"Demokratisk" vennegruppeavstemning

[jubalong70]

Så travelt er det ingen som har det!

Men, man må stå fritt til å ikke arrangere.

Hos oss har det vært 1-2 familier som aldri har arrangert, men vi har da inkludert barna deres i vennegruppene likevel. Og det har jo vært positivt for alle sammen.

[laban]

''Det er kanskje nettopp fordi dette har fått en status som ikke er meningen, at folk kvier seg for å være med. Det kan i hvert fall være en medvirkende årsak.''

Hadde nå endelig dette blitt brakt opp som argument, hadde nok ikke jeg blitt så irritert. Det var mer argumentasjonen som at "MEG og MITT har ikke behov for å sosialisere oss mer, og derfor evner jeg ikke å se at andre har dette behovet heller".

Det har på ingen måte vært noe ekstra ordinært med disse gruppene. Bildene er jo bare fra barnas hjem med barna fra gruppa. Noen spiser, noen spiller og noen leker.

Nå kan det vel tenkes at de som evt. får hetta av tanken på å invitere til noe det skal vises bilder fra og refereres fra til hele flokken, er såpass opptatt av fasaden at de vil oppgi en mer "vellykket" grunn til at de trekker seg ut. Den som får noia av å være vertskap for vennegruppe, vil kanskje få det av å måtte innrømme det foran hele foreldregruppa også.

Men som jeg skrev ovenfor - jeg synes ikke alle må delta og / eller være vertskap for at det kan gjennomføres. Men siden det nå endte slik, får dere prøve å finne på noe annet som kan virke inkluderende, uten at det får prestasjonspreg. Det kan virke som om gruppa kan ha stor glede av noe miljøskapende.

[Gjest Barn i 3. og 4.]

Nå har ikke vi hatt vennegruppeforslaget seriøst oppe i noen av mine barns klasser, det var et forsøk i 1. klasse for den ene, men det ble raskt klubbet ned av lærerne.

Jeg tror heller ikke at det er selve tidsklemma som hindrer denne ene familien i å delta, men sannsynligvis en "vil-ikke-uansett"-holdning. Noen har jo nok med seg selv, samme hvor mange timer de har til disposisjon. Det er vanskelig å se lengre enn sin egen nese.

Å satse på en eller annen sosial happening tror jeg er kjempeviktig for alle klasser. Noe av det viktigste man kan gjøre for å forhindre mobbing, er å bli kjent med hverandre. Det gjelder barna, og det gjelder foreldrene. Unger skjønner at foreldrene kjenner hverandre, det er mye vanskeligere å være plageånden når man vet at foreldrene snakker sammen. Mobbing foregår helst i det stille, og mye av grunnen til at det ikke blir slått ned på er at foreldrene ikke vet.

Jeg tror ikke dere vil få med denne spesielle familien på noe som helst. Helt sikkert leit for ungen deres, men det er ikke noe man får gjort noe med. Vi har en slik familie i min eldste datters klasse, de deltar ikke på noe som helst av foreldremøter, dugnader eller sosiale happeninger, verken med eller uten barn. Nå er det en stor klasse, så alle får aldri til å være med på alt, men disse er ikke med på noe som helst. Og det slår ikke så godt ut, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det.

Hadde jeg vært i deres sko, ville jeg ha organisert vennegrupper/lekegrupper allikevel. Fått lærerne til å hjelpe til med oppsettet, og inkludert alle. Så hadde jeg satt opp vertskap ut fra de som ønsket å være med på ordningen. Dette skal vel ikke skje veldig ofte, så da kommer dere rundt skoleåret allikevel.

Det er ikke sannsynlig at alle kan delta på alt uansett om man er positiv eller ei til et opplegg, ting skjer og det kalles Livet. :-)

Ut over det vil jeg også si at dette med å fordele foreldrene i årtidsgrupper hvor man skal arrangere en sosial ting for både foreldre og barn er veldig bra. Alle kan ikke delta der heller, men siden slike ting gjerne foregår på nøytral grunn blir det ikke så synlig om man deltar eller ei.

