Barn på foreldresoverommet?

[Katt-ja]

Våre barn har også fått egen seng/rom fra de var ganske små. Men jeg har aldri avvist et barn som kommer om natta. Så det har hendt vi har våknet og vært fryktelig mange i senga....

De stopper med det av seg selv i begynnelsen av tenårene.

''Våre barn har også fått egen seng/rom fra de var ganske små. Men jeg har aldri avvist et barn som kommer om natta. Så det har hendt vi har våknet og vært fryktelig mange i senga....

De stopper med det av seg selv i begynnelsen av tenårene.''

Som jeg skulle skrevet det selv :-)

[Gjest AtHomeMom]

Jeg har et barn som sliter med angst, så hos oss får h*n sove hvor h*n vil, det er søvnen som er viktigst. Hvis den må foregå i foreldresenga for at h*n skal få sovet nok før en skoledag, får h*n lov til det.

[filiokus81]

Her har begge sovet hele natten på rommet sitt fra det øyeblikket de ble flyttet ut. Eldste var vel rundt 6 mnd, og yngste 10 mnd da vi flyttet dem ut. Det hendte (og hender) at de våknet om natta, men det var aldri et tema å komme inn og sove i vår seng. Heldigvis, - vi har hatt flaks tror jeg.

[Mammantil3]

Våre fikk eget rom og egen seng (naturlig nok...) fra de kom hjem fra sykehuset, og har i svært liten grad kommet inn på vårt rom.

De kommer når de er syke, eller har hatt vonde drømmer. Er de syke, så flytter stort sett en av oss voksne ut i senga deres, for 3 i ei dobbeltseng blir litt mye for oss.

[Gjest sjøstjerna]

Våre fikk eget rom og egen seng (naturlig nok...) fra de kom hjem fra sykehuset, og har i svært liten grad kommet inn på vårt rom.

De kommer når de er syke, eller har hatt vonde drømmer. Er de syke, så flytter stort sett en av oss voksne ut i senga deres, for 3 i ei dobbeltseng blir litt mye for oss.

Da dem var små, endte vi med å dekke hele gulvet med madrasser. For de kom rett som det var i løpet av natta. Vonde drømmer etc- og plutselig var hele familien samlet på foreldresoverommet.

Senere kjøpte vi den bredeste senga vi fant. Av og til kunne en av oss voksne skifte seng i løpet av natta, dersom det ble for fullt av barn.

Dette var selvfølgelig ikke hver natt. Alle la seg i egen seng hver kveld. Og av og til våknet et barn og kom- og andre gang våknet flere barn og kom. Vi har aldri avvist unger om natta.

Likevel så slutter den ene etter den andre og komme inn på foreldresoverommet. De slutter i begynnelsen av tenårene, og vi får rommet vårt helt tilbake igjen. :-)

[Katt-ja]

Da dem var små, endte vi med å dekke hele gulvet med madrasser. For de kom rett som det var i løpet av natta. Vonde drømmer etc- og plutselig var hele familien samlet på foreldresoverommet.

Senere kjøpte vi den bredeste senga vi fant. Av og til kunne en av oss voksne skifte seng i løpet av natta, dersom det ble for fullt av barn.

Dette var selvfølgelig ikke hver natt. Alle la seg i egen seng hver kveld. Og av og til våknet et barn og kom- og andre gang våknet flere barn og kom. Vi har aldri avvist unger om natta.

Likevel så slutter den ene etter den andre og komme inn på foreldresoverommet. De slutter i begynnelsen av tenårene, og vi får rommet vårt helt tilbake igjen. :-)

''Likevel så slutter den ene etter den andre og komme inn på foreldresoverommet. De slutter i begynnelsen av tenårene, og vi får rommet vårt helt tilbake igjen. :-)''

Og så er det faktisk vemodig å tenke på at de aldri kommer inn igjen...

