hel bolle med cornflakes i sofan.

Kl 10 var frokosten klar, men da var jo ikke ungene deres sultne lenger, og de voksne gjorde seg raskt ferdig med maten. Været var bra igjen, så de gikk ut og begynte å leke. Heller ikke denne gangen ble det leker som våre barn fikk delta i, så de fant ut at de heller ville gå bort til venner. Noe vi sa ja til, de hadde ingen glede av de besøkende barna.

Våre gjester skulle reise litt utpå dagen, så jeg lagde vafler til lunsj. Heller ikke denne gangen satte de voksne seg ned for å spise/drikke kaffe, de tok vaflen i hånda og fortsatte leken med sine barn.

Til slutt reiste de, og siden våre unger var borte presterte de å si at det var dumt at de ikke ville være hjemme slik at de hadde fått snakket litt med dem...

Min mann og jeg er mennesker med endel jern i ilden, men siden vi skulle få besøk hadde vi rydda i kalenderen slik at vi kunne være sammen med det vi trodde var gode venner. Må si at jeg synes det var en nedtur, og jeg lurer litt på hva som får folk til å gjøre slikt?

Når vi reiser på besøk til noen, så er det jo fordi vi har lyst til å være sammen med akkurat de menneskene. Ungene våre blir slett ikke neglisjert, men de får da ikke vår fulle og hele oppmerksomhet til enhver tid. Ikke vil de ha det heller, for besøker vi familier med andre barn er de da opptatt av å leke med disse.

Kjenner at vennskapet fikk seg en kraftig knekk, og jeg lurer litt på om vi overhode orker å ta kontakt med dem igjen. Fikk en sms i går kveld der de takket for seg og sa de hadde hatt det kjempehyggelig, men den har jeg ikke svart på. Hva skal jeg svare? Følte at jeg drev et hotell i helga, ikke hjelp til noe, ikke kontakt med de som var her og ikke var det så veldig hyggelig rundt måltidene heller når vi kunne ha snakket sammen.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, måtte bare få det ut tror jeg.

[laban]

Det høres ganske merkelig ut. Har de problemer med å kommunisere generelt? I våre dager burde det være lett å få gitt beskjed om at man f.eks. "blir nødt til" å spise underveis i stedet for når man kommer fram. Ikke at det er så høflig, men det er bedre enn å ikke gi beskjed.

Det er også rart at man bekrefter at alle liker lasagna, men glemmer å si at det bare gjelder Toros.

Det ville vært interessant å høre gjestenes versjon. Jeg mener ikke å påstå at du fantaserer, men jeg lurer alltid på hva som har foregått i hodet på "motparten" i slike situasjoner. Jeg får meg liksom ikke til å tro at noen reiser på besøk til gamle venner for å få kvalitetstid med sine egne barn.

[Luska]

Beskrivelsen av dette venneparet får meg til å tenke på et vennepar som vi var litt sammen med for en del år siden, men som nå er redusert til bekjente, siden vi aldri treffer dem lenger.

Dette paret er det jeg vil beskrive som sosialt dysfunksjonelle. Den ene parten er sær av natur, og den andre parten lider av lettere sosial angst. Dette gjør at de har minimalt kontakt med andre, annet enn når de "må".

De vet dermed ikke hva som er normal måte å oppføre seg på de få gangene de menger seg med andre. Kan dette være tilfelle også hos venneparet du beskriver? Var kan hende besøket hos dere noe som tilhører sjeldenheten, at de er så fjerne fra virkeligheten til vanlig, at de rett og slett ikke skjønner hvordan en oppfører seg etter normal folkeskikk?

En tanke, bare.

[Gjest Ett vennepar mindre...?]

Det høres ganske merkelig ut. Har de problemer med å kommunisere generelt? I våre dager burde det være lett å få gitt beskjed om at man f.eks. "blir nødt til" å spise underveis i stedet for når man kommer fram. Ikke at det er så høflig, men det er bedre enn å ikke gi beskjed.

Det er også rart at man bekrefter at alle liker lasagna, men glemmer å si at det bare gjelder Toros.

Det ville vært interessant å høre gjestenes versjon. Jeg mener ikke å påstå at du fantaserer, men jeg lurer alltid på hva som har foregått i hodet på "motparten" i slike situasjoner. Jeg får meg liksom ikke til å tro at noen reiser på besøk til gamle venner for å få kvalitetstid med sine egne barn.

Da vi bodde nært hverandre, hadde de ett barn. De var veldig opptatt av at han skulle aktiviseres, men da var det flere barn i nærheten også, så vi tenkte ikke så mye over det. Da kunne de fint sette seg ned og snakke mens gutten lekte med andre barn.