Også er jeg helt sikker på at foreldresammenkomster uten barn er av det sunne og positive slaget. Mamma- og/eller pappakvelder er kjempegøy!

[Glimtipper]

Jeg vil nevne at det faktisk finnes innadvendte mennesker som har barn. Og for slike som oss, kan en fast ordning med "vennegrupper" framstå som et mareritt.

Nei, jeg har ikke sosial angst. Nei, jeg er ikke sjenert. Nei, jeg lider ikke av noen fysiske eller psykiske sykdommer som unnskylder at jeg sier nei til slikt som dette. Jeg har bare ikke lyst! Jeg blir sliten og stressa, rett og slett.

Jeg tar vare på min sønns sosiale nettverk på andre vis enn å tilbringe tid i en kunstig gruppe og forholde meg sosialt til foreldre/barn jeg (eller sønnen min) har noe annet til felles med enn klassen de går i.

Jeg hadde nok sagt ja allikevel. For andres skyld. Men sier jeg ja til slike ting mange nok ganger, så mistrives jeg raskt i mitt eget liv.

[Gjest Elextra]

Jeg vil nevne at det faktisk finnes innadvendte mennesker som har barn. Og for slike som oss, kan en fast ordning med "vennegrupper" framstå som et mareritt.

Nei, jeg har ikke sosial angst. Nei, jeg er ikke sjenert. Nei, jeg lider ikke av noen fysiske eller psykiske sykdommer som unnskylder at jeg sier nei til slikt som dette. Jeg har bare ikke lyst! Jeg blir sliten og stressa, rett og slett.

Jeg tar vare på min sønns sosiale nettverk på andre vis enn å tilbringe tid i en kunstig gruppe og forholde meg sosialt til foreldre/barn jeg (eller sønnen min) har noe annet til felles med enn klassen de går i.

Jeg hadde nok sagt ja allikevel. For andres skyld. Men sier jeg ja til slike ting mange nok ganger, så mistrives jeg raskt i mitt eget liv.

''Jeg har bare ikke lyst! Jeg blir sliten og stressa, rett og slett.

''

Jeg forstår ikke dette helt. Det er vel ikke du som skal på vennegruppe? Jada, en gang i året eller muligens to må du ha med 4-5 barn hjem på en enkel middag, men er det virkelig så forferdelig anstrengende?

Som du skjønner er jeg blant de som er veldig for slike vennegrupper :-).

[Glimtipper]

''Jeg har bare ikke lyst! Jeg blir sliten og stressa, rett og slett.

''

Jeg forstår ikke dette helt. Det er vel ikke du som skal på vennegruppe? Jada, en gang i året eller muligens to må du ha med 4-5 barn hjem på en enkel middag, men er det virkelig så forferdelig anstrengende?

Som du skjønner er jeg blant de som er veldig for slike vennegrupper :-).

Vennegruppene her er med foreldre

Praktisk sett er det også et slit om guttungen skal noe sted. Vi har ikke bil og må gå/ta buss hvorenn vi skal. Det passer slettes ikke å drive med det på ettermiddagen med en baby på slep. Jeg prioriterer da heller hans faktiske venner eller avtalte besøk med forskjellige klassekamerater vi gjerne skulle blitt bedre kjent med.

[Gjest Elextra]

Vennegruppene her er med foreldre

Praktisk sett er det også et slit om guttungen skal noe sted. Vi har ikke bil og må gå/ta buss hvorenn vi skal. Det passer slettes ikke å drive med det på ettermiddagen med en baby på slep. Jeg prioriterer da heller hans faktiske venner eller avtalte besøk med forskjellige klassekamerater vi gjerne skulle blitt bedre kjent med.

''Vennegruppene her er med foreldre''

Ok, da blir det jo noe helt annet, og slike vennegrupper ville ikke i særlig grad fylle formålet jeg ser ved dem.

