Til lindako - ang. dagvæter og bæsjer i trusa

[Chloe]

Hei.

Jeg kom over innlegget ditt fra tidligere,

"gutt 8 år - dagvæter og bæsjer i trusa".

Det var ord jeg kjenner igjen!

Selv er jeg stemor til en 11 åring som

vi ennå ikke kan stole 100% på.

Frustrasjonen over situasjonen har

mange ganger overveldet faren hans

og meg. Da gutten var 7-8 år fikk

vi beskjed om at dette går over av seg

selv i 10års alderen. *sukk* Det var

ikke mye hjelp å få.

Moren hans søkte om tilskudd til

bleier og klær. Han ble sendt til

PPT og fikk samtaler med psykolog

i et par år. Disse samtalene vet vi

ingenting om og psykologen ville

ikke diskutere saken med foreldrene hans.

"Det er en privatsak mellom "xx" og meg"

Dermed vet vi ikke om det kan ligge psykologiske

årsaker bak eller hva han tenker om det selv.

Vi har spurt han om han ikke synes det var

flaut å lukte vondt blandt kamerater/på skolen

o.l. Men han så ut til å være likeglad.

Forsvar?

Vi vet at han hadde kontrollen selv,

for han brukte all sin energi på å ikke

gå på do. Hvis han skulle være med oss

noe sted, sa vi at han måtte på do først.

Og da gjorde han alltid fra seg.

Ofte skvettet han litt også. Jeg tror

det kom av trykket fra tarmen i tillegg

til at han ikke går og tisser hvis vi ikke

passer på.

Vårt største problem er at vi ikke

har han hos oss hele tiden og føler

derfor at vi ikke kan hjelpe ham nok.

Moren gjør muligens noe for ham, men

hun følger dårlig opp. Han har f.eks

aldri lært å gå på do med en gang

han våkner. Han gjemte skitne underbukser

dersom han ble beordret på do og

allerede hadde bæsjet på seg.

Det er nå lenge siden han har bæsjet på

seg her hos oss (vet egentlig ikke mye

om hva som foregår hos moren), men

nattevætingen er ikke over.

Han tisser kun på seg om natten, men

det er ikke det som er det største problemet.

Vi har lagt plast under lakenet og han har

vaskbar dyne. Men det som gjør saken så

fortvilet er at han ikke sier ifra eller tar

av det våte sengetøyet. Dersom vi glemmer

å sjekke, går han til sengs om kvelden i det

sammen våte tøyet.

Når det gjelder bæsjingen har han måttet

ta affære selv. Han måtte selv skylle av skitne

underbukser og gå i dusjen. (og det er vel

også derfor han gjemte klærne!)

Som du er inne på; han velger lettest

mulig vei ut. En gang spurte jeg ham hvorfor

han bæsjet på seg (han var da 9 år) og han

svarte: "Jeg vil ikke gå i fra leken. En gang vi

lekte, måtte jeg på do og da jeg kom tilbake

ville de andre ikke leke med meg."

Andre ganger sa han at han ikke visste det,

andre ganger nektet han for det selv om

det luktet i hele rommet.

Det så virkelig ikke ut til å bekymre han

at andre barn kommenterte lukten.

Han kunne gå i selskap med bæsj i buksa

uten antydning til "skrupler".

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om

hvor vanskelig dette har vært, hvor lite hjelp

som har kommet "vår vei" osv.,

men ....

Hvis du har lyst å sende meg noen ord, kan

du gjøre det på

[email protected]

Mvh

[Siri Harket, uroterapeut]

Til chloe. Jeg ser av innlegget ditt at det ikke er fagperson du ønsket kontakt med men en av de som har skrevet til meg. Håper du får kontakt. Ellers så vil jeg bare anbefale å ta kontakt med legen å høre om det evt. finnes en uroterapeut der dere bor. Jeg tror barnet kunne hatt nytte av å gå til samtale hos en som kan en del om barns lekkasjeproblemer.