At de spiste 2 mil unna her synes jeg var litt underlig, ja, det tilsvarer under 30 minutters bilkjøring, og de visste at det var lunsj når de kom fram. Greit nok, ungene var sultne, men det går jo an å si til unger at de må vente litt? Eller gi dem en banan?

Nå ble ikke akkurat det med lunsj lørdag det største problemet, det ble hele pakka som ble veldig rart. De slapp liksom ikke oss innpå seg, og hvis de antydet at de ville slå seg ned i sofan kom ungene deres med forslag til hva de skulle gjøre. Og det var veldig til masing, så de voksne gav seg. Mor var med jenta, far var med gutten.

Nei, det er ikke normalt. Vi har andre venner på besøk også, og slik er det ikke andre steder.

[Gjest Ett vennepar mindre...?]

Beskrivelsen av dette venneparet får meg til å tenke på et vennepar som vi var litt sammen med for en del år siden, men som nå er redusert til bekjente, siden vi aldri treffer dem lenger.

Dette paret er det jeg vil beskrive som sosialt dysfunksjonelle. Den ene parten er sær av natur, og den andre parten lider av lettere sosial angst. Dette gjør at de har minimalt kontakt med andre, annet enn når de "må".

De vet dermed ikke hva som er normal måte å oppføre seg på de få gangene de menger seg med andre. Kan dette være tilfelle også hos venneparet du beskriver? Var kan hende besøket hos dere noe som tilhører sjeldenheten, at de er så fjerne fra virkeligheten til vanlig, at de rett og slett ikke skjønner hvordan en oppfører seg etter normal folkeskikk?

En tanke, bare.

Det er 4 år siden vi så dem sist, men jeg er helt sikker på at de ikke har noen angstrelaterte problemer hvis ikke slikt kan oppstå etterhvert.

Fikk en veldig følelse av at de ikke greide å si nei til ungene, og at det var ungene som styrte de voksne. De var riktignok på tur, så de kan jo ha gitt ungene et inntrykk av at dette var "bare-oss-i-familien-sammen"-tur.

Gutten husket oss godt, men han var ikke interessert i å leke med våre barn, han er en veldig "gutte-gutt". Foreldrene fortalte at han ikke var interessert i å leke med jenter, uansett hva de fant på. Våre liker f.eks. å leke i skogen, klatre i trær og bygge hytte og slikt, men heller ikke det ville han være med på selv om foreldrene sa at det var noe han også likte. Han ville ikke leke med jenter.

Jenta deres kjenner vi ikke, bare sett henne på bilder disse årene. Hadde lyst til å bli kjent med henne, da, men hun henvendte seg konsekvent til mor.

Det var litt som at vi ikke var tilstede, egentlig.

[laban]

Da vi bodde nært hverandre, hadde de ett barn. De var veldig opptatt av at han skulle aktiviseres, men da var det flere barn i nærheten også, så vi tenkte ikke så mye over det. Da kunne de fint sette seg ned og snakke mens gutten lekte med andre barn.

At de spiste 2 mil unna her synes jeg var litt underlig, ja, det tilsvarer under 30 minutters bilkjøring, og de visste at det var lunsj når de kom fram. Greit nok, ungene var sultne, men det går jo an å si til unger at de må vente litt? Eller gi dem en banan?

Nå ble ikke akkurat det med lunsj lørdag det største problemet, det ble hele pakka som ble veldig rart. De slapp liksom ikke oss innpå seg, og hvis de antydet at de ville slå seg ned i sofan kom ungene deres med forslag til hva de skulle gjøre. Og det var veldig til masing, så de voksne gav seg. Mor var med jenta, far var med gutten.

Nei, det er ikke normalt. Vi har andre venner på besøk også, og slik er det ikke andre steder.

Jeg forsto at lunsjen ikke var det viktigste, men jeg tenkte på at akkurat den ville det i hvert fall være lett å gi beskjed om. Så kunne dere også spist, og den dårlige starten hadde vært unngått. At de ikke melder fra om en slik endring i planene, får meg til å tro at de har mangelfulle kommunikasjonsevner og / eller er totalt oppslukt av seg og sitt.

[løvinne71]

Jeg synes dette var en merkelig og uhøflig måte å oppføre seg på...

Slike gjester hadde nok ikke blitt invitert til meg flere ganger, nei..

Høres ut som ungene styrer litt for mye i den familien. Vet ikke om det er så ille til vanlig, eller om foreldrene overkompenserte litt ekstra hos dere fordi ungene deres befant seg i et "fremmed miljø" og ikke hadde sine egne venner og leker tilgjengelig.

Kanskje ungene deres blir helt pyton å ha med å gjøre når de ikke blir underholdt? Så de turte kanskje ikke noe annet enn å gi dem full oppmerksomhet?