''Praktisk sett er det også et slit om guttungen skal noe sted. Vi har ikke bil og må gå/ta buss hvorenn vi skal. Det passer slettes ikke å drive med det på ettermiddagen med en baby på slep. ''

Ja, de praktiske vanskelighetene ser jeg. Men her er det vanligvis snakk om treff kanskje hver sjette uke, så det er ikke ofte man evt. må yte litt ekstra. Dessuten hentes barna på skolen hjem til vertskapet, en må dermed bare hente barnet der ved treffets slutt. Dermed er vennegrupper også en avlastning.

[Mirabell]

Vi hadde en lignende runde på vår skole, og jeg syns det ble løst ganske greit. Det ble besluttet at de som ikke ville delta, kunne reservere seg på forhånd; dvs. at barnet ikke kom med i noen gruppe. På den måten slipper man å "sabotere" en gruppe hvis man ikke vil delta.

[Glimtipper]

''Vennegruppene her er med foreldre''

Ok, da blir det jo noe helt annet, og slike vennegrupper ville ikke i særlig grad fylle formålet jeg ser ved dem.

''Praktisk sett er det også et slit om guttungen skal noe sted. Vi har ikke bil og må gå/ta buss hvorenn vi skal. Det passer slettes ikke å drive med det på ettermiddagen med en baby på slep. ''

Ja, de praktiske vanskelighetene ser jeg. Men her er det vanligvis snakk om treff kanskje hver sjette uke, så det er ikke ofte man evt. må yte litt ekstra. Dessuten hentes barna på skolen hjem til vertskapet, en må dermed bare hente barnet der ved treffets slutt. Dermed er vennegrupper også en avlastning.

Ok, jeg hadde nok ikke vært direkte i mot en sånn ordning. Så lenge småpraten mellom foreldrene ble holdt på et minimum

[laban]

Ok, jeg hadde nok ikke vært direkte i mot en sånn ordning. Så lenge småpraten mellom foreldrene ble holdt på et minimum

Normalen er nok at man får tilbud om en kaffekopp når man henter sitt eget barn, hvis det passer. Men det er på ingen måte obligatorisk, det går helt greit å ta med ungen og dra hjem. Spesielt når de blir litt større enn 1. / 2.klasse

Den britiske varianten kan jeg godt forstå er mer pes.

[Gjest Nickløsheletiden]

''Vennegrupper er noe stort tull og det har ingenting med tidspress å gjøre for min del. Jeg gjennomfører det , men jeg synes det er meningsløst.

Hva er det godt for?

''

Dette har vært diskutert i det uendelige før, og jeg har ikke tenkt å ta hele diskusjonen igjen, men jeg er helt uenig med deg, og synes vennegrupper har mye for seg.

I motsetning til andre arrangementer (også tidshjulet,som du kaller det) gir vennegruppene alle barna anledning til å være med i en mindre gruppe utenom skoletid. Barna blir kjent med andre enn de de selvvalgt omgås, og det antas at vennegruppe forebygger mobbing: En mobber ikke den en har vært hjemme hos.

Jeg har heller aldri forstått at det skal være så vanskelig å gjennomføre; også i barnas klasser er det mange som har uendelig med unnskyldninger. Tror de har for høye ambisjoner på vennegruppens vegne. Det skal jo ikke mer til enn å servere en suppe med pølsebiter oppi til 4-5-6 barn, og det klarer man en gang eller to i året.

''Barna blir kjent med andre enn de de selvvalgt omgås''

De er sammen noen timer, men blir ikke noe mer venner av den grunn. Jeg ser ingen grunn til å presse på barna mine kunstige venner. De har venner og får lov til å velge dem selv.

[Gjest drvalley]

Jeg vil nevne at det faktisk finnes innadvendte mennesker som har barn. Og for slike som oss, kan en fast ordning med "vennegrupper" framstå som et mareritt.