Da de var små startet natten med 2 voksne i sengen (med mindre de var syke, da la de seg ofte direkte hos oss) og i en lang periode var vi alltid 4 om morgenen... Koselig, faktisk, selv om det kunne bli litt trangt. Men vi sover godt - og ungene sovnet med en gang de kom inn til oss.

[Mammantil3]

Da dem var små, endte vi med å dekke hele gulvet med madrasser. For de kom rett som det var i løpet av natta. Vonde drømmer etc- og plutselig var hele familien samlet på foreldresoverommet.

Senere kjøpte vi den bredeste senga vi fant. Av og til kunne en av oss voksne skifte seng i løpet av natta, dersom det ble for fullt av barn.

Dette var selvfølgelig ikke hver natt. Alle la seg i egen seng hver kveld. Og av og til våknet et barn og kom- og andre gang våknet flere barn og kom. Vi har aldri avvist unger om natta.

Likevel så slutter den ene etter den andre og komme inn på foreldresoverommet. De slutter i begynnelsen av tenårene, og vi får rommet vårt helt tilbake igjen. :-)

Nei, vi har heller ikke avvist ungene. De har ikke bedt om å komme inn i senga vår, de har i grunnen sovet godt om natta. Da de var små og ble ammet, satt jeg på rommet deres i en stol og ammet. I svakt, svakt lys.

Når de ikke lenger trengte skift om natta, så la jeg dem tilbake i senga og de sovnet. Den eldste hadde èn periode med mange tenner samtidig som gjorde det vanskelig å sove om natta, men da var vi oppe med henne i steden.

De får alltid komme om de vil, men det har ikke vært noen etterspørsel før i 6-7-tida på morgenen. Og da har det ikke vært for å sove mer. :-)

[morsan]

Jeg tror ikke jeg forventet noe som helst, men han lå inne hos oss i ca 7 mnd, og deretter på eget rom. Men han sov ikke natta gjennom uten nattmat før han var 11 mnd.

[Gjest GA]

Mine to var ca 6 mndr da de ble flyttet fra vogge ved siden av min (mors) seng til sprinkelseng på eget rom. De sov slett ikke hele natta av den grunn. Husker vi hadde skrikesjau med guttungen da han var 8 mndr og at det ble litt bedre men ikke helt ok etter det.

Ungene sov forresten på samme rom fra de var hhv 3 år og 6 mndr, og til de var hhv 7 og 5 år.

Nå er de hhv 11 år og 8,5 år - og jeg forventer at de sover hele natta i sine egne senger. Stort sett slår det til også ;-)

[AneM1365380603]

De var mellom 7 mnd og 2 år da de flytta på egne rom. Fra den tid har jeg forventet at de sov i egne senger. Trøst eller annet er tatt i deres senger. Jeg vil ha senga for meg selv om natta, men det er greit at de kommer inn om morgenen. De får også komme inn og sove på mannens side om han arbeider natt.

[Gjest prust]

Eldstemann var 4 mnd da vi flyttet ham inn på eget rom. Det var bare stress. Han våknet mye om natta, og jeg satt på rommet hans og skulle amme eller få ham til å sove, og det var kaldt og stusslig.

Jentene som på vårt rom til de var to år.

[AneM1365380603]

Da dem var små, endte vi med å dekke hele gulvet med madrasser. For de kom rett som det var i løpet av natta. Vonde drømmer etc- og plutselig var hele familien samlet på foreldresoverommet.

Senere kjøpte vi den bredeste senga vi fant. Av og til kunne en av oss voksne skifte seng i løpet av natta, dersom det ble for fullt av barn.

Dette var selvfølgelig ikke hver natt. Alle la seg i egen seng hver kveld. Og av og til våknet et barn og kom- og andre gang våknet flere barn og kom. Vi har aldri avvist unger om natta.