Men selv om man ser bort fra at de var så opptatt av barna, så synes jeg også det var betenkelig at de var så lite hjelpsomme når det gjaldt måltider og forberedelser.

Jeg synes det er vanlig folkeskikk å tilby hjelp med matlaging og rydding når man er overnattingsgjest hos venner.

Jeg skjønner godt at du følte deg som en hotellvertinne sånn som de oppførte seg...

[candyqueen_83]

Disse hadde jeg holdt meg langt unna i fremtiden. Hørtes ikke ut som et koselig besøk.

[Attekattenoa]

Hvis en av dem er på DOL, så slipper du sansynligvis å ha noe mer med dem å gjøre.

[Kiwijenta]

Enig i at dette var litt underlig oppførsel, men hvorfor skriver du om hendelsen på et offentlig forum? Det er jo veldig detaljert, og om en av dem er på dol vil de lett kjenne seg igjen.

Det finnes alltid to sider av en sak, jeg ville heller tatt det opp med dem enn å skrive om det her...

[Gjest Elextra]

''Når vi reiser på besøk til noen, så er det jo fordi vi har lyst til å være sammen med akkurat de menneskene''

Vet at noen (barnløse eller med mye større barn og glemt fortid) følte det nettopp slik da de var på besøk hos oss da vi hadde to små.

[tiliti]

Ja, det er spesielt.

Selv har jeg opplevd det samme, bare andre veien - etter noen års adskillelse var VI familien som kom på besøk, og erfarte at familien vi besøkte helst holdt seg for seg selv, på en måte, forsvant til andre rom uten å si noe og vi måtte til å lete dem opp for å få vært sammen med dem. Slik fortsatte det i to døgn.

Det har ikke blitt at vi har besøkt dem flere ganger ..

[BobbyPeru]

Jeg bruker å gi slike besøk juling.

[Gjest winda]

Jeg bruker å gi slike besøk juling.

Kan du tilkalles ved behov? :-)

[trollemor;o)]

Dette hørtes veldig merkelig ut....! nesten slik at jeg har vansker med å tro at noen kan oppføre seg på den måten.

[puttelulle]

Skjønner at det var godt å få lufta dette, ja!!! Jeg hadde reagert på NØYAKTIG samme måte som du! Makan til frekkhet! Fysjameg!

[Liliaceae]

Jeg hadde ikke invitert eller tatt initiativ til å møtes noe mer, etter et slikt besøk.

[Speak]

Det virker veldig merkelig. Bare det å ikke hjelpe til med matlagingen synes jeg er rart. Det gjør jeg alltid når jeg er hos folk. (I hvert fall spør om jeg kan hjelpe)

Barna her er jo også såpass store at de absolutt bør kunne leke litt alene også. Det er faktisk noe som barn liker. Vi skal da ikke blande oss inn i alt.

Neste gang er det jo deres tur til å invitere, så du kan jo bare se hva som skjer og ta stilling til dette dersom det skulle dukke opp en innbydelse:-)

[mariaflyfly]

Det virker veldig merkelig. Bare det å ikke hjelpe til med matlagingen synes jeg er rart. Det gjør jeg alltid når jeg er hos folk. (I hvert fall spør om jeg kan hjelpe)

Barna her er jo også såpass store at de absolutt bør kunne leke litt alene også. Det er faktisk noe som barn liker. Vi skal da ikke blande oss inn i alt.

Neste gang er det jo deres tur til å invitere, så du kan jo bare se hva som skjer og ta stilling til dette dersom det skulle dukke opp en innbydelse:-)

''Det virker veldig merkelig. Bare det å ikke hjelpe til med matlagingen synes jeg er rart. Det gjør jeg alltid når jeg er hos folk. (I hvert fall spør om jeg kan hjelpe)

''

Helt enig.

[Gjest Ett vennepar mindre...?]

Det virker veldig merkelig. Bare det å ikke hjelpe til med matlagingen synes jeg er rart. Det gjør jeg alltid når jeg er hos folk. (I hvert fall spør om jeg kan hjelpe)

Barna her er jo også såpass store at de absolutt bør kunne leke litt alene også. Det er faktisk noe som barn liker. Vi skal da ikke blande oss inn i alt.

Neste gang er det jo deres tur til å invitere, så du kan jo bare se hva som skjer og ta stilling til dette dersom det skulle dukke opp en innbydelse:-)

Matlagingen var forsåvidt grei nok, den, jeg liker å forberede slik for at det skal ta minst mulig tid. Så der var det ikke så mye mer å hente, egentlig. Syns det var mer stusslig å stå igjen med all ryddinga, kanskje.

Har fått det litt på avstand nå, og tror ikke jeg vil ta noe direkte initiativ til flere møter. Vi får se hva som skjer.