Nei, jeg har ikke sosial angst. Nei, jeg er ikke sjenert. Nei, jeg lider ikke av noen fysiske eller psykiske sykdommer som unnskylder at jeg sier nei til slikt som dette. Jeg har bare ikke lyst! Jeg blir sliten og stressa, rett og slett.

Jeg tar vare på min sønns sosiale nettverk på andre vis enn å tilbringe tid i en kunstig gruppe og forholde meg sosialt til foreldre/barn jeg (eller sønnen min) har noe annet til felles med enn klassen de går i.

Jeg hadde nok sagt ja allikevel. For andres skyld. Men sier jeg ja til slike ting mange nok ganger, så mistrives jeg raskt i mitt eget liv.

Utrolig godt sagt :-)

[Mary Poppins]

Hva er en vennegruppe?!?

*tydeligvis grønn på dette området*

[Glimtipper]

Utrolig godt sagt :-)

Er det ikke merkelig at prosentandelen av innadvendte øker med IQ, men allikevel er det vi som ikke liker småprat som må tilpasse oss verden hele tiden? Burde vi ikke eie verden innen nå?

[Gjest Elextra]

''Barna blir kjent med andre enn de de selvvalgt omgås''

De er sammen noen timer, men blir ikke noe mer venner av den grunn. Jeg ser ingen grunn til å presse på barna mine kunstige venner. De har venner og får lov til å velge dem selv.

Ok, vi har vel bare ulik oppfatning om denne saken; jeg mener barna bare har godt av å tilbringe ørlite tid med andre enn de de velger selv, som gjerne er de samme hele tiden.

[Gjest drvalley]

Er det ikke merkelig at prosentandelen av innadvendte øker med IQ, men allikevel er det vi som ikke liker småprat som må tilpasse oss verden hele tiden? Burde vi ikke eie verden innen nå?

Det er vel opp til oss selv om vi tilpasser oss meningsløst småprat :-)

[Glimtipper]

Det er vel opp til oss selv om vi tilpasser oss meningsløst småprat :-)

Dette blir en diskusjon om fri vilje.

Konsekvensene for ikke å innrette seg småprat-mafiaen er sosial isolasjon for barnet mitt og stygge blikk når jeg kommer for å hente han på skolen. Jeg vil bli kjent som "den frekke".

Selv om jeg gjerne skulle ha gått først i toget for å forandre verden og måten vi er sosiale på, så ser jeg ikke at det er verdt kampen når sønnen min vil lide for det.

[....AV]

''Barna blir kjent med andre enn de de selvvalgt omgås''

De er sammen noen timer, men blir ikke noe mer venner av den grunn. Jeg ser ingen grunn til å presse på barna mine kunstige venner. De har venner og får lov til å velge dem selv.

''De er sammen noen timer, men blir ikke noe mer venner av den grunn. Jeg ser ingen grunn til å presse på barna mine kunstige venner. De har venner og får lov til å velge dem selv.''

Det er jo ingen som vil presse på barna venner. Det er snakk om å øve seg litt på å være sammen med andre enn de man vanligvis er sammen med. At man kan treffe barn man sjelden omgås i en litt annen setting og kanskje oppdager andre sider ved disse barna. At man tilrettelegger for litt sosialt liv også for de barna som ikke har noen venner. Og at foreldrene blir litt kjent med andre barn og foreldre, noe som kan være nyttig ved eventuelle konfliktsituasjoner eller andre utfordringer i et klassemiljø oppover i skoleårene.

[laban]

Hva er en vennegruppe?!?

*tydeligvis grønn på dette området*

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4286535

[Gjest Nickløsheletiden]

Ok, vi har vel bare ulik oppfatning om denne saken; jeg mener barna bare har godt av å tilbringe ørlite tid med andre enn de de velger selv, som gjerne er de samme hele tiden.

Mitt inntrykk er nettopp at det ikke er de samme hele tiden. De veksler på helt naturlig uten hjelp av oss voksne. Selvfølgelig er det noen de er mer sammen med enn andre, men slik er det med oss voksne også.