Likevel så slutter den ene etter den andre og komme inn på foreldresoverommet. De slutter i begynnelsen av tenårene, og vi får rommet vårt helt tilbake igjen. :-)

Blir nesten litt imponert Den tålmodigheten skulle jeg hatt om natta

[laban]

Mine flyttet på eget rom da de sluttet med nattpupp. Husker ikke nøyaktig hvor gamle de var. Før det sov de i sin egen seng ved siden av min.

Ingen av dem har pleid å komme inn til oss om natta, bortsett fra unntaksvis (sykdom, mareritt o.l.).

[Gjest mora2]

Eldstemann lå på vårt rom til han var to... Men da pga manglende plass.

Jentungen lå på vårt rom til hun var et par mnd.

Soverommet vil vi ha for oss selv nattestid. :0)

[....AV]

Mine lå på vårt rom til de sluttet å spise om natten, så ble de lagt på eget rom.

De forventes i utgangspunktet å sove natten gjennom i egen seng, men jeg nekter dem ikke å komme for trøst hvis de er syke eller har mareritt. Nå er de 10 og 12 og kan fremdeles komme en tur hvis det er noe spesielt, men det er svært sporadisk. Vi har også alltid fulgt dem tilbake til sitt eget rom etter en stund hvis ikke de er syke og trenger tilsyn.

[Speak]

Snuppa var noen mnd. da vi flyttet henne på eget rom. Da sov både voksne og barn bedre.

[Liliaceae]

Eldste sov på rommet vårt til hun var 4-6 mnd, husker ikke nøyaktig.

Nestemann sov på rommet vårt til hun var rundt 2 år, pga plassmangel og oppussing.

Sistemann sov på rommet vårt i ca ett år.

Eldste har aldri kommet inn på vårt rom. Mellomste har gjort det hvis hun ikke har følt seg i form, har drømt mareritt el.

Siste har kommet en del på rommet vårt. Og avhengig av eget søvnbehov og om hun kommer rett før vi skal stå opp eller midt på natten, har hun fått sove hos oss eller blitt fulgt til eget rom.

[Parasoll]

Min fikk ikke eget rom før han var... var det 5 tro? Vi hadde bare ett soverom, så han lå øverst i familiekøyesengen da han ble for stor til babysenga... Utrolig hva som går greit når man må ;-)

Nå (9) sover han stort sett hele natta, kommer bare inn hvis han våkner av mareritt eller er syk, noe som er svært sjelden. Jeg klarer fint å sove selv om det er litt trangt men mannen går heller og legger seg i guttungens seng hvis det blir fullt i senga.

[PieLill]

Synes det er høyst individuelt og avhenger både av barnet og foreldrene.

mvh

[løvinne71]

Vi har hatt barn på rommet vårt til og fra i alle år...

Ikke fordi de har vært spesiellt redde, eller sover dårlig. Men de syntes nok bare rett og slett at det er koseligere å sove hos oss, og har ofte spurt / spør om å få sove på vårt rom.

Vi har latt dem få lov av og til, og i perioder har det blitt oftere eller sjeldnere. De har da sovet på madrass på gulvet, eller en av oss voksne har sovet på deres rom.

De er nå 13 og 14, og sønnen (den eldste) har omsider sluttet å mase om å få sove hos oss. Mens datter på 13 fortsatt ønsker dette stadig vekk!

Hadde det vært opp til henne hadde hun gladelig sovet sammen med meg eller pappaen hver eneste natt. Og det går vel fortsatt ikke en uke uten at hun ligger i senga vår minst et par netter...

Det er vel først og fremst pappan som har vanskelig for å si nei til datteren sin, (som selvsagt har lært seg alle triks i boka for å snurre ham rundt lillefingeren..)

Men han synes nok det er ganske koselig selv også, og er nok litt smigret over at "babyen hans" fortsatt synes det er stas med pappa..

Jeg begynner ærlig talt å bli litt lei av å leke sengevarianten av stol-leken hver eneste kveld. ( senest i natt, endte det med at jeg sov i hennes seng!.)

Men jeg håper og regner med at dette snart faller bort av seg selv nå som hun er såpass